Leksikon

 

Dette er ikke ment å være noen komplett oversikt over alt som har med øst-europeiske kjøretøyer og kjøretøyproduksjon å gjøre, men som et hjelpemiddel til den som måtte lure på noe, og kanskje for å pirre noens nyskjerrighet, slik at de får lyst til å finne ut mer. Og husk, finner du ikke det du leter etter her, er det ganske sikkert noen av medlemmene i MIG-registeret som vet svaret. Tyske førkrigs-merker har vi tatt med i den grad fabrikkene eller produksjonsstedet ble liggende i Øst-Tyskland etter 1945.

Takk til Andrej Bogomolov for mye opplysninger om (sovjet-)russiske biler og motorsykler, til Wolfgang Melenk for mye opplysninger om øst-tyske biler og motorsykler, (alt om øst-tyske racerbiler kommer fra Melenk), og til Stanislav Kiriletz for mye av det som gjelder russisk bilproduksjon før 1917.
Symbolet betyr at det finnes (flere) bilder. Klikk på kameraet.
De små tegningene av eldre kjøretøyer er laget av Alexandr Zakharov og er hentet fra magasinet Avtoexport Round-Up og fra Lev Shugurovs bokserie om russisk og sovjetisk bilproduksjon.

Klikk i alfabetet om du vil gå direkte til bokstav:
  A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z

 

A  
A.A.A.
 
Aktiengesellschaft für Accumulatoren- und Automobilbau. Tysk bilfabrikk, beliggende i Berlin. (1919-1925). Grunnlagt av bilforhandleren Alex Fischer, og først og fremst produsent av elektro-kjøretøyer. Først drosjer. I 1921 presenterte fabrikken både en elektrisk drevet Sport-Phaeton og elektrisk drevne nyttekjøretøyer. Fra 1922-24 ble bilene også markedsført under merkenavnet Elektric. Firmaet laget etterhvert også bensindrevne biler, men da under merkenavnet Alfi, etter forbokstavene til Alex Fischer. I 1925 gikk de konkurs. Fischer gjorde i 1927 et forsøk på å gjenopplive selskapet under navnet Alfi Automobile GmbH, men måtte gi seg igjen etter bare noen måneders produksjon av 3- og 4-hjuls biler med DKW-motor.
A.A.G.
 
Allgemeine Automobil-Gesellschaft Berlin GmbH. Tysk bilmerke. Firmaet bygde i årene 1900-1901 en voiturette som var kjennetegnet ved at motor, gear og differential var samlet i en enhet ved bakakselen. En design kalt "Kapselmotor". En av mennene bak firmaet var Henri Jeannin, som vi senere kan finne igjen som grunnlegger av bilmerkene Argus og Sun. I 1901 besluttet elektro-konsernet AEG å begynne med bilproduksjon, og kjøpte "Kapselmotor"-patentet fra A.A.G. Historien til AEG finner du under NAG.
AB Autocamione Brasov. (Lastebilfabrikken i Brasov). Se Roman.
Abrikosov Russisk motorsykkelmerke. St. Petersburg. Før 1917. Lisens fra tyske Hildebrandt & Wolfmüller.
Achilles Firmaet A. Schneider & Co. Fahrrad- & Motorfabrik, i det daværende Østerrike-Ungarn, ble grunnlagt i 1894. Først tråsykler, fra 1906 motorsykkelproduksjon, under merkenavnet Achilles. Etter 1. verdenskrig ble fabrikkene liggende i den nye staten Tsjekkoslovakia. Etter 2. verdenskrig flyttet bedriftens eiere til Tyskland, der de tok opp igjen produksjonen, og fra 1953-57 ble det produsert scootere og mopeder med Sachs-motor. I 1957 ble produksjonsrettigheter og utstyr solgt til britiske Norman Cycle Ltd.
ACM ARO-Ciemme. Se ARO.
Adam Gluck Se Gluchowski
ADE Tysk tre-hjuls varebil, (1932-33). ADE-Werke AG, Waltershausen.
ADE-Saphir Se Weiser
Adria (DDR) Tysk motorsykkelmerke, (1920-23). Produsert i Kamenz.
Adria (SLO)
Slovenske campingbiler og campingvogner. Var tidligere en del av IMV. Produksjonen av campingvogner startet i 1965. En oppsplitting av IMV startet i 1989, og med Slovenias løsrivelse fra Jugoslavia i 1991 ble konsernet privatisert. Hjemmeside: http://www.adria-mobil.si
AEG Se NAG
Aerdiesel Tsjekkisk produsent av små nyttekjøretøyer.
Se http://www.remon.cz/aerdiesel/
Aero


 
Tsjekkisk bilmerke. Personbiler og små nyttekjøretøyer fra 1929-47, karosserier og større nyttekjøretøyer fra 1947-51. Bilene hadde sin opprinnelse i motorsykkelbilene D.I.S.K. og Enka fra 1924/25, og ble bygd hos flyfabrikken Aero i Praha. Markedet for fly var sterkt dalende mot slutten av 1920-tallet, og fabrikken behøvde nye ben å stå på.  (Også de første modellene fra bilmerket Z hadde sin opprinnelse i D.I.S.K.-bilen.) Aero-bilene fra denne perioden har i utgangspunktet ingenting med etterkrigsbilen Aero Minor å gjøre. Aero Minor var et produkt signert Jawa, selv om det var Aero som bygde karosserier og motorer til den, og gav den navn. Historien er den at Aero i etterkrigsårene 1946-47 prøvde seg på et comeback i bilbransjen, men det var nye politiske tider, og myndighetene stoppet det. Samtidig hadde myndighetene også bestemt at Jawa, som hadde en oppgradert utgave av sin bilmodell Minor klar for produksjon, skulle konsentrere seg om motorsykler. Dermed ble det til at Aero overtok deler av produksjonen av Minor, mens Walter tok seg av chassis og sluttmontering.
Etter at personbilproduksjonen ble stanset i 1947, bygde Aero lastebilen L-150, som var en variant av Skoda-lastebilen 993. I 1951 ble hele bilavdelingen hos Aero flyttet over til Praga. Lastebilen L-150 fulgte med på flyttelasset og ble omdøpt til Praga A-150.
Aero Minor
 

I 1934 begynte motorsykkel-produsenten Jawa også å lage biler. Bilproduksjonen opphørte med 2. verdenskrig, og etter krigen ble det bestemt av de nye myndighetene i Tsjekkoslovakia at Jawa skulle konsentrere seg om to-hjulinger. Jawa hadde før krigen, og i hemmelighet også under krigen, arbeidet med planer for en oppgradert utgave av sin Minor-modell. Disse planene ble nå overført til fly- og bilfabrikken Aero, delvis som kompensasjon for at Aero etter krigen ikke fikk tillatelse av myndighetene til å starte produksjon av sin egen bilmodell. Dermed fikk bilen navnet Aero Minor, og den ble bygget fra 1946 til 1952. Aero bygde karosseriene og motorene, mens Walter, som i etterkrigstidens nasjonalisering av den tsjekkoslovakiske industrien var havnet i samme konsern, bygde chassiene og tok seg av sluttmonteringen. Noen få Aero Minor kom til Norge i årene 1948-49. Til Sverige ble det tatt inn ca. 2000 biler fra 1949-51. Tsjekkiske Aero-entusiaster har laget en egen web-side, http://minor.replican.cz , på tsjekkisk, og her er en tekst på engelsk som de har sendt til MIG Registeret.
1948/49 Aero Minor
Aero (Bulgaria) Også i Bulgaria hadde man i mellomkrigsårene en flyfabrikk kalt Aero, og i 1927 startet man her å bygge karosserier på Chevrolet-chassis. Personbiler, busser og lastebiler. Fra 1929 til 1931 ble produksjonen videreført hos Chevrolet-forhandleren Strela i Sofia.
Aeros Motorsykkelmerke fra Tsjekkoslovakia (Böhmen). (1927-29).
AFK Sistema Se Volvo
AfriCar Se Trabant
AGA
AG für Automobilbau, tysk bilmerke, Berlin-Lichtenberg, 1919-28. (Selskapet var opprinnelig etablert i 1915 som Autogen-Gas-Accumulator AG, og produserte da maskingeværdeler). De første bilene var basert på belgiske F.N. I 1926 overtok selskapet Dinos Automobilwerke, som tilhørte samme konsern, for å skaffe seg mer produksjonskapasitet. Men allerede samme år fikk de finansielle problemer og måtte stenge. Produksjonsrettighetene ble solgt til et nytt firma, Aga-Fahrzeugwerke, som fortsatte å produsere den mest populære modellen fram til 1928. AGA ble lisensprodusert i Sverige av selskapet Thulin.
Agrostoj Se Wikov
Air Design
Tsjekkisk styling- og tuning-firma. (1990 - ). Startet med hardtops etc. til Skoda. Var med og utviklet racetrucks for LIAZ. Pr. 2002 lager de hovedsaklig styling-produkter til Peugeot- og Skoda-modeller.
Hjemmeside: http://www.airdesign.cz
Ajokki Denne finske karosseri-produsenten, (i dag en del av Carrus-konsernet), har vært i aktivitet siden før Finland løsrev seg fra Russland i 1917.
AKA Se GolAZ
Aksai (Aksaj)
 
(Axai eller Axaj på engelsk). Firmaet Akcionernoe Obschestvo Aksai, (Akjseselskapet Aksai), etablert i 1890 med hovedkontor i Rostov ved Donau, lisens-bygde i 1903-04 biler av typen Oldsmobile Curved Dash. Tilsammen 20 eksemplarer ble levert, bygd ved firmaets avdeling i Nachitchevan. (Også firmaet Dux i Moskva bygde Oldsmobile Curved Dash på lisens.) Deretter ble det produsert traktorer og motorploger etter modell av tyske Stock, samt stasjonær- og flymotorer. I 1916 fikk Aksai en kontrakt med amerikanske Packard om bygging av 1500 lastevogner for det russiske markedet, men tidene var urolige, og det endte med at kun en lastebil ble bygget. Det ble heller ikke en Packard, men en Hurlburt. Satt sammen av deler fra U.S.A. og kalt Hurlburt-Aksai.
Etter revolusjonen i 1917 ble anleggene til Aksai brukt til produksjon av motorer, samt maskiner og utstyr for landbruket og de militære, under navnet Krasnij Aksai (= Røde Aksai), fram til 1995. Aksai ble det året kjøpt opp av finans-gruppen Doninvest og i 1997/98 ble det bygget en ny bilfabrikk med navnet TagAZ, i samarbeide med koreanske Daewoo. (Selskapet Krasnij Aksai lever også videre, som produsent av landbruksutstyr.) TagAZ-fabrikken var den første joint-venture avtalen i russisk bilindustri. Fabrikken skulle bygge ulike Daewoo-modeller under merkenavnet Doninvest, men prosjektet endte med konkurs etter et par år. Deretter kom Citroën og senere også Hyundai inn som samarbeidspartnere.  Pr. 2002 setter TagAZ sammen Hyundai Verna (eller Accent som den kalles i Vest-Europa) og Citroën Berlingo. Sistnevnte markedsføres under navnet Doninvest Orion-M.
Aksai presenterte i 1998 en "Jeep" kalt Dozor, basert på VAZ (Lada) Niva-komponenter. Se også Doninvest.
Hjemmeside: http://www.tagaz.ru
AKS
 Russisk firma (1991 - ) som bl.a. lager styling-sett til VAZ (Lada).
Hjemmeside: http://www.aks.avtograd.ru/
AKSM Trolleybusser. Laget hos firma Belkommunmash (Byelkommunmash) i Minsk, Hviterussland.
AKZ Russisk karosserifabrikk/påbygger, 1937-39. (Moskva). Avtokyzovnoj Zavod Narkomvnutorga. Betyr fritt oversatt noe sånt som "Varebilfabrikken til tjeneste for folket." I 1930-årene ble det flere steder i Sovjet-Unionen, etter direktiver fra myndighetene, arbeidet med å utvikle effektive kjølebiler for bl.a. transport av melk. 400 varebiler fra AZK, kalt AZK-NKVT og bygd på ZIS-5 chassis, var et av de konkrete resultatene. Fabrikken Frigator i Odessa var et annet resultat av denne satsingen, og også Aremkuz i Moskva var involvert i bygging av kjølebiler.
Alba Tysk motorsykkelmerke, (1919-34). Alba-Werk, Stettin-Mohringen. Stettin ble etter 2. verdenskrig liggende i Polen.
Alba Regia Ungarsk minibil fra 1950-årene. Mer om denne her:
http://www.csepel-sziget.hu/tortenelem/kisautok.htm
Albert Øst-tysk racerbil. Konstruert av Walter Albert. Etterkrigs. Fiat-motor.
Albert (Mc) Tysk motorsykkelmerke, (1922-24). Produsert i Schneeberg.
Alge Tysk motorsykkelmerke, (1927-37). Motoren- und Fahrzeugfabrik Alfred Geisler, Krauthain/Leipzig.
Aleko Bilmodell fra Moskvitch. (Presentert 1986, produsert 1988 - 1998). (Moskvitch 2141). Også markedsført som Lada Aleko (i Tyskland) eller bare Aleko (Frankrike). Produsert i Bulgaria som Moskvitch Balkan. I Tyskland bl.a. solgt med 1,6 l diesel-motor fra Ford og 1,9 l diesel-motor fra Indenor. Dagens Moskvitch-modeller Svjatogor og Dolgorukij, inklusive pickup- og varebil-utgaver, er i prinsippet oppdaterte Aleko'er.
A:level Designbyrå med utspring i karosseri-firmaet Auto-Lak, begge med base i Moskva. A:level har bl.a. konstruert og designet en GAZ-21 Volga Coupé med BMW-understell og V12-motor, som Auto-Lak bygget. Arbeidet tok 17 måneder, og du kan bl.a. lese om bilen i denne artikkelen på BilNorge.no, "Volga som retro-drøm", eller på A:levels hjemmesider: http://www.alevel.ru . Byrået arbeider nå (høsten 2002) med en Mercedes Benz CL Coupé med 850 hk, og flere spennende "drømmebiler" er påtenkt.
Firmaet El Motors har også bygget en retro-Volga Coupé.
Alexis Kellner Se Kellner
Alfi Se A.A.A.
Alfine Tsjekkisk firma. (1994 - ). Lager små nyttekjøretøyer under navnet Magma Alficar. Fabrikkens hjemmeside: http://www.alfine.cz
Alterna
 Russisk designbyrå og bussfabrikk. (1991 -  ) Holder til like ved LiAZ-fabrikkene, i byen Likino-Dulevo, og ble til ved at utviklings- og teknikkavdelingen hos LiAZ ble skilt ut som eget selskap. Lokalene er leid av LiAZ, og de ansatte er i hovedsak ex-LiAZ-ansatte, som "hoppet av" da produksjonen hos LiAZ lenge lå på et lavmål, under 5% av kapasiteten. Bussene som selges under merkenavnet Alterna skal være enkle og robuste, og de produseres også av andre fabrikker, (medlemmer av Alterna-gruppen), under lisens. Benytter komponenter fra bl.a. LiAZ og ZIL. Navnet er avledet av ordet "alternativ". (Et alternativ til andre busser).
Altkam Stalker Amfibiekjøretøy med lavtrykksdekk. Presentert på Moscow International Autosalon 2001 som en prototype. Kjøretøyet er utviklet av firmaet Avtodesign Ltd. mens produksjonen er planlagt utført av firmaet Anthon-Impulse i Moskva. 500 biler pr. år er planlagt fra 2004, under navnet "Hunter".
AltKam (Lastebil) Russisk lastebilmerke. (1993-97). Opprinnelig et samarbeidsprosjekt mellom KamAZ og ulike vest-europeiske investorer. Derav navnet, som betyr Alternative KamAZ. Det ble brukt amerikanske motorer (Cummins) og førerhytter fra finske Sisu. En viss eksport til bl.a. Tyskland og Tsjekkia. Ca. 100 biler bygd. Firmaet Altkam-Avto eksisterer fortsatt (2005) og driver salg, service og reparasjoner på KamAZ lastebiler. De tilbyr også ombygging til Cummins-motor. Firmaet holder til i byen Rasskasovo.

1994 AltKam 6550
Altmann Tysk bilmerke, produsert fra 1905-07 ved Kraftfahrzeug-Werke GmbH i Brandenburg, og oppkalt etter bedriftens grunnlegger, Adolf Altmann. Altmann var et av svært få tyske bilmerker som har levert dampdrevne biler. Da Adolf Altmann døde i 1907, ble produksjonen skrinlagt, uten å ha nådd noe stort volum. Bedriften produserte senere elektriske biler.
AltTrak Russisk traktorfabrikk. Altai Traktornij Zavod.
AM (Russland) Se Avto-Modul
A.M. (Tsjekkoslovakia) Tsjekkoslovakisk minibil fra årene etter 2. verdenskrig. Konstruert av Antonín Majer. 250 ccm CZ motor.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm
AM Bus Se Avtomontaza
Amadeo Limousine (1994 -  ) basert på VAZ (Lada) 21099.
AMAZ
 Autobusnij MAZ. Buss-divisjonen hos hviterussiske MAZ, opprettet som datterselskap av MAZ i 1992. Se MAZ.
Amber Motors Polsk firma. Lager pr. 2002 replicaer av bl.a. Cobra og Porsche 356.
Ammon Tysk motorsykkelmerke. Berlin. (1923-25).
AMO
 

 

Avtomobilnij Moskovskij zavod akcionernogo Obshestva, "Kuznetsov, Rjabusinski & Ko." var firmaets fulle navn. Forkortet AMO. (Navnet betyr noe sånt som Moskvas Automobilforetak A/S, Kuznetsov, Rjabusinski & Co.). Russisk bilfabrikk. Grunnlagt i 1916 av brødrene Rjabusinski (som kom fra den dengang rikeste familien i Moskva), i Tufeleva Roscha, en forstad til Moskva. I starten drev AMO med sammensetting av italienske Fiat lastebiler og kommandovogner av type 15 TER, hos AMO kalt AMO-Fiat 15, og de bygde i perioden 1916-1919 ca. 150 biler, eller ca. 1/10 av de 1500 bilene som kontrakten med Fiat lød på. Videre fikk de hånd om et parti amerikanske White lastebiler som ble satt i stand og delvis ombygd med Fiat-deler. AMO-verkene ble nasjonalisert i 1918, og i noen år hovedsaklig brukt som maskin- og reparasjonsverksted. De produserte m.a. Fiat-motorer til bruk i de første sovjet-russiske panservognene. De produserte ingen egne biler før i 1924, da AMO F-15 ble presentert. AMO var da blitt en del av den første femårs-planen i det nye Sovjet-Unionens planøkonomi, en plan der Lenin hadde vært fast bestemt på at en oppegående bilindustri skulle inngå. AMO produserte hovedsaklig lastevogner. Noen få personbiler ble bygd på lastevognchassis, men fra 1927 kun lastevogner og busser. Fra 1923-31 var fabrikkens offisielle navn ZiF, (Zavod imeni Ferrero), men bilene het fortsatt AMO.
Da AMO F-15 kom, ble den introdusert som den første bilen som både var designet og ble bygd i Sovjet-Unionen, (staten Sovjet-Unionen ble opprettet i 1922), selv om konstruksjonen var basert på den samme bilen de hadde satt sammen tidligere, den italienske lastebilen Fiat 15 TER. (Jamfør den 1914 Fiat 15 TER som er restaurert av det norske Postverket og nå står på Postmuséet i Oslo). Mens AMO-verkene ble kraftig ombygd i 1930-32, som en del av Sovjet-Unionens andre femårs-plan, foregikk produksjonen av AMO-biler ved Spartak-verkene i Moskva, som på det tidspunkt var døpt om til ZiKIM. (Se KIM og Moskvitch). AMO-2, som ble presentert i 1930, var basert på den amerikanske Autocar 5A, og var den første sovjetiske bilen med hydrauliske bremser. AMO-3, introdusert i 1932, erstattet AMO-2. AMO-3 ble til ZIS-3 da AMO-verkene i 1933 ble døpt om til Stalin-verkene. (Se ZIS). I 1956 ble fabrikken igjen døpt om, nå til Likhakov-verkene. (Se ZIL).
AMO-Fiat Se AMO
AMO-White Se AMO
Amphicar Tysk bilmerke. Amphicar Corporation holdt til i Berlin-Wittenau, og produserte amfibie-kjøretøyer fra 1959 til 1963.
Amurmash Russisk firma, (1994 - ), produserer bl.a. busser, og er med i Avtobus- og Alterna-gruppene. Produserte opprinnelig for Forsvaret.
AMW Wismar VEB AMW Wismar. (Alubau und Metalveredlung Wismar). Øst-tysk produsent av bl.acamping-tilhengere. Se kopi av brosjyre her .
AMZ
 Arzamasskij Maschinostroitelnij Zavod (Maskinfabrikken i Arzamas), 1986 - . Produserer bl.a. militær-kjøretøyer i BTR-serien, og militær-utgaver av GAZ.
Mer informasjon på fabrikkens hjemmeside
http://www.amz.ru og på
http://www.detroit.ru/model/amz/
Anadol C.M., et datterselskap av den tyrkiske bilprodusenten Anadol, bygde i årene 1966-86 en Skoda pickup kalt 1202, som var unik for Tyrkia, og i årene 1982-86 også varebilen Skoda 1203.
ANATRA Ukrainsk karosseribygger fra før 1917. (Odessa).
Andoria Polsk motorfabrikk. Gjennom datterselskapet Andoria-Mot overtok de i 2002 produksjonen av Lublin og Tarpan fra kriserammede Daewoo. (Daewoo hadde også eierandeler i Andoria). Året etter ble rettigheter og produksjonsutstyr solgt videre til det nystartede selskapet Intrall Polska.
Andoria-Mots hjemmeside: http://www.andoria-mot.com.pl/
Andreas Tysk bilmerke, 1900-1901. Sächsische Accumulatoren-Werke AG, Dresden. Elektriske biler med forhjulsdrift, konstruert av dr. Ernst Andreas.
Anhaltische Automobil- und Motorenfabrik Se Der Dessauer
Anker Tysk bilmerke, 1918-1920. Anker Automobilfabrik Paul Griebert, Berlin-Tempelhof. Anker-bilene ble produsert i beskjedent antall. Ulike karosserivarianter kunne leveres, alle på samme type chassis.
(Navnet Anker har også blitt brukt av en motorsykkelfabrikk i Bielefeld, i Vest-Tyskland).
AntoRus Ukrainsk sammensettingsfabrikk for VAZ (Lada). Etablert 2001. For 2003 er det planlagt 7000 biler av modellene 2107, 2104 og Samara, basert på CKD-sett. Målsetningen er 25000 biler pr. år.
Aparoh Motor Company Russisk design- og tilbehørsfirma. Arbeider bl.a. sammen med Dragon Motor Company.
Apollo Se Piccolo
Arbeitsgemeinschaft
    Chemnitz		 Se IFA DKW
Aremkuz
Avtomobiljno Remontnyi Kuzovnai zavod. Verksted- og karosserifabrikk i Moskva, Russland, etablert 1927, satt i drift i 1928. Bygde i starten på chassier fra GAZ og ZIS. Bussen ZIS-16 ble f.eks. bygd hos Aremkuz. Bygde også lukkede utgaver av GAZ-A og spesial-karosserier på GAZ-M1. På 1930-tallet trolleybusser av LK-serien sammen med SVARZ. Fra 1948 og framover 1950-tallet busser, trolleybusser og trikker. Senere mest reparasjoner, overhalinger og påbygg. Aremkuz av i dag bygger bl.a. minibussen Aremkuz-3247 på GAZ Gazelle, og sysler ellers med reparasjon og overhaling av busser.
Hjemmeside: http://www.aremkuz.ru

GAZ-A med lukket Aremkuz-karosseri
 
Aremz Avtomobiljno Remontnyi Zavody, "Association of Auto Repair Factories", Moskva, 1946-58. Selskapet laget påbygg til lastebiler, bl.a. tippbiler og søppelbiler.
Argeo Argeo Fahrzeugwerk Georg Kulinzky i Berlin bygde motorsykler mellom 1924 og 1927. Fra 1922-24 hadde Kulinzky bygd motorsykler under merkenavnet Kuli. I 1925 prøvde de seg med en 3-hjuls sykkelbil.
Argus Henry Jeannin i Berlin produserte biler mellom 1902 og 1910, etter at hans forrige arbeidsgiver, A.A.G., hadde solgt sin bilvirksomhet. De første årene het firmaet Internationale Automobilzentrale KG Jeannin & Co. KG, rundt 1904 etablerte han et nytt selskap, Argus Motoren-Gesellschaft. De første bilene hadde motorer fra franske Panhard-Levassor, fra ca. 1904 bygde firmaet egne motorer, også motorer for båter, fly og luftskip. Argus Motoren-Gesellschaft var i virksomhet som motorfabrikk fram til 1945, og var bl.a. ansvarlig for Horch sine rekke-åtte motorer fra 1926-29. Navnet Argus er hentet fra gresk mytologi, der Argus var en vokter med hundre øyne, som så alt.
Henri Jeannin startet også et annet firma, også det i Berlin, som bygde biler under navnet Sun fra 1920-1924.
Ari Tysk motorsykkelmerke, (1924-25). Produsert i Plauen.
Arimofa Tysk bilmerke. Ari-Motorfahrzeugbau GmbH i Plauen bygde en enkel to-seters bil i årene 1921-22.
Arktika Off-road-kjøretøy for uframkommelige strøk. Produsert av Arktiktrans. VAZ-1111-komponenter.
  
Arktiktrans Se Arktika og Mamontionok
ARO
 
 

Rumensk bilfabrikk. 4-hjuls-trekkere. (1957 -  ) Grunnlagt med basis i en tidligere papirfabrikk som under 2. verdenskrig ble pålagt å produsere bl.a. mitraljøser og flypropeller. I 1952 begynte man å produsere motorsykler under navnet IMS, (Intreprinderea Metalurgia de Stat), og i 1957 kom den første bilen. (IMS er også kalt for MICM i enkelte bøker). De første bil-modellene ble kalt IMS 57, i 1959 kom ARO M-59 og i 1964 ARO M-461. Sistnevnte var i produksjon fram til 1975. Alle var basert på den russiske GAZ-69 "Jeep". ARO-navnet kom altså i 1959 og står for Automobile ROmanesc, rumensk bil. ARO ble importert til Norge i to omganger. ARO M-461 ble tatt inn i siste halvdel av 1960-tallet, og på 1980-tallet (1983-89) ble det gjort et nytt forsøk med fabrikkens daværende modell-program, ARO 240-serien (introdusert i 1972) og ARO 10-serien (introdusert i 1980). 240- eller 24-serien har senere fått noen større modeller kalt 320- eller 32-serien. ARO blir på noen eksport-markeder solgt som Dacia, og i hjemlandet ble ARO 10 solgt som Dacia 10. I Frankrike ble ARO 10 solgt som ARO Trapeurs og i Italia het den ARO Ischia. Den italienske importøren Ciemme forsøkte seg på 1980-tallet også med egen sammensetting, for å forbedre kvaliteten. Uten noe større suksess. Bilene som ble satt sammen i Italia ble kalt ACM Enduro (ACM = ARO Ciemme) og de hadde motor fra Volkswagen Golf, (både bensin- og diesel-utgaver). ARO samarbeidet på 1970- og 1980-tallet med Rocar (Autobuzul TV) om bl.a. en ambulanse-utgave, og i Storbritannia ble pickups og minibusser fra Autobuzul markedsført som ARO TV. I 1997 introduserte man ARO Spartana, en variant av ARO 10 med motor fra Renault Twingo, alternativt Dacia. Samme året kom en serie militære kjøretøyer kalt ARO Dragon. ARO 240-serien har blitt satt sammen i Portugal under navnet Portaro og i Spania undernavnet Hisparo. Det fantes også en luksus-utgave av ARO med bl.a. Cosworth-motor. I Polen markedsføres ARO som "den rumenske Range Rover" og blir importert/satt sammen av to firmaer. Damis Motor Poland og Tarmot. Bilene kan i Polen leveres med motor fra Indenor eller fra den polske diesel-motor-produsenten Andoria. Fra produsenten leveres bilene med motorer fra Dacia, Daewoo eller Renault. Både ARO 10 og ARO 24-/32-serien produseres fortsatt, (pr. 2004), i modifiserte utgaver, og en modell kalt ARO Super er et ARO 10 karosseri på ARO 24-serie chassis. Annonserte nyheter for 2005 er en retro-utgave med karosseriet fra M-461, og en SUV kalt Crosslander Scorpio som skal bygges i samarbeid med indiske Mahindra.
Også i U.S.A. har man forsøkt seg med import av ARO, men bl.a. strenge avgasskrav har vært et hinder. For noen år siden prøvde man å få godkjent en versjon med Ford V-6 motor i U.S.A. I 2003 skal det prøves igjen, med amerikanskbygde diesel-motorer, i biler satt sammen i Brasil under navnet Cross Lander. De amerikanske nettsidene lover salgsstart i 2005.
Hjemmeside: http://www.aro.ro
Brasiliansk hjemmeside: http://www.crosslander.com.br
Amerikansk hjemmeside: http://www.crosslander4x4.com/
ARO-historie på norsk: http://www.bilnorge.no
Tre av de ARO-modellene som ble markedsført i Norge i første halvdel av 1980-tallet
ARO 243 ARO 244 ARO 320
ARO-Ciemme Se ARO
ARo (DDR) Se Rosenhammer
Arsenal Ungarsk byggesettbil, (kit car), basert på Lada-deler. Designet for å ligne på 1930-tallets Mercedes Benz 500K. Det er uvisst om det ble bygget flere enn den første serien på åtte biler, som så dagens lys i 1995.
Arsenal Bryansk
 
Russisk firma som bl.a. produserer veghøvler, asfaltleggere og tilhengere. De fører sin historie helt tilbake til 1783.
Hjemmeside: http://www.arsenal.bryansk.ru/
AS (Polen) Polsk bilmerke. Ca. 150-200 biler bygd i årene 1927-31. (Towarzystwo Budowy Samochodów AS / The AS Automobile Company). AS = the Ace (esset). Det fantes to versjoner, S-1 og S-2, og de ble bygd i touring, taxi og varebil-utgave. Motorene kom fra Chapuis-Dornier og C.I.M.E.
AS (Russland) Se Selesta
ASM-Holding (Avtoselkhozmash-Holding). (Automotive and Agricultural Machine Building)
Russisk holding-selskap grunnlagt 1991 på det som i sovjet-tiden var The Automotive Industry Ministry. Kontrollerer mye av den russiske handelen med maskiner, kjøretøyer og deler, spesielt landbruksmaskiner. Har presentert prototyper av biler, bl.a. ASM Misjka. Pr. 2003 er det forhandlinger på gang med BelAZ og ZIL om mulig produksjon av Misjka.
Russisk hjemmeside: http://www.asm-holding.ru , som igjen inneholder en link til Misjka-prosjektet. Klikk  her  for å gå direkte.
A.S.P.A. Se Stelka
Asquith Dette er opprinnelig et britisk firma, som lager minibusser og drosjer i "retro-look". Siden 2000 er produksjonen flyttet til Polen.
Astais
Russisk påbyggerfirma, 1993 -. Bygger bl.a. verditransportbiler på ulike typer lastebilchassis.
Hjemmeside: http://www.astais.ru
 
Aster-Parviainen Se Parviainen
Astero Luksuriøs 4x4 stasjonsvogn basert på UAZ-komponenter. (1999 -  ). Produsert av Dragon Motor Co.
Astra Se Roman
ART AvtoRemontnyi Tartu. Karosserifabrikk som bl.a. bygde busser og godsbiler. ART-TA1 var basert på GAZ-51. Se også Tartu.
ATA ATA-9-AZ var en 2-tonns utgave av GAZ-51, spesialbygd for brødtransport.
Ataman 4x4 pick-up fra GAZ. (GAZ 2308) Først vist i 1995, og satt i produksjon fra desember 2000. Produksjonen ble senere stanset. Modernisert førerhytte fra GAZ-330x-serie av lastebiler og et chassis basert på GAZ 3110-komponenter. En SUV-utgave kalt Ataman Yermak (Ermak) (GAZ 230810) er planlagt. Det samme er en 4x2 utgave (GAZ 2309). GAZ 2106 Ataman II, en litt mindre SUV, ikke ulik BMW's X5-serie, er bebudet satt i produksjon i 2005.
En Ataman var opprinnelig en person som var valgt til leder for en kosakk-stamme.
Ataman II GAZ 3306. En SUV med likhetstrekk til BMW X5. Ikke satt i produksjon pr. juni 2002.
ATEK Traktortype produsert i Kiyevski Zavod "Krasnyi Excavator", Kiev, Ukraina. Produksjonsstart i 1934.
Atlantic Tysk bilmerke (Berlin) 1921-22. Atlantic AG für Automobilbau. Bygde i årene 1921-22 et lite antall 2-hjuls-biler (såkalte "Einspurwagen") med BMW-motor på 500 ccm.
Atlas Tysk motorsykkelmerke, (1924-29). Produsert i Leipzig.
AT-S (Sovjet)-russisk beltegående militærkjøretøy. (Artilleriiskii Tyagach Srednii eller Medium Artillery Tractor).
Mer på: http://www.jedsite.info/tractors/alpha/at-s_series/ats-series.html
AT-T (Sovjet)-russisk beltegående militærkjøretøy. (Artilleriiskii Tyagach-Tyajelyi or Heavy Artillery Tractor).
Mer på:
 http://www.jedsite.info/tractors/alpha/at-t_series/att-series.html#bat
ATUL Se L (Busser)
ATV All-Terrain-Vehicles. Se http://www.mcasta.ru/eng/mainhome2.htm for en oversikt over noen av de mange modeller som lages rundt om i Russland.
ATX Tuning Tsjekkisk tuningfirma. Hjemmeside: http://www.chiptuning.cz/
ATZ Altayskij Traktornyi Zavod. Russisk traktorfabrikk, (1942 - ).
Audi
 Tysk bilmerke (1910-40 og 1965- ). Grunnlagt av August Horch. (Se Horch for opphavet til navnet Audi.) Audi-bilene var raske, kraftige biler av høy kvalitet, som bl.a. gjorde det godt i hastighetsløp, men økonomien hos fabrikken begynte å skrante utover 1920-årene. August Horch selv sluttet i firmaet i 1920 for å arbeide for det tyske Næringsdepartementet, og i 1928 ble Audi kjøpt opp av Jörgen Skafte Rasmussen, (se DKW), som trengte produksjonskapasitet til sine DKW-biler. Fra 1932 ble Audi en del av Auto-Union konsernet, sammen med DKW, Horch og Wanderer, og den siste førkrigs Audi ble produsert i 1940. I perioder ble så stor del av produksjonskapasiteten hos Audi brukt til å produsere DKW-biler at Audi sine egne modeller måtte bygges i de opprinnelige Horch-fabrikkene. Etter 2. verdenskrig havnet fabrikkene i øst-sonen, og merket ble borte til 1965, da det gjenoppstod i Vest-Tyskland i regi av Volkswagen-konsernet.
 
