Namsos - By'n æ kjæm fra  Her ser vi Namsos fra byfjellet Klompen
Historien om Namsos
Tre ganger har Namsos blitt så godt som utslettet. Enten av brann eller bomber. Hver gang har gjenreisningen av byen skjedd raskt og med stor entusiasme. Trelasten har vært Namsos bys fødselshjelper. Siden det første sagbruket ble etablert i 1853, har 11 sagbruk vært i drift i byen. I dag er to igjen, Moelven Van Severen og Mørkvedbruket. Det var trelasten som bygde opp Namsos, men takket være den ble også byen nærmest utjevnet to ganger. Første gang i juni 1872, da to guttunger lekte med fyrstikker i et uthus. Uthuset tok fyr, og i løpet av få timer var trebebyggelsen blitt offer for flammene. 80% av bebyggelsen ble lagt i aske. Bare 25 år etter ble Namsos igjen rammet av storbrann. 30. mai 1897 tok det fyr i et sjøpakkhus av en ukjent grunn. I løpet av kvelden sto hele byen i flammer. Bare 20 bolighus og to av sagbrukene sto igjen. Felles for begge brannene var at oppbyggingen gikk raskt. Det gikk ikke lang tid før hvite plankehus lyste opp blant sorte sotkledde ruiner. Inntil byen var på fote igjen, klarte folk seg gjennom hverdagen med pågangsmot, optimisme og nødhjelp fra resten av Trøndelag. Deriblant telt som ble brukt som provisoriske boliger. Tredje gang byen ble utslettet var på Adolf Hitlers fødselsdag, 20. april 1940. Tyske bombefly gjorde kort prosess, og hele Namsos sentrum lå igjen som en eneste stor rykende ruinhaug. Igjen viste Namsosingene at det skal mer enn ei kule til for en trønder. Byen ble bygd opp, og etter at krigen var over, skjøt gjenreisningen fart for alvor. Senere er byen utviklet til trebyen og kulturbyen slik den fremstår i dag. I 1964 ble Namsos slått sammen med Vemundvik, Klinga og deler av Otterøy kommuner, noe som naturlig førte til en stor økning i folketallet. Namsos-sangen
|
