Dikt - skrevet av mamma

Jeg er ingen stor dikter, men det er
av og til lettere å uttrykke seg på
denne måten. Diktskrivingen er også
blitt en del av sorgprosessen.




Alt jeg ser er deg...

Det er kveld og jeg lukker øynene
- men det blir ikke mørkt.
Jeg kommer ikke til drømmeland,
alt jeg ser er deg...

Du ligger der så liten og uskyldsren,
krøllet sammen i sengen.
Tykt bølget hår i herlig virvar!
Ei lita jente på vei til å bli stor...
Stor nok til å være naivt forelsket.
Alltid smilende og vennlig!
Store blå øyne som smelter mammas hjerte.

De store blå øynene kan ikke åpnes mer
- munnen kan ikke smile.
Din lille kropp er så kald...
Mammas hjerte kan ikke smelte
- det er knust.
Alt jeg ser er deg,
og du er ikke mer...



Trygghet

Det er så mye skummelt og farlig i verden.
Så mye å passe seg for - så mye jeg
måtte beskytte henne mot.
Hun var jo bare ti år. Begynte å bli stor,
men var allikevel så liten.

Det var min jobb å gi henne trygghet.
Ikke snakk til fremmede, sa jeg
- fremmede kan være farlige!
Kom hjem før det blir mørkt, sa jeg
- mørket er så skummelt!
Ikke sykle når det er glatt,
bruk alltid hjelm!
Ta på sikkerhetsbeltet!
Potensielle farer over alt...
Det var så godt når hun lå i sengen sin.
Trygg og varm hos mamma,
langt borte fra alle verdens farer.
Min deilige unge...
Men hva visste vel jeg?
Hvordan kunne jeg vite at det var nettopp der det
aller farligste var?
I den varme sengen, i den deilige søvnen,
trygt hjemme hos mamma...
Hvordan kunne jeg vite at det var dit døden kom.
Uinnvitert og uten forvarsel...
Hva visste vel jeg...



Ser deg...

Jeg ser deg
hver natt
Hver eneste natt

Det gjør så vondt
å se at du er borte
Huden så hvit
Kroppen så kald
Øynene lukket
- for alltid

Kan ikke holde deg
Kan ikke varme deg
Kan ikke blåse og
kysse vekk det vonde

Det har kommet for
å bli
- for evig...



Til Maren

Husker du da du var baby?
Du var så snill; sov hele natten og smilte til alle.

Husker du hvor fort du lærte å sitte, stå og gå?
Du begynte tidlig med alt, og jeg var så kry og stolt.

Husker du håret ditt?
Så langt og tykt med store deilige krøller i herlig virvar.

Husker du den første hatten din?
Du elsket å gå med hatt fra du var bitteliten og du var så fin.
En fiks liten frøken.

Husker du da du var to?
Til mammas store fortvilelse lærte du ditt første stygge ord av
nabogutten. Vi har ikke hørt deg si det siden.

Husker du da du ble storesøster til Emma?
Du synes hun var så fin, og du var så stolt.

Husker du da du kom til mamma for å spørre om det var lov å klatre i trær?
Jeg måtte overbevise deg om at du fikk lov til å gjøre alt det Emil gjorde.
Du var alltid så forsiktig.

Husker du de gangene mamma måtte vaske klovn?
Du fikk han av memme og bebbe da du var 1 år, og du kunne ikke være uten.
Du gråt så sårt etter han da han hang til tørk.

Husker du deg og bebbe?
Kjærlighet ved første blikk, og da du var tre erklærte du høyt og tydelig
at du ville bo hos memme og bebbe du! Så kunne mamma og pappa komme på
besøk av og til.

Husker du skravlinga di?
Fra du var ett gikk skravla i hundre fra morgen til kveld.

Husker du første skoledag?
Du var så engstelig; kunne jo bare lese, skrive og regne littegrann.
Kunne ikke engelsk engang!

Husker du alle konferansetimene?
Fikk alltid skryt for at du var så snill, flink og hjelpsom.
Alltid stjerner, aldri streker, i margen.

Husker du Sondre?
Din første kjærlighet. Det var dere to fra første klasse, og i femte ble dere
endelig kjærester. Du fikk ditt første kyss.

Husker du Louise, Kathrine og Michelle?
Tre av dine beste venner. Dere sang, danset, sminket dere og snakket
rødmende om gutter.

Husker du Harry Potter?
Jeg leste alle bøkene høyt for deg, og vi så filmene sammen.
Han var øverst på listen din over kjekke gutter.

Husker du fotballen?
Det var så gøy å se på når dere spilte kamp der jeg sto og heiet sammen
med de andre mammaene og pappaene.

Husker du siste kvelden Maren?
Du gruet og gledet deg til fotballcupen dagen etter, og jeg
fortalte deg hvor stolt jeg var av deg.

Husker de siste gang du trakk pusten?
Jeg er så lei meg for at jeg ikke var der akkurat da, at jeg
ikke kunne få deg til å puste igjen. Kan ikke tilgi
meg selv for det.

Husker du da vi så deg i kisten?
Du var så fin i det antrekket du fikk til festen din i fjor.
Favoritthatten hadde du selvsagt på og øredobbene du lånte av mamma.
Klovn og banse var også med, og en blå blomst fra Emma.

Jeg husker Maren, jeg husker alt!
Hvert sekund! Kommer aldri til å glemme deg, og kommer alltid, alltid til å
elske deg min store, lille jente!

Vennligst ingen kopiering fra sidene
copyright©Metbergh