 
Busser er vel ikke det vi først og fremst forbinder med Audi, men i perioden etter 1. verdenskrig og fram til 1932 laget de også chassis til nyttekjøretøyer. Denne bussen fra 1921 har fått karosseri nr. 100 fra DAB, Dansk Automobil-Byggeri i Silkeborg.

 

Aurel Persu Se Persu
Austin-Leyland Se Rodacar
Austin-Putilovets Lett panserkjøretøy fra 1915, på Austin-chassis, bygd hos firmaet Putilovskii Zavod (senere Krasnij Putilovets) i St. Petersburg. Mer om temaet på http://derela.republika.pl/austin.htm
Firmaet Putilovskij leverte også halvbelter av den franske Kegresse-typen til ulike automobiler, og de lagde Fordson traktorer under navnet Fordson-Putilovets.
Austro-Tatra Se Tatra
Autobuzul Se Rocar
Autocad Russisk firma (St. Petersburg) som bl.a. lager off-roaderen "T-98 Kombat", pengetransportbiler og andre spesial-kjøretøyer. T-98 Kombat er et kjøretøy tenkt for rike mennesker med beskyttelsesbehov. De mest pansrede versjonene kan motstå det meste av bomber og håndholdte våpen.
Da det ble etablert i 1985 het firmaet Style Co.
Hjemmeside: http://www.t98.ru
Autocamione Brasov Se Roman
Auto Centrum Ferdinand Polsk firma. Lager pr. 2002 replicaer av Lamborghini Countach og Diablo, og Porsche 911.
Autocykl Tsjekkoslovakisk to-hjuls bil fra årene like etter andre verdenskrig. Konstruert av Rostislav Dýma. BSA 500 ccm motorsykkel-motor. Prototype.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm  
Autodesign Se Avtodesign Ltd.
Autoflug Tysk motorsykkelmerke, (1921-23). Produsert i Berlin-Johannisthal.
Autognom Deutsche Motorfahrzeugfabrik GmbH i Berlin presenterte en bil under dette navnet i 1907.
Autohobis Litauisk firma. Distribuerer og setter sammen biler fra den britiske kit car produsenten Pilgrim. Spesielt AC Cobra replicaer.
Hjemmeside: http://www.geocities.com/autohobis/
Avtoinveststroy Se KremenchugavtoGAZ
Autokad Se Autocad
Autokam Bilprodusent i Neberesjnye Chelny, Tatarstan. Produsent av Autokam Ranger, stasjonsvogn og "fritidskjøretøy" med glassfiber-karosseri. Opprinnelig var dette en britisk byggesett-bil, ("kit car"), kalt Rickman Ranger
Autokaroserija Novi Sad Jugoslavisk karosseribedrift. Grunnlagt 1952 og produserte i hovedsak buss-karosserier for TAM. I forbindelse med oppdelingen av Jugoslavia og privatisering av næringslivet ble bedriften til Neobus.
Autokaroserija Zagreb Tidl. jugoslavisk karosseri-fabrikk, som i hovedsak produserte busser for FAP-konsernet. Senere omdøpt til TAZ. Zagreb ligger nå i Kroatia.
Auto-Lak Karosserifirma i Moskva. Har som blikkfang bygd en coupé-utgave av GAZ Volga 21, med en BMW V12-motor og ellers komponenter fra BMW 850 CSi. Bilen er konstruert og designet av designbyrået A:level, som er et firma med utspring i Auto-Lak.   Se også EL Motors.
  Hjemmeside: http://www.autolak.ru
Autosan
 
Polsk bussfabrikk. Sanocka Fabryka Autobusow. Ligger i byen Sanok, derav navnet. Opprinnelig smie, grunnlagt 1832, senere fabrikk for jernbane- og sporvogner. Første busser 1926-28 på Lancia-chassis, dengang under firmanavnet SFW. (Sanocka Fabryka Wagonów). (Navnebytte til SFA i 1957). Ny bussproduksjon fra 1950, fram til 1973 under merkenavnene San (Sanok) og SFA, deretter Autosan. Først på Fiat og Bedford chassis, fra 1951 Star-chassis. Autosan tilhører i dag samme konsern som Jelcz og Star. (Zasada-gruppen).
Hjemmeside: http://www.autosan.com.pl
Autosojuz-GAZ OAO Autosojuz-GAZ er et firma i Nishny Novgorod-regionen. Lager bl.a. forlengede luksus-limousiner basert på GAZ Volga 3102 og GAZ Volga 3110. Bilene blir forlenget med 490 mm. Autosojuz betyr autounion.
Auto-Styl (Polen) Polsk firma etablert 1993. Startet med produksjon av Fiat 126-baserte sportsbiler. Senere replicaer av Ferrari basert på Pontiac Fiero. Kjøpte i 1999 opp firmaet Dyka.
Autostyl (Tsjekkia) Tsjekkisk tuning/styling-firma. Etablert 1989. Arbeider med Skoda-modeller.
Hjemmeside: http://www.autostyl-janko.cz/
Autotat Firma Autotat Ltda. i Bogotá, Colombia, startet i juni 2001 sammensetting av VAZ (Lada) Bronto 212180/82 Fora, basert på CKD-sett levert fra Bronto. Det første året ble ca. 100 biler satt sammen.
Autotor Sammensettingsfabrikk for biler i Kaliningrad. Kia Sportage og Magentis, BMW 3-, 5- og 7-serie samt Land-Rover er blant de bil-modeller som settes sammen eller har blitt satt sammen her. Fra 2004 også Chevrolet Tahoe, Chevrolet TrailBlazer og Hummer H2/H3.
Hjemmeside: http://www.avtotor.ru
Auto-Union
 Det tyske konsernet Auto-Union ble til i 1932, da de fire saksiske bilmerkene DKW, Audi, Horch og Wanderer slo seg sammen, bl.a. etter krav fra sine bankforbindelser. Konsernhovedkvarteret ble først lagt til Zschopau, inntil de i 1936 flyttet inn i de tidligere Presto-fabrikkene i Chemnitz. De fire merkene ble fortsatt markedsført som selvstendige bilmerker, og i 1939 sysselsatte konsernet 25.000 medarbeidere, som i løpet av det året bygde 50.000 biler og 40.000 motorsykler i åtte fabrikker. I 1945 ble de av fabrikkene som lå i øst-sonen, annektert av sovjet-russerene, mens firmaet Auto-Union AG ble reetablert i Vest-Tyskland, og eksisterte som firmanavn fram til 1984, da den daværende eieren, Volkswagen AG, kortet det ned til Audi AG. Fra 1958-64 var Auto-Union AG eid av Daimler-Benz, og i denne perioden finner vi også de eneste to bilene som har fått Auto-Union som merkenavn. Coupéen AU 1000 SP og Limousinen AU 1000 S. Men de var altså da vest-europeiske.
Autowelo Se AWO og EMW
Avan Tren Se Varen
Avia
 
Tsjekkisk (tsjekkoslovakisk) bilfabrikk. Grunnlagt 1919 som flyfabrikk, derav navnet. Etter 2. verdenskrig ble produksjonen lagt om, til bl.a. Skoda lastebiler og busser (1946-51) og ulike utgaver av Praga og Tatra (1961-68). I 1956/57 laget fabrikken noen prototyper av personbiler, 3-setere med Jawa motorsykkelmotor. (Det samme designet ble brukt på en bil bygget hos Moravan i Oktrokovice, en verktøyfabrikk som leverte utstyr til fly-industrien.) I 1968 startet man lisens-produksjon av franske Renault-Saviem nyttekjøretøyer under merkenavnet Avia. Bedriften ble på 1990-tallet kjøpt opp av koreanske Daewoo, og bilene het fra 1995 Daewoo Avia. Etter kollapsen i Daewoo i 2001 har Daewoo-navnet blitt borte fra bilene men firmaet heter fortsatt (2005) offisielt Daewoo-Avia. Nye modeller kom i 1997 og 2000, og Avia har ca. 80% av markedet for lette og mellomstore nyttekjøretøyer i Tsjekkia.
Hjemmeside: http://www.avia-trucks.com/

Aviant Det ukrainske konsernet Aviant er mest kjent for flyfabrikken Antonov, som ble grunnlagt i 1946. MiG jagerfly bygger de også. Men i tillegg til transport i luften har de også interessert seg for transport på landjorden, og har med start i 1997 utviklet en hel familie av trolleybusser. To-akslede konvensjonelle busser og tre-akslede leddbusser. Konsernet har hovedkvarter i Kiev.
Avola Tysk motorsykkelmerke, (1924-25). Produsert i Leipzig.
AVP-093 2-seters terrenggående 6x6-kjøretøy fra Industrial Company of Murom, med tilnavnet Zhuk (= The Beetle (eller Billen på norsk))
Avtobus Avtobus Association er et selskap med LiAZ som hovedeier og pådriver. Over 30 karosseri- og påbygger-bedrifter innen SUS-landene er tilsluttet, og har med det lisens til å produsere LiAZ busser mot en avgift/provisjon.
Avtodesign Ltd. Skrives også Autodizain. Russisk designbyrå som hovedsaklig designer spesial-påbygg for lastebiler, men også spesialkjøretøyer som Altkam Stalker 2002, et amfibiekjøretøy med store lavtrykks-dekk, samt tilpassing av slike dekk på UAZ 469B. Hjemmeside: http://www.autodesign.chelny.ru/
Avtoexport V/O Det tidligere Sovjet-Unionens statlige organ for eksport og import av kjøretøyer
Avtoframos OAO Avtoframos (Avto France Moscow) er et joint-venture selskap etablert i 1997/98 med franske Renault og Moskva by som eiere. De satte først sammen Renault 19, Renault Mégané og Renault Clio for det russiske markedet, i lokaler leid av AZLK (Moskvitch). Renault Clio kalles i Russland for Renault Symbol og importeres som CKD-sett fra Renaults fabrikk i Tyrkia. Etter konkursen i AZLK i 2002 er det Moskva by som er utleiere, og etter en avtale der Renault bidrar med penger og Moskva by med bl.a. skattelettelser, er det blitt bygget en helt ny produksjonslinje som fra våren 2005 skal bygge 60.000 Renault Logan årlig. Noen av korosseridelene skal lages hos ZIL.
Hjemmeside: http://www.renault.ru
AvtoKuban Se Kuban
AvtoLIK Russisk firma, i Nishny Novgorod-regionen, som lager spesial-kjøretøyer på basis av GAZ Gazelle. Bl.a. bobiler, mobile laboratorier m.m.
Avto-Modul Russisk karosserifirma som bl.a. (pr. 2003) lager midibussen AM-3249, med chassis fra GAZ og motorer fra Iveco.
Avtomontaza Bussfabrikk i Slovenia, tidl. Jugoslavia. Grunnlagt 1936. Bussproduksjon siden 1950-tallet. Benytter i dag mye Mercedes Benz og Volvo komponenter. Var tidligere en avdeling av TAM, og bygde da hovedsaklig busser på TAM chassis, sammen med Autokaroserija Novi Sad. I 1989 ble bedriften døpt om til AM Bus. Produksjonen ble liggende på rundt 150 busser i året, langt under konkurrenten TAM/Marbus, og i desember 1998 ble bedriften levert til skifteretten, etter at de (sammen med Volvo) tapte et anbud på 300 busser til Saudi-Arabia. Det er usikkert om de kom seg på beina igjen.
Avtoremont Ordet betyr "autoreparasjonsverksted". Bedriften NPF Avtoremont i Saratov driver i påbyggings-bransjen.
Avtospetsnaz Russisk firma. Lager bl.a. små hage-/kommunaltraktorer.
Avtotor Se Autotor
Avtotrans Russisk firma. Lager bl.a. busser. Medlem av Alterna-gruppen.
Avtos OAO Avtos produserer (i liten skala) 4x4 pickups basert på UAZ-komponenter.
AvtoVAZ Fabrikken der VAZ (Lada) produseres
Avtovelo Se AWO og EMW
AvtoZAZ Fabrikken der ZAZ (Zaporozhets) produseres
Avtrokon Buss bygd av GolAZ på ZIL-133 chassis.
AW Polsk prototype bygd 1938/39. Oppkalt etter fabrikkeier Antoni Wieckowski, og bygd for å konkurrere med den polskbygde utgaven av Fiat 508.
(Se Polski Fiat). Krigen satte en stopper for serieproduksjon.
AWE Automobilwerk Eisenach, se EMW og Wartburg.
AWO
 Motorsykkelmerke i det tidligere Øst-Tyskland (1949 - 1964). (Fra 1957 ble Simson brukt som merkenavn). AWO er en forkortelse for AwtoWelO, et selskap opprettet av sovjet-russerne i 1945 for bl.a. å overta BMW's anlegg Eisenach, i det som ble Øst-Tyskland, og byggingen av motorsyklene var basert på produksjonsutstyr tatt fra BMW som krigsbytte. Awto (auto) og Welo (velo) er to latinske ord som betyr henholdsvis "(av seg) selv" og "hurtig". AWO-syklene ble produsert ved VEB Fahrzeug- und Gerätewerk Simson Suhl. Selskapet Awtowelo ble avviklet i 1952.
Se mer historie under Simson og EMW.
AWS Automobilwerkshopper GmbH. Tysk bilprodusent, Berlin-Rudow, (1973-74).
Awtowelo Se AWO og EMW
AWZ Automobilwerk Zwickau, se Zwickau og Trabant.
Axai Se Aksai
Axel Se Citroën
Axon Tuning Tsjekkisk tuningfirma. Hjemmeside: http://axon-cz.com/
Aza Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1924-27).
AZKM Arzamasskyi Zavod Kommunalogo Mashinostroenyi, 1958 - . (Arzamas Factory of Municipal Mechanical Engineering. Russisk påbygger. Bygger tankvogner.
AZLK Avtomobilnij Zavod imeni Leninskogo Komsomola (Fabrikk oppkalt etter Lenins Ungkommunister) Se Moskvitch.
   

 

B  
BA-20 BA er russisk forkortelse for pansret kjøretøy. (Brone Avto). BA-20 var et lett panserkjøretøy fra 1936. Basert på GAZ-M1. Også flere andre lette panserkjøretøyer var basert på GAZ-M1, GAZ A, GAZ-AA og GAZ-MM. Mer om dette temaet på 
http://www.wargaming.net/tanks/ussr.htm
BA-27 Lett panserkjøretøy fra 1928. Bygd på AMO F-15 chassis. Se også BA-20 og FAI. Mer om dette temaet på 
http://www.wargaming.net/tanks/ussr.htm
Babetta (Tsjekko)slovakisk moped, produsert mellom 1970 og 1982. Solgt som Jawa på eksportmarkedene. Produsert hos Manet.
Baer Tysk bilmerke. Paul Baer Motorenfabrik, Berlin. Fabrikken ble grunnlagt i 1908, og bygde biler i årene 1921-24. Småbiler, motor på 700 ccm.
B.A.F. Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1927-30), oppkalt etter konstruktøren, ing. B.A. Frisek.
Bahana Timur Motors Indonesisk selskap. Bygger "motor cabs" på deler fra 3-hjulingen TMZ Muravei.
Balaton Ungarsk minibil fra 1950-årene. Mer om denne her:
http://www.csepel-sziget.hu/tortenelem/kisautok.htm
Balkan Bulgarsk fabrikk, opprinnelig flyfabrikk under navnet Zavod 14, som fra 1966 til 1991 i hovedsak monterte Moskvitch-biler for salg i Bulgaria. Modellene 408, 412, 1500 (2136/2140) og Aleko ble produsert, 408 i noen år (1966-68) under modell-navnet Moskvitch Rila. Aleko ble benevnt som Moskvitch Balkan. Det sies at russerene ikke lenger klarte å levere CKD-settene (delene) som de bulgarske bilene ble satt sammen av, og at det var derfor det stoppet opp i 1991.
Fra 1967 til 1971 ble det også montert noen hundre Fiat-biler av ulike modeller under navnet Pirin-Fiat. Fabrikken, som lå i byen Lovetch, ble endelig nedlagt sommeren 1999.
Mot slutten av 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet, da bulgarsk bilproduksjon ennå var på planleggingsstadiet, viste konstruktørene på Zavod 14 fram et par prototyper som bar navnet Balkan. En sedan kalt Balkan 1200, og som ble bygd i 3-4 eksemplarer, og en Volkswagen-lignende pickup. I 1956 og 1958 ble det vist prototyper på DKW-baserte motorsykler, det ble gjennomført en liten serie-produksjon av en 250-kubikker, og dette ble videreutviklet til en moped som kom i produksjon i 1962. Senere utover 1960-tallet kom det også noen prototyper på små busser og lastebiler, den siste i 1970. At det aldri ble bygd egenutviklede biler i Bulgaria skyldtes i hovedsak den sterke avhengigheten av sovjet-russisk økonomi. Det var gunstigere for landet å bygge biler av importerte deler enn å konstruere dem selv.

For mer om bulgarsk bilproduksjon, se 
http://www.carhistorybg.com/index.php?lid=2
eller les artikler i nr. 28.
Balkancar
 
Bulgarsk firma. Produserer bl.a. gaffeltrucker. Balkancar er også brukt som eksportnavn på Chavdar busser.
Balkancarimpex Det bulgarske motstykket til russernes Avtoexport. Et statlig organ for eksport og import av motorkjøretøyer og deler.
Baltcoach Tidligere BaltScan. Sammensettingsfabrikk for Scania busser i Tartu, Estland. Har også satt sammen busser med Scania chassis og karosseri fra sveitsiske Hess. Etter at norske Vest-Busscar i 2002 kjøpte den danske bussfabrikken DAB i Silkeborg, fra Scania, ble den delen av Scania-produksjonen som hadde foregått der gradvis utfaset og flyttet over til Baltcoach.
Baltic Se Samara Baltic
Baltija Motorsykkelmerke produsert i Riga, Latvia. Før 1917. Lisens fra engelske produsenter. (Triumph og Douglas).
Baltika Også et motorsykkelmerke produsert i Riga, Latvia, før 1917. Dette på lisens fra tyske NSU.
BaltScan Se Baltcoach.
BAM Tysk motorsykkelmerke, (1933-37). Berliner-Aachener Motorrradwerke.
Bamo Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Bautzen.
Banham Se Skoda
Barhan Se Barkhan
Barkas
 

 
Tidligere øst-tysk bilmerke. Varebiler/minibusser. Ble til ved en sammenslutning av flere bedrifter i 1957, bl.a. IFA Framo, en kjøretøy-fabrikant med aner tilbake til 1923. De første som fikk Barkas-merke i fronten, var nettopp bilene fra IFA Framo. Hovedkontoret ble liggende i Chemnitz. Barkas B-1000, den mest kjente modellen, ble produsert fra 1961 til 1991. Motor fra Wartburg i mestparten av disse årene. Ordet stammer fra fønikisk og betyr lyn eller "den hurtige". (I Tyskland kalles mindre varebiler for "Schnelltransporter", (hurtigtransporter)). Barkas bygde mellom 1955 og 1968 også 4-hjuls-drevne "Jeeper" for den østtyske arméen, og de har bygd et terrenggående landbrukskjøretøy kalt RTV. Det ble etter sigende solgt rundt 50 biler av typen Barkas B1000 i Norge tidlig på 1960-tallet, men så vidt vites finnes ingen av dem bevart.
Tsjekkoslovakiske E.M.A. gjorde i 1971 et forsøk med Barkas-varebiler med elektrodrift, og i Belgia utstyrte importøren Pierreux dem på 1980-tallet med 1,4 liters Ford dieselmotor.
Mer om Barkas på hjemmesiden til bilens tyske venne-forening:
http://www.barkas.de
Barkas B1000-1. Dette er den siste utgaven, fra 1990/91, der Wartburg-motoren er byttet ut med en mer moderne 4-takts-motor på 1.3 liter og med 59 hk.
Barkhan Det kirgisiske firmaet Retro-Style (RS) er aktive innen restaurering av gamle biler, og har også bygd en kopi av den amerikanske AM Hummer, som de kaller for Barkhan. Bilen har understell og drivverk fra GAZ-66 lastevogn. Foreløpig ingen serie-produksjon. Mer informasjon på http://www.retro-style.ru. På hjemmesiden finner du også en ganske heftig hot rod på Moskvitch 401-basis, som firmaet har designet.

2002 Barkhan 4x4 by Retro-Style
 
Bartek Polsk firma. Overtok i 1997 produksjonen av den Fiat 126 baserte "buggy-jeepen" Wadera, som firmaet Metal-Incar hadde produsert siden 1994.
Hjemmeside: http://www.sg.krakow.pl
Basilevski Russeren Alexander Basilevski eksperimenterte i 1903 med trehjuls "motorsykler", og i 1909 bygde Dux-fabrikken i Moskva en 3-hjuling basert på Basilevskis design, etter modell av den tyske Phänomobil.
Barry Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1932-39). Produsert av brødrene Bardas maskinfabrikk.
BARZ
 Borskij AvtoRemontny Zavod, 1992 - . (Bor Auto Repair Factory). (Også omtalt som BAZ). Russisk firma i Nishny Novgorod-regionen. Lager bl.a. busser (lisensproduserte LiAZ) og er med i Avtobus-gruppen, men driver mest med med reparasjon, overhaling og salg av busser.
Bastei Se IFA-Bastei
BAT Serie av (sovjet)-russiske militærkjøretøyer. "Combat engineer"-utgaver av AT-T og MT-T.
Mer på:
Baum Den øst-tyske racerbil-føreren Kurt Baum, som startet karrieren i ombygde Adler- og BMW-biler, bygde også noen racerbiler med sitt eget navn. Volkswagen- og BMW-motorer. Bilene stillte til start i sesongene 1949-53.
BAZ (Blagovechensk) Se Blagovechensk Armaturnyi Zavod
BAZ (Brjansk)
Russisk kjøretøyprodusent. Brjanskij Avtomobilnij Zavod, 1950 - . Tunge militær- og spesial-kjøretøyer. Se også BZKT. Buss-fabrikken BARZ blir av og til feilaktig omtalt som BAZ.
BAZ (Tsjekko(slovakia)) Bratislavske automobilnove zavody (Automobilfabrikken i Bratislava). Ligger i Slovakia, tidligere Tsjekkoslovakia. Produserte tidligere Skoda-biler, bl.a. Skoda 130 Rapid. I forbindelse med privatiseringen av Skoda-konsernet kom også BAZ inn under Volkswagen-konsernet og heter i dag Volkswagen Bratislava. Pr. juli 2002 produseres Volkswagen-modellene Golf, Polo og Touareg.
BAZ (Ukraina) Borispolskij Avtomobilnij Zavod. Bussprodusent i Ukraina, etablert i 2002.
BAV Bolshoi Avtomobil Vodoplavajushchii (= stort amfibiekjøretøy). Betegnelse på amfibie-kjøretøy produsert fra 1954 og utover. (ZIS/ZIL-485). Kopiert etter den amerikanske GMC DUKW. Mest til militært bruk. Bygd av ZIS/ZIL, på ZIS/ZIL-151 og ZIS/ZIL-157 6x6 chassis, men var egentlig tiltenkt DAZ-fabrikken.
B & D   (B.D.) Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1927-29). Tovarna na Straje, Breitfeld & Danek, Praha. Opprinnelig flymotorfabrikk. Firmaet fusjonerte med Praga i 1929.
Be-Be Tysk motorsykkelmerke, Berlin, (1923-27). Produsert av Berliner-Burger-Eisenwerk, (B B E), i Berlin-Prenzlauer Berg, derav navnet.
Beaulieu & Krone Tysk bilmerke, Berlin, (1905-07).
Beaut Ute Modellnavn brukt på Lada Niva i pickup-utgave (i Australia)
Becema Se KZTO
Becker Tysk motorsykkelmerke, (1903-06). Produsert i Dresden.
Beckmann Otto Beckmann & Cie. Tysk bilmerke, 1900-1926. Firmaet ble grunnlagt som sykkelfabrikk i 1882, og leverte mange ulike modeller etter at de begynte med bilproduksjon i 1900. Merket ble helst solgt i de østlige deler av Tyskland, og i nabolandene i Øst-Europa. Da produksjonen ble lagt ned i 1926, ble fabrikkene overtatt av Opel.
Becos Også skrevet Bekos. (British Equipment Company of Siberia). Holdt til i Mytishchi-regionen ved Moskva, og bygde noen få biler ca. 1919.
B.E.F. Tysk bilmerke, (1907-13). En elektrisk trehjuling bygd av Berliner Elektromobilfabrik GmbH i Berlin. Designet av Victor Harborn, som senere startet Geha.
Bekamo Tysk/tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke. Fra 1921-24 ble Bekamo-syklene bygd i Berlin, fra 1925-30 i Tsjekkoslovakia. Mannen bak var Hugo Ruppe, kjent motorkonstruktør, bl.a. hos DKW, og som flyttet til Tsjekkoslovakia i 1925. Navnet Bekamo er avledet av det opprinnelige firmanavnet, Berliner-KleinMotoren AG. (K leses "ka" på tysk). I Tsjekkoslovakia ble syklene bygget hos firmaet Kaehlert & Ruppe.
Bekamo bygde også en 3-hjuls varevogn i årene 1926-28. Den kunne som tilvalg leveres i en 4-hjuls variant.
Belarus

 
 
 
Traktormerke fra Hviterussland. Navnet er avledet fra Belorusskij som betyr Hviterussland. Heter MTZ på hjemmemarkedene. Se MTZ. Grunnlagt 1946. Belarus importeres til Norge.
Den norske importørens hjemmeside: http://www.belarus.no
BelAZ
 
Belorusskije Automobilnij Zavod. (1959 -  ) (Den Hviterussiske Automobilfabrikk).  Shodino i Hviterussland. Produserer store dumpers-lastebiler og spesial-kjøretøyer for flyplasser. Fabrikken grunnlagt 1948 for produksjon av torvutvinningsmaskiner. Første dumperslastebil presentert 1958, i samarbeid med MAZ, og kalt MAZ-525. Da den gikk i produksjon, ble BelAZ tatt i bruk som firma- og merkenavn. Lastebiler fra KrAZ blir på noen eksportmarkeder solgt som BelAZ, men de to fabrikkene har ingenting med hverandre å gjøre. BelAZ har også vist en buss-modell, BelAZ-3201, og de lisensproduserer polske Lublin minibusser og varebiler.
Fabrikkens hjemmeside: http://www.belaz-trade.com/
Belkommunmash
 

Firma Belkommunmash (Byelkommunmash) i Minsk, Hviterussland, lager trolleybusser og trikker. Belkommunmash sine busser var tidligere maken til ZIU (TrolZA) sine, men nå har de også egne modeller. Den mest moderne trolleybuss-serien (pr. 2002) heter AKSM. En annen serie er TP-serien. Trolleybusser til Moskva by blir produsert hos Belkommunmash, men montert hos Tushino Auto utenfor Moskva.
Bergfex Bergfex Motorfahrzeugfabrik i Berlin produserte motorsykler rundt ca. 1905-07. Motorer fra Fafnir og Antoine & Fils.
Bergmann
(Bergmann-Metallurgique)		 Firmaet Bergmann Elektrizitätswerke AG utenfor Berlin startet produksjon av elektriske biler i 1907. Fra 1908 også biler med bensinmotor. Og fra 1909 produserte de modeller fra franske Métallurgique, under navnet Bergmann-Metallurgique. Produksjonen av bensindrevne biler ble stoppet i 1922, mens man fortsatte å bygge elektriske varevogner fram til 2. verdenskrig. Disse varevognene ble mye brukt av det tyske postvesenet. Bergmann-bilene ble også markedsført under navnet Fulgura.
(Også et firma i Gaggenau lagde biler under navnet Bergmann, men Gaggenau er i den vestlige delen av Tyskland).
Bergmann (DDR) Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. BMW motorsykkelmotor.
Berlin Se IWL
Beskid Se Bosmal
Beta Plus Motor Sport Se Colo
Bezdez Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1923-26). Produsert av firma Bratri, Vesley, Meck & Dilny, i Bela ved Bezdezem.
B.F. Bolle & Fiedler Automobilwerk GmbH i Berlin bygde biler i perioden 1922-26. Motorene var 3-sylindrete 2-taktere.
BG Se Grün
Bielka Russisk for ekorn. Minibilen Bielka A-50 var en prototype i to eksemplarer (personbil og varebil) laget i 1956 ved motorsykkelfabrikken IMZ i Sverdlovsk, i samarbeide med NAMI.
 

