Hjem
Om meg selv
Nyheter
Bilder
Linker
Gjestebok
Namsos
Perth-cam
Kart
Kontakt meg



Namsos - By'n æ kjæm fra

Tenkte jeg var nødt til å dedikere en side til min kjœre hjemby, Namsos.


Her ser vi Namsos fra byfjellet Klompen


Brygga i Namsos, hvor blant annet utestedet Yes ligger

Her er byfjellet Klompen.

Namsos' kirke har en lang historisk bakgrunn.

På senvinteren 2003 ble det arrangert Namsos BigJump i Havnegata, midt i Namsos sentrum. Det ble en eventyrlig suksess, med over 1000 fremmøtte tilskuere


Alex viste seg å ha dagsformen inne, og stakk av med bestemannsprisen.

Historien om Namsos


Tre ganger har Namsos blitt så godt som utslettet. Enten av brann eller bomber. Hver gang har gjenreisningen av byen skjedd raskt og med stor entusiasme.

Trelasten har vært Namsos bys fødselshjelper. Siden det første sagbruket ble etablert i 1853, har 11 sagbruk vært i drift i byen. I dag er to igjen, Moelven Van Severen og Mørkvedbruket.

Det var trelasten som bygde opp Namsos, men takket være den ble også byen nærmest utjevnet to ganger. Første gang i juni 1872, da to guttunger lekte med fyrstikker i et uthus. Uthuset tok fyr, og i løpet av få timer var trebebyggelsen blitt offer for flammene. 80% av bebyggelsen ble lagt i aske.
Bare 25 år etter ble Namsos igjen rammet av storbrann. 30. mai 1897 tok det fyr i et sjøpakkhus av en ukjent grunn. I løpet av kvelden sto hele byen i flammer. Bare 20 bolighus og to av sagbrukene sto igjen.
Felles for begge brannene var at oppbyggingen gikk raskt. Det gikk ikke lang tid før hvite plankehus lyste opp blant sorte sotkledde ruiner. Inntil byen var på fote igjen, klarte folk seg gjennom hverdagen med pågangsmot, optimisme og nødhjelp fra resten av Trøndelag. Deriblant telt som ble brukt som provisoriske boliger.

Tredje gang byen ble utslettet var på Adolf Hitlers fødselsdag, 20. april 1940. Tyske bombefly gjorde kort prosess, og hele Namsos sentrum lå igjen som en eneste stor rykende ruinhaug. Igjen viste Namsosingene at det skal mer enn ei kule til for en trønder. Byen ble bygd opp, og etter at krigen var over, skjøt gjenreisningen fart for alvor. Senere er byen utviklet til trebyen og kulturbyen slik den fremstår i dag.

I 1964 ble Namsos slått sammen med Vemundvik, Klinga og deler av Otterøy kommuner, noe som naturlig førte til en stor økning i folketallet.


Namsos-sangen

Melodi: P. M. Engesvik
Tekst: Finn Christiansen


Namsos min by, la meg synge din sang,
La meg takke for barndommens minner.
La meg prise deg by, for all glede, all trang
Og hver sorg som mitt sinn til deg binder.
Du ga meg et minne om far og om mor,
om en søskenflokk, om kamerater,
hvert minne om lek der vi herjende for
over tomter og kaier og gater.


Namsos min by, det som fedre fikk bygd
lå en dag i en branntomts ruiner.
Du blir tømret på ny, dine hjem hviler trygt,
da et ildhav igjen mot deg griner.
Min by, du fikk vist at med livsrett du lå
her på Bråholmens steiner og strender.
For fjerde gang reises mot himmelens blå
din kirke av kjærlige hender.

Namsos min by, hør jeg elsker din jord
i fra Veien og Vika til bryggen,
der du ligger med Klompen som vern i mot nord
og med Namdalens bygder i ryggen.
Høyt kneiser din kirke, allèer av lønn,
slår sin krets om de rette kvartaler,
og din melodi er sirenenes stønn,
og det språk som en sirkelsag taler.
Namsos min by, det står kuling fra fjord
og nordosten kan fyke om fjellet.
Ja jeg vet nok min by, den er karrig din jord,
og at folket for føden må trelle.
Men likevel vet jeg at her blir mitt hjem
til jeg legges i løvkronens skygge.
Gud gi mine barn og en slekt etter dem
må sin fremtid på Bråholmen bygge.


Lillesøstra mi Oda på 11 og mamma Ingrid Sofie.