Bergen Kung-fu TOA

:: Kontakt
| Gjestebok
:: Hjem

| English

:: En liten historiebakgrunn for utviklingen av Kung-fu
av master Naser Kaderpour

Selvforsvarsteknikker har en like lang historie som menneskeheten. For bedre å kjenne den tidlige kung-fu kunsten, som det er skrevet om i forskjellige brev, må vi se flere tusen år tilbake i tid. Vi må lete i den fjerne Østen og i de tidligere menneskelige samfunn og stammer for å finne røttene til denne kunstarten.
Kung-fu kommer fra den gamle kinesiske kunsten som kalles Kempo, ch-uan-fa, eller kinesisk boksing.

En gammel kinesisk historie forteller om Kempo at en av Buddah's tilhengere, med navnet Darumataishi, reiste fra India til Kina for å lære den kinesiske keiseren Liang buddhisme. For å komme til Kina gikk han gjennom en lang og farlig vei som selv i dag er vanskelig å reise gjennom. For å klare denne ruten trengs styrke og kroppslig og åndelig utholdenhet, som er vanskelig å illustrere. Han etablerte et tempel som heter Shaolin Szu. Der bodde han og forkynte sin tro.

Den strenge didsiplinen som Daruma hadde for sine elever gjorde elevene trøtte og ensomme. Og på grunn av for mye konsentrasjonsøvinger, hendte det seg at mange av elevene falt i koma. Senere fortale han elevene at målet med buddhismen er å rense sjelene, men sjelen og kroppen er uatskillelige. Når kroppen da er fysisk svak, vil en heller ikke kunne rense sjelen.

Daruma brukte ni år på å skape en bedre fysisk kraft. Han trakk seg tilbake og levde i ensomhet i sin egen verden. Etter denne tiden fant han noen raske bevegelser for armer og bein. Disse beinbevegelsene er fundamentet for dagens kung-fu. Etter en stund var hans elever blant de beste krigere i Kina, og kunsten han hadde lært dem ble kjent som kung-fu, eller kinesisk boksing. Den ble Kinas nasjonalsport.

**********

Kung-fu, slik som den er i Kurdistan og Iran, er uten tvil resultatet etter professor Ibrahim Mirzai sine strev og arbeid.
Ibrahim Mirzai har rødt belte i Kung-fu, og er den vitenskapelige stifteren av Kung-fu TOA i Kurdistan og Iran.

Rundspark og rundslag, slag i lufta med stor styrke og en mot en kamp, hvor deltakerne bruker hender og beina for å kjempe og forsvare seg med, er kjennetegnet ved Kung-fu TOA. I Kung-fu TOA er det 50% bruk av armer, og 50% bruk av ben. Og dette skal følges nøye.
Denne disiplinen har 73.000 teknikker og reaksjoner.
Sannheten er at Kung-fu TOA ble introdusert som bedre enn de kinesiske kampsportene. Dette gjorde kinesiske trenere sinte, og førte til at de startet en kampanje mot Kung-fu TOA.

**********

Tilslutt vil jeg si at i Kung-fu TOA, må en først kjenne seg selv og etterpå sannhetene. Da vil en oppnå uendelig styrke.

Med vennlig hilsen
Naser Kaderpour