Klikk på bildet for å forstørre det!
Biene Tysk bilmerke (1923). En småbil bygd hos firma M.F.C. Zimmermann i Berlin. En to-sylindret BMW-motor, egentlig en stasjonærmotor, ble brukt. Biene betyr bie.
Bijskprodmash "Бийскпродмаш", 1970-75. Påbyggerfirma i Bijsk i Altai-regionen i Russland. Bygde melketankvogner.
Binner Øst-tysk racerbil, konstruert av Egon Binner. Etterkrigs. BMW-motor. Binner ble senere fabrikkfører for Rennkollektiv Eisenach.
Bizivan Modellnavn brukt på Lada (Samara varebil) (i Australia)
Black Prince Kraftig "big-foot" off-road-utgave av VAZ (Lada) Niva (1985)
Blagovechensk Armaturnyi Zavod Благовещенский арматурный завод, 1953 - . Russisk påbyggerfirma i Blagovechenk i Bashkortostan. Bygger tankvogner.
Bleichert Tysk bilmerke, (1928-39). Elektriske biler bygd i Leipzig. Mer solgt som nyttekjøretøy enn som personbil, og Bleichert var i en periode på 1930-tallet Tysklands største produsent av elektriske kjøretøyer. I 1938 ble produsjonsrettighetene solgt til et britisk selskap, Q Vehicles Ltd., og bilene ble produsert i England fram til 1952, under merkenavnet Q.
Blinov (Blinoff) Den russiske konstruktøren F.A. Blinov i Saratov bygde i 1885 et dampdrevet belte-kjøretøy. Visstnok det første beltekjøretøyet i historien.
Blohm & Co. Tysk bilprodusent, Berlin, (1907-08).
Blücher Tysk motorsykkelmerke, (1931-39).
BM
Tsjekkoslovakiske (tsjekkiske) speedway-motorsykler. BM er en forkortelse for Bohemiamodell.
B.M.F. Berliner Motorwagen-Fabrik GmbH hadde sitt utspring i Gottschalk-konsernet, og produserte biler under navnet B.M.F. mellom 1901 og 1907. Fra 1900-1901 var bilene blitt solgt som Gottschalk, og i perioden 1901-1904 ble det kun bygget nyttekjøretøyer, inkludert en elektrisk varebil. Fra 1907 ble selskapets biler markedsført under navnet Oryx, (lastevognene fikk navnet Eryx), og i 1909 skiftet også firmaet navn til Oryx. Se videre historie der. B.M.F-biler ble også solgt under navnet Tempelhof.
BMG Ungarsk motorsykkelmerke, (1939-44). Budapest Motor es Gerautoipari, Budapest.
BMK Buksirno Motornij Kater. (Buksér-Motorbåt). Det spesielle med de militære motorbåtene i den (sovjet-)russiske BMK-serien, er at de er utstyrt med utfellbare hjul og drag, slik at de raskt kan gjøres om til en tilhenger, og fraktes hengende bak en lastebil. Vanligvis bak en ZIL-130 eller ZIL-157. Motoren er en to-takts dieselmotor på 120 hk, og båtene brukes av Hæren, bl.a. ved anlegging av provisoriske broer. Dersom Tollvesenet har blitt enige med seg selv om dette er en båt eller en tilhenger, så kommer det en slik til Norge i løpet av 2003. En BMK-130M. Her blir den hengende bak en Ural 375D.

Sovjet-russisk buksér-motorbåt type BMK-130M
Klikk på bildet for å forstørre det! Foto: Espen Heitmann.
BMW Se EMW
BMW-Porsche Se Krause
Bob Tysk bilmerke. Bob Automobil-Gesellschaft ble grunnlagt i Berlin i 1920 av herrene Carpzow og Wachsmann. De produserte biler i mindre antall fram til 1925. Motorene kom fra Siemens & Halske.
Bobr GAZ-3409 (Beltekjøretøy). Ordet Bobr betyr bever. 
Bodo Tysk motorsykkelmerke, (1924). Produsert i Thale.
Body Konsept-bil (1995) fra Kardi Car Design
Boes Tysk bilmerke. Firma Jacob Boes & Co. i Berlin bygde biler mellom 1903 og 1906. Ganske mange av dem gikk som drosjer i Berlin.
Boese Firma W.A. Boese & Co. i Berlin hadde fra 1906-1908 leieproduksjon av bilen Ultramobil.
Bogdan
 

Ukrainsk buss-produsent. Bussene produseres i to fabrikker, JSC Cherkassky Autobus (ChA) (tidligere Cherkassy Autorepair Plant, ChARZ) og datterbedriften Autobus Plant 'Bogdan'. Ukravtobusprom har stått for utviklingsarbeidet.
Hjemmeside: http://www.bogdan.com.ua
Böhme
Tysk motorsykkelmerke, 1925-30. Firma Dr. Martin Böhme, Berlin.
Böhmerland Se Cechie-Böhmerland
Bohse Det tyske firmaet Bohse presenterte i 1988 et åpent fritids-kjøretøy med glassfiber-karosseri og motor/drivverk fra Lada. Og tidlig på 1990-tallet bygde de om Lada Samara til halv-cabrioleter, kalt Samara Fun.

Klikk på bildet for en større utgave.
Bokov (Bokoff) Ingeniør P.A. Bokov holdt til i Taganrog i Russland, og bygde i 1910 en egenkonstruert bil i et eksemplar.
Bolle & Fiedler Se B.F.
Bollée-Puzanov Se Puzanov
Borcharding Tysk bilmerke (1925). Borcharding & Co. GmbH i Berlin bygde et lite antall av en to-seters sykkelbil.
Borex JSC "BOREX" - Borodyanski Excavatorny Zavod - i Ukraina startet produksjon av gravemaskiner i 1973.
Bosmal Polsk firma. Automotive Research and Development Center BOSMAL. Har bl.a. laget pickup-versjoner av Syrena og Cabriolet-versjoner av FSM/Fiat 126P. Samarbeidet på 1970- og 1980-tallet tett med FSM. Tidlig i 1980-årene presenterte de en prototype kalt Beskid, basert på Fiat 126p. Mer om Beskid på http://www.autohistories.com/beskid/ og mer om Bosmal på http://www.bosmal.com.pl
BR Se Thassler
Brand Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. DKW-motor.
Brandenburg Tysk lastebilmerke, (1904-05).
Braunsdorf Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. Trabant-motor.
Breitigam Ivan Breitigam. Også skrevet Bräutigam. Tidlig karosserifabrikk i St. Petersburg. (1904 - 1917). Bygde bl.a. karosserier for Lessner.
Brennabor
Tysk bil- og motorsykkelmerke, laget i Brandenburg, i det som senere ble Øst-Tyskland. (Biler fra 1909-1933, (tre-hjulinger fra 1905), motorsykler fra 1901-1912 og fra 1931-1942). (Brennabor er det gamle navnet på Brandenburg). Bilproduksjonen inkluderte også nyttekjøretøyer. Fabrikken var grunnlagt i 1871 og produserte opprinnelig barnevogner. Rundt 1931 fikk de økonomiske vanskeligheter, og i 1933 måtte de innstille produksjonen av biler. Det var ikke penger til å sette de nye modellene i produksjon. De produserte fortsatt barnevogner, sykler og også noen motorsykler fram mot 2. verdenskrig. Da ble de, som så mange andre, pålagt krigsproduksjon. Mot slutten av krigen ble fabrikken ødelagt og gjenoppstod ikke.
Brilant-Alcyon Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1932). Delnavnet Alcyon har nok sammenheng med den franske motorsykkel-produsenten Alcyon. Produsent var Fahrradhaus Fuchs & Co.
Bromlei (Bromley) Dette firmaet i Moskva het fra oppstarten i 1889 Parohodostrojitelnij, kotelnij i mashinostrojitelnij zavod N. E. Bromlei, (eller Bromley). (Dampbåt, kjele og maskinfabrikk N.E. Bromlei.) Fra 1909 og til firmaet opphørte i 1917 var navnet Bratja Bromlei (Brødrene Bromlei). Noen få biler bygd ca. 1901-09, på lisens fra franske Darracq. Også i perioden 1909-17 ble det satt sammen noen få biler.
Bronto
 Datterselskap av VAZ. Lager spesial-kjøretøyer på VAZ (Lada)-basis
Hjemmeside: http://www.attack.ru/~bronto/
Se også Max Menkov's Bronto side: bronto.html 

Lada/Bronto 21213 "Marsja"
BS Øst-tysk racerbil. Konstruert av Heinz Melkus og navngitt etter førerens initialer.
BSG Chemie Wolfen Se Grün
BSG Einheit Greiz Se LH
BSG Post Dresden Se Ehrhardt (DDR)
BSW Tysk motorsykkelmerke, (1936-40). Fabrikken holdt til i Suhl.
BTAZ Brone Tankovo Avtomobilnyi Zavod. (Armoured Tank Auto Factory). BTAZ bygde i 1922 tre eksemplarer av en personbils-prototype basert på Russo-Balt Type "S", samt deler til ytterligere 38 biler. (Produksjonsutstyret til Russo-Balt var blitt flyttet hit etter å vært brukt noen år i Petrograd (St. Petersburg).) Fabrikkene til BTAZ lå i Fili nær Moskva. Bilproduksjonen ble etter hvert flyttet inn til selve Moskva og i årene 1922-23 ble de nevnte delene satt sammen til biler her, under navnet Prombron. 1922 var samme år som Sovjet-Unionen ble formelt dannet, og disse bilene fra 1922 ble behørig presentert og omtalt som de første sovjetiske personbiler.
(Se bilde på http://www.tankmuseum.ru/photo3.html ).
En liten serie personbiler ble også bygd under navnet BTAZ i 1926. BTAZ bygde karosserier for NAMI-1 fra 1928-30.
BTM (Sovjet)-russisk militærkjøretøy i BAT-serien.
BTR Brone TRansportoer. Serie av kjøretøyer for militære formål. Forkortelsen står for pansret kjøretøy. Bygget flere steder, bl.a. Prokhorov Automotive Plant og AMZ.
BTZ Bashkirskij Trolleybusnij Zavod. Trolleybusser.
Bucegi Se Roman
Bulgaralpine Se Bulgarrenault
Bulgarrenault Mellom 1967 og 1971 ble det i bulgarske Plovdiv montert ca. 3500 biler av typene Renault 8, Renault 10 og Alpine-Renault under navnene Bulgarrenault og Bulgaralpine. Sistnevnte fra 1967-69, som coupe eller cabriolet, og 58 av dem var "competition"-utgaver av Alpine Renault A-110.
Se mer på http://www.carhistorybg.com/makes.php?lid=2&id=8 og
http://www.carhistorybg.com/makes.php?lid=2&id=9
Bully Blant mange små og kortlivete bilforetak i Berlin på 1920- og 1930-tallet finner vi også Bully Fahrzeugbau. Deres første og eneste modell ble produsert i 1933. En 3-hjuls 2-seters coupé, som kunne leveres med motorer på 200 eller 600 ccm.
Bülow Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Magdeburg.
Buran Russisk snøscooter. Buran betyr snøstorm. Produseres av Rybinsk Motors JSC.
Fabrikkens engelske hjemmeside: http://rybinskmotors.ru/old/English/
Burkhardtia Tysk motorsykkelmerke, (1903-08). Produsert i Magdeburg.
Busch Tysk lastebilmerke, (1901-1912). Fabrikken ble grunnlagt som vognfabrikk i 1898, av W.C.F. Busch. Brannbiler var spesialiteten, og det ble levert vogner drevet med damp, bensin, elektrisitet eller en kombinasjon av de to siste. Busch leverte m.a. den aller første brannbilen i Berlin.
Busegi Se Roman
Busse Tysk motorsykkelmerke, (1923-28). Produsert i Magdeburg.
BUSSER Det er mulig å fordype seg nærmere i russisk buss-produksjon på siden "The Domestic Bus". (Russisk-språklig).
Büssing-NAG Se NAG
Butemot Karosseribygger i Warszawa, fra tiden før 1917.
B.V. Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1929-30). Bolzer & Vemola Motorradfabrik, Prosjejov, senere Volt-Watt AG, Motorradfabrik.
Bychok Lastebil/buss-chassis i medium-klassen, fra ZIL
Byelkommunmash Se AKSM
B.Z. Tysk bilmerke (1924-25). Bootswerft Zeppelinhafen GmbH holdt til i Potsdam, sørvest for Berlin, og bygde to-seters sykkelbiler med aluminiums-karosseri og 494 ccm motorsykkelmotorer fra BMW.
BZKT
Brjanskij Zavod Koliosnih Tiagachei. (Brjansks fabrikk for hjulgående tunge kjøretøyer). Brjansk, Russland. Etablert 1950. Leverer spesial-chassier til bl.a. all-hjuls-drevne kjøretøyer for det russiske Forsvaret, under merkenavnet BAZ .
Hjemmesider: http://bzkt.ru og http://www.bzkt.bryansk.ru/
BZMK Belgorodskij Zavod MetalloKonstruktyi, (Belgorod Plant of Metal Structures). Russisk firma. Lager bl.a. busser, og er med i Avtobus-gruppen.
BZSA Bakinsky Zavod Specialnich Avtomobilei i Azerbadjan produserte spesialkjøretøyer fra 1978 til Sovjet-Unionens fall i 1991.

 

C  
Čajkaservis Se Chaika Service
Campi Øst-tysk scooter-/mopedmerke. Produsert av IWL.
Cano Car s.r.l. Tsjekkisk firma, med adresse i Brno. Lager bl.a. en stasjonsvognutgave, Niva Speciál, av VAZ (Lada) Niva.
Hjemmeside: http://www.volny.cz/lada-niva/
Carat Modellnavn brukt på 3. generasjon Moskvitch . Navnet Elite ble brukt i Sverige og Finland.
Cardi Car Design Co.
 

 
Russisk design-byrå og bil-foredler. Etablert i 1991. Se også Body, Cuara, Next og Tetra .
Hjemmeside: http://www.cardi.ru
Carlota Modellnavn brukt av VAZ (Lada) i Belgia. (Sportsutgave av Samara).
Carpati Rumensk motorsykkel- og mopedmerke (1960-1990), og også modellnavn på en rumensk lastebil. Se Roman.
Car System Se Kar Sistem
Č.A.S. Česka Automobilová Společnost. (Czech Society of Automotive Engineers). Tsjekkisk sykkelbil (1920). 650 ccm motorer fra Walter eller Coventry-Victor. Firmaet hadde før dette også bygd en scooter-modell. Noen kilder oppgir motorsykkelproduksjon fra 1921-24.
Case Det amerikanske firmaet Case Harvester Co. hadde før den russiske revolusjonen en avdeling i Odessa, der det i 1912 ble satt sammen noen 30 HP og 40 HP biler av importerte deler.
Caspian ..... Se Kaspiskyi .....
Cayman Terreng-gående kjøretøy presentert 1997 i St. Petersburg. Tiltenkt bl.a. politiet og Forsvaret. Ikke satt i produksjon pr. mars 2002. Se også Tarantul.
Čechie - Böhmerland Tsjekkisk motorsykkel-merke. (1924-38). Denne tysk-tsjekkoslovakiske motorsykkelen ble produsert i Tsjekkoslovakia, av firma Albin Liebisch, Motoren & Motorradbau. Den ble solgt som Böhmerland i tysk-språklige områder, og som Čechie i andre områder. (Čechie er det tsjekkiske navnet på Böhmerland). Produksjonen var ikke så stor, og Liebisch la stor vekt på kundenes ønsker. Syklene kunne f.eks. skreddersys etter kundens vekt og lengde. Noen hadde ekstremt lange rammer, med plass for inntil fem personer.
Cegielski Den polske lokomotivfabrikken H. Cegielski Tow. Akc. bygde i årene 1920-25 også en serie damp-kjøretøyer (trekkvogner) for bruk på vanlig vei.
Cevaro Modellnavn brukt på (Lada) Samara (i Australia)
Cezar Polsk firma i kit car-bransjen.
Cezeta Scooter-modell produsert av CZ (Tsjekkoslovakia)
ChA Se Bogdan
Chaika
 

 

 Limousiner produsert ved GAZ-fabrikkene. GAZ-M13 Chaika, GAZ-M13B Chaika (Cabriolet), GAZ-M13S Chaika (Universal) og GAZ-14 Chaika. (Stasjonsvognen Universal ble bygd hos RAF i Riga). Navnet skrives også Čaijka, Czajka, Tchaika, Tschaika, Tshaika eller Tsjaika. Ча́йка på russisk. Ordet betyr (hav)måke. Etterfulgte fra 1959 GAZ-12 ZIM som limousine for de nest høyeste i den sovjet-russiske eliten, og forbildet var nok amerikanske Packard sine 1955/57-modeller. GAZ-M13 Chaika var i produksjon fram til 1981, og ble bygd i tilsammen 3179 eksemplarer. En er veteranimportert til Norge i nyere tid, men ble dessverre eksportert igjen. Etterfølgeren GAZ-14 Chaika, som var en helt nykonstruert bil, ble produsert fra 1977-90. En Chaika GAZ-14 ble tatt inn til Norge i 1989 av Konela Norge A/S. Men prisen på 1,7 mill.kr. ble for drøy, og i 1990 ble bilen returnert til Sovjet-Unionen. GAZ Volga 3105 var tenkt som Chaikas etterfølger. Den var utstyrt med 4-hjuls-drift og en 3,2 liters V8-motor, men prosjekt 3105 ble skrinlagt da GAZ Volga 3111 kom i 1997. Du kan også lese om Chaika på bilnorge.no

 Chaika GAZ-M13 (1959-1981)

 Chaika GAZ-14 (1977-1990)

Chaika Service GAZ forhandler som også leverer egne utgaver. Bl.a. en DeLuxe-utgave av minibussen Sobol og en forlenget Gazelle lastebil.
Hjemmeside: http://www.chaika-service.ru
Chang Dong Modernisert og videreutviklet utgave av Chang Jiang-syklene.
Chang Jiang Ural motorsykler produsert i Kina.
Chang Zhen Eller Ch'ang-Chun. (Den lange marsjen). Den kinesiske fabrikken Chang Zhen No. 1 Motor Vehicle Works bygget fra 1956 lastebiler basert på ZIS-150 (se Jie-Fang) og på 1970-tallet lastebiler basert på tsjekkoslovakiske Tatra.
Charlie

På Moscow International Motor show i 2000 viste et firma fra Mytischi utenfor Moskva fram en modell de kalte Charlie. En ekstrem firehjulstrekker, der karosseriet var fra GAZ-3110 Volga mens chassiet kom fra lastebilen GAZ-66.
ChARZ Se Bogdan
Chavdar
 

Bulgarsk bussfabrikk. Også skrevet som Tcavdar, Tchavdar, Tschawdar, Tsjavdar eller Čhavdar. Aner tilbake til to karosseribedrifter i Botevgrad, startet i henholdsvis 1925 og 1927, men ingen større produksjon før etter 2. verdenskrig, da bedriftene ble nasjonalisert. Mellom 1925 og fram til nasjonaliseringen i 1948 ble det bygd ca. 200 busser på vestlige chassis, som Fargo, Dodge, Mercedes Benz og Ford. Fra 1948 og framover kom chassiene fra Skoda, GAZ og Csepel. Navnet Chavdar ble tatt i bruk i 1957, og er navnet på en partisaner-brigade. Senere bl.a. lisens-produksjon av tyske Kässbohrer-Setra (fra 1968, og med Skoda chassis) og østerriske Steyr-busser (fra 1983), samt produksjon av trolleybusser. Chavdar-07 "Busan" er en Ural terrenggående lastebil med busspåbygg. Chavdar busser lisensproduseres også i Aserbadsjan. På 1980-tallet ble Balkancar brukt som eksportnavn. Se mer på
http://www.carhistorybg.com/makes.php?lid=2&id=7
ChAZ
Chalovskij Autobusnij Zavod. Bussfabrikk i Tadsjikistan. Har laget busser på GAZ-51 og GAZ-53, samt ChAZ-3205 som er lik PAZ-3205. I dag har de en egen midibuss som heter ChAZ-3214.
 


2002 ChAZ-3214
 
Chasov Yar Auto Repair Chasov Yar Auto Repair Factory var opprinnelig et ukrainsk kombinat, (samvirke), for reparasjon av motorkjøretøyer. Setter også sammen GAZ Gazelle nyttekjøretøyer.
ChelAZ Russisk bussfabrikk (Chelninskij Avtobusnij Zavod)  Lager 25-seters midi-busser og by-busser. ChelAZ var opprinnelig KamAZ sin busskarosseri-divisjon, men ble i 1996 skilt ut som selvstendig selskap. Chassis og motorer kommer naturlig nok fra moderbedriften.
Chelyshev Zavod Pozharnyh Mashin M. Chelysheva (1912-1917) lå i Mytischi-regionen ved Moskva. Bygde bl.a. karosserier og utstyr til brannbiler. I 1916/17 bygde de en komplett brannbil av egen konstruksjon. Zavod Pozharnyh Mashin = brannvernmaskinfabrikk.
Chepurin Firmaet Parohodostrojitelnij zavod I.P. Chepurina i Blagoveschensk (Amur) ble grunnlagt i 1902 og bygde i 1914 eller 1915 et prøve-eksemplar av en bil, basert på den tyske Loreley Model 6/20 PS. Parohodostrojitelnij zavod = dampskipsfabrikk.
Cherkassky Autobus Se Bogdan
Chernigov I sovjet-tiden var det en rekke fabrikker som bygde busser på halvstore lastebil-chassis, som f.eks. GAZ-53A. En av dem var buss-fabrikken i ukrainske Chernigov, som var i drift fra 1955-92.
Chernigovavtodetal Ukrainsk produsent av bildeler, og også i en periode (1998 - 2001) sammensettingsfabrikk for bl.a. GAZ Volga 3110.
Chevrolet Se ElAZ, GAZ og VAZ
Chieh-Fang Se Jie-Fang
Christoph Tysk lastebilmerke, (1906). Maschinenfabrik J.E. Christoph, Niesky.
ChSDM
Chelyabinski StroitelnoDoroznij Mashini. (Chelyabinsk Road Construction Ltd.) Russisk produsent av anleggsmaskiner.
Hjemmeside: http://www.chsdm.ru/
ChTZ Chelyabinski Traktoro Zavod imeni Stalina. (Traktorfabrikken i Chelyabinsk). (1933 - ) Russisk produsent av beltetraktorer. (Bulldozere). Privatisert i 1992, og det nye offisielle firmanavnet ble da AO Uraltrack. Merkenavn er fortsatt ChTZ.
Hjemmesider: http://www.chtz.chelyabinsk.ru/eng/about og
http://www.chtz-uraltrac.ru/
ChZHO Черкесский завод холодильного оборудования. Cherkessky Zavod Kholodilnogo Obopudovanya. (The Cherkassian Factory of Refrigerating Machinery). 1962 - . Produserer kjølevogner.
ChZKM Chelyabinsky Zavod Kommunalnogo Mashinostroenia. Holder til i samme by som ChTZ.
ChZSA Chernigovsky Zavod Specialnogo Avtotransporta i Ukraina bygger spesialkjøretøyer. Også kalt Chernigov.
CIMOS Citroën Motornih koles Sežana. (Citroën-fabrikken i Sežana). Tidligere Jugoslavia, i dag Slovenia. CIMOS begynner historien sin i 1959, da de startet produksjon av bildeler som en underavdeling av Tomos. I 1972 ble det inngått en avtale om montering av Citroën-biler, og da kom navnet CIMOS inn. Mot slutten av 1970-årene sluttet man å montere hele biler, og gikk tilbake til produksjon av bil-deler. Og bil-deler produserer de fortsatt, bl.a. for Ford.
Hjemmeside: http://www.cimos.si
CIMOS var offisiell leverandør av kjøretøyer til den XIV. vinter-olympiade i Sarajevo i 1984, og det ble da levert biler spesielt designet for OL. Bl.a. ambulanser bygd på Citroën CX Break.
Cito Tysk motorsykkelmerke, (1905-32). Produsert i Suhl.
Citroën Franske Citroën har vært involvert i flere bilfabrikker i Øst-Europa, bl.a. i CIMOS, Doninvest og Oltcit. Rumenske Oltcit ble solgt i Vest-Europa som Citroën Axel.
CKB Se Vostok
CKD Completely-Knocked-Down. Utenlandske biler som settes sammen i Russland blir importert enten som CKD-sett (= helt i sine enkelte faktorer), eller SKD-sett (Semi-Knocked-Down) (= delvis i sine enkelte faktorer).
Claes Tysk motorsykkelmerke, (1904). Produsert i Mühlhausen.
Classica Modellnavn brukt av VAZ (Lada) i Belgia. (Lada 2104 og 2107).
Clic Polske Clic Car Corporation planlegger serieproduksjon av en liten bybil. Noe à la den tyske SMART, men rimeligere. Det er planlagt produksjonsstart i 2003. I første omgang en personbil, en varebil og en pickup. Det var først planlagt produksjon i de tidligere Nysa-fabrikkene, men istedenfor bygget man nye produksjonslokaler utenfor Warszawa.
Hjemmeside: http://www.clic.pl
 

 
Cloumobil Automobilbauerei "Clou", Alfred Karfunkel, Berlin-Charlottenburg, eksisterte fra 1906-08. De laget både en voiturette med 4-sylindret bensinmotor og en elektrisk drevet 3-hjuling.
Club Tysk bilmerke, 1922-24. Club-Automobil-Fabrik, Berlin. Motorer fra Atos.
C.M. C.M. var et datterselskap av den tyrkiske bilprodusenten Anadol, og bygde i årene 1966-86 en Skoda pickup kalt 1202, som var unik for Tyrkia. Fra 1982-86 satte de også sammen 3600 eksemplarer av varebilen Skoda 1203.
Cnopm På noen nett-steder listes Cnopm opp blant russiske motorsykkel-merker. Sannsynligvis er dette kyrilliske bokstaver, (håndskrift). Oversatt til latinske bokstaver blir Cnopm til Sport.
Colo Polsk byggesettbil fra Beta Plus Motor Sport (1997 - ), basert på FSM/Fiat 126p. En mikro-variant med 50 ccm motor kalt Colo Tini kan kjøres på motorsykkelsertifikat.
Hjemmeside: http://www.betaplus.com.pl/index1.htm
Comandor 4x4 Veshnijaki Design Center bygger under dette navnet om GAZ-24, GAZ-3102 og GAZ-3110 til terrenggående 4-hjuls-drift ved hjelp av UAZ-komponenter. Bilene selges under navnet GAZ Comandor. Bilene er også referert til som Kapitán 4x4, bl.a. på hjemmesiden til den tsjekkiske GAZ-klubben.
Combat Se Kombat
ComTrans Se KomTrans
Corona Tysk bil- og motorsykkelmerke, (1902-09). Corona Fahrradwerk & Metallindustrie AG, Brandenburg/Havel, etablert i 1890. Små biler, de første ble kalt Coronamobil og kom på markedet i 1904. Senere modeller var bygd på lisens fra Maurer. Motorsyklene ble bygd i årene 1902-04.
Også i England var det et motorsykkelmerke som het Corona, de holdt på til 1923.
Cortege 4-dørs forlenget Limousine basert på GAZ-3102
Cossack Eksportnavn brukt på Dnepr (KMZ), Ural (IMZ), IZh, Minsk og Voskhod motorsykler. Brukt i perioden 1974-79 i Storbritannia, Australia og U.S.A., av det britiske firmaet Satra Belarus, som hadde importen til disse landene. Se også KMZ og IMZ .
Coswiga Se Nacke
Coupe Konsept-bil (1995) fra Kardi Car Design
Cross Lander
Se ARO.
Csepel
 
Ungarsk lastebil-, buss- og motorsykkelmerke, (1950 - 1995), oppkalt etter byen Csepel, der fabrikkene lå. (Csepel er en industriell forstad til Budapest). Bedriften som produserte dem bar navnet RMF, R kosi M ty s Factory, og var et resultat av nasjonaliseringen av den ungarske industrien i 1949. Det opprinnelige navnet var Weiss-Manfred Mövak (Weiss Manfred Steel Works). Csepel-lastebilene var fra starten av basert på lisenser fra østeriske Steyr. Senere fikk bilene også førerhus av samme type som ble brukt av Star, Jelcz og TAM. Stor leverandør av chassier til Ikarus. På 1980-tallet ble Volvo C202 (Volvo-Jeepen) bygd av Csepel, i ca. 2000 eksemplarer. Bedriften har også produsert Csepel motorsykler, fra 1932 av. Motorsyklene byttet på 1950-tallet merkenavn til Danuvia (1955-63), Panni (1959-62), Pannonia og Tünde, og i 1975 ble motorsykkel-produksjonen avviklet. Jernteppets fall i 1992 ble begynnelsen til slutten også for lastebilproduksjonen. Konkurransen fra vestlige fabrikanter ble for stor, og produksjonen ble innstillt i 1995.
Mer om Csepel her:
http://www.csepel-sziget.hu/tortenelem/csepelauto.htm  og her:
http://nagyvasak.freeweb.hu/
            
Ungarsk side om motorsyklene her .

  

Csepel mc-logo
 

Danuvia-logo
Csonka Ungarsk bilmerke. (1906-12). Oppkalt etter Janos Csonka, som var en av pionerene i ungarsk bildesign og bilindustri. Han arbeidet helst med utvikling, og lot andre fabrikker bygge kjøretøyene han konstruerte. Bl.a. Röck og Rába. En del av kjøretøyene, ca. 150 totalt, bar Csonkas eget navn. Sin aller første bil, og også Ungarns første, bygget han allerede i 1896, og fortsatte med tri-sykler og quadri-sykler for det ungarske postvesenet, som etterhvert ble Csonkas største enkeltkunde. Ordinær bilproduksjon startet i 1906.
Cuara Sportsbil bygget i 1999 av Kardi Car Design Co.
Cudell Det tyske bilmerket Cudell, grunnlagt av Max Cudell i 1898, hadde sitt hovedkontor i Aachen, nær grensen til Belgia, og Cudell blir regnet blant pionerene i tysk bilindustri. Firmaet hadde fra 1905 også en avdeling i Berlin, samme år som de introduserte modellen Cudell Phönix. Cudell-fabrikkene i Aachen ble nedlagt kort tid etter introduksjonen av Phönix, men produksjonen fortsatte i Berlin fram til 1908. Phönix ble også produsert hos Phönix Automobile Works i Budapest (Ungarn) fra 1905-15.
Cursy Se Curwy
Curwy Tysk motorsykkelmerke, (1921-30). Produsert i Sommerfeld.
CWS
 Polsk bilmerke. (1928-31). (Centralne Warsztaty Samochodowe / Central Automobile Workshops) Startet som reparasjonsverksted i 1921. Utviklet egne bilmodeller, basert på lisenser fra franske Berliet, og startet serie-produksjon i 1928. Samme år ble CWS innlemmet i det statlige foretaket  PZInz, og døpt om til Panstwowa Wytwornia Samochodow (PWS) (= National Automobile Works). (Bilenes merkenavn var fortsatt CWS). Egne modeller nedlagt i 1931, og fabrikken startet lisensproduksjon av italienske Fiat. Samtidig ble fabrikken igjen døpt om, til FSOP (Se også Polski Fiat og http://www.clearlight.com/~brawicz/cws/ )
CWS (Mc) Se PZINz
CWS-Sokol Se PZInz
Cyklon (Cyklonette) Tysk bilmerke (1902-29). Fram til 1922 produserte fabrikken en 3-hjuling med motoren plassert over forhjulet, under navnet Cyklonette. Etter 1. verdenskrig ble Cyklon en del av Schapiro-konsernet, som kontrollerte flere tyske bilfabrikker. Fra 1923 ble produksjonen lagt om, bl.a. med en 5/20 PS modell produsert eksklusivt for Schebera, en 9/40 PS modell som var identisk med tilsvarende modell hos Dixi, (se EMW), (Schapiro eide Gothaer Waggonfabrik, som igjen eide Dixi), og de bygde en 7/40 PS modell som ble bygd på lisens fra fransk-sveitsiske Zedel. Joseph Schapiro hadde også store interesser i NSU, (som også bygde biler eksklusivt for Schebera), samt i merkene Benz, Protos og Hansa.
CZ
 Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke (1932-1942, 1946 -  ) Opprinnelig en våpenfabrikk. CZ = Ceska Zbrojowka = tsjekkisk våpenfabrikk. (Se også bilmerket Z). CZ ble slått sammen med Jawa i 1954. Begge merkenavn benyttes, men på eksport-sykler brukes i hovedsak Jawa. Fra 1961-63 laget CZ en 3-hjuls varemotorsykkel med lasteplan eller skap.
Norske Tempo motorsykler ble vanligvis levert med tyske Sachs-motorer, men for årsmodell 1956 hadde Sachs-fabrikken problemer med å levere nok motorer. Derfor ble det også levert Tempo-sykler med 150 ccm CZ-motor det året.
   

 

D  
DAC
 
Rumensk lastebil- og buss-merke. Produseres av Autocamione Brasov, som også produserer ROMAN. Navnet DAC har samme opphav som bilmerket Dacia, nemlig den gamle romerske provinsen som het Dacia, (105-272 e.Kr.), og som nå er en del av Romania. DAC-bilene har sitt utspring i ROMAN, som står for ROmanian MAN, (MAN produsert under lisens), men ordet ROMAN betyr også romer på rumensk. På begynnelsen av 1980-tallet gikk lisensavtalen mellom ROMAN og tyske MAN ut, og det ble spørsmål om bilene som nå ble utviklet skulle få nytt merkenavn. Resultatet ble DAC, (rumensk for daker (= innbygger av Dacia)), og tanken bak er en parallell til den gamle provinsens historie. Provinsens innbyggere gikk jo i sin tid over fra å være romere (ROMAN) til å bli daker (DAC), og nå ble det altså det samme med bilene. Fra ROMAN til DAC. Begge merkenavn benyttes, (i starten ble DAC bare brukt på spesial-kjøretøyer), og det samarbeides fortsatt med MAN, men også med andre. Se også Roman.
Dacia
 

 

Rumensk bilmerke. Dacia var fra år 105 til år 272 navnet på en romersk provins, i det området der fabrikkene ligger, derav navnet. (Se også lastebilmerket DAC). Startet som flymotorfabrikk i 1943. Deretter reservedeler til lastebiler og traktorer, til bilfabrikken ble påbegynt i 1966, under navnet UAP (Uzinei de Autoturisme Pitesti). Fabrikken fikk en avtale med franske Renault og har fra 1968 til i dag produsert Renault på lisens. Den første modellen var Dacia 1100 (Renault 8), som ble produsert fra 1986-71. Men mest har de produsert ulike varianter av Renault 12, (fra 1969 av), og Renault har etter privatiseringen av næringslivet på 1990-tallet overtatt eierskapet av fabrikkene. (Etter at Dacia og den rumenske staten først hadde forhandlet med Peugeot og med Hyundai). Den første egenutviklede bilen, Dacia 500, eller Lastun, ble produsert fra 1980 til 1989. Det var en bitte liten bybil med glassfiberkarosseri og motor på 23 hk, og som aldri ble særlig populær. En egenutviklet etterfølger til Renault-modellene, Nova, ble presentert i 1994 og satt i produksjon i 1996. Motoren kom fra Peugeot 309. Restylet og omdøpt til SupeRNova i 1998. Dacia ble solgt i Norge i årene 1983-89, mest i pickup-utgave. Den var også basert på Renault 12, og bygges fortsatt under navnet Dacia 1304. ARO 10 ble solgt som Dacia Duster på noen eksportmarkeder. I 2003 ble en ny og moderne modell, Solenza, presentert.
I 1999 lanserte hoved-eier Renault planer om en solid men rimelig familiebil for salg i mange ulike land, og i 2004 presenterte de modellen Logan, som skal selges både under Renault- og Dacia-navnet, avhengig av marked. Bilen skal produseres hos Dacia, og også i Renault-fabrikker i Russland, Marokko, Colombia og Iran. Grunnprisen er i 2005 satt til €5000 eller ca. 35.000 kroner.
Hjemmeside: http://www.dacia.ro
Mer Dacia-historie på norsk: http://www.bilnorge.no
Svensk importør fra 2005 er LG Bil AB i Mellerud.
Daewoo Det sør-koreanske konsernet produserer biler i flere land i Øst-Europa, men etter at moderselskapet gikk overende i 2001 har mange av dem problemer. I Polen er selskapets anlegg i Lublin solgt, (2002), og i 2004 forsvant Daewoo fra selskapsnavnet i Daewoo-FSO. Moderselskapet er overtatt av General Motors, som vil selge Daewoo-biler i Europa under merkenavnet Chevrolet. Pr. 2005 er det usikkert hvordan det vil slå ut for FSO, og for fabrikkene i Uzbekistan, ( http://www.uzdaewoo.com ). Hos ZAZ i Ukraina, som også setter samen Daewoo-biler, er Daewoo-merket byttet ut med Chevrolet. Hos Rodae i Romania er det krise. De får ikke lenger lov (av General Motors) til å eksportere sine Daewoo-modeller. Hos Daewoo-Avia i Tsjekkia er Daewoo-navnet pr. 2005 borte fra bilene, men firmaet heter fortsatt offisielt Daewoo-Avia. Se også Aksai.
Daewoo-Avia Se Avia
Daewoo-FSO Se FSO
Daewoo-Honker Se Tarpan
Daewoo-Tarpan Se Tarpan
Daimler-Marienfelde Se M.M.B.
DAK Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Leipzig.
Dálník Tsjekkoslovakisk to-hjuls bil fra årene rundt 2. verdenskrig. Konstruert av Jan Anderle. Motorsykkel-motor. Kom aldri i produksjon.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm
Damis Motor Poland Polsk importør for ARO, Yugo og Tavria. ARO leveres med diesel-motor fra den polske motorfabrikken Andoria.
Hjemmeside: http://pasaz.veb.pl/ph/main.cgi?SKLEP=samochody
DAMW Se Rennkollektiv
Dana Modellnavn hos ZAZ. (ZAZ 1105). Stasjonsvognutgave av (ZAZ) Tavria.
Dandy Tsjekkoslovakiske (tsjekkiske) enduro-motorsykler, (1970 - )
Danuvia Se Csepel
Davydovo Bus Plant Давыдовсельмаш (Davydovselmash). Russisk firma, 1991 - . Bygger busskarosserier. Er med i Avtobus-gruppen.
DAZ Dniepropetrovsk Automobile Zavod (DAZ) Se BAV og YuMZ
Degtyarev Se ZID
Deloma Tysk motorsykkelmerke, (1924). Produsert i Magdeburg.
Demmrich Øst-tyske racerbiler, konstruert av Gerhard Demmrich på 1950-tallet. Også merkenavnet GD/A ble brukt.
Der Dessauer Tysk bilmerke, (1912-13). Firmaet som produserte denne bilen het Anhaltische Automobil- und Motorenfabrik, lå i Dessau, og var en videreføring av firmaet Motor-Werke Dessau. (Se MWD). Bilen solgte godt, men produksjonen måtte likevel innstilles i 1913 på grunn av økonomiske vanskeligheter.
Derways
Russisk bilmerke (2004 - ). 4x4 kjøretøy med chassis fra ARO og karosseri tegnet av Cardi. Bilene leveres både med russiske motorer (ZMZ) og med turbo-diesel motor fra Peugeot.
Pr. 2008 er hovedaktiviteten lisensproduksjon av kinesiske biler av merkene Lifan, Huanghai og Groz.
Hjemmeside: http://www.derways.ru
Dessavia Det tyske firmaet Anhaltische Fahrzeugfabrik Robert Kruse, som også lå i Dessau, produserte i 1907 en liten serie biler under dette navnet.
Destacar Lite tsjekkisk nyttekjøretøy produsert av Desta S.A. (1928 - ) som er mest kjent for gaffeltrucker og prepareringsmaskiner for kunstis-baner. Og for å lage gearkasser til Skoda.
DEW Se DKW
Dewaet-Stoewer Se Stoewer
DGW Kjøretøyer fra DKW ble markedsført under dette navnet i 1927. G'en står muligens for "Grosse", (= "store").
Diag Tysk motorsykkelmerke, (1921-30). Produsert i Leipzig.
Diamant Se Elite (Tyskland)
Dieselameise Forløperen til Multicar. ("Ameise" = "maur" på tysk).
Dieselmotorenwerke
   Rostock		 VEB Dieselmotorenwerke Rostock. Se Podeus.
Dieterle-Dessau Tysk motorsykkelmerke, (1921-25). Produsert i Dessau.
Dietzel Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. (Arno Dietzel). Også merkenavnet Planet ble brukt.
Difra Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Frankfurt/Oder.
Dihl Tysk motorsykkelmerke, (1923-24). Produsert i DBrelin-Friedrichhain.
Dinos Tysk bilmerke, Berlin, (1921-26). Dinos overtok fabrikker og produksjonsrettigheter etter Automobilfabrik Loeb & Cie., som hadde produsert biler under navnet LUC. I 1926 ble Dinos selv overtatt av AGA. Begge tilhørte samme konsern, og AGA trengte mer produksjonskapasitet.
Dioss
Den elektrotekniske bedriften Dioss Nyrany i Tsjekkia bygde i 1995 en prototype (konseptbil) av en sportsbil, kalt Dioss Rebel. Teknikk fra Skoda og Seat. Samarbeide med Innotech.
Disa
Russisk produsent av pansrede kjøretøyer og politi-biler. (1990 - ).
Hjemmeside: http://www.disa.ru
D.I.S.K. Sykkelbil fra 1924. Konstruert av ing. Břeteslav Novotný. Videreutviklet til bilen Enka (1925). Konstruksjonen dannet også grunnlaget for de første bilene fra Aero og Z. Se Aero, Enka og Z
Diva Modellnavn brukt av VAZ (Lada) i Belgia. Samara i sedan-utgave. (VAZ 21099).
Divoka Se KomTrans
Dixi
Se EMW
Djounn Tysk motorsykkelmerke, (1925-26). Produsert i Berlin-Hohenschönhausen.
DKF Tysk motorsykkelmerke, (1923-24). Produsert i Potsdam.
DKW
 
 
Se også Framo, Horch og IFA. Som omtalt der var det danske Jørgen Skafte Rasmussen som i 1904 grunnla den maskinfabrikken som fra 1922 begynte å produsere motorsykler, og fra 1928 biler, under navnet DKW. (Fabrikken het fra 1912 Zschopauer Maschinenfabrik  og ble etter 2. verdenskrig til den øst-tyske motorsykkelfabrikken MZ.) I starten var hovedproduktet (dampdrevne) maskiner for tekstilindustrien, men Rasmussen var sterkt interessert i motorkjøretøyer, og i 1916/17, under olje- og bensinrasjoneringen p.g.a. 1. verdenskrig, eksperimenterte fabrikken med en dampdrevet bil. ("Dampdrevet bil" er på tysk Dampf-Kraft-Wagen og "Fabrikk for dampkjeler" er Dampf-Kessel-Werk. Her kommer altså for første gang bokstavene DKW inn i historien). I 1918 laget de en liten to-takts-motor som fikk navnet Das Knaben Wunsch, (guttens ønske), og som var tenkt som drivkraft for leketøy. Samme år arbeidet de, sammen med Berliner-firmaet Slaby-Behringer, med en elektrisk drevet bil. Året etter lanserte de en bensindrevet hjelpemotor for sykler, basert på den to-takts "leketøys-motoren". De spant videre på de samme tre bokstavene og kalte motoren for Das Kleine Wunder, (det lille underet). Alle navnene ble forkortet DKW. I 1922 hadde firmaet solgt 30.000 slike motorer og besluttet å starte egen motorsykkelproduksjon. Merkenavnet ble DKW. Fra 1928 kom det også biler med DKW som merkenavn, etterat Rasmussen (i 1924) hadde kjøpt den da konkursrammede Slaby-Behringer-fabrikken i Berlin. Han fikk bil-konstruktøren Rudolf Slaby med "på kjøpet", som direktør, og gjorde denne fabrikken om til sin Berlin-avdeling. Disse første DKW-bilene hadde selvbærende tre-karosseri konstruert av Slaby, og naturligvis Rasmussens DKW totakts-motor. Fra 1927 leide han også fabrikk-anleggene til Deutsche Werke i Berlin, som til da hadde produsert bilmerket D-Wagen og som fortsatte å produserte motorsykkelen D-Rad. I noen måneder av 1927 ble også amerikanske Durant-biler satt sammen i Deutsche Werke. Til sist, i 1928, skaffet han seg enda mer produksjonskapasitet ved å kjøpe opp Audi i Zwickau. Før Rasmussen startet produksjon av DKW biler, hadde de tidligere Slaby-Behringer-fabrikkene (i 1927) produsert noen få elektrisk drevne kjøretøyer, drosjer og varebiler, med det samme lette tre-karosseriet som DKW-bilene fikk. Disse elektriske bilene ble kalt DEW, der E'en nok stod for Elektro. I 1931 presenterte Rasmussen nye DKW-modeller med forhjulsdrift, men fortsatt trekarosseri og to-takts-motor, og det er fra nå av at produksjonstallene skyter oppover.
Men alle disse oppkjøpene, og enda noen til, hadde gjort dype innhogg i Rasmussens kassabeholdning, og samtidig fikk også DKW-konsernet merke den verdensomspennende økonomiske krisen. Sächsische Staatsbank var største kreditor, og da også to andre bilfabrikanter, Horch og Wanderer, fikk økonomiske problemer, grep banken inn. For å hindre sammenbrudd og dermed store tap, gjorde de en serie disposisjoner som bl.a. medførte at DKW, Audi, Horch og Wanderer i 1932 ble slått sammen til konsernet Auto-Union AG. Nyttekjøretøy-divisjonen til DKW ble ikke med i sammenslutningen, den hadde Rasmussen allerede i 1927 flyttet til en annen fabrikk han kontrollerte, Metallwerke Frankenberg, se Framo. Konsernhovedkvarteret til Auto-Union ble først lagt til Zschopau, inntil de i 1936 flyttet inn i de tidligere Presto-fabrikkene i Chemnitz, som de hadde kjøpt året før. De fire merkene ble fortsatt markedsført som selvstendige bilmerker, og i 1939 sysselsatte konsernet 25.000 medarbeidere, som i løpet av det året bygde 50.000 biler og 40.000 motorsykler i åtte fabrikker.
Etter 2. verdenskrig ble de fleste av fabrikkene til Auto-Union-konsernet liggende i Øst-Tyskland.  Produksjonsrettighetene og produksjonsutstyret til DKW motorsykler ble overtatt av de allierte som krigsbytte, og DKW-kopier dukket opp hos Harley-Davidson i U.S.A., hos BSA i England, og på flere steder i Sovjet-Unionen. Hele motorsykkel-fabrikken i Zschopau ble demontert og flyttet til Izhevsk i Sovjet-Unionen. Firmaene DKW og Auto-Union ble re-etablert i Vest-Tyskland, mens Jörgen S. Rasmussen i 1948 valgte å flytte "hjem" til Danmark som pensjonist. Bil- og motorsykkel-modeller som DKW hadde utviklet i årene før krigen ble fra 1949 kopiert og produsert av øst-tyskerne under merkenavnet IFA. (Bilene i Zwickau og Eisenach, motorsyklene i Zschopau). Fabrikk-anlegget i Zschopau var blitt gjenåpnet i august 1948, med nytt utstyr. Fra 1956 byttet syklene fra Zschopau merkenavn til MZ. I Vest-Tyskland ble DKW motorsykler produsert fram til 1958 og DKW biler fram til 1965, da eieren, Volkswagen-konsernet, besluttet å døpe om DKW til Audi.
(Se også IZh, Moskva (Mc), MZ og ZiD, samt Norsk DKW Union sine hjemmesider: http://www.ndu.no
Dmitri Bus Plant Russisk firma. Er med i Avtobus-gruppen
Dnepr
 Russisk motorsykkelmerke. Også skrevet Dnjepr. Brukt på eksportmodeller fra motorsykkelfabrikken KMZ. De fleste med sidevogn. Dnepr ble også brukt som navn på lastebiler fra KrAZ i de første årene etter oppstarten i 1958. Navnet er hentet fra en av Russlands største elver. Dnepr renner gjennom Russland, Hviterussland og Ukraina før den renner ut i Svartehavet.
KMZ sin hjemmeside: http://www.kmz.com.ua
Dolgorukij Modellnavn fra Moskvitch. Ivan Dolgorukij grunnla Moskva by. Og hadde tittelen Prins av Vladimir. Se også Knjaz Vladimir.
Donau Fra 1964-68 ble jugoslaviske IMV nyttekjøretøyer markedsført som Donau i Tyskland og Østerrike. Bilene hadde 3-sylindrede DKW-motorer. I 1968 begynte IMV å bruke BMC-motorer, og Donau forsvant da som merkenavn.
Doninvest
 Finansgrupperingen FPG Doninvest i Rostov (se også Aksai og TagAZ) lisensproduserer utenlandske biler i sin fabrikk TagAZ. Først Daewoo (1998-99), senere Citroën (fra 2000) og Hyundai (fra 2001). Pr. 2003 består programmet av Doninvest Orion-M, som er en lisensbygd Citroën Berlingo, og Hyundai Accent. (Se http://www.tagaz.ru). Tidligere modeller er Assol = Daewoo Lanos, Orion = Daewoo Nubira, Korando = Daewoo Korando og Kondor = Daewoo Leganza. Avtalen med Daewoo, som endte i konkurs, var den første joint-venture avtalen i russisk bilindustri.
Hjemmeside: http://www.doninvest.ru
 


2002 Doninvest Orion-M, lisensbygd Citroën Berlingo
Dorman Ungarsk motorsykkelmerke, (1920-37). Dorman Bros., Budapest.
Dozor Se Aksai
D-Rad
Tysk motorsykkelmerke (1922-32). Deutsche Werke AG i Berlin-Spandau ble grunnlagt på det som under 1. verdenskrig hadde vært en våpen- og ammunisjonsfabrikk. Motorsykkelen "Star" var blant produktene fra starten i 1919, sammen med lokomotiver og jernbanevogner. I 1922 presenterte de en ny og forbedret utgave av motorsykkelen, og navnet ble nå D-Rad. (Fra 1924-27 laget de også biler under navnet D-Wagen). Mot slutten av 1920-årene fikk også Deutsche Werke merke at det var nedgangstider. I 1927 ble bilproduksjonen nedlagt og lokalene leid ut til DKW. Motorsyklene ble produsert fram til 1932, med stadig synkende salgstall. I 1932 ble hele motorsykkel-avdelingen solgt til NSU og det nystartede NSU-D-Rad Vereinigte Fahrzeugwerke AG. D-Rad-modellene ble raskt fjernet fra markedet, men D'en i D-Rad logoen være med på NSU-syklene fram til 1937.
I 1933 ble hele fabrikkanlegget solgt til Auto-Union.
Se også D-Wagen.
Dragon Motor Co.
 

Datterselskap av Style Co. i St. Petersburg, opprettet for å stå for produksjonen av bilene Astero og Jump.
Hjemmeside: http://www.rcom.ru/dragon-motor/
D.S. Se Stoewer
Dubrava Se TAZ
Duet Duet og Duet 2. Modellnavn fra Moskvitch sin 2142-serie, som også inkluderer modellene Kalita og Knjaz Vladimir. Duet-modellene er 2-dørs utgaver.
Duo Øst-Tysk trehjulsmoped, tiltenkt handicappede. Produsert av Simson. Les mer om Duo her.
Dutra
 

Ungarsk traktor-og dumpermerke, (1950-73). Dutra har sin opprinnelse i traktorfabrikken HSCS (Hofherr & Schranz, Clayton, Shuttleworth & Co.) som ble grunnlagt i 1908. Først produserte de dampdrevne traktorer, fra 1926 også dieseldrevne. Da den ungarske industrien ble omorganisert etter 2. verdenskrig, ble fabrikkene nasjonalisert, og omdøpt til Hofherr Vörös Csillag Traktorgyar. (Hofherr "Røde Stjerne" Traktorfabrikk). Fremdeles ble noen av førkrigsmodellene produsert, nå under navnet Hofherr eller (på eksportmarkedene) Le Robuste. I 1950 startet fabrikken, som lå i Budapest, produksjon av en liten dumper under merkenavnet Dutra, og med mekanikk fra Csepel. Senere kom det flere Dutra kjøretøyer (traktorer) til bruk i landbruket og i industrien. Dumperene ble produsert tilnærmet uforandret fram til 1973, fra 1968 supplert med en modell overtatt fra Rába. I 1973 ble aktiviteten overført til et annet anlegg, Vörös Csillag Traktorgyar i byen Gödollö, og kjøretøyene ble omdøpt til Gödollö. Fabrikken i Budapest ble slått sammen med Rába og har siden vært underleverandør av komponenter til lastebiler.
Mer om Vörös Csillag, Dutra og Gödollö her:
 http://nagyvasak.freeweb.hu/
Dux (Russland)
 Sykkelfabrikken Dux i Moskva, (Akcionernoe obschestvo "Dux" Ju. A. Mellera), etablert 1895, produserte like etter århundreskiftet (1902) "busser" etter lisens fra franske Panhard-Levassor og biler etter lisens fra De Dion-Bouton, samt en dampbil kalt Dux Paromobil, etter modell av den amerikanske Locomobil, og en elektromobil, etter modell av tyske Benz. Mellom 1904 og 1906 bygde de ca. 200 biler under navnet Duxomobil, en lisensutgave av Oldsmobile Curved Dash. Den første motor-drosjen i Moskva var en slik. Men den ble levert først i 1907. Også firmaet Aksai i Rostov hadde lisens fra Oldsmobile til å bygge modellen Curved Dash. I 1909 bygde Dux en 3-hjuler designet av A.A. Basilevski, etter modell av den tyske Phänombil, og fram til ca. 1915 produserte fabrikken motorsykler under navnene Dux og Moto-Reve-Dux. De hadde lisenser fra flere europeiske motorsykkel-produsenter. BSA (England), Moto-Reve (Sveits), Dufaux-Motosacoche (Sveits), Triumph (England) og Allright (Tyskland). Dux-fabrikken produserte senere også fly.
Ordet Dux er latin og betyr "leder" eller "anfører". Det engelske "duke" (= hertug) er avledet av det samme ordet. I 1925, etter at Sovjet-Unionen var dannet, ble det første forsøket på å lage en innenlands konstruert motorsykkel gjort i de nå nasjonaliserte Dux-fabrikkene. Se Sojuz.

Duxomobil (1904-06) var en lisensprodusert Oldsmobile Curved Dash.
Dux (Tyskland)
Tysk bilmerke, 1909-26. Fra 1909-16 en avdeling av Polyphon-Musikwerke, fra 1916-26 en selvstendig fabrikk. Polyphon-Musikwerke hadde startet bilproduksjon alt i 1904, først under merkenavnet Gazelle, fra 1905 Polymobil. Og på samme måte som hos Moskva-firmaet med navnet Dux ble det da produsert Oldsmobile på lisens. Men i Tyskland ble den karakteristiske "curved dash" byttet ut med et ekstra sete. Bedriftens opprinnelige produkter, fra oppstarten rundt århundreskiftet, var mekaniske musikk-instrumenter, slik som selvspillende pianoer, og maskinverktøy. I 1907 presenterte Polyphon to bilmodeller av eget design, og fra 1909 ble Dux brukt som merkenavn. I 1926 ble Dux kjøpt opp av Presto, som igjen ble kjøpt opp av NAG. NAG gjorde fabrikken om til en underavdeling av Büssing-NAG, og brukte den til produksjon av lastevogner. Ordet Dux er latin og betyr "leder" eller "anfører". Det engelske "duke" (= hertug) er avledet av det samme ordet.
D-Wagen Tysk bilmerke (1924-27). Deutsche Werke AG i Berlin-Spandau ble grunnlagt på det som under 1. verdenskrig hadde vært en våpen- og ammunisjonsfabrikk. Motorsykkelen "Star" var blant produktene fra starten i 1919, sammen med lokomotiver og jernbanevogner. I 1924 viste man den første bilen, som altså fikk merkenavnet D-Wagen. I 1925 skiftet bedriften navn til Deutsche Kraftfahrzeugwerke AG og senere til Deutsche Industriewerke AG. Dette siste firmaet skulle sette sammen amerikanske Durant-biler, men det stoppet opp etter noen måneder i 1927. I steden ble bil-avdelingen i fabrikken leid ut til Jörgen S. Rasmussens DKW-konsern, som trengte mer produksjonskapasitet. I 1932 ble DKW en del av Auto-Union, og i 1933 kjøpte Auto-Union fabrikkanleggene. (Motorsykkelavdelingen var blitt solgt til NSU i 1932. Se D-Rad.)
Dyka Polske Jerzy Dyka produserer replicaer av 1947-53 MG TD. Siden 1999 eid av Auto-Styl.
Mer om polske replicars på http://www.auta.b7.pl/repliki.htm
   

 

E  
11 Oktomvri Bussfabrikken FAS 11 Oktomvri ble grunnlagt i 1946. Se FAP Sanos
EAG Turbuss-divisjonen til ungarske Ikarus, opprettet som eget selskap i 1989.
Èajkaservis Se Chaika Service
EB Se Weiss
Eber Tysk motorsykkelmerke, (1924-28). Produsert i Eibau.
EBM Bilhistorikeren G.N. Georgano skriver i sitt leksikon over verdens bilmerker at det tyske firmaet EBM Maschinenfabrik i 1912 bygde noen biler med 4-sylindret motor på 3.8 liter. Men det har ikke lykkes MIG Registeret å finne ut noe mer om dette firmaet, og Georgano skriver heller ikke hvor i Tyskland firmaet holdt til.
E.B.S. Tysk bilmerke. Firmaet Ernst Bauermeister & Söhne i Berlin-Baumschulenweg produserte i 1924 tre-hjulsbiler der framparten var som på en motorsykkel.
E.B.S. (Mc) Tysk motorsykkelmerke, (1925-30). Produsert i Berlin.
Easer Det polske firmaet EAS har siden 1994 lisens-produsert den britiske Pilgrim, en AC Cobra replica. Firmanavnet kommer fra forbokstavene til eierene av firmaet. Ewa og Andrzej Starnicki.
Hjemmeside: http://www.easer.com.pl
Ecorra

 

 Dette tsjekkiske firmaet ble etablert i 1993 og beskjeftiger seg hovedsaklig med restaurering av veteranbiler og bygging av prototyper. En Lada Cabriolet (Lada Bohemia) og en Tatra 603-basert sportcoupe er blant prototypene de har bygget. I tillegg til egne prototyper har de vært  involvert i prosjekter hos Dioss og Innotech.
Eger Modellnavn hos GAZ. 4x4 lastebil. (GAZ 3308/3325)
Ego Tysk bilmerke, (1921-27). Mercur Flugzeugbau GmbH i Berlin var etter 1. verdenskrig på leting etter et nytt produkt, og valget falt på bilproduksjon.  I 1925 gikk bedriften konkurs, men produksjonen ble overtatt av et nytt selskap, Hiller Automobilfabrik AG, og Ego-bilene ble videreprodusert fram til 1927.
Ehrhardt
 

Tysk bilprodusent. Det første Ehrhardt-firmaet i bil-historien var Fahrzeugfabrik Eisenach, Heinrich Ehrhardt. Det kan du lese mer om under EMW og  Wartburg. Da Heinrich Ehrhardt trakk seg ut av Fahrzeugfabrik Eisenach i 1904, etter uoverensstemmelser med den øvrige ledelsen, startet han sammen med sønnen Gustav Ehrhardt en ny bil-fabrikk, Ehrhardt Automobilwerke, med avdelinger i Düsseldorf, Ehrhardts hjemby, og i Zella-Mehlis/Thüringen. Og som i Fahrzeugfabrik Eisenach baserte han seg på lisenser fra franske Decauville. Ehrhardt-Decauville-bilene var store og kraftige, og med sin bakgrunn i våpenindustrien reklamerte Ehrhardt bl.a. med sylindere støpt i kanonstål. I begynnelsen av 1920-årene gikk salget heller dårlig, mest fordi bilene var dyre. I 1922 kjøpte det svenske sukkervare-konsernet Kanold opp aksjemajoriteten i Ehrhardt Automobilwerke, og slo det året etter sammen med en annen bil- og karosseri-produsent, Berliner-firmaet Szawe (Szabo & Wechselmann). Produksjonen fortsatte til 1924, da Szabo & Wechselmann gikk konkurs, og merkenavnet Ehrhardt forsvant ut av historien. Det siste året var merkenavnet Ehrhardt-Szawe. I de tidligere Ehrhardt-fabrikkene i Zella-Mehlis hadde et nytt firma, Pluto Automobilfabrik, etablert seg, og de holdt det gående med lisens-produksjon av franske Amilcar, inkludert varebilutgaver, fra 1923-27.
Ehrhardt (DDR) Øst-tysk racerbilmerke. Etterkrigs. BSG Post Dresden er også brukt som merkenavn.
Eibach Tysk bilmerke, (1924). En tre-hjuling med to hjul og to passasjerplasser foran. Føreren satt over det enslige bakhjulet, og bilen ble drevet av en 200 ccm DKW-motor.
Eigler Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. BMW motorsykkelmotor. Også merkenavnet HBH er brukt.
Eisenach Eller Eisenacher. Se EMW og Wartburg
Eisenhammer Tysk motorsykkelmerke, (1923-26). Produsert i Thalheim.
Eisler Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1920-26). Bygd hos firmaet Tovarna na Stroje, Eisler & spol.
Ekamobil Ing. Erhard Brandis i Berlin laget i årene 1913-14 en tre-hjuling under dette merkenavnet.
Ekornet (Det røde .....) Bielka A-50. Prototype på en minibil. Laget i 1956 ved motorsykkelfabrikken IMZ i Sverdlovsk, i samarbeide med NAMI.
 

Klikk på bildet for å forstørre det!
ElAZ
 (J)Elabuga (eller (J)Elabuzhsky) Automobilnij Zavod. (1984-). Russisk bilfabrikk som i dag samarbeider tett med General Motors. Opprinnelige planer for fabrikken var først traktorer, senere småbiler, men ingenting av dette ble noe av. Forhandlinger med Daewoo kom det heller ingenting ut av. Men i desember 1995 ble det skrevet kontrakt med General Motors, og fra 1996-98 ble den brasilianske versjonen av Chevrolet Blazer montert her. Nå monteres Opel Vectra. Underavdelinger lager også spesialpåbygg for lastebiler, f.eks. tømmerbiler.
Electra Firma H. Krüger i Berlin produserte 1899-1900 en liten elektrisk drevet to-seters bil med dette navnet.
Eleks Poljos
 
Kompania Eleks Poljos driver, med hovedkontor i Moskva, en mangslungen virksomhet i flere russiske storbyer. I bilsammenheng kan nevnes at de er forhandlere for bl.a. VAZ, VIS og UAZ, at de driver stort innen bilutleie, og at de (pr. 2004) har en flåte på rundt 200 gule drosjer i Moskva. Under navnet Moskovskoe Taksi har de også et prosjekt med forlengede utgaver av VAZ (Lada) 2104 og 2105, til taxi-bruk.
Hjemmeside: http://www.eleks.ru
 

VAZ 2104 og VAZ 2105 i forlenget "Moskovskoe Taksi"-utgave
 
Elektric Se A.A.A.
Elfa Tysk motorsykkelmerke, (1926-32). Elstwerdaer Fahrzeugwerke AG, E.W. Reichenbach, Elsterwerda.
Elfe Tysk motorsykkelmerke, (1923-30). Produsert i Dresden, senere i Brand-Erbisdorf.
Elite (Sovjet-Unionen) Modellnavn brukt på 4. generasjon Moskvitch. Navnet Elita er også brukt. I Sverige og Finland ble også 3. generasjon Moskvitch kalt Elite.
Elite (Tyskland)
Tysk bilmerke, (1914-28). Med basis i det lille firmaet Lüders KG, som hadde produsert båtmotorer, samt et par småbiler, ble Elite-Motoren-Werke AG opprettet i 1914, i Brand-Erbisdorf i Sachsen. Startkapitalen kom fra Georg Günther, som tidligere hadde grunnlagt Presto-Werke, og Jörgen S. Rasmussen, DKWs grunnlegger. I 1916 ble firmanavnet endret til Elite-Werke AG. I 1917 kjøpte de Berlin-firmaet Gebhardt & Harborn, som produserte 3-hjuls elektriske biler under merkenavnet Geha. Dette firmaet ble nå Elite sin Berlin-avdeling, og en ny 4-hjuls elektrisk bil produsert her fikk merkenavnet Elite. Produksjonen i Berlin opphørte i 1923, men firmaet som kjøpte anleggene i Berlin, Muchow & Co., tok produksjonen opp igjen i 1926. I Brand-Erbisdorf hadde bilproduksjonen vært heller liten, men fra 1920, da ting begynte å normalisere seg etter 1. verdenskrig, øket Elite produksjonen av både nyttekjøretøyer og personbiler. Sistnevnte i den øvre middelklasse, både pris- og kvalitetsmessig. I 1921 overtok de bilprodusenten Rex-Simplex i Ronneburg, vest for Zwickau. Rex-Simplex-bilene  ble bygd videre under navnet Elitewagen fram til 1923, da produksjonen i Ronneburg ble nedlagt. I 1927 slo Elite-Werke seg sammen med selskapet Diamant i Siegmar-Schönau, og i årene 1927-28 het både firmaet og bilene Elite-Diamant. Diamant produserte motorsykler i årene 1903-1908, (da holdt de til i Reichenwand), og i årene 1926-1928 og 1931-1942. Også motorsyklene ble kalt Elite-Diamant fra 1927. Slutten av 1920-årene betydde økonomiske nedgangstider også hos Elite, og en annen grunn til at det gikk dårlig var for mange ulike modeller i samme størrelse. I 1928 ble bilproduksjonen nedlagt. Opel kjøpte fabrikkene i Brand-Ebisdorf, men solgte dem tilbake til de opprinnelige eierne allerede året etter. Deretter lå anlegget her ubrukt fram til 1935, da Jörgen S. Rasmussen tok det i bruk til produksjon av deler for Auto-Union-konsernet.
Elite-Diamant Se Elite (Tyskland)
Elitewagen Se Elite (Tyskland)
ELLRI Design Tsjekkisk styling-firma. Etablert 1992. Hjemmeside: http://www.ellri.cz/
EL Motors
 
Russisk karosserifirma, med utspring i designbyrået NAMI. Bygde i 1997 en 2-dørs coupé kalt RCM, (Road Coupé Moscow), basert på understell/motor/drivverk fra en 1994-modell BMW M3, og karosseriet fra en 1957/58 GAZ M21 Volga. (En annen lignende Volga coupe ble bygd av firma Autolak i 2001). Har også bygd en "custom" ZIM med motor/drivverk fra Mitsubishi Pajero 3.0 V6 og en Moskvitch 401 "Hotrod" med BMW-motor.
Hjemmeside: http://www.elmotors.webzone.ru/

EL Motors RCM
Elpo Tsjekkoslovakisk minibil fra årene etter 2. verdenskrig. Konstruert av Ladislav Požárek. 125 ccm CZ motor.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm
Elring Tysk motorsykkelmerke, (1924-25). Produsert i Dresden.
ELSA Plus Autosport design. Tsjekkisk firma. Hjemmeside: http://www.elsaplus.cz/
Elster Tysk motorsykkelmerke, (1924-26). Produsert i Elsterberg og Mylau.
E.M.A. Tsjekkoslovakisk forsøk på å produsere elektriske kjøretøyer. (1971). EMA 1 var en personbil, mens EMA 2 var en varebil med karosseri fra Barkas B-1000.
EMG Polsk firma i kit car-bransjen.
Emmag Ungarsk motorsykkelmerke, (1923-27). Elsõ Magyar Motorkerékpár es Alkatreszygar, Budapest. Syklene var konstruert av Lõrincz Béla og fantes med 500 og 670 ccm motor.
Empede Ukrainsk karosseribygger, 1911-14. (Odessa). Bygde bl.a. på tyske Adler-chassis. Grunnlagt av M.P. Dmitriev.
EMW
 
 
 
 
 
Tidl. øst-tysk bil- og motorsykkelmerke. Historien til EMW starter i 1896, året da våpenprodusenten Heinrich Ehrhardt etablerte Fahrzeugfabrik Eisenach AG, for å produsere kjøretøyer under navnet Wartburg. (Navnet Wartburg ble hentet fra en borg like ved.) Først tråsykler, fra 1898 lisensproduksjon av den franske bilen Decauville Voiturette. I 1903 ble det også laget noen elektriske biler, og disse fikk merkenavnet Eisenach. Ehrhardt forlot firmaet i 1904, etter uoverensstemmelser med den øvrige ledelsen, og dannet sammen med sønnen Gustav et nytt selskap. (Se Ehrhardt). Den nye ledelsen i Fahrzeugfabrik Eisenach gav bilene nytt merkenavn, Dixi, og dette navnet ble benyttet fra 1904 - 1929. (Ordet Dixi stammer fra latin og betyr "jeg har talt" eller "dette er siste ord"). (Fra 1904-06 hadde firmaet også leieproduksjon av Ultramobil). Fra 1907 ble selskapet pålagt produksjon av kjøretøyer for den tyske armé. Dixi personbiler hadde et godt rykte og solgte bra. I England ble de markedsført under navnet Leander, i Frankrike ble de kalt Regina-Dixi. Inspirert av Fords suksess med T-Forden startet man utvikling av en småbil "for folket", men 1. verdenskrig satte en stopper for prosjektet, og det kom ikke i gang igjen før 1921. I 1920 skiftet fabrikken navn til Dixi Werke AG, og samme år ble de kjøpt opp av Gothaer Waggonfabrik, en jernbanevogn-fabrikk. (Se også Cyklon). Det egne småbil-prosjektet viste seg å være for komplisert for serie-produksjon, og man inngikk isteden en avtale om lisens-produksjon av den engelske Austin Seven. I 1928 trengte man penger. De kom fra BMW, (Bayerische Motorenwerke), som kjøpte seg inn som hovedeier, og fra 1929 ble Dixi byttet ut med BMW som merkenavn. Den lisensproduserte Austin Seven ble omdøpt til BMW Dixi. Etterhvert ble det produsert flere og flere BMW-modeller i Eisenach, fram til 2. verdenskrig satte en foreløpig stopp. I 1945 havnet fabrikkene, (65% av dem var ødelagt), i østsonen, og ble fra september 1946 innlemmet i det sovjetiske selskapet Awtowelo. (Awtowelo eksisterte fra 1945 til 1952 og var opprettet bl.a. for å overta den virksomheten BMW hadde hatt i det som i 1945 ble til østsonen, både bil- og motorsykkel-fabrikasjon). Fabrikken ble døpt om fra Eisenacher Maschinen- und Fahrzeugfabrik, som den nå het, til Sowjetische AG Machinenbau Awtowelo. (Se også AWO). Allerede i oktober 1945 var det bygget noen få nye BMW-biler fra deler som lå på lager, og i 1946 kom produksjonen i gang igjen. Først mest motorsykler, fra 1948 også for fullt biler, alle kopier av førkrigs BMW. Også BMW-navnet ble brukt, (Awtowelo BMW), men etter protester fra BMW-konsernet, som var re-etablert i München, ble merkenavnet forandret til EMW (Eisenacher Motorenwerke) i 1951. I 1952 kom bedriften igjen på tyske hender, og fikk navnet VEB Automobilwerk Eisenach, forkortet AWE. (Fabrikkens racerbiler, som var ganske framgangsrike på begynnelsen av 1950-tallet, fikk AWE som merkenavn). I 1955 var det slutt på produksjonen av modeller basert på førkrigs BMW-design, og dermed også slutt på EMW som bil- og motorsykkelmerke. (1954-55 ble det bare produsert motorsykler og kommersielle EMW-modeller, som varebiler og ambulanser). Produksjonen av IFA F9 var i årene 1953-55 lagt til verket i Eisenach, og fra 1956 er igjen Wartburg på plass som merkenavn. (Se Wartburg for historien videre). Noen av EMW og IFA bilene, bl.a. EMW 327 cabriolet og IFA F8/F9 cabriolet, fikk karosseri hos VEB Karosseriewerk Dresden, en bedrift som før krigen het Gläser og var en svært anerkjent karossør.
Engel Tysk motorsykkelmerke, (1925). Produsert i Merseburg.
Engelhardt Tysk bilmerke. Det lille firmaet Hermann Engelhardt Motoren- und Automobilbau, Berlin, produserte i årene 1900-1902 en småbil der man kunne veksle mellom passasjer-seter og et varebilkarosseri.
Enka Tsjekkoslovakisk sykkelbil konstruert i 1925. En videreutvikling av bilen D.I.S.K. fra 1924. Produsert i rundt 50 eksemplarer mellom 1928 og 1932. Navnet Enka er den fonetiske uttalen av bokstavene NK, forbokstavene i etternavnene til (Ing. Břetislav) Novotný (konstruktøren) og (F.) Koland (fabrikanten som finansierte og bygget bilen). Se også D.I.S.K. og Aero .
EO Serie med mobile sovjetisk/russisk bygde gravemaskiner. Produsert i Kiev, i Kalinin og i St. Petersburg/Leningrad. Se bl.a.
http://www.ddr-landmaschinen.de/fahrzeugseiten/umschlagliste89.htm
Eos Tysk bilmerke, (1922-23), Rossineck & Co., Berlin. Småbil. Fra 1921-22 var bilen blitt markedsført under navnet Erco.
ErAZ

 
(J)Erevansky Avtomobilny Zavod. (Automobilfabrikken i Jerevan). (1967 - ) Søsterfabrikk av RAF, men ErAZ lagde helst varebilutgaver av RAF-bilene. I 1976 viste de en modell med elektrodrift, og en modell av egen design, ErAZ 3730, ble presentert i 1990. Ingen aktivitet hos ErAZ pr. mars 2002. Se også LARZ.
Erco Tysk bilmerke, (1921-22), Rossineck & Co., Berlin. Småbil. Fra 1922 og fram til produksjonen stoppet året etter, ble den markedsført under navnet Eos.
Erdmann Se F.E.G.
Ergo Tysk motorsykkelmerke, (1924-25). Produsert i Leipzig.
Ermak Se Ataman
Eryx Se Oryx
Eska Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1937-39). Kastrup & Swotlick, Eger.
ESMA Dette firmaet i Moskva lager bl.a. noe de kaller superkapasitatorer. Noe som ligner batterier, men som skal være mye mer effektivt, ikke inneholde bly, og kunne lades opp på 12-15 minutter. Med pengestøtte fra Moskva by og med hjelp fra flere samarbeidspartnere har de bl.a. (2002) bygget en prototype på en buss og en elektro-utgave av GAZ Gazelle. Begge drevet med elektrisitet fra superkapasitatorer.
Hjemmeside: http://www.esma-cap.com
Prototype på miljøvennlig minibuss drevet av superkapasitatorer.
 
ESO


 
Tsjekkoslovakiske ESO laget moto-cross, speedway og isbane motorsykler. Startet så smått i 1949 med en gjeng entusiastiske unge karer. Firmaet ble nasjonalisert tidlig på 1950-tallet, og innlemmet i Jawa-konsernet i 1964. Syklene har siden da båret Jawa-navnet, men fabrikkene eksisterer fortsatt, som Jawa sin avdeling for speedway-sykler.
ESTfield Estisk byggesettbil. (1999 - ) Kopi av Lotus Seven. Bygget av firmaet Race Tech Ltd. i Tartu (1992 - ) som også produserer bl.a. deler og tilbehør til gocarter. Hovedmarkedene til ESTfield er Estland, Sverige og Storbritannia. Bilene kan leveres med en rekke ulike motorer, bl.a. Lada- eller Moskvitch-motor. (Audi- eller BMW-motor er mest brukt). I Storbritannia finnes det forøvrig en tilsvarende "kit car" som heter Westfield.
ESTfields hjemmeside: http://www.racetech.ee/ 
Estonia Estiske racerbiler, fra begynnelsen bygget av ingeniører hos Tallinn Auto Repair Works No. 1. Den første var ferdig i 1958, og disse første modellene var delvis basert på motorsykkel-deler. Senere ble det samarbeide med øst-tyske Melkus (Wartburg), og på 1980-tallet kom en modell med Moskvitch 412-motor. Også Volga og Chaika-motorer har vært brukt. Estonia er blitt sponset av bl.a. Valvoline og har vært ganske framgangsrike på racerbanene. Fabrikken eksisterer fortsatt, og er nå privatisert under navnet Kavor Motorsport.
Esweco Tysk motorsykkelmerke, (1939). Fabrikkene lå i Chemnitz.
Esztergom Esztergom er et ungarsk selskap som setter sammen Suzuki-biler i Ungarn. Selskapet eies (pr. 2002) med 90% av Suzuki og 10% av den ungarske stat.
ETZ Se Zierk
Eurobus Bussfabrikk i Zagreb, Kroatia, tidl. Jugoslavia. Benytter bl.a. chassis fra MAN og Volvo. Basert på det tidligere TAZ.
Eurocar Sammensettingsfabrikk for Skoda i Ukraina. De første prøvebilene trillet av samlebåndet i desember 2001, og de første bilene ut til kunder ble levert i juni 2002. De ukrainskbygde bilene har litt høyere bakkeklaring enn tilsvarende tsjekkiskbygde, for å kunne takle dårligere vegstandard. Fabrikken har også (pr. 2003) planer for sammensetting av Skoda Fabia, Audi A4 og Audi A6. Og på sikt snakker man i tillegg om Volkswagen-produkter.
Ewans Karosseribygger i Warszawa, fra før 1917.
Excelsior Tysk motorsykkelmerke. Syklene ble laget i Brandenburg, i årene 1901-03 og fra 1934-37.
Exor Tysk bilmerke, (1923-24). Excelsior Maschinen-Gesellschaft, Berlin. En småbil, konstruert av Karl R. Neumann og utstyrt med en 5/16 hesters Atos-motor.
EZSA
 Engelski Zavod Spetsializirovannykh Avtomobilij, 1993 - . Bybusser, spesialkarosserier, tilhengere m.m.
   

 

F  
Fabianski Polsk motorsykkelmerke (1936-39)
Fafik Se WFM
Fagad Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Magdeburg.
FAI Lett panserkjøretøy basert på GAZ-A (1933-36) og GAZ-M1 (1938) Mer om slike kjøretøyer på  http://www.wargaming.net/tanks/ussr.htm
Falke Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Tarthun.
Famo Fahrzeug- und Motoren-Werke GmbH, Breslau, Tyskland. (1935-45). (Etter 2. verdenskrig ble Breslau liggende i Polen og heter i dag Wroclaw.) Firmaet ble etablert da Junkers-konsernet i 1935 kjøpte maskinverkstedene til Linke Hofmann Busch Werke i Breslau og startet produksjon av dieselmotorer, kompressorer og beltekjøretøyer under merkenavnet Famo. Fra 1937 ble de involvert i utvikling og produksjon av militære kjøretøyer, bl.a. halvbeltekjøretøyer som de produserte sammen med Vomag og Tatra. I 1939 ble Ursus i Warszawa innlemmet i konsernet og i 1942 ble de to slått sammen til Warschauer Vereinigten Maschinenfabriken GmbH (Waverma), mens Junkers ble tvunget til å selge seg ut. Ettersom krigen skred fram ble anleggene både i Warszawa og Breslau forlatt, og flyttet vestover til nye lokaler i Schönebeck ved Dessau. I 1945 var det meste ødelagt, men avdelingen i Schönebeck gjenoppstod etterhvert under russisk administrasjon. Først som Fahrzeug- und Apparatebau Schönebeck, fra 1948 som Fahrzeugwerk Schöneberg IFA, senere Traktorenwerke Schönebeck. Hovedproduktet nå var traktorer og landbruksutstyr, bl.a. traktoren ZT 300. Firmaet eksisterer fortsatt og har siden 1999 vært en del av Doppstadt-Gruppen, som produserer utstyr og maskiner for jord- og skogbruk.
Det fantes på 1920-tallet også et tysk motorsykkelmerke som het Famo, (1923-26). Dette merket ble produsert i München.
Famos Se FAP Famos
FAP Dubrava Jugoslaviske busser fra FAP-konsernet. Se FAP Sanos og TAZ. Dubrava ble etterhvert bare produsert hos TAZ.
FAP Famos
 Jugoslavisk lastebilfabrikk. (1953 -  ) (FAbrika motora Priboj). I dag i Serbia. De første vognene var lisens-bygg fra Saurer, senere ble det OM (Fiat) og fra 1972 har fabrikken lisensbygd Mercedes Benz lastevogner. FAP er også brukt som merkenavn alene, FAP Famos forteller at motoren kommer fra motorfabrikken Famos i Sarajevo. FAP-konsernets busser ble produsert hos FAP Sanos, TAZ og Ikarus i Zemun.
FAP Sanos
 Opprinnelig etablert i 1946 som bussfabrikken "FAS 11 Oktomvri" i Skopje, tidl. Jugoslavia, i dag Makedonia. Produserte fra midten av 1960-tallet busser for FAP-konsernet, sammen med TAZ og Ikarus i Zemun. Se også FAP Dubrava. I 1972 startet man lisens-produksjon av Mercedes Benz-busser, noe de fortsatt gjør.  Noen få Sanos-busser kom til Norge (Bergen) på 1980-tallet. Sanos-navnet kom inn samtidig med lisens-avtalen med Mercedes Benz og er avledet av "samonoseca karoserija", som betyr selvbærende karosseri. Privatisert på 1990-tallet etter oppsplittingen av Jugoslavia. Sanos ledd-busser settes også sammen på lisens hos russiske TMZ.
Hjemmeside: http://www.mchamber.org.mk/sanos.htm
Farmer Se Fermer
FAS 11 Oktomvri Fabrika Autobusni Skopje. (11 Omtomvri henspiller på 11. oktober og oktober-revolusjonen i 1917.) Se FAP Sanos
Favorit (D) Tysk motorsykkelmerke, (1933-38). Favorit Seiten- und Fahrzeugbau, Berlin-Baumschulenweg.
Favorit (DDR) Se Thoms
F.E.G. Tysk bilmerke, (1904-08). Friedrich Erdmann, Gera. De to første årene ble Erdmann brukt som merkenavn. I 1908 ble produksjonen innstilt. Erdmann sitt patent på friksjonsgear ble senere brukt av B.M.F.
Feitelberg Firma Torgovij Dom E. Feitelberg i Riga bygde i 1904-07 noen få biler basert på deler fra tyske Ultramobil, som igjen var basert på Oldsmobile Curved Dash.
Fejes Ungarsk bilmerke, (1923-28). Fejes Lemezmotor es Gepgyar (Fejes Platemotor and Machine Factory) ble grunnlagt av konstruktøren Jenö Fejes, for å produsere biler etter han spesielle konstruksjon. Bilene skulle kunne bygges av ufaglært arbeidskraft og med enkle midler. Det ble i størst mulig grad brukt pressede og sveisede jernplater, og ikke engang motorblokken var støpt. Bilene var langt fra vakre, men det betydde lite i 1920-årenes Ungarn. Privatpersoner hadde verken midler eller anledning til å kjøpe bil likevel. Det var de militære og postvesenet Fejes regnet som sine hovedkunder. Konstruksjonsteknikken ble senere solgt til det britiske firmaet Ascot.
Fekö Se Köhler
Ferdinand Se Auto Centrum Ferdinand
Fermer Fermer eller Farmer er et modellnavn brukt av UAZ, bl.a. på kombinert-bilen UAZ-3909.
Fiat Italienske Fiat har helt siden tidlig på 1900-tallet samarbeidet med russerene. Den største suksessen er utvilsomt Fiat 124, (senere 125), som italienerene presenterte i 1966, og som russerene har gjenskapt i million-antall som VAZ (Lada). Og polakkene som Polski-Fiat 125P. Lisens-produksjon av Fiat 124 foregår også i Spania, India, Tyrkia og Egypt.
I dag settes det også sammen Fiat-modeller hos GAZ. "Byggesett" som kommer fra Fiat sine fabrikker i Polen og Brasil.
Fiat har også samarbeidet med andre øst-europeiske fabrikker, som Zastava og Balkan.
Fiedler Tysk bilmerke, 1899-1900. Elektriske biler, bygd hos Berliner Elektromobil- und Accumulatoren-Gesellschaft. Flest varebiler, men også noen personbiler.
Filippov Firma i Moskva. Bygde en bil, ca. 1913.
Flader (Øst-)tysk produsent av brannbiler. (1904-10 og 1921-29).
Fora (Bil) Modellnavn hos VAZ, utgave av Niva. (VAZ 212180). Produsert hos datter-selskapet Bronto.
Fora (Motorsykkel) Modell fra motorsykkelfabrikken Krasnij Oktjobr.
Ford
Også Ford har samarbeidet med russerene siden tidlig på 1900-tallet, og en stor samarbeidsavtale ble undertegnet i 1929. Den førte med seg bl.a. at Ford A og Ford AA ble satt sammen på Spartak-verkene (senere KIM) i Moskva og at GAZ-fabrikkene i Nishny Novgorod/Gorkij ble bygd. Se GAZ og også KIM. I dag har Ford joint-venture avtaler både i Hviterussland og i Russland. I Hviterussland bygges Ford Escort og Ford Transit i en tidligere lastebilfabrikk, og i Russland settes det opp et produksjonsanlegg for Ford Focus i Vsevolozhsk, en forstad til St. Petersburg.
Før 2. verdenskrig satte Ford opp fabrikker flere steder i Øst-Europa, bl.a. i Romania og i Latvia (Ford-Vairogs). I Tyskland startet Ford opp en montasje-fabrikk i Berlin-Westhafen i 1926. Her ble det satt sammen Ford Model T, Model B og Model BF. Det to siste var videreutviklinger av Model A, og ble også benevnt som Model AB og Model ABF. I 1930 flyttet Ford virksomheten vestover, til Köln, der konsernet fortsatt holder til. Under og etter 2. verdenskrig, fra 1939-47, ble det montert Ford lastebiler i Berlin-Johannisthal.
Ford-Vairogs Se Vairogs
Fordson-Putilovets Firma Putilovskij Zavod/Krasnij Putilovets produserte fra 1924 av Fordson traktorer under navnet Fordson-Putilovets, men uten å ha inngått noen lisensavtale med Ford.  Henry Ford godtok likevel at dette skjedde, og sendte endatil en delegasjon til Sovjet-Unionen for å se på produksjonen. Traktorene var grovbygde og produksjonen lite effektiv.
Fors Pansret utgave av VAZ (Lada) Niva, for pengetransport. (VAZ 212182). Produsert hos datterselskapet Bronto.
Forma Modellnavn brukt av VAZ (Lada) i Tyskland. Samara i sedan-utgave. (VAZ 21099).
Fortuna Russisk motorsykkelmerke. Moskva. Før 1917. Lisens fra sveitsiske Dufaux-Motosacoche.
Foth Tysk bilmerke. Carl Foth Maschinenbau i Dömitz bygget i årene 1906-07 noen få eksemplarer av en 8 PS voiturette.
Foton
Lastebiler av det kinesiske merket Foton har siden 2004 blitt satt sammen i Ukraina, hos selskapet OOO Gruzovye Automobili. Selskapet importerte tidligere ferdige biler fra Kina.
Fox Se Tedom
F.P. Ungarsk motorsykkelmerke, 1924-25. Frohner & Pasztelyi Motos, Budapest.
FR Se Richter
Frada Tsjekkoslovakisk minibil fra 1950-tallet. 97 ccm Sachs-motor. Oppkalt etter konstruktøren František Adámek.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm
Fram Tsjekkoslovakisk buss-merke, 1927-39. Vozovka a.s., Kolin. De første bussene var østerriske Perl-busser med egne karosserier. Senere bygde de busser på flere ulike chassis, inntil de gikk konkurs i 1939.
Framo
(Øst-)Tysk bilmerke som har delvis felles historie med DKW. Det var danske Jørgen Skafte Rasmussen som i 1904 grunnla den maskinfabrikken som fra 1922 begynte å produsere motorsykler, og fra 1928 biler, under navnet DKW. (Maschinenfabrik Zschopau, se mer under DKW). Produksjonen av DKW nyttekjøretøyer (små tre-hjulinger) ble fra 1927 lagt til en annen av Rasmussens fabrikker, Metallwerke Frankenberg, som han hadde startet i 1923, og som fra starten av produserte tilbehør og deler til motorsykkel-industrien, både til DKW-sykler og til andre merker. Mens resten av DKW ble slått sammen med Audi, Horch og Wanderer til Auto-Union i 1932, ble Metallwerke Frankenberg døpt om til Framo-Werke (Frankenberg Motoren-Werke), og flyttet i 1934 til byen Hainichen. Samtidig kom den første fire-hjulingen. Framo-Stromer og Framo-Piccolo het Framo sine forsøk i personbilsmarkedet, men det ble aldri noe stor suksess. Etter to år og ca. 1100 personbiler ble det besluttet av fabrikken skulle holde seg til de små nyttekjøretøyene.
Etter krigen havnet også Framo i Øst-Tyskland, og kom inn i IFA-systemet. Produksjonen av biler kom i gang igjen i 1949, med en liten lastevogn, Framo V501, som var blitt introdusert i 1943. Deretter, i 1952, kom Framo V901, med motor fra IFA F9. Fra 1954 het bilene IFA Framo. I 1957 ble bedriften slått sammen med flere andre til VEB Barkas-Werke, og bilene skiftet igjen navn, til Barkas. Se Barkas.

Denne biltypen het først Framo V901 (1952-54), så ble det IFA Framo V901/2 (1954-57), og til slutt Barkas V901/2. Denne finske bilen er en 1957-modell, og har altså Barkas-merke i fronten. Modellen ble avløst av Barkas B1000 i 1961.
Foto: Thomas Sjölund, Classic Motor Magazine
Mer Framo-historie på http://www.f-r-a-m-o.de/
Frankenberg Se Framo
Frant Se ZiD
Freia Tysk bilmerke, (1922-27). Det første året het fabrikken Kleinautobau AG, senere Freia Automobil AG. De holdt til i Greiz/Vogtland.
Freitag Se Thassler
Freital I perioden 1925-26 ble merkenavnet Freital brukt på noen av motorsyklene fra DKW.
Freudenberg Russisk motorsykkelmerke. St. Petersburg. Før 1917.
Freze Vognfabrikant Pjotr A. Freze, (Freze også skrevet Frese), og motorfabrikant Evgenij A. Jakovlev konstruerte i 1896 den første russisk-bygde motorvogn, og rundt 1900 bygde firmaet en elektromobil. Freze, som hadde startet sitt firma i 1873, døpte det i 1902 om til Akcionernoe obschestvo postroiki i ekspluataciji avtomobilej "Freze & Co". Samme året bygde firmaet Russlands første trolleybusser, basert på franske Lombard-Gerrain chassis, men med russiske Schulenburg elektromotorer. Freze fortsatte å lage biler (og motorsykler) fram til 1909, men da med franske De Dion forbrenningsmotorer. Totalt satte Freze sammen ca. 200 biler av ulike typer, før de i 1910 ble en ren karosseri-fabrikk og en underavdeling av RBVZ (Russo-Balt). I tillegg til å bygge karosserier på Russo-Balt chassis bygde de også på chassis fra Germain (Belgia), Minerva (Belgia), Renault (Frankrike) og Clement-Bayard (Frankrike). Både Freze og Jakovlev holdt til i St. Petersburg, og også Romanov-vognene (1899-1901) ble bygd hos Freze. Fra 1903 - 1908 produserte Freze motorsykler på lisens fra belgiske Sarolea. Se også Jakovlev & Freze .
Frigator Se AKZ
Fross-Büssing Østerrisk og tsjekkoslovakisk lastebilmerke. Bygd på lisenser fra tyske Büssing. I Østerrike ble bilene bygd fra 1909 til 1945, både lastebiler og busser. I 1920 ble det etablert en avdeling for lastebil-produksjon i Praha, i det nydannete Tsjekkoslovakia, og produksjonen her pågikk fram til 1931. Bilene fra Praha ble også solgt under navnet Liberta.
Früngel Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. Først BMW motorsykkelmotor, senere motorer fra Lancia.
FSC Polsk bilfabrikk. Fabryka Samochodow Ciezarowych. (Bilfabrikken for tunge kjøretøyer). Se Zuk og Lublin
FSD Polsk bilfabrikk. Fabryka Samochodow Dostawczych (= Fabrikken for varebiler (delivery vehicles))  Se Nysa
FSL Fabryka Samochodow w Lublin. Se Lublin.
FSM
 Polsk bilfabrikk. Fabryka Samochodow Malolitrazowych. (Bilfabrikken for små biler).  (1971 -  ) (Navnet FSM ble ikke offisielt før i 1972). FSM ble til etter en utvidelse av motorfabrikken WSM, som bl.a. laget motorene til Syrena, og også flere andre fabrikker ble underlagt FSM. Fra 1971 av bygget FSM komplette Syrena'er og i årene 1971-74 bygde de Syrena sammen med FSO. Fra 1974 overtok de hele produksjonen av Syrena ettersom FSO behøvde mer produksjonskapasitet for Polski-Fiat. Ellers har FSMs hovedprodukt vært FSM/Fiat 126P, (1972-2000), en polsk versjon av småbilen Fiat 126. Den ble også kalt Maluch, "småen". Fra 1979 og til modellen ble nedlagt i desember 2000 ble samtlige Fiat 126 bygd i Polen. Fabrikken heter i dag Fiat Auto Poland og bygger bl.a. Fiat Cinquecento. Endel historiske bilder og bilder av prototyper finnes på http://www.116cui.gmxhome.de/D%20oldtimer.htm
FSO
 

Polsk bilfabrikk. Fabryka Samochodow Osobowych. (Bilfabrikk for personbiler). Ligger i Warszawa. Startet i 1951. Den første modellen het Warszawa M-20, og var en kopi av den russiske GAZ Pobeda. I 1957 kom en modernisert utgave. Men mens Pobeda ble nedlagt i 1958 fortsatte produksjonen av Warszawa helt til den ble utfaset til fordel for Polski-Fiat i 1972. I 1961 ble enda en oppdatering av Warszawa introdusert, og modellbetegnelsene endret fra M-20 til 201 og 202. Senere kom 203 og 204, men så protesterte Peugeot, som mente at de hadde retten til tre-sifrede modellbetegnelser med null i midten. Warszawa endret da til 223 og 224. Sedan-utgaven kom i 1964, og en stasjonsvogn-utgave i 1965. En pickup ble også laget, og på 1960-tallet kunne Warszawa leveres med 1,7 liters diesel-motor fra Perkins. Småbilen Syrena ble utviklet hos FSO, som et rimelig alternativ til Warszawa, og produsert her fra 1957 til 1972. Deretter delte FSO og FSM en periode på produksjonen av Syrena, deretter (1974-83) ble Syrena produsert hos FSM. Fra 1968 lisensproduserte FSO Fiat-modeller under merkenavnet Polski Fiat, hovedsaklig modellen 125p, (1968-91), basert på Fiat 125 som da gikk ut av produksjon i Italia. Andre Fiat-modeller produsert i Polen var 127, 128, 131, 132, Ritmo og Zastava 1100, produsert mellom 1973 og 1983. I Danmark ble Polski Fiat/FSO 125p solgt som Polski Fiat/FSO Polda.
Ny modell, Polonez, introdusert i 1978. Merkenavnet endret til FSO i 1981. Senere modeller av Polonez har blitt solgt/eksportert som FSO Caro, FSO Prima, FSO Atu og FSO Celina. Analog, en pickup-prototype med firehjuls-trekk, ble vist i 1994. Polski Fiat (FSO) ble importert til Norge fra 1972/73 og fram til 1983. Det ble tilsammen solgt ca. 2300 Polski Fiat (FSO) 125p og 350 Polonez her i landet. Fabrikken ble kjøpt av Daewoo i 1996, som straks innførte sine egne modeller og endret firmanavnet til Daewoo-FSO. På noen eksport-markeder ble Daewoo brukt som merkenavn også på de gamle FSO-konstruerte bilene. Pr. 1999 utgjorde Polonez-modellene bare 6% av personbilproduksjonen hos FSO. Resten var Daewoo-biler, og produksjonen av Polonez ble stoppet etter første kvartal 2002. Daewoo-FSO fikk et kraftig skudd for baugen da moderselskapet i Sør-Korea gikk konkurs i 2001, og våren 2005 står de igjen ovenfor store problemer, da britiske MG-Rover, en potensiell samarbeidspartner, også gikk overende. I 2004 ble Daewoo-navnet fjernet fra selskapsnavnet.
En pickup-utgave av Polonez ble fra 1985 produsert (og eksportert) som FSO Truck, senere Daewoo-FSO Truck med diesel-motor fra Indenor/Peugeot. Fram til 2002 ble pickup-utgavene produsert hos Nysa Motor, som var overtatt av FSO og dermed også ble et Daewoo-eid selskap. I 2002 ble Nysa Motor slått konkurs, men produksjonen av FSO Truck ble reddet, i første omgang, ved at en gruppe polske Daewoo-forhandlere gikk inn med nok penger til at produksjonen kunne fortsette. Senere ble selskapet PFS stiftet. 
FSO eksperimenterte på 1990-tallet med en motorsykkel-modell, en liten trail-sykkel.
Se Polski Fiat for mer om FSO i Norge.
Mer FSO-historie finner du her og her: FSO history
Endel historiske bilder og bilder av prototyper finnes på http://www.116cui.gmxhome.de/D%20oldtimer.htm
Hjemmeside FSO: http://www.fso-sa.com.pl
FSOP Fabryka Samochodow Osobowych i Polciezarowych. (Fabrikk for produksjon av personbiler og lette nyttekjøretøyer). De tidligere CWS-fabrikkene ble døpt om til FSOP i 1931, og produserte bl.a. Fiat på lisens, under merkenavnet Polski-Fiat. FSOP var underlagt PZINz, og Polski-Fiat ble også produsert i PZinz egen fabrikk. FSOP eksisterte fram til krigsutbruddet i 1939.
FSR Polsk bilfabrikk. Fabryka Samochodow Rolnichzych (Fabrikk for landbruksredskaper)  Se Tarpan.
Fulgura Se Bergmann
FVK Russiske FVK har siden 1993 laget en 4x4 pickup basert på VAZ (Lada) Niva-komponenter. Samarbeider med VIS.
   

 

G  
GAD GAD 500 var en polsk minibil. Prototype med 500 ccm motor. Bygd 1953.
Gallant Ble brukt som navn på Ural motorsykler importert til Storbritannia av firmaet Neval, og modifisert for britiske forhold.
Gamper Karosseribygger fra tiden før 1917. (Sosnowec).
Ganz Se Ganz Transelektro
Ganz-Skoda Se Ganz Transelektro
Ganz-Solaris Se Ganz Transelektro
Ganz Transelektro
 
Ungarsk firma, Ganz Transelektro Traction Electrics Co. Ltd., oppkalt etter grunnleggeren Abraham Ganz, som opprinnelig var sveitser. Historien går tilbake til 1844, da han startet egen virksomhet i byen Pest, som produsent av hjul i støpejern. Siden 1892 har firmaet bygget elektriske lokomotiv, senere også trikker og hele togsett. En av Ganz' konstruktører, Gyorgy Jendrasik, bygde i 1912 Ungarns første dieselmotor, og i tillegg til å bruke motortypen i lokomotiver, bygde Ganz også lastevogner og busser i perioden 1913 til 1920. Bilene ble bygd på lisenser fra italienske Fiat og tyske Büssing, under navnene Ganz-Fiat og Ganz-Büssing, og under 1. verdenskrig bygde de militær-kjøretøyer på Benz-chassier satt sammen i Ungarn. Ganz bygde også i en periode biler og karosserier for Janos Csonka. Deretter gikk de tilbake til kun å produsere skinnegående materiell, med unntak av enkelte karosseri-oppdrag, bl.a. en prototype trolleybuss i 1933. Dieselmotoren til Jendrasik ble solgt til flere europeiske produsenter, og Ganz importerte en del ZIS og YaAZ lastebiler fra Russland og utstyrte dem med Jendrasik-motor. Som en følge av omstillingene i Øst-Europa ble en oppsplitting og privatisering av Ganz-konsernet påbegynt i 1988, og den delen som i dag er Ganz Transelektro kom på private hender i 1991, da det ble en del av det italienske Ansaldo-konsernet. Dagens produkter inkluderer igjen hjulgående kjøretøyer, trolleybusser, som bygges i samarbeid med polske Solaris, under navnet Ganz-Solaris og Ganz-Skoda. De har levert busser til Tallinn, og høsten 2003 ble det levert tre Ganz-Solaris trolleybusser til svenske Landskrona. Noe av drivverket i Ganz-Solaris-bussene blir levert fra Skoda og i 2006 ble Ganz Transelektro kjøpt opp av og innlemmet i Skoda-konsernet. Nytt firmanavn ble Ganz-Skoda Electric.
Hjemmeside: http://www.skoda.cz/ganz-skoda/key-information
Gasi Gasi Motorradwagen GmbH i Berlin-Dahlem stod bak denne 3-hjuls og 2-seters sykkelbilen. Den ble bare produsert i et år, i 1921.
Gatter Ingeniør Gatter i tsjekkoslovakiske Reichstadt (Zakupy) konstruerte i 1929 og 1930 et par prototyper på biler. En fire-seter og en to-seters sykkelbil.
Gaudigs Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. NSU/Fiat-motor.
GAZ
 

 GAZ logo 1932-36
 

GAZ logo 1936-46 
 

GAZ logo 1946-50
 

GAZ logo 1950-56
 

GAZ logo 1956-

Gorkovskij Avtomobilnij Zavod. (Automobilfabrikken i Gorkij). (Forkortet ГАЗ på russisk). Den 4. mars 1929 inngikk Sovjet-Unionen, (som en del av 5-års-planen for perioden 1928-32), en avtale med amerikanske Ford om bl.a. å sette opp en fabrikk for sammensetting av Ford A personbiler og Ford AA lastebiler basert på komponenter produsert i Sovjet-Unionen. Fabrikken skulle ligge i Nishnij Novgorod (Nedre Novgorod), og kalles NAZ, Novgorodskij Avtomobilnij Zavod. Denne delen av avtalen gikk ut på at når Ford foran modellåret 1932 presenterte sine nye modeller Ford B og Ford V8, skulle sovjet-russerne få kjøpe produksjonsutstyret til Ford A og AA for 3 millioner dollar. Produksjonen av NAZ-AA lastevogner kom som planlagt i gang i januar 1932, men i oktober samme år byttet byen navn til Gorkij, og følgelig måtte også fabrikken døpes om, til GAZ. (I 1992 fikk byen sitt gamle navn, Nishnij Novgorod, tilbake). Personbil-utgaven, kalt GAZ-A, eller "Gazik" på folkemunne, var en kopi av Ford A Phaeton og kom i produksjon i desember 1932. Den ble Sovjet-Unionens første masse-produserte personbil, og det første året ble over 10.000 Ford-A-kopier produsert i Gorkij. En pickup-utgave, GAZ-4, ble produsert fra 1933-36.
Lastebilen GAZ-AA ble produsert til 1949, (fra 1938 også i militær-versjonen GAZ-MM), men fra 1943 gjorde materiell-mangel at den ble forenklet med bl.a. canvas-tak. dører i tre, kun en frontlykt, kun bakhjulsbremser, firkant-profiler i skjermene m.m. Modellen GAZ-AAA, med to bakakslinger, ble produsert fra 1934 til 1945, også den i forenklet utgave fra 1943 av. Fra 1947 ble GAZ-AA også bygd hos UAZ, og i 1949 ble hele produksjonen av GAZ-AA flyttet over til UAZ, der modellen levde videre som GAZ-MM eller UAZ-MM, fram til 1951. Ulike spesial-versjoner opp gjennom årene var bl.a. GAZ-03-30 (buss), GAZ-55 (ambulanse), GAZ-410 (dumpers-lastebil) og GAZ-60 (med halvbelter).
Avtalen mellom GAZ og Ford gikk også ut på salg av ferdige importerte biler, og montering av Ford A og Ford AA basert på deler importert fra U.S.A. Denne monteringen kom i gang allerede i 1930, på to steder. Først i en fabrikk i Nishny Novgorod som stod klar i februar 1930. "Nishny Novgorods Automobilsammensettingsfabrikk nr. 1", også kalt Gudok Oktjabra eller "Oktober-signalet". Og fra august 1930 også i Spartak-verkene (se KIM) i Moskva. Avtalen mellom Ford og Sovjet-Unionen gikk ut på at det tilsammen skulle bygges 72.000 biler i de tre fabrikkene i perioden 1930-34. Men forholdet til Ford kjølnet etterhvert som Josef Stalin mer og mer så på de amerikanske teknikerene i Moskva og Gorkij som spioner, og mot slutten av 1934 ble samarbeidet offisielt sagt opp. Henry Ford likte det ikke, men kunne lite gjøre. Ved fabrikkene i Moskva ble det satt sammen Ford/GAZ-biler fram til 1939. I hovedsak ble det satt sammen GAZ-AA lastevogner her, og delene kom nå fra Gorkij. Mot slutten av 1930-tallet ble det bestemt at Spartak-verkene (KIM) skulle bygge en ny småbil, (se KIM), og byggingen av Ford/GAZ-biler ble derfor overført til en annen fabrikk, Rostovskyi Avtosborochyi Zavod, (Rostov Car Assembly Factory), i Rostov. Her ble det satt sammen GAZ-biler fram til 1941.

1932 NAZ-AA, m.a.o. en bil bygd før NAZ-fabrikkene skiftet navn til GAZ.
 

Etterfølgeren til GAZ-A, GAZ-M1, kalt "Emka" på folkemunne, kom i 1936, og var basert på 1933/34 Ford. Prototypene var laget allerede før samarbeidet med Ford ble sagt opp i 1934. (M'en i M1 står for (V.M.) Molotov, som dengang i 1936 var fungerende statsminister, senere utenriksminister). GAZ-M1 ble produsert fram til 1943 og etter den kom GAZ-11-73, som ble presentert i allerede i 1940 og fikk en forholdsvis kort karriere, med bare 1250 eksemplarer bygd i årene fram til 1948. Tallet inkluderer et fåtall eksemplarer med firehjulstrekk, produsert i 1941 og kalt GAZ-61. Etter 2. verdenskrig har GAZ-fabrikkene produsert en rekke modeller, både personbiler og små og store nyttekjøretøyer. Først ute var personbilen GAZ M-20 Pobeda, som sjefsingeniør Andrej Lipgart og hans folk hadde arbeidet med allerede under krigen. Derfor kunne den presenteres allerede noen dager etter seieren over Nazi-Tyskland, under nettopp navnet Pobeda, (= seier). Samt militærkjøretøyer, som "Jeepene" GAZ-67 (produsert fra 1943 og russernes svar på Willys Jeep'en) og etterfølgeren GAZ-69, som kom i 1953. Amfibieversjonen av GAZ-67 het GAZ-46, og en slik finnes i Norge. Under 2. verdenskrig ble amerikanske Chevrolet militær-lastebiler satt sammen hos GAZ. Produksjonen av GAZ-69 ble i 1954 flyttet over til UAZ.
Så sent som i 1988/89 var det igjen forhandlinger mellom Ford og sovjet-russiske myndigheter. Da om lisensproduksjon av Ford Scorpio, hos GAZ, som en erstatning for GAZ-24 Volga. Men man ble ikke enige om den finansielle biten, og forhandlingene stoppet opp.
På et tidspunkt var GAZ det største bilproduksjonsanlegget i Europa. Under og etter krigen ble det også produsert motorsykler i Gorkij, se GMZ.
De mest kjente GAZ-modellene i Norge er nok personbilene GAZ Pobeda M20  (1946-58), solgt i Norge fra 1955 til 1958, og etterfølgeren GAZ Volga. GAZ Volga ble introdusert i 1956, kom til Norge i 1958, og var populære drosjebiler i Norge, spesielt på begynnelsen av 1960-tallet. Den første Volga-modellen, GAZ-(M)21, ble produsert fram til 1970, i nærmere 640.000 eksemplarer. Stasjonsvogn-utgaven het GAZ-(M)22. (M'en i modellbetegnelsen forsvant i 1965). En spesial-modell for KGB, med V8-motor hentet fra Chaika, ble kalt M23.
Ny modell, GAZ-24, introdusert i 1968 og produsert til 1992, med modifikasjoner undervegs, bl.a. oppgradert til versjon GAZ-24-10 i 1986 og med ny front fra 1987. (En spesial-utgave med V6-motor het 3101 og ble laget i noen få eksemplarer i 1968.) Den norske importøren hadde nok forhåpninger om at GAZ-24 skulle bli like populær i drosje-kretser som GAZ-21 hadde vært, men det slo ikke til. Mens det totalt ble solgt 2100 GAZ M-21 som drosje i Norge mellom 1958 og 1966, (av 2500 solgte biler totalt), ble det bare solgt i overkant av 130 GAZ M-24 til norske drosje-eiere, den siste i 1980.
Etterfølgeren til GAZ-24, GAZ-3102, (i prinsippet en oppgradert GAZ-24), kom allerede i 1981 (som 1982-modell), altså 10 år før "opphavet" forsvant fra samlebåndene. GAZ-3102 produseres fortsatt, (pr. 2005). GAZ-3110, som pr. idag er fabrikkens mestselgende modell, kom i 1997, og er i prinsippet en oppgradert 3102. Den avløste da personbilen GAZ-31029, mens stasjonsvognen GAZ-31022 fortsatt ble produsert. Etter ennå en oppgradering heter den nå (i 2005) GAZ-310221. 3110 blir eller har blitt lisensprodusert fire steder i Ukraina, hos Chernigovavtodetal, hos KrymavtoGAZ, hos UkrVolgaTechService og hos KremenchugAvtoGAZ. KrymavtoGAZ monterer også GAZ Volga 3102.
I tillegg til de nevnte spesialutgave med V8- og V6-motorer (M23 og 3101) ble det i 1977 og 1985 laget to eksperimentbiler med V8-motorer på henholdsvis 4,2 og 5,5 liter. GAZ-31011 og GAZ-31014. I 1986 ble det så serieprodusert en liten serie med 5,5 liters motoren (som kom fra ZMZ). GAZ-31012 hadde 195 hk, GAZ-31013 var tunet til 220 hk. Flesteparten av disse bilene gikk til politiet og til KGB. De hadde automatgear hentet fra Chaika.

I 1986 viste man også fram prototypen GAZ-3105, og i årene 1992-95 ble det produsert ca. 250 biler av denne modellen, som var tenkt som etterfølger til GAZ-14 Chaika. 3105 hadde ABS-bremser, 4-hjulsdrift, og en 170-hesters V8-motor på 3,2 liter. Prosjekt 3105 ble skrinlagt til fordel for den nye 3111.

I 1992 ble GAZ privatisert og gjort om til et aksjeselskap.

Den første norske GAZ-importøren var Majorstua Bilcentral A/S i Oslo, som sikret seg Pobeda-agenturet da salget av øst-biler ble frigitt i 1954. Norske Drosjeeieres Felleskjøp sikret seg salgsrettighetene til GAZ-12 ZIM, samt GAZ lastevogner. Begge importørene fikk ta inn terrengbilen GAZ-69. Da Volga kom i 1958, overtok Drosjeeierne all import av biler fra GAZ. I 1969 ble Konela Norge A/S etablert, etterhvert som et heleid (sovjet-)russisk selskap, og nå var det de som overtok all import av sovjet-russiske biler. GAZ (Volga) importen avsluttet de offisielt i 1986, etter at salget av nye Volga i Norge da hadde vært meget beskjedent de siste 10-12 årene.

GAZ-24 Volga (1968-92). Dagens bestselgere fra GAZ, 3102 og 3110, er i prinsippet oppgraderte GAZ-24.

Noen få lastebiler av typen GAZ-51 ble importert til Norge i 1957. En av disse eksisterer fortsatt. ZIM (GAZ-12) og Chaika (GAZ-M13 og GAZ-14) ble også produsert av GAZ. (Se egne oppføringer). Noen få ZIM ble fra 1955-57 solgt som 8-seters drosjer i Norge, og den daværende norske Regjering, ved statsminister Einar Gerhardsen og handelsminister Arne Skaug, fikk to ZIM-biler i gave fra Sovjet-Unionen i 1955. En GAZ-M13 er veteranimportert i nyere tid. En Chaika GAZ-14 ble tatt inn til Norge i 1989 av Konela Norge A/S. Men prisen på 1,7 mill.kr. ble for drøy, og i 1990 ble bilen returnert til Sovjet-Unionen. Eksporten av Volga til Norge stoppet i 1986, angivelig fordi etterspørselen etter nye biler i sovjet-vennlige land i Sør- og Mellom-Amerika var så stor at eksporten til Europa måtte trappes ned. Siste europeiske land som solgte Volga var Belgia, (se Scaldia), slutt der i 1992. Nylig (juli 2002) ble det meldt at et tysk firma vurderer å ta opp igjen import av GAZ-biler til EU-landene. Se http://www.volga-auto.de og i 2005 averteres GAZ Gazelle for salg i Norge hos Troms Bilformidling.
Etterkrigsproduksjonen av lastevogner startet med GAZ-51 i 1946. Teknisk var den kopiert etter amerikanske Studebaker. En modernisert utgave, GAZ-51A, kom i 1955 og ble produsert helt til 1975.
4x4-utgaven GAZ-63 ble produsert fra 1948-68, og det fantes også en dumpers-utgave, GAZ-93. GAZ-53 (1961-66), GAZ-53A (1966-93), GAZ-52 (1966-78) og GAZ-52-04 (1975-89) var etterfølgerene til GAZ-51. I ulike versjoner. ATA-9-AZ var en spesialutgave av GAZ-51, bygd for å transportere 123 kurver med brød. Bl.a. PAZ bygde busser på GAZ-51 chassis, og modellen ble også lisensprodusert i andre land. Som Lublin-51 i Polen og som Sungri-58 i Nord-Korea. En terreng-gående frambygd lastebil, GAZ-66, ble produsert fra 1964 og til langt inn på 1990-tallet, offisielt til 1999. (På spesielle ordre, f.eks. fra Hæren, lages GAZ-66 fortsatt). Dagens generasjon av GAZ lastevogner, 330x-serien, kom i 1990. Suksessen Gazelle, som ligger i Ford Transit-størrelse, kom i 1996, og 4x4-modellen Ataman i pickup-utgave kom i produksjon i 2000. De mer påkostede minibuss-utgavene av Gazelle kalles Sobol. Produksjonen av Ataman er senere stoppet, mens Gazelle og Sobol fikk en ansiktsløftning i 2003. For markeder i Vest-Europa blir Gazelle og Sobol fra 2000 satt sammen i en fabrikk i Litauen, Rokiskio autogamykla, og utstyrt med Euro-3 sertifiserte motorer fra polske Andoria. 4x4-modellen Tiger (GAZ-2975) ble utviklet for de militære, men produseres i sivil utgave (GAZ-2330) fra 2005. En 4x4 SUV med navnet GAZ-2106 Ataman II er bebudet satt i produksjon i 2005. I tillegg til dette har GAZ en stor militær produksjon, og de produserer spesial-kjøretøyer som f.eks. pansrede og beltegående kjøretøyer.
Etter Sovjet-Unionens fall i 1992 har GAZ forhandlet med flere utenlandske bilfabrikker om overtakelse eller samarbeid, men er fremdeles selvstendig. En joint-venture avtale med Fiat inkluderer sammensetting av endel Fiat-modeller, som kommer som "byggesett" fra Fiats fabrikker i Polen og Brasil. (Se Nizhegorod Motors). Siste tilvekst i Volga-serien av personbiler er GAZ-3111 Volga, som ble presentert i 1998, og kom i produksjon året etter. Personbil-produksjonen i hele 2000 var 31746 kjøretøyer, i første halvår 2001 var den 37180 kjøretøyer, hvorav GAZ-3110 utgjorde 88%. GAZ Volga leveres i dag også med motorer fra Rover og Toyota, i tillegg til russisk-produserte motorer. En sannsynlig etterfølger til GAZ-3102, kalt 3103/3104, er vist, men ikke satt i produksjon. Det samme gjelder GAZ 3106 Ataman II, en 4x4 7-seters SUV, (ligner litt på BMW X5), som er bygd på et lett lastebil-chassis fra GAZ 2308 Ataman. Våren 2003 ble produksjonen av GAZ-3111 stanset p.g.a. for liten etterspørsel. Kun 20 biler ble solgt i første halvår 2002. Samtidig har fabrikken vist prototypen på en ny bil, GAZ-3115, en bil på størrelse med Opel Vectra. Antatt produksjonsstart ca. 2005. Og på Moscow Motor Show 2003 ble det vist en oppdatert utgave av GAZ-3110, kalt GAZ 31105, bl.a. med lignende frontlykter som 3111. I 2004 viste man enda en oppgradering av 3110, nå kalt 31107. I 2005 har fabrikken meldt om økende salg, noe som nok delvis kan skyldes at myndighetene har gitt ordre om at statlige virksomheter skal kjøpe russiskproduserte biler framfor importbiler. Pr. 2006 er GAZ eid av multi-millionæren Oleg Deripaska, gjennom RusPromAvto, et paraplyselskap som eier flere motor- og kjøretøyprodusenter. Deripaska har kunngjort at RusPromAvto etterhvert skal døpes om til GAZ Group.
Da tysk-amerikanske DaimlerChrysler i 2006 moderniserte en av sine fabrikker, kjøpte GAZ produksjonslinjen for Chrysler Sebring/Dodge Stratus, samt rettighetene til å bruke bilen platform i framtidige egne modeller. Og i august 2007 presenterte GAZ den nye GAZ Siber, som skiller seg fra Chrysler Sebring/Dodge Stratus kun i fronten. I tillegg er fjæring og bakkeklaring tilpasset russiske veger. Motorene kjøpes fra Chrysler, resten av bilen er produsert i Russland. Produksjonsstart var i mars 2008.
Når det gjelder den tilårskomne Volga-serien har GAZ flere ganger annonsert at den skal gå ut. Sist var det ved årsskiftet 2007/2008. Men salget holder seg, og siste nyhet nå (desember 2008) er at man planlegger å henge seg på "retro-bølgen" og lage en Volga som påminner om 1960-tallets modeller.
GAZ-fabrikkens hjemmeside er http://www.gaz.ru og her finner du både dagens modeller og bilder av historiske modeller. En modellkavalkade (på russisk) finnes på http://www.detroit.ru/model/gaz/ .
Dersom du ikke er så stiv i de kyrilliske bokstavene, er SOVAVTO et godt alternativ. Tor Ivar Volla i Bilforlaget har dessuten presentert GAZ i serien "Bilmerkenes historie" på bilnorge.no. Du finner artikkelen her.
Svensk importør fra 2005 er LG Bil AB i Mellerud.

Noen modellbetegnelser for GAZ Pobeda og GAZ Volga personbiler:
GAZ M-20: Pobeda
GAZ M-72: Pobeda med firehjulstrekk
GAZ (M-)21: Volga i sedan-utgave
GAZ (M-)22: Stasjonsvognutgaven av (M)21
GAZ (M-)23: Sedanutgave av (M)21 laget for KGB i 603 eksemplarer, 1962-70, med motor fra Chaika M13.
GAZ-24-02: Stasjonsvognutgave av sedanen GAZ-24-01 Volga
GAZ-24-03: Ambulanseutgave av GAZ-24-02
GAZ-24-10: Modernisert utgave av GAZ-24-01
GAZ-24-11: Taxi-utgave av GAZ-24-10
GAZ-24-12: Stasjonsvognutgaven av GAZ-24-10
GAZ-24-13: Ambulanseutgave av GAZ-24-12
GAZ-24-14: Taxiutgave av stasjonsvognen GAZ-24-12
GAZ-24-17: Sedan taxi
GAZ-31021: Taxi-utgave av sedanen 3102,
som igjen er en oppgradert GAZ-24
GAZ-31022: Stasjonsvognutgaven av 3102
GAZ-310221: Stasjonsvognutgave av 3102, modernisert
GAZ-31029: Sedan, deLuxe-utgave
GAZ-31023: Ambulanseutgave av 3102
GAZ-310231: Ambulanseutgave av 3102, modernisert
GAZ-3110: Modernisert utgave av GAZ-3102, senere oppgradert til 31105 og 31107.

