
høyttalere med større spredning. Erfaringsmessig er det nok mest hensiktsmessig å strebe etter en "nullstillet" akustikk; hvis man begynner med et tomt rom, vil akustikken være tydelig. Ved å gradvis dempe rommet, er det mulig å finne dette nullpunktet. Demping utover dette vil gi et for dødt rom som resultat, og en lite engasjerende lydopplevelse. En årsak til denne erfaringen, er vissheten om hvordan akustikken i et studio er, da de fleste opptak blir foretatt i meget overdempede omgivelser. Derfor må det være en viss refleksjon (akustikk) i lytterommet, men nivået må være nøye tilpasset rommet, høyttalerne og (helst) opptaket. Samtidig bør det ikke være for store akustiske variasjoner opp gjennom frekvensområdet. Det vesentlige; refleksjonene Ifølge psykoakustikkens lære baserer øret lokaliseringen av lyder på den først mottatte lydenergi. Dette betyr at refleksjoner fra flater tett ved høyttalerne vil vanskeliggjøre lokaliseringen (perspektivet), mens de refleksjonene som kommer etter disse, altså fra flater lenger borte fra høyttalerne vil betone lydbildet klangmessig. Regelen blir da at reflekterende flater bør unngås |
Det snakkes mye om komponentene i et Hi-Fi-anlegg; hvor avansert det er, antall watt osv. En sjelden gang blir kvaliteten på selve innspillingen også bemerket. En ting som dessverre blir alt for lite omtalt, er rommet som anlegget blir plassert i; nemlig lytterommet. En hensiktsmessig tilrettelegging av lytterommet er en av forutsetningene for en naturtro gjengivelse. |
Lytterommets akustikk og refleksjoner En lyd som blir avgitt i et lukket rom, vil avhengig av dennes frekvens danne uendelig mange refleksjoner i rommet. Disse vil etterhvert avta og dø ut til et ikke hørbart nivå, avhengig av rommets demping. Jo mer effektivt rommet dempes, jo hurtigere vil refleksjonene dø ut. Fysisk måling av et roms demping blir som resultat benevnt som etterklangstid. Etterklangstiden T er den tiden som går før den akustiske energitetthet (akustisk energi pr. volumenhet) har sunket til en milliontedel av startverdien (60dB). Eller uttrykt mer folkelig, så er T tiden fra en lyd oppstår til den forsvinner helt. Man kan få et inntrykk av etterklangstiden ved f.eks å klappe i hendene, og i et rom med "harde" flisebelagte vegger bli lyden vedvare lenge, da slike vegger har svært lav akustisk absorpsjon (liten evne til å holde på lyden; meget svak demping). Når det diskuteres etterklangstid og demping i et lytterom, er det i hovedsak to oppfatninger som råder: Noen ønsker kun å høre den direkte utstrålte lyd fra høyttalerne. Disse demper lytterommet hardt, og benytter høyttalere med begrenset spredning. Andre ønsker derimot at lytterommet skal ha en viss akustikk, og demper moderat samt benytter |
You are visitor number |
since 06.03.2004 |