Maren ble funnet død i sengen sin 24. januar 2004.
Hun var ikke syk og hadde ikke skadet seg på noen som helst måte.
Det var ingenting som tilsa at hun ikke skulle
få leve lenger...
(Maren hadde alltid vært frisk og sunn, og det eneste "helseproblemet"
hun hadde var at hun kunne ha litt nervøs mage.)
                   
Politiet blir alltid tilkalt ved dødsfall i hjemmet, og der det ikke
foreligger noen åpenbar dødsårsak blir avdøde sendt til obduksjon
ved Rettsmedisinsk Institutt i Oslo.
                   
Til å begynne med var vi veldig redde for å få beskjed om at
dødsfallet enkelt kunne vært unngått - at det var noe vi burde ha sett
eller forstått. Politiet mistenkte at hun kanskje hadde blitt
kvalt av sukkertøy mens hun sov (det lå store "sukkerbomber" på
nattbordet), men akkurat det var jeg sikker på at hun ikke hadde
gjort. Maren var altfor fornuftig til det!
                   
Den foreløpige obduksjonsrapporten beroliget oss litt, samtidig som
den skapte nye spørsmål fordi de ikke kunne finne dødsårsaken:
Har de sjekket alt? Hvilke prøver er tatt? Har de vært nøye nok?
Hvorfor kunne de ikke finne noe? Ingen dør vel uten grunn?
                   
I ukene som fulgte ble det selvfølgelig en del spekulasjoner om
hva dødsårsaken kunne være, men samtidig så tror jeg at vi på en
måte ble vant til tanken på at vi kanskje aldri ville få et svar.
Det jeg var mest redd for var om det kunne være noe arvelig. En
sjelden sykdom som det var vanskelig å oppdage, og som kanskje
lillesøsteren også hadde...
                   
Etter nesten 4 1/2 måned fikk vi endelig svar, og det var som vi
trodde; ingen dødsårsak ble funnet.
Det eneste de fant var noe som kalles "sammensmeltede vinninger" i
hjernen, men det er kun en indikator på at hun en eller annen gang
kan ha hatt et epileptisk anfall - ingen dødsårsak.
                   
Jeg leste det jeg kom over av norske nettsider om epilepsi, og ble
beroliget. Det sto ingenting der om slike dødsfall på gr. av
epilepsi, og selv om et epileptisk anfall kan være vanskelig å
oppdage ( ikke alle har synlige anfall, noen kan feks. "bli borte"
i noen sekunder mens de ser på TV ) så var vi ganske sikre på at hun
aldri hadde hatt det.
                   
Noen dager senere datt jeg helt tilfeldig over noen utenlandske
nettsider om epilepsi, og der sto det noe helt annet!
Der fant jeg noe som heter SUDEP (sudden unexplained death in epilepsy)
og fikk en bekreftelse på at det faktisk er mulig å dø helt
uventet og plutselig av epilepsi! Jeg leste alt jeg kom over, og
kunne ikke annet enn å registrere alle likhetstrekkene mellom
Marens dødsfall og SUDEP. Det var så mye likt at jeg skrev et brev
til patologen som utførte undersøkelsene av Marens hjerne. Svaret hennes
ga egentlig ikke noen konkret løsning, men det bekreftet i alle fall
mistanken min:
Hvis hun hadde et epileptisk anfall den natten, så kan SUDEP
være dødsårsaken.
                   
Jeg saumfarte den rettsmedisinske rapporten igjen, og der, i bitteliten
skrift, var faktisk SUDEP nevnt! Det sto at selv om det var funnet
sammensmeltede vinninger i hjernen, så kunne ikke SUDEP skrives som
dødsårsak fordi de ikke kunne være helt sikre. Hun fra Rettsm. Institutt
skrev også omtrent det samme til meg; at de ikke kunne sette en
dødsårsak
når de ikke var 100% sikre.
                   
Det er ikke lett å vite hvordan man skal tolke dette, men vi har i alle
fall fått en mulig dødsårsak. Egentlig spiller det liten rolle hva det
var - Maren er uansett død...