 


 
 
1932 GAZ A og 2002 GAZ 3111 
 		   Dagens logo
 
Gazela
Den tsjekkoslovakiske racerbilen Gazela BMW B5 fra 1974 var satt sammen av bl.a. karosseriet fra en Skoda 110R Coupé, motoren fra en BMW Alpina 2002, en Porsche-front og diverse deler fra Tatra. Motor på 160 hk og toppfart på 250 km/t.
Websidene Gazela_01 og Gazela_02 kan fortelle mer, på tsjekkisk.
Gazelle (Russland) Nyttekjøretøyer fra GAZ. Introdusert i 1996. På størrelse med Ford Transit, og fabrikkens bestseller. De kan leveres med en diesel-motor laget i samarbeid med østerriske Steyr. Import til Norge har vært vurdert, og et prøveeksemplar var i Norge i 1997 med tanke på typegodkjenning. Gazelle lisensproduseres også i Ukraina.
Gazelle (Tyskland) Se Dux (Tyskland)
GD/A Se Demmrich
Geha Tysk elektrobilmerke, 1910-23. Elektromobilfabrik Gebhardt & Harborn, Berlin-Schöneberg. Produserte en elektrisk 3-hjuling konstruert av Victor Harborn, som tidligere hadde arbeidet for  B.E.F.  I 1917 ble Geha kjøpt opp av Elite, og gjort om til en avdeling av denne fabrikken. De 3-hjuls Geha-bilene ble produsert fram til 1923, mens 4-hjuls elektriske biler produsert i Berlin ble solgt under navnet Elite.
Ge-Ma-Hi Tysk motorsykkelmerke, (1924-27). Produsert i Magdeburg.
General Motors Se ElAZ, Lilpop og VAZ.
Gerecke Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. Volkswagen-motor.
Germania Tysk motorsykkelmerke, (1901-08). Produsert i Magdeburg.
Gesellschaft für
 Verkehrsunternehmungen		 Dette tyske selskapet bygde busser i årene 1899-1901.
GFV Gesellschaft für Verkehrsunternehmungen, Berlin. (1900-01). Dette selskapet bygde en liten trikke-lignende buss som var i bruk i Berlin en periode. Bussen ble ladet ved hver endestasjon.
G.H. Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1924-25). Gustav Heinz Motorradfabrik, Schönberg/Mähren.
GIOM
Slovakerne Peter Chudý og František Nemeč fikk i perioden 1971-76 konstruert og bygd tre sports- og racerbiler under navnet GIOM. Navnet kommer fra initialene til motorklubben "Garហ10 Motoristü". Motorer fra Fiat, Alfa Romeo, Lada og BMW ble brukt. Teknikken forøvrig kom i hovedsak fra Skoda.
Giron Cubansk-montert buss, basert på russiske PAZ-672 chassis
Gläser Tysk karosseribedrift, med aner tilbake til Heinrich Gläsers vognfabrikk, som han grunnla i 1898 sammen med Friedrich Heuer. Firma Gläser bygde sitt første bil-karosseri allerede i 1902 og ble etterhvert en svært anerkjent bedrift. Fra 1925 var cabriolet-karosserier spesialiteten. Under krigen ble de pålagt krigs-produksjon, og i 1945 ble fabrikkene bombet. Restene ble etter krigen overtatt av IFA og omgjort til VEB Karosseriewerk Dresden. Her ble bl.a. cabriolet-utgavene av EMW 327 (1948-55), IFA F8/F9 (1951-56) og Wartburg (1956-59) laget.
Glavdortrans Selskapet Glavdortrans i Kiev (Ukraina) bygde i 1935 en prototype på en fire-seters bil med aluminiums-karosseri, uavhengig hjuloppheng på alle fire hjul, og elektrisk drift med en motor i hvert hjul.
Glockenmeier Se MC Köthen
Gloor Russisk motorsykkelmerke. Moskva. Før 1917. Lisens fra sveitsiske Dufaux-Motosacoche.
Gluchowski Polske Adam Gluck-Gluchowski bygde i 1926/27 tre prototyper på biler, og i årene fram mot 1939 ble det flere. Avtale var omsider gjort om serie-produksjon, men krigen satte en stopper for det hele. Bilene ble kalt Iradam, et ord satt sammen av hans fornavn Adam, og konas fornavn Irena. Noen av bilene bar også navnet Adam Gluck.
GM AUTOVAZ Se VAZ
GMG Se Grün og Müller
GMZ Gorkij Motorcykletnij Zavod, (1941-49). Motorsykkelfabrikken i Gorkij ble etablert i forbindelse med omstilingen til krigsproduksjon i 1941, for å produsere M72 motorsykler. (Se IMZ). Selve fabrikken lå i eller ved maskinfabrikken "Krasnij Etna" (Røde Etna), eller "Vulcan" som den også er blitt referert til. Det er sannsynlig at det var et samarbeid med GAZ, som jo var den store produsenten av kjøretøy i Gorkij. Ingeniører fra "Krasnij Etna" hadde også i årene 1936-38 vært involvert i utviklingen av nye motorsykkelmodeller. (Se PMZ).
Gnädig Tysk motorsykkelmerke, (1925-26), oppkalt etter Fritz Gnädig. Produsert i Berlin-Oberschöneweide. (Se også KG).
Gnom (CS) Tsjekkoslovakiske Fritz Hückel produserte i 1921 et lite antall av en egenkonstruert sykkelbil, som han kalte Gnom. De ble også kjørt i racerløp, med en viss suksess. I 1935 viste Hückel fram en større bil, med 6-sylindret Tatra-motor, som han kalte Hückel Special, men det ble aldri noe serieproduksjon av denne.
Gnom (RU) Designstudie fra VAZ (Lada) (1992)
Godok Oktjabrja Se GZA
Gödollö Se Dutra
Godziszewski Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. DKW- senere Tatra-motorer.
GolAZ
 Russisk buss-fabrikk (Golitzyno Avtobusnij Zavod)  (1993 - ) Benytter komponenter fra bl.a. ZIL og DaimlerChrysler. Bruker modellnavnet Rossijanin. Fra starten i 1993 har GolAZ bygget Mercedes Benz O303 på lisens, og fra 1995 har de også overtatt produksjonsutstyret til Mercedes Benz O405. Mercedes-bussene selges under navnet AKA.
Hjemmeside: http://www.golaz.ru
Golem Noen av de aller første motorsyklene fra DKW ble solgt under dette navnet.
Göllner Øst-tysk racerbil, konstruert av Hans-Jürgen Göllner. Etterkrigs. Trabant-motor.
Gordon
 Sportsbilen Gordon Roadster er en kopi av de klassiske roadsterene fra 1930-tallet. Produseres i Tsjekkia. Ca. 30 biler i året pr. 2002. Motor/drivverk fra Ford.
Hjemmeside: http://www.gordon.cz/
Görke Tysk bilmerke, (1921). Fritz Görke Kleinautobau, Leipzig.
Gorkij Byen Gorkij har fått tilbake sitt gamle navn Nishnij Novgorod. (Nedre Novgorod). Her ligger GAZ-fabrikkene.
Gottschalk Tysk bilmerke, (1900-1901). Gottschalk-bilene ble produsert både som person- og nyttekjøretøyer av Berliner Motorwagen-Fabrik Gottschalk & Co. KG. Fra 1901 ble bilene kalt for B.M.F. og fabrikken konsentrerte seg om nyttekjøretøyer. Fra 1904 bygde de igjen også personbiler, og senere ble fabrikken omdøpt til Oryx.
GPT Se K-61
Grabovsky Factory Грабовский завод специализированных автомобилей, Grabovsky Factory of specialized Cars. Russisk påbygger, 1964 - . Bygger tankvogner for olje.
Grade Tysk bil- og motorsykkelmerke. (Biler fra 1921-26, motorsykler fra 1924-25). Fabrikkens grunnlegger var vel kjent for flykonstruksjoner. Etter 1. verdenskrig konstruerte han en bil uten tradisjonell ramme og med båtformet karosseri.
Granit Se Phänomen
Granus Slovakisk bussprodusent
GraZ Grabovskij Zavod Spetsautomobilej. Russisk lastebilpåbygger/ tilhengerprodusent med tankvogner/tanktilhengere som spesialitet.
Greifzu Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. BMW-motor.
Greika Se SEG
Grizzly Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1924-33). Matyas & Polak,  Pardubice-Skrivanek.
Gruhn Tysk motorsykkelmerke, (1921-32). Richard Gruhn, Steglitz.
Grün Øst-tyske Walter Grün var i etterkrigsårene involvert i en rekke racerbil-prosjekter. Bilene fikk ofte navn etter førerens initialer, som WGW (Walter Grün, Wolfen), GMG (Gebrüder Müller, Güsten), KB, BG, eller førerens navn, som f.eks. Zschoche og Prüfer. Også BSG Chemie Wolfen, stedet der noen av bilene ble bygd, ble brukt som merkenavn. WGW-bilen var bygd i samarbeid med Willi Lehmann, som Grün var ansatt hos. Grün var en beskjeden konstruktør, som ikke ville ha noe oppstuss rundt sin innsats.
Grüner Øst-tysk racerbil med Lada-motor.
Grunert Øst-tysk racerbil, konstruert av Horst Grunert. Etterkrigs. Fiat-motor.
Grutzena Tysk motorsykkelmerke, (1925-26). Produsert i Belzig.
GrZSA Se Grabovsky
GS Tysk motorsykkelmerke, (1922-24). Produsert i Burg.
GSM Tysk motorsykkelmerke, (1926). Produsert i Niesky.
Gudok Oktjabrja "Oktober-signalet" eller Nishny Novgorods Automobilsammensettingsfabrikk nr. 1, som den offisielt het. Se GAZ.
Guhl Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. BMW motorsykkel-motor.
GUN-Trike Tsjekkisk produsent av trike-motorsykler.
Hjemmeside: http://www.gun-trike.cz/
Gustloff Tysk motorsykkelmerke, (1934-40). Produsert ved Gustloff-Werke i Suhl/Thüringen.
GvB Se Kohlrausch
GX Tsjekkisk tuningfirma. Hjemmeside: http://www.pcnative.cz/gxtuning/
GZA Gorkij Zavodij Autobusnij (Gorkis Bussfabrikk) (1930-58). Fra 1930-33 het fabrikken Godok Oktjabrja. (Oktober-signalet). Har bl.a. bygd bussen GAZ-03-30 på GAZ-AA chassis og GZA-651 på GAZ-51 chassis (1949-58). Perioden 1958-64 er litt uklar, men fra 1964 heter fabrikken GZSA.
GZSA Gorkij Specialized Vehicles Plant. (Gorkij Zavod SpetsAutomobilej). 1964-1990. Tuftet på den tidligere bussfabrikken GZA. Fra 1990 heter fabrikken ZSA.
GZTM Gorkij Plant of Commercial Autoindustry. Karosserifabrikk. Bl.a. busser på GAZ-51 chassis.

 

H  
H-1 Øst-tysk prototype på terreng-gående kjøretøy med Horch-motor.
Habitch Se Simson.
Hadamus Øst-tysk racerbil, konstruert av Joachim Hadamus, som opprinnelig konkurrerte på motorsykkel. Wartburg-motor. Bilen ble konstruert med deler fra en annen racerbil, Thomas 2.
HADI Se KADI
Hagea-Moto Tysk småbil med 4-sylindret Steudel-motor, produsert av Dipl.Ing. O. Bischoff & M. Althofen GmbH, Berlin-Wilmersdorf, i årene 1922-24.
Halle VEB Karosseriewerk Halle var en øst-tysk karosseribedrift som bl.a. bygget karosseriene til Robur busser. Bedriften ble etablert ved sammenslåing av to bedrifter fra før 2. verdenskrig. Kühn og Kathe & Sohn.
Hanel Hanel 500 var en tsjekkoslovakisk minibil produsert i årene etter 2. verdenskrig. Konstruert av Ing. C. Miloš Hanousek. 500 ccm motorsykkelmotor på 16 hk.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm
Hänel Tysk motorsykkelmerke. Før 2. verdenskrig. Fabrikken holdt til i Suhl.
Hanfland Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Berlin-Weissensee.
Hapamee Tysk motorsykkelmerke, (1925). Produsert i Salzwedel.
Harhorn Tysk lastebilmerke, (1897).
Hartmann Tysk motorsykkel- og bilmerke. Firma Hartmann holdt til i Eisenach og startet som reparasjonsverksted i 1890. Startet så sykkelproduksjon, senere lette motorsykler, og i 1905 prøvde de seg på bilproduksjon. En liten 2-seter med 4,5 hesters motor. Hartmann-bilene var basert på såkalte "Omnimobil-Bausätze" fra Fafnir i Aachen. Disse settene inneholdt motor, tenningsanlegg, fjæring, styring, gear og drivverk. Fafnir kunne også levere rammer til de som ville, men Hartmann bygde her sine egne.
Kilde: Halwart Schrader
HARZ (K)harkov Avtomobilnij Revmontnij Zavod. (Kharkov Auto Repair Factory). Bedriften ble etablert i 1944, og har siden 1995/96 bygget to buss-modeller.
Motorsykler fra HMZ (HAZ) er også noen steder omtalt som HARZ.
Haschüt Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Dresden.
Hataz
Hataz Kleinautofabrik i Zwickau eksisterte fra 1922 til 1924. Navnet Hataz er etter mannen bak firmaet, Hans Tautenhahn, Zwickau. Motorene kom fra motorfabrikken Steudel. En Hataz Rennwagen fra 1922 står utstillt på Sachsen Fahrzeugmuseum. Bilde her .
Havel
 Tsjekkisk firma etablert 1988. Lager små buggies.
Hjemmeside: http://www.havel.cz/
HAZ (Lastebiler) Se HMZ
HAZ (Motorsykler) Se HMZ
HBH Se Eigler
Heimstolz Werferlingen VEB Heimstolz Werferlingen. Øst-tysk produsent av campingvogner. Se mer informasjon her .
Helix Ungarskprodusert kopi av Lotus Super Seven.
Helo En 3-hjuls sykkelbil bygd av Helo-Kraftfahrzeugbau Herrmann & Lommatzsch, Berlin, i 1923.
Heinrich Øst-tysk racerbil. Fiat- senere BMW-motor.
Heli Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Berlin.
Helo Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Berlin.
Henkel Tysk motorsykkelmerke, (1927-32). Paul Henkel Fahrradbau, Mäbendorf bei Suhl/Thüringen.
Henschel Berliner Maschinenfabrik Henschel & Co. i Berlin-Charlottenburg bygde både elektriske og bensindrevne biler, i perioden 1899-1906. Berlins første elektrisk drevne drosje kom fra dette firmaet. Det er ingen forbindelse med det senere Henschel-firmaet i Kassel (Vest-Tyskland) som bygde nyttekjøretøyer fra 1925 av.
Herbi Tysk motorsykkelmerke, (1928-32). Herbi-Werke, Gebrüder Herbig, Bad Liebenwerda.
Hercules Det bulgarske firmaet Hercules var i mellomkrigsårene offisiell bulgarsk importør for de amerikanske bilmerkene Cadillac og International, og i en en 10-års-periode fra 1937 til 1947 bygde de busser, ambulanser og også noen personbiler, på International chassis.
Hering Tysk lastebilmerke, (1902-04).
Heros Tysk motorsykkelmerke, (1921-25). Produsert i Niederoderwitz.
Herrmann Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. BMW motorsykkelmotor.
Hiekel Tysk motorsykkelmerke, (1925-33). Maschinenfabrik Carl Hiekel, Oberoderwitz bei Leipzig.
Hille Tysk lastebilmerke, (1911-26). Hille-Werke AG, Dresden.
Hiller (Gustav Hiller) Se Phänomen og Robur
Himeksmash Химэксмаш. Russisk motorfabrikk, 1996 - . Ligger i Balakovo i Saratov-regionen.
Hisparo Se ARO
HMV
Tsjekkoslovakiske racerbiler konstruert og bygd av Václav Hovorka i perioden 1951-54. HMV er forbokstavene til familien Hovorka. Helena, Marie og Václav. Motorene kom fra BMW.
HMW Øst-tysk motorsykkelmerke. Heinsberger MetallWerke bei Dresden, et stanseverk og sykkelfabrikk. Fra 1936 til 1940 ble det produsert motorsykler under merkenavnet National. Produksjonen av motorsykler ble gjenopptatt i 1950, da med merkenavnet HMW. Før og like etter krigen ble det brukt Sachs-motorer. HMW "Mücke" var en 98 ccm motorsykkel med Renak-motor, (kopi av KMZ), produsert fra 1950 - 1952.
HMZ (K)Harkovskij MotoZavod. Sovjetisk motorsykkelmerke, (1930-33), produsert hos bedriften Ukrmeto, i Kharkov, Ukraina. Også omtalt som HARZ, HAZ og HVZ. Kharkov, Leningrad (L / Krasnij Oktjabr / Promet) og Izhevsk (IZh) var tidlig plukket ut av myndighetene til de tre byene i Sovjet-Unionen der det skulle produseres motorsykler. Senere kom flere inn i bildet, bl.a. TIZ i Taganrog. Fabrikkene utviklet til dels syklene selv, dels fikk de tildelt prosjekter utviklet hos NATI. Sykkelen som ble produsert i Kharkov var en 350-kubikker, kalt HMZ-350 eller HMZ-1M, og den ble altså produsert i tre år, inntil produksjonskapasiteten ble vurdert til å være for liten. Konstruktørene hos HMZ laget også planer for en 375-kubikker (HMZ-3M) og en 750-kubikker (HMZ-4M). Planer og produksjonsutstyr ble overført til TIZ, men de hadde allerede sine egne modeller, og det ble ikke noe mer av HMZ-modellene. En sykkelfabrikk i Kharkov laget senere en hjelpemotor for tråsykler, som fikk navnet "Ukraina".
Det var også planlagt produksjon av biler i Kharkov. Parallelt med at GAZ-fabrikkene i Gorkij ble bygd ut, skulle det også bygges bilfabrikk i Kharkov. Man holdt på i tre år, 1929-31. Fabrikken ble etablert, arbeidere ansatt, og det ble konstruert en lastebil kalt U-4, (Ukraine-4), med drag fra Ford AA og fra italienske Lancia. Det endte med to prototyper, så ble det bestemt at det likevel ikke skulle bygges biler i Kharkov. Det fikk holde med motorsykler, og som nevnt ovenfor ble ikke det noe langvarig prosjekt heller.
Hofherr Se Dutra
Höhndorf Øst-tysk racerbil. Fiat-motor.
Holz Øst-tysk racerbil. Volkswagen-motor.
Hönig (CZ) Tsjekkoslovakisk bilmerke (1925).
Hönig (DDR) Øst-tysk racerbil. Volkswagen-motor. Ble kjørt i sesongene 1953-55 og deretter bygd om til personbil.
Honker Se Tarpan
Horch
 
Tysk bilmerke oppkalt etter grunnleggeren August Horch, som i 1899 hadde startet bilfabrikk i Köln-Ehrenfeld, etter å ha arbeidet hos Carl Benz. Fabrikken flyttet til Reichenbach i Sachsen i 1902 og videre til Zwickau i 1904. I 1909 trakk August Horch seg ut etter uenighet med firmaets øvrige ledelse, og startet et nytt firma. Først kalte han også det nye firmaet Horch, (August Horch Automobilwerke GmbH), men det opprinnelige firmaet, (Horchwerke, Zwickau), protesterte. Det nye firmaet ble da fra 1910 av kalt Audi Automobilwerke GmbH. Ordet Audi er latinsk, (imperativform av audire), og betyr "hør". Det samme betyr ordet "horch" på tysk, slik at det August Horch gjorde, var rett og slett å "oversette" etternavnet sitt til latin. Den første Audi-bilen kom på markedet i 1911. Det opprinnelige firma Horch fortsatte uten sin grunnlegger, og bygde både personbiler, lastevogner og busser. I 1925 ble produksjonen av lastebiler og busser kuttet, og i 1932 ble firmaene Horch, Audi, DKW og Wanderer slått sammen til Auto-Union. Kjøretøyene hadde fortsatt sine gamle merkenavn, og ble markedsført som selvstendige merker. Etter 2. verdenskrig lå fabrikkene i Øst-Tyskland, og første etterkrigsproduksjon var Horch lastevogner/buss-chassier, H-3 og H-6. Etterhvert omdøpt til  IFA  H-3 og H-6, ettersom firmaet Auto-Union var re-etablert i Düsseldorf i Vest-Tyskland og satt med rettighetene til Horch-navnet. Senere kom kopier av førkrigs DKW-biler, (IFA F8 og IFA F9), og fra 1955-1959 småbilen Zwickau P70 og den store Sachsenring P-240. I 1958 startet produksjonen av den ikke helt ukjente Trabant i de gamle Horch/Audi-fabrikkene i Zwickau, som nå het VEB Sachsenring Automobilwerke. Da den epoken var slutt i 1991, etter over 3 millioner biler, overtok Volkswagen.
Hornsted Se Moll
HPZ Harkovskij Parovoznyi Zavod.
Russisk fabrikk for landbruksmaskiner, (1924-36).
HRG Se Rödel
HRKG Se Rödel
Hrushkov Se Oryol
H & R Tysk motorsykkelmerke, (1921-25). Produsert i Niederoderwitz.
HSCS Se Dutra
H.T. Tysk bilmerke, (1924-25). Bokstavene står for Hans Thiele, som holdt til i Berlin-Friedenau. Bilene han laget var tandem to-setere, 4-hjuls, utstyrt med en 2-sylindret BMW-motor.
HTS Øst-tysk racerbil, fra midten av 1970-tallet. Hartmut Thassler Sport eller Hartmut Thassler Spezial. Bilene hadde Lada-motor. Se også Thassler.
HTS-MT Se Melkus og Thassler
HTSZ Harkovskij Traktorosborochnyi Zavod. Russisk traktorfabrikk. (1950 - )
HTZ Harkovskij Traktornyi Zavod. Russisk traktorfabrikk, (1931 - ).
Hübner Øst-tysk racerbil, konstruert av Horst Hübner. Trabant-motor.
Huc Tysk motorsykkelmerke, (1924-25). Produsert i Berlin-Friedrichshagen.
Hückel Se Gnom (CS)
Hufnagel & Dietzel Øst-tysk racerbiler. Etterkrigs. BMW- og Fiat-motorer. Georg Hufnagel og Arno Dietzel. Hufnagel ble senere den ledende eksperten på aerodynamiske karosserier i Øst-Tyskland.
Hunter Se Altkam Stalker
Hurikan Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1947-49). Produsert hos Motor-Union, Narodni Podnik i Česke-Budejovice.
Hurlburt Se Aksai
Huy Tysk motorsykkelmerke, (1923-26). Produsert i Dresden.
H.V.M. Tsjekkoslovakisk minibil fra slutten av 1940-årene. Konstruert av Miloslav Hokeš og Miloslav Vejvoda i Mĕlník-Rousovice. 250 ccm Jawa-motor.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm
HVZ Se HMZ
Hydromobil Tyske Hydromobil hadde hydraulisk transmisjon, derav navnet. Produsent var Pittler Motorwagen-Gesellschaft i Berlin, og bilene ble produsert fra 1903-07.

 

I  
IDA Industrija Delova Automobila. Jugoslavisk (serbisk) bilfabrikk, i byen Kikinda, satt opp i 1977 i samarbeide med General Motors. GM trakk seg ut i forbindelse med innføring av sanksjoner mot Jugoslavia, og har ikke gått inn igjen. I en periode ble bl.a. Opel Senator montert her under navnet Opel Kikinda. Det ble også laget bil-deler for eksport til Tyskland.
Ideal Tysk motorsykkelmerke, (1924-25). Produsert i Dresden.
IFA
 

 
Øst-tysk bil- og motorsykkelmerke. Forkortelse for Industrieverband/ Industrie-Vereinigung Volkseigener FAhrzeugwerke, som ble opprettet i 1948, og ble en fellesnevner for den nasjonaliserte kjøretøyproduksjon i Øst-Tyskland etter 2. verdenskrig. Motorsykler av merket IFA ble produsert 1949-56, (noen sier fram til 1960), i de gamle DKW-fabrikkene i Zschopau. Kopier av førkrigs DKW. Fra 1956 ble syklene fra Zschopau kalt MZ. Også personbilene av merket IFA var kopier av førkrigs DKW. Den første var IFA F8, med karosseri delvis i tre. (1949-55). 2-sylindret 2-takts-motor. Neste modell, IFA F9, hadde en sylinder mer, og helstål-karosseri. (1951-55). Produksjonen av personbiler foregikk i de tidligere Horch/Audi-fabrikkene, nå omdøpt til Automobilwerk Zwickau, men fra 1953-55 ble F9 produsert ved Automobilwerk Eisenach, se EMW. (Noen av EMW og IFA bilene, bl.a. IFA F8 og F9 cabriolet, fikk karosseri hos VEB Karosseriewerk Dresden, en bedrift som før krigen het Gläser og var en svært anerkjent karossør.) Fra 1956 gikk fabrikken i Zwickau over til å produsere den store Sachsenring P-240 (som opprinnelig var tenkt å få merkenavnet Horch) og småbilen Zwickau P-70, sistnevnte med duroplastkarosseri på IFA F8 chassis, og fra 1958 produserte man Trabant P50. I Eisenach gikk man over til å produsere Wartburg.
Norsk DKW Union, http://www.ndu.no , har mer om IFA personbiler på sine hjemmesider.
1953 IFA F8 1951 IFA F9
 

Lastevogner og busser, Zwickau: De første etterkrigslastevognene H-3 ble produsert i de gamle Horch-fabrikkene i Zwickau, og markedsført både som Horch og som IFA. Fabrikkene ble først kalt VEB Kraftfahrzeugwerke Horch (1946-57), så VEB Sachsenring Kraftfahrzeug- und Motorenwerk, (1957-58), og fra 1958-60 VEB Sachsenring Automobilwerke. I 1953 kom en 6-tonns utgave av H-3, kalt H-6. I 1958 kom en helt ny lastebilmodell, IFA-Sachsenring S-4000. Produksjonen av S-4000 ble i 1960 flyttet til IFA-verket i Werdau, (Schumann Werke, ex. Sächsische Waggonfabrik AG), som siden 1949 hadde produsert nyttekjøretøyer, inkl. busser på ZIS-chassis, under merkenavnet Lowa, (VEB Lokomotiv- und Waggonbau). Fra 1952 var navnet på fabrikken VEB IFA Kraftfahrzeugwerk "Ernst Grube", Werdau. I Werdau ble også modellen G-5 produsert, 1954-57. S-4000 var i produksjon til 1967.
Se også Pilot.
IFA W-50 lastevogner , etterfølgeren til S-4000, ble produsert fra 1965-90, ved VEB IFA Automobilwerke i Ludwigsfelde, en tidligere flymotorfabrikk. (Forløperen W-45 ble vist i 1962). Motorene var fra 1967 lisensproduserte MAN-motorer. Fram til 1986 var ulike varianter av IFA W-50 den eneste modellen av lastebilmerket IFA, (over 50 varianter og 200 modifikasjoner ble laget), deretter fikk den selskap av IFA L-60. W'en i W-50 står for Werdau, som var byen/fabrikken der bilene egentlig skulle bygges. Men kapasiteten der var for liten. L'en i L-60 står for Ludwigsfelde. L-60 hadde på slutten Mercedes Benz-førerhytte. Fabrikken i Ludwigsfelde er nå (pr. 2004) overtatt av Mercedes Benz, som bl.a. produserer Vaneo varebiler der.
IFA AWZ Øst-tyske racerbiler.
IFA-Bastei VEB IFA-Bastei, Karl-Marx-Stadt. (Chemnitz). Øst-tysk produsent av campingvogner, arbeidsvogner, salgsvogner m.m.
Se mer info her .
IFA DKW Øst-tyske racerbiler. I etterkrigsårene (1949-53) var det flere øst-tyske fabrikk-team som konkurrerte med IFA biler med IFA/DKW-motor. Bilene ble konstruert og bygget av en gruppe entusiaster, (Arbeitsgemeinschaft Chemnitz), knyttet til fabrikken i Chemnitz, som produserte motorene til IFA F9. Erfaringer fra arbeidet med disse racerbilene kom senere til nytte da Wartburg 311 og 313 Sport ble utviklet.
IFA Framo Se Framo
IFA Horch Se Horch
IFA-Oberlausitzer VEB IFA Oberlausitzer Stahl- und Fahrzeugbau. Øst-tysk produsent av campingvogner. Se mer informasjon her .
IFA Phänomen Se Phänomen
IFA Sachsenring Se IFA
Igma Polsk firma. (1992 - ). Lisensproduserer pansrede kjøretøyer på lisens fra østerriske Achleitner.
Hjemmeside: http://www.igma.com.pl
Ikarbus
 

 
Fra 1992 navnet på tidligere Karoserija Ikarus, jugoslavisk (serbisk) karosseri-/bussfabrikk grunnlagt 1970, men med aner tilbake til 1923, da Ikarus-fabrikken ble grunnlagt som den første flyfabrikken på Balkan. De første bussene ble laget i 1954. Må ikke forveksles med ungarske Ikarus, selv om de to fabrikkene har mer enn bare navnet felles. Begge startet som flyfabrikker, og gikk over til busser. Navnebyttet fra Ikarus til Ikarbus i 1992 var for å unngå forvekslinger mellom de to bedriftene. Jugoslaviske Ikarus er også kalt Ikarus-Zemun, etter byen fabrikkene ligger i.
Hjemmeside: http://www.ikarbus.co.yu

Jugoslavisk Ikarus. Type IK 111 fra ca. 1985. Selvbærende karosseri med motor fra MAN, gearkasse fra Famos ZF og akslinger fra Rába.
Ikarus (Ungarn)
 
 
 
 
Ungarsk bussfabrikk, Ikarus Karosszeria es Jarmugyar, med aner tilbake  til 1895, da Imre Uhri startet vognfabrikk og smie. I 1930-årene startet han med karosseribygging, og fra 1939 også flyproduksjon. I 1948 ble flere bedrifter, bl.a. Imre Uhris bedrift, tvangssammenslått til en ny karosserifabrikk. Og det er nå navnet Ikarus kommer inn, denne bevingede skikkelsen fra gresk mytologi. De første bussene hadde Csepel-chassis, senere har Ikarus bygd buss-karosserier på de fleste chassis, inkludert russiske. En viss eksport til Sovjet-Unionen/Russland. Ungarerne fikk i sovjet-tiden oftest betaling i form av komponenter, som f.eks. akslinger. Det statlige sovjetiske turistbyrået Intourist brukte mye Ikarus til turist-kjøring.
 

