Spenne fra graven på Trygsland. tegnet av Siv Kristoffersen.
Illustrasjonen er hentet fra artikkelen "Et arkeologisk funn fra Trygsland" i Marnar-minne for år 2000.
Ønsker du å lese mer kan du bestille Marnar-minne hos Svein Arild Strædet på telefon: 382 87 147 eller mobil: 909 58 416.
Bøkene kan også kjøpes i Sparebanken Sørs avdeling i Marnardal Kommune, Sparebanken Sør Øyslebø, Serviskontoret på Rådhuset i Marnardal, Nomi Bok og Media Mandal, Berge Libris i gågaten Kristiansand sentrum, Joker Bjelland i Bjelland.
|
Trygsland ligger i Mandalen, like sør for Bjelland sentrum som i dag er kirkested. Gården ligger spredt på flere bruk ved den moderne hovedveien gjennom dalen. Før 1841 lå alle brukene samlet. Gården var delt delt i to, Østre og Vestre Trygsland alt på 1500-tallet. Trygsland ble ved århundreskiftet regnet som en av de større eiendommene i Bjelland herred. Den har vært lensmannsgård i perioder, og her var tingstove. Det har vært tradisjon at gården var høvdingegård i småkongetiden, en tradisjon som er knyttet opp mot gravhaugen og funnet som skal omtales i det følgende.
Tidligere, før omfattende sprengearbeid var mulig, har ferdselen i langt større grad gått på tvers av dalene. Særlig var Mandalen vanskelig fremkommelig flere steder i dalbunnen langs elva. Trygsland ligger ved en gammel ferdselsvei som krysset dalen og førte videre over heiene mot øst og vest. Gården er nevnt som skysstasjon i 1606. Folk vestfra gikk til kirke denne veien, og det var tradisjon at brudefølger stanset her. Da kom folket på gården sammen, og det ble drukket og danset. Likfølger stanset ved Liksteinen, like ved Trygsland, der kisten ble satt ned. Veien som krysser dalen ved Bjelland, fortsetter over heia til Audnedalen, et lite stykke nordover i denne, til Byremo og Øvre Øidne (Audne), over heia til Gyberg, like nord for Hægebostad kirke. Ferdselsveien knytter seg også til veinettet gjennom Rogaland og Agder som er sett i sammenheng med Utskyldskatten, en veitsleordning innenfor et sørvestnorsk område som er ment å kunne gå tilbake til tiden før rikssamlingen.
Heia mellom Mandalen og Audnedalen har således ikke vært oppfattet som noen grense. Det er naturlig å se Trygsland i sammenheng med Audnedalen, og funnet herfra kan knyttes til samtidige gravfunn lenger vest. Ågedal ligger i den nevnte heia og hørte før 1964 også til Bjelland. Det har vært en stor gård hvis grenser har strukket seg mot Bjelland prestegård like ved Trygsland. Snartemo, ligger i Lyngdalen ved Hægebostad kirke, like sør for Gyberg der den omtalte ferdselsveien kom over i denne dalen. Både Ågedal og Snartemo har rike gravfunn frå samme periode som funnet frå Trygsland. Graven frå Ågedal er en kvinnegrav med rikt smykkeutstyr som ligger i Bergen Museum. Snartemo-gravene er to unike mannsgraver med dekorerte sverd, som begge er i Oldsaksamlingen i Oslo. Alle disse gravene har et, i forhold til andre steder, markant innslag av gjenstander i forgylt sølv dekorert med den såkalte dyreornamentikken, en ornamentikk hvor stiliserte dyr utgjør hovedelementene. Ornamentikken ble utviklet på 4- og 500-tallet og Sør-Vestlandet ser ut til å være sentral i denne utviklingen.
Gravfunnet fra Trygsland lå under en haug, i en kiste bygget av store heller foret med never. Kisten målte innvendig 2,1x1x0,7 m og var orientert nord – syd. Gjenstandene fra graven befinner seg i dag ved Nationalmuseet i København. De kom til museet i to omganger, i 1821 og 1822. De gjenstandene som kom i 1821, kom sammen med et folkevandringstidsfunn frå Øvre Øidne og et yngre jernalders funn frå Ågedal, som alle var sammenblandet. Undset har forsøkt å sortere dem etter de opplysninger fra finnerne som foreligger. Det hefter seg følgelig en viss usikkerhet med hensyn til dette. Undset regner følgende gjenstander til funnet frå Trygsland:
Relieffspenne av forgylt sølv (a). Fig. 3 i Marnar-minne 2000
Relieffspenne av forgylt sølv (b). Fig. 3 i Marnar-minne 2000
Relieffspenne av forgylt bronse ©. Fig. 3 i Marnar-minne 2000
Nøkkelring med fire nøkler av bronse. Fig. 3 i Marnar-minne 2000
Fragmenter av to korsformede spenner av bronse.
To smykkenåler av bronse.
Hektespenne av sølv med tre forgylte knapper.
To teten vekter av bergart.
To leirkar med hank.
Leirkar med to hanker.
Enegget sverd.
Foruten disse gjenstander nevnes i bondens beretning, en treradet gullring som lå på brystet av det store liket, en ”dreiet lysestake” (kan ha vært grep til sverd eller vevsverd), et stykke firkantet tre med dekor samt forgylte ”grisebørster” (!). I 1882 så antikvar Nicolaysen ringen på Trygsland. Han beskriver den som en betalingsring i spiralform av sølvblandet gull” (Antikvariske notiser, AB 1882, 206, se nedenfor).
Det er sannsynlig at det eneggede sverdet ikke hører til Tryesland-funnet, da det etter formen ikke er tidsmessig samtidig.
Ønsker du å lese mer kan du bestille Marnar-minne hos Svein Arild Strædet på telefon: 382 87 147 eller mobil: 909 58 416.
Bøkene kan også kjøpes i Sparebanken Sørs avdeling i Marnardal Kommune, Sparebanken Sør Øyslebø, Serviskontoret på Rådhuset i Marnardal, Nomi Bok og Media Mandal, Berge Libris i gågaten Kristiansand sentrum, Joker Bjelland i Bjelland.
Eller du kan klikke på denne linken for å lese mer om de forskjellige årgangene.
|