1985 Ikarus 252 Intercity Bus
Motor og drivverk fra Rába

Selskapet skiftet i 1993 navn til Ikarus EAG, (EAG er turbuss-divisjonen), og i 1999 til Ikarusbus Co. Ltd. Selskapet er en del av Irisbus-gruppen, som ble grunnlagt av Renault og Iveco i 1999. Den amerikanske buss-byggeren Crown Coach Corp. prøvde seg i 1978 med import av Ikarus-busser til U.S.A., uten større suksess. I det senere årene har det vært en liten import av Ikarus-busser til Norge, gjennom RSA i Drammen. Dette har så langt (2004) vært midibusser med MAN/Rába komponenter.
Hjemmeside: http://www.ikarus.hu
Ikarus (Ungarn) må ikke forveksles med jugoslaviske Ikarus-Zemun
(Se Ikarbus)

Ungarske Ikarus-545 fra 1991 er bygd på ZIL-chassis (ZIL-4331).
Det betyr dieselmotor på 185 hk. Bussen har 32 sitteplasser.
Ikarus (Jugoslavia) Se Ikarbus
Ikarus-Zemun Se Ikarbus
Ikarusbus Se Ikarus
IKH I enkelte web-oversikter over verdens motorsykkelmerker er IKH oppgitt som et russisk merke. Dette er nok en feilskriving av IZh, eller ИЖ på russisk.
Iljin Pjotr Iljin grunnla i 1904 en montasje-fabrikk for motorvogner i Moskva, Ekipazhnaya Fabrika P. Iljin. Det første året ble det montert noen få biler av Oldsmobile Curved Dash typen, senere ble det montert utenlandske chassier, hovedsaklig luksus-biler av merkene La Buire (Russo-Buire) og Fiat, og det ble bygget karosserier, på chassier fra Berliet, La Buire, De Dietrich, Humber, Mercedes, Argus, Panhard-Levassor og Fiat. Fabrikken ble ved oktober-revolusjonen i 1917 statseid, og døpt om til Spartak-verkene. Iljin ble ansatt som teknisk direktør. I 1918 bygde man et antall dampbiler basert på den britiske Fowler.  1930-31 foregikk produksjonen av AMO-biler her, mens AMO-verkene ble ombygd. Senere ble det flere navne-endringer, til ZiKIM, ZMA, MZMA og AZLK. Ford A ble også montert her tidlig på 1930-tallet. Fabrikken eksisterer fortsatt. Vi kjenner den best som fabrikken der Moskvitch produseres/ble produsert.
Ilore Tsjekkoslovakisk minibil fra årene etter 2. verdenskrig. Konstruert av Vilém Rösch i Pilzen. 200 ccm ILO motorsykkel-motor.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm
IMS Se ARO
IMV
 

Industrija Motornih Vozil. Som betyr noe sånt som Industribedrift for kjøretøyer. Tidligere Jugoslavia, i dag Slovenia. Startet som montasjefabrikk for DKW nyttekjøretøyer i 1955, fra 1960 også DKW personbiler. I årene 1964-68 ble IMV nyttekjøretøyer med DKW-motor markedsført i Tyskland og Østerrrike under merkenavnet Donau. I 1967/68 startet man montering av BMC (Austin) 1100/1300, og i 1972 inngikk man avtale om montering av Renault. En egen varebilserie ble også laget, med Renault-motor, under merkenavnet IMV. I Norge er IMV mest kjent som produsent av Adria campingvogner, en produksjon som startet opp i 1965. I 1989 startet en oppsplitting av IMV-konsernet, og med Slovenias løsrivelse fra Jugoslavia ble bedriftene privatisert. Campingvogn-divisjonen ble til Adria-Mobil og kjøretøy-fabrikkene ble til Revoz. (Renault Vozil = Renault-fabrikken). I dag heter kjøretøy-divisjonen Renault-Revoz d.o.o. og franske Renault har aksjemajoriteten. Hjemmeside: http://www.renault.si

1988 IMV 1900 Servis
 
IMZ
 
Irbitskij Motocykletnij Zavod. (1941 -  ) Motorsykkelfabrikk i Irbit ved Sverdlovsk. Kopier av førkrigs BMW. Sovjetiske styresmakter så ved krigsutbruddet i 1939 de fordeler tyskerene hadde med sine BMW-sykler med sidevogn, og fikk via svenske mellommenn tak i 5 BMW R71 sykler. Disse ble nå kopiert ved et anlegg i ZIS-fabrikken i Moskva, (etterhvert referert til som MMZ), etter å ha blitt godkjent av myndighetene. Flere fabrikker var involvert i produksjonen, bl.a. ZIS, som bygde motorene, og KIM, som bygde gearboksene. Syklene ble på det tidspunkt bare kalt M72. (M for Molotov, Moskva og Motocykletnij). I 1941 ble Moskva bombet og produksjonen av syklene ble besluttet flyttet, til Irbit ved Ural-fjellene. Da ordren om flytting kom, var man godt igang med prøveproduksjon i Moskva, og det var også lagt planer for produksjon av M72-sykler hos Promet i Leningrad, og hos fabrikken "Serp y Molot", ("Sigd og hammer"), i Kharkov. Syklene hadde fremdeles ikke noe annet navn enn M72, men ble på folkemunne kalt Ural. I Irbit ble motorsykkelfabrikken plassert i et tidligere bryggeri, og det utstyret som ikke fikk plass innendørs, stod i starten under åpen himmel. Fram til 1946 var M72 reservert for Den Røde Armé, og under og like etter krigen ble det også satt sammen M72-sykler hos GMZ i Gorkij og i den før nevnte "Serp y Molot"-fabrikken i Kharkov. I 1946 startet et forsiktig salg til sivile, og på 1950-tallet ble produksjonen ved IMZ lagt helt om til sivile motorsykler, som ble endel modernisert. De moderniserte utgavene av M72 het M72K (1954-60), M72M (1956-60) og M72N (1956-59). Fra 1961 kom en ny generasjon Ural motorsykler, uten at grunn-konstruksjonen ble så veldig mye endret. KMZ i Kiev tok i 1952 over den militære delen av produksjonen.  De militære syklene beholdt den gamle førkrigs-konstruksjonen. IMZ-sykler er eksportert til mange land, også Norge, under merkenavnet Ural. (Sykler importert til Storbritannia, U.S.A. og Australia i perioden 1974-79 ble solgt under merkenavnet Cossack, se også KMZ. Senere brukte bl.a. den britiske importøren Neval navn som Soviet Knight, Soviet og Gallant på Ural-sykler.)  I Kina produseres syklene under navnet Chang Jiang. Etter hvert har det blitt produsert over 1 million BMW-kopier hos IMZ, GMZ og KMZ, mens det bare ble produsert 3458 eksemplarer av den originale BMW R71.
Engelsk hjemmeside: http://www.imz-ural.com/
Russisk hjemmeside: http://www.uralmoto.ru/
Indenor Fransk produsent av diesel-motorer. Brukt i bl.a. belgisk-monterte Scaldia-Volga GAZ 24. Indenor har vært eid av Peugeot siden 1965 og motorene blir ofte referert til som Peugeot-motorer.
Industrial Co. of Murom Se AVP-093
Innotech
Det tsjekkiske design- og konstruksjonsfirmaet Innotech (1994 - ) har bl.a. bygd en sportsbilprototype kalt Mysterro, med teknikk fra Chevrolet Corvette, og en traktorprototype kalt Innotrac.
Hjemmeside: http://www.innotech.cz
International Et fåtall lastevogner/busser med dette navnet ble produsert i Warszawa (Polen) rundt 1903-05, av firmaet Bolshoj Mezhdunarodnyi Garazh Avtomobilej M.A. Nakashidze. Bilene var basert på den franske Mutel. Firmaet var i tillegg importør av Panhard-Levassor, også fra Frankrike. Polen var ennå ikke blitt en selvstendig nasjon, men var delt mellom Russland, Østerrike og Preussen. Selvstendig ble landet først i 1918.
Interplast Russisk firma. Lager pr. 2002 stylede/tunede utgaver av bl.a. VAZ (Lada) Niva og GAZ Volga 3111.
Hjemmeside: http://www.intplast.nnov.ru
Intrall
Da det sør-koreanske bil-konsernet Daewoo kollapset i 2001, førte det naturlig nok til kriser også hos deres samarbeidspartnere og datterselskaper rundt om i verden. I Polen galdt det FSO, Nysa Motors, Lublin og Tarpan. I april 2002 overtok den polske motorfabrikanten Andoria, gjennom datterselskapet Andoria-Mot, produksjonen av Lublin og Tarpan (Honker) fra Lublin-fabrikkens konkursbo. (Daewoo hadde også eierandeler i Andoria). Og i desember året etter, 2003, ble rettigheter og produksjonsutstyr solgt til det nystartede firmaet Intrall Polska Sp. z.o.o. Dette selskapet har russiske og amerikanske eiere og Intrall er en forkortelse for International Truck Alliance.
Hjemmeside: http://www.intrall.pl
Ipe Tysk bilmerke. Ipe Auto-Gesellschaft mbH i Berlin produserte i 1919/20 et lite antall småbiler.
Iradam Se Gluchowski
Irbis Beltekjøretøy fra GAZ (GAZ 34039K)
Irbit Se IMZ
Irito
 Russisk bussprodusent. Bygger busser på ZIL og GAZ
Hjemmeside: http://www.irito.ru
ISh Se IZh
Isis Firma Beutelschmidt & Ruzichou i Praha (Tsjekkoslovakia) bygget i årene 1923-25 noen prototyper av en sykkelbil med navnet Isis.
ISS Inžynieria Samochodów Specjalnych (Special Vehicles Engineering)
Se Wawrzaszek
Itar Itar tovarna motocyklu, Praha-Radlice. Tsjekkoslovakisk motorsykkelfabrikk, (1928-29). Bygde også 3-hjuls varemotorsykler. En kilde oppgir produsenten som J. Janatka & spol i Praha-Smichov og produksjonsperioden til 1921-29.
ITV Fellesnevner for den jugoslaviske bilindustrien fra 1960-tallet og framover. Fabrikker som FAP, Famos, Sanos, FAS 11. Oktomvri, Autokaroserija og Ikarus (Zemun) var alle medlemmer i ITV.
Iva Tsjekkoslovakisk minibil fra årene etter 2. verdenskrig. Konstruert av Alfred Sequart i Praha. 125 ccm CZ motorsykkel-motor.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm
Iveco-UralAZ Se UralAZ
Ivo Lola Ribar Jugoslavisk motorsykkelmerke (1956 - ). Produsert av Ivo Lola Works i Zeleznik. Ivo Lola Ribar var forfatter, døde som krigshelt, stod Jugoslavias president Josef Tito nær, og fikk derfor en maskinfabrikk oppkalt etter seg.
IWL IndustrieWerke Ludwigsfelde. Øst-Tysk scooterprodusent. Produserte bl.a. 150-kubikkeren "Berlin" (1958-65) som ikke var helt ulik den russiske Tula. En annen modell var Troll. Mer om IWL her.
IZh
 
 

Izhmash logoer
 

 

 

 
 

 

IZh logoer
Også skrevet Ič eller Iž. (ИЖ på russisk). Fabrikken het opprinnelig Izhstalzavod, (Stålverket i Izhevsk), og ble grunnlagt som våpenfabrikk etter ordre fra tsar Alexander I i 1807. Da hadde det allerede vært et jernverk her, ved bredden av elven Izh, siden 1760. Izhstalzavod ble døpt om til Izhmash (Izhevskij mekhanicheskij Zavod, Izhevsk Mekaniske Fabrikker) i 1946. (Det ikke helt ukjente Kalashnikov maskingæver produseres også her). Bil-divisjonen heter i dag IZh Auto.
Motorsykler: Prøveproduksjon av motorsykler i 1927. Kharkov (HMZ), Leningrad (L / Krasnij Oktjabr) og Izhevsk (IZh) var plukket ut av myndighetene til de tre byene i Sovjet-Unionen der det skulle produseres motorsykler. Senere kom flere inn i bildet, bl.a. TIZ i Taganrog. Fabrikkene utviklet til dels syklene selv, dels fikk de tildelt prosjekter utviklet hos NATI. Ordinær produksjon av motorsykler hos IZh kom i gang fra 1933/34 og pågår fortsatt. Først kopiert etter datidens tyske DKW-sykler, og svært lik motorsykkelen L-300, som ble produsert i Leningrad. IZh sin variant ble kalt IZh-7. (Etter krigen ble også Adler kopiert.) I 1938 ble IZh-7 erstattet med IZh-8, som også ble produsert i Leningrad, som L-8. I 1940 kom IZh-9. Etterkrigsproduksjon kom i gang i 1948, med modellen IZh-350, der mye av konstruksjonen var "lånt" fra tyske NSU. Senere kom bl.a. IZh-49 i 1951 og IZh-54 i 1954. Syklene har siden 1962 hatt navn etter himmel-legemer. Jupiter, Saturn, Orion, Planeta. (Prototypen til Planeta ble først vist i 1957). Planeta var i begynnelsen en ren kopi av førkrigs DKW NZ-350, russerene fikk produksjonsutstyret i krigsbytte i 1945, og flyttet det fra Tyskland til Izhevsk. Ulike spesial-utgaver produseres, som 3-hjuls varesykkel, 3-hjuls brannmotorsykkel (!) og 3-hjuls "rickshaw" til persontransport i Asia og Midt-Østen. Enkelte deler lisens-produseres fra Yamaha, og IZh Springbok, som kom i 1997, kan leveres med Suzuki-motor. På 1970- og 1980-tallet ble IZh Planeta og IZh Jupiter solgt i England under merkenavnene Cossack og Neval.
Biler: En prototype på en lett terrengbil ble vist i 1958, basert på et GAZ-69 4x4-chassis og med komponenter fra Ural motorsykler. Bilen ble utviklet hos forskningsinstituttet NAMI og ble kalt IZh "Ogonyok" eller NAMI-018. Men prosjektet ble forkastet, og produksjon av biler hos IZh kom ikke i gang før i 1966, og da var det Moskvitch-biler som ble produsert.  Produksjons-kapasiteten hos MZMA (senere AZLK) i Moskva var for liten, og det ble besluttet å starte "avlastningsproduksjon" hos IZh. (Først Moskvitch 408, fra 1968 også Moskvitch 412 og varebilversjonen 434). Den første modellen, IZh 408, (1966-68), fikk helt fra starten av den BMW-inspirerte 1500-motoren som "moderfabrikken" i Moskva først innførte to år senere, med Moskvitch 412. Senere modellendringer hos IZh fulgte stort sett Moskvitch i Moskva, men ikke nødvendigvis samtidig, og egne varianter av Moskvitch fantes også, både av personbiler (som kombi-coupéen IZh 2125, fra 1973) og nyttekjøretøyer (som IZh 27151 pickup, også fra 1973, og IZh 2715 varebil, fra 1974 ). Bilene ble markedsført både under eget merkenavn IZh og som Moskvitch IZh. (F.eks. er IZh 2715 markedsført som Moskvitch IZh 1500). Moskvitch i Moskva gikk over til modellene 2138 og 2140 i 1976. IZh fortsatte å produsere 412, men nå noe modifisert og under navnet 412 IE. I 1982 kom det oppjusterte utgaver av IZh sine Moskvitch-modeller, og nå ble de i hovedtrekk lik Moskvitch 2138/2140. IZh la hovedvekt på nyttekjøretøyene, men alle IZh-modellene var populære, og hadde rykte for bedre kvalitet enn Moskvitch-bilene som ble laget i Moskva.
IZh 27151 pickup ble importert til Norge (av Konela Norge A/S) i tilsammen 98 eksemplarer i årene 1981-83. Den ble markedsført med billig pris, ideell for håndverkere og gårdbrukere, og den versjonen som kom til Norge (og Finland) var litt forlenget i forhold til den russiske utgaven. I Finland ble bilen solgt som Moskvitch Elite Pickup. En ny og selvstendig IZh-modell, IZh 2126 Orbit, ble vist i 1984, etter 8 års utviklingsarbeid, bl.a. i samarbeide med franske Renault. Men bilen kom ikke i produksjon før som 1991-modell, altså enda 6 år senere (!!). Omtrent samtidig som Moskvitch kom med sin nye bil Aleko. De to bilene hadde felles trekk, men mens Moskvitch Aleko hadde forhjulstrekk beholdt Orbit bakhjulstrekk. En av årsakene til at det drøyde så lenge før Orbit kom på markedet, var at Moskvitch i Moskva la ned produksjonen av de gamle modellene 2138/2140 i 1988, mens IZh fortsatte å lage sine varianter av dem. Izh opplevde da en kraftig økning i etterspørselen etter den gamle modellen, og Orbit-prosjektet ble nedprioritert. Orbit hadde kvalitetsproblemer, og navnet ble endret til Oda. (Den offisielle grunnen var at Orbit allerede var et registrert varemerke i noen land). De gamle Moskvitch-modellene var i produksjon til 1998, med unntak av varebilen IZh 27156. Offisielt ble også den modellen nedlagt i 1998, men den ble likevel produsert i små serier fram til 2001, da etterfølgeren, IZh 2717, en varebilutgave av Oda, overtok. (Pickup-versjonen heter 27171). Fra å bare bruke Moskvitch-komponenter bruker IZh nå også motorer m.m. fra VAZ (Lada). Nye modeller ble presentert i 2001. I 2003 kom 21261 Fabula, en stasjonsvognutgave av 2126 Oda, og fra 2004 er det planlagt 4x4-utgaver av 27171 og Fabula. Fabrikken hadde i 1997 et samarbeide med koreanske Hyundai om sammensetting av Hyundai Accent, og i 1999 med VAZ om sammensetting av Niva. Senere forhandlet de med Volkswagen om sammensetting av Skoda Felicia og Skoda Octavia, men det ble det ingenting av. Fra oppløsningen av Sovjet-Unionen i 1992 og framover sank produksjonen hos IZh fra 6-sifrede tall ned til ca. 8000 biler (pluss 4000 ukomplette karosserier) i 1997. Det tilsvarer rundt 1,3 bil pr. ansatt(!). Senere har det gått gradvis oppover igjen. Produksjonen i hele 1999 var på 9370 biler, i 2000 var den 24691 biler, og i første halvår 2001 var den øket til 23268 biler, hvorav den gamle Moskvitch-varebilen 27156 utgjorde 325 enheter. Kontakten med VAZ ble tatt opp igjen, og resulterte i produksjon av VAZ-2106 og stasjonsvognen VAZ-21043. En tunet utgave av 2126 Oda ble kalt 2126 Nika.
Men så, i 2004, ble det tatt en beslutning om å stoppe produksjonen av samtlige egne modeller etter modellåret 2004, og satse utelukkende på lisensproduksjon av andre merker. Avtalen med VAZ/Lada ble videreført og pr. 2006 er det inngått avtale med koreanske Kia om lisensproduksjon av modellene Kia Spectra og Rio. Den eneste bilen som nå (pr. 2006) produseres med IZh-logo i grillen er IZh-27175, en varebil satt sammen av varekassen fra IZh-2717, bakstilling fra VAZ/Lada 2103, forstilling og forpart/front fra VAZ/Lada 2104 og motor/drivverk fra VAZ/Lada 2106. IZh-27175 ble presentert i 2005.

IZh-27175 (2005 - )
   

IZh 2126 Oda ble også lisensprodusert hos KremenchugAvtoGAZ i Ukraina, og IZh nyttekjøretøyer ble satt sammen hos LuAZ.
Gjennom årene har IZh vist flere prototyper som ikke ble realisert, bl.a. IZh-14 i 1974. IZh-14 var en firehjulstrekker, men myndighetene i Moskva bestemte at IZh skulle holde seg til lisens-produksjon av Moskvitch. IZh-14 prosjektet ble overført til VAZ, der det ble til VAZ (Lada) Niva.

Fabrikkens hjemmesider har flere varianter: http://www.izhmash.ru/eng/ , http://izhmash.udm.ru/izhmash.html og http://www.izh-auto.com . Den sistnevnte er den nyeste og beste, men (foreløpig) bare russisk-språklig.
http://eng.izhmoto.ru/ er en egen engelskspråklig side for motorsykkel-divisjonen.

På bilnorge.no har Bilforlagets Tor Ivar Volla presentert IZh i serien "Bilmerkenes historie". Du finner artikkelen hans her.
 

Noen modellbetegnelser:
IZh-Moskvich 408 (1966-68)
IZh-Moskvich 412 / IZh-412 (1968-76)
412 IE (1976-98, i modernisert utgave fra 1982)
IZh-Moskvich 434: Varebilutgave av 412 (1968-73)
2125: Kombi-Coupe (1973-82)
21251: Kombi-Coupe, modernisert utgave (1982-98)
2126: Orbit/Oda
21261: Fabula, stasjonsvognutgave av 2126
2715: Varebil, (1974-82)
27151: Pickup, (1973-98, i modernisert utgave fra 1982)
27156: Varebil, modernisert utgave (1982-2001)
2717: Varebil, basert på Oda
27171: Pickup, basert på Oda

 

 


 

Pickup'en IZh 27151 er den eneste IZh-modellen som har blitt importert til Norge, men
 
om du trodde at IZh var trøtte greier, må du tro om igjen!
(Bilen er en IZh-412).
 
Izhevsk Skrives også Izjevsk. Byen der IZh produseres.
IZhmash Fabrikken der IZh produseres.
Izhorskij Izhorskij Zavod var en maskinfabrikk i St. Petersburg-regionen. (Izhorskij Zavod in Kolpino). Under 1. verdenskrig ble Russo-Balt lastebiler Type M og T bygd om til panserbiler her. Også Fiat-chassier ble bygd om til militært bruk. Fabrikken ble avviklet i 1939.
   

 

J  
Ja Se YaAZ
JaA Se YaAZ
JaAG Se YaAZ
JaAS Se YaAZ
JaAZ Se YaAZ
JAC Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke. Ca. 35 sykler produsert, alle i 1930. En er bevart. 500 ccm motor med sleideventiler. Merket er oppkalt etter fabrikken som bygget dem, Jaroslav Cvach, en fabrikk som til daglig bygget maskiner for tekstilindustrien.
Jacobs Øst-tyske racerbiler. Etterkrigs. Fiat- og BMW-motorer.
JAK Polsk produsent av byggesett-biler, basert på den britiske Marlin Berlinetta. (1994 - ). Lager pr. 2002 bl.a. modellene Nestor og Nestor Majestic, samt busser med "retro-look". Selskapet het først Procar, og de 30 første byggesettene ble produsert under dette navnet.
Hjemmesider: http://www.nestor.alpha.net.pl
og http://www.jak.proaxer.com/
Jakovlev Vognfabrikant Pjotr A. Freze og motorfabrikant Evgenij A. Jakovlev konstruerte i 1896 den første russisk-bygde motorvogn, kalt Jakovlev & Freze, etter modell av den tyske Benz Velo-Duce. De laget også et sett med meier til forhjulene og drivhjul med brodder til å ha bak på bilen, slik at den kunne kjøres om vinteren. Motoren satt bak, og var på 2 hk. Drivkraften ble overført til hjulene ved hjelp av gummibånd.
Freze fortsatte å lage biler (og motorsykler) fram til 1908, men da med franske motorer.
Jakovlevs firma var grunnlagt i 1896 under navnet Mashinostrojitlnij, Chugunno- i Mednoliteinij Zavod E.A. Jakobleva. I 1902 omdøpt til Tovarischestvo Zavoda Jakovleva, og samme året ble det gjort forsøk på å få til bilproduksjon i samarbeid med Lidtke. Minst en bil basert på den franske Georges Richard ble bygd.
Fra 1907 ble firma Jakovlev et rent karosserifirma under navnet Kuzovnaya Fabrika P.D. Jakovleva, og bygde i perioden 1907-10 karosserier på chassier fra Austin (England), Renault (Frankrike) og Brasier (Frankrike). Samt en eller to lastevogner basert på komponenter fra sveitsiske Arbentz. Både Jakovlev og Freze holdt til i St. Petersburg.
Jalta Se ZAZ
JaMZ Se YaAZ
Janocka Øst-tysk racerbil. Etterkrigs.
Jasenski Motorsykkel produsert i Warzsawa, før 1917. Lisens fra belgiske Sarolea. Polen var da ennå ikke blitt en selvstendig nasjon, men var delt mellom Russland, Østerrike og Preussen. Selvstendig ble landet først i 1918.
Jawa
 Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke (1929-39, 1946 -  ) Merket er oppkalt etter grunnleggeren, Frantisek Janecek, og den tyske motorsykkelen han fikk lisens på å produsere, Wanderer. Importeres til Norge også i dag. Fra 1961 lages syklene også i India, under navnet Yesdi. Jawa er siden 1993 kontrollert av italienske Cagiva.
Firmaet produserte også biler, mellom 1934 og 1939. I starten DKW F4 på lisens, under navnet Jawa 700, senere en egen DKW-inspirert bil kalt Jawa 600 eller Minor. Bilproduksjonen opphørte med 2. verdenskrig, men da var allerede planene kommet langt for en oppfølger til Jawa Minor. Planene ble i hemmelighet videreutviklet under krigen. Etter krigen ble det bestemt av myndighetene i Tsjekkoslovakia at Jawa skulle slutte med biler, og konsentrere seg om to-hjulinger. Planene for den nye Minor-modellen ble overført til flyfabrikken Aero, som produserte bilen fra 1964 til 1952 under navnet Aero Minor.
Endel prototyper på minibiler ble bygget hos Jawa i perioden 1953-56.
Jay-Fong Se Jie-Fang
JAZ Se YaAZ
Jelcz
 
Polsk lastebil- og buss-merke, (1968 - ), bygd av Jelczanskie Zaklady Samochodow (JZS) og oppkalt etter byen Jelcz. Buss-produksjonen har vært basert bl.a. på lisens-produksjon av Skoda/Karosa, Berliet og jugoslaviske Ikarus-Zemun. Lastebilene ble utviklet i samarbeide med Leyland, senere Steyr. Jelcz tilhører i dag samme konsern som Autosan og Star. (Zasada-gruppen).
Fabrikkens hjemmeside: http://www.jelcz.com.pl/ 
Fra 1960-68 ble lastebilen Zubr produsert i samme fabrikk, og de første Jelcz lastebilene var oppgraderte Zubr med lisens-bygd Leyland-motor. Zubr-bilene var utstyrt med et femtitalls førerhus fra Fiat og en Wola dieselmotor på 155 hk.
Jelinek Tsjekkisk motorsykkelmerke, (1904-07). Oppkalt etter konstruktøren, Josef Jelinek.
Jermak Se Ataman
Jevsejev Tidlig karosseribygger i Moskva. (1910-18).
J.F.K. Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1923-26). Oppkalt etter konstruktøren, J.F. Koch. Samme firma bygget også motorsykler under navnet Koch i årene 1934-35.
Jie-Fang Kinesisk lastebil, (1956 - ), bygget med hjelp fra sovjet-russiske teknikere, og basert på den sovjet-russiske lastebilen ZIS-150. Ordet Jie-Fang betyr "Liberation" (frigjøring), og det skrives også Jay-Fong eller Chieh-Fang. Se også Chang-Jiang.
JK
Den tsjekkiske konstruktøren Július Kubinský bygde i årene 1947-55 flere sportsbil-prototyper, bl.a. JK 2500, som vart basert på Tatra T603. Kubinský brukte motorer fra BMW, Alfa Romeo og Tatra.
Joswin Tysk bilmerke, oppkalt etter mannen bak firmaet Joswin Motorenfabrik, Josef Winsch. Firmaet holdt til i Berlin-Halensee og bilene, som var store, dyre og av høy kvalitet, ble levert med fly-motorer fra Mercedes.
JSC Joint-Stock-Company, "samarbeidsselskap". Vanlig selskapsform i russisk næringsliv når bedriften samarbeider med vestlige bedrifter. (Se også OAO)
Juchtajdĕrda Tsjekkoslovakiske småbiler fra slutten av 1940-årene. Ingen stor produksjon. Konstruert av ing. Jiří Pohl. Motorsykkel-motorer fra Jawa.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm
Jules Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1929-34). Leopold Skrivanek, Moto Praga-Jules, Brno.
Jump Russisk fritids-"Jeep" produsert av Dragon Motor Co.
JuMZ Juzhnyi Mashinostrojiteljnyi Zavod i Minsk, Hviterussland, har produsert traktorer siden 1954.
Juna Sportsbil-prototyper basert på GAZ 24 Volga, med GAZ eller VAZ motor. Bygd på 1980-tallet av den russiske designeren Jurij Algebraistov.
Junak
Polsk motorsykkelmerke, (først fra 1955-65). 350 ccm. Bygd hos SFM, i de tidligere Stoewer-fabrikkene. I 2000 ble merket Junak gjenopplivet i Polen, nå bl.a. som en 250-kubikker, og utviklet i samarbeide med koreanske Hyosung og japanske Suzuki.
Hjemmeside: http://www.junakmotor.pl
Jungnickel Se Thassler og Weiss
Jupiter Motorsykkel-modell fra IZh
Juppe Øst-tysk racerbil med 1200 ccm Lada-motor, konstruert av Werner Juppe. (Stilte til start i perioden 1975-85). Førsteutgaven var ganske ordinær, mens andreutgaven hadde en ganske spektakulær design. (Se bilde).
Werner Juppe var også involvert i et annet prosjekt, Weiss-Juppe. (Se Thassler).
 


 (Foto fra Wolfgang Melenk).
 
Jurisch Tysk motorsykkelmerke, (1926). Produsert i Leipzig.
Jushkov Se Yushkov
JZS Se Jelcz
   

 

K  
K Motorsykler fra ZiD i Kovrov. Syklene K-125 og K-175 har også funnet vegen til Skandinavia. Merkenavnet byttet til Voskhod i 1966. Også sykler fra KMZ i Kiev har vært merket K, da for Kievlyanin. De K-merkede syklene fra KMZ var mest lettvektere på 98 ccm, produsert fram til 1951, inkl. invalideutgaver, samt K-750. Se KMZ.
Endel standariserte traktortyper i Sovjet-Unionen, som ble produsert ved flere ulike fabrikker, hadde navn som begynte med K. Se Traktorer.
K-1 (Slovakia)

K-1 Styling & Tuning Ltd. i Bratislava (1991 - ) lager styling og ombyggings-sett for bl.a. Honda Accord. Og har presentert flere sportsbilkonsepter og modeller basert på kopier av eksisterende sportsbiler.
Hjemmeside: http://www.k1-styling.sk

K-1 (Sovjet-Unionen) 3-hjuls invalide-motorsykkel (1947-51)
K-61 Også kalt GPT eller K-61 LUG. (Sovjet)-Russisk beltegående militært amfibiekjøretøy.
Kada Det polske firmaet Kada (1986 - ) lager plast-produkter, bl.a. mobile toaletter. Men har også vist fram tre prototyper av mikrobilen Klaudiusz. Den første i 1999. Hjemmeside: http://www.kada.pl

2000 Kada Klaudiusz (prototype)
KADI KADI Research Institute i Kharkov i Ukraina (også skrevet som HADI) (ХАДИ med kyrilliske bokstaver) bygde i 1961 en prototype på en sportsbil, med glassfiber-karosseri og 750 ccm KMZ/Dnepr motorsykkelmotor. Dette var den første sovjet-russiske bilen med karosseri i glassfiber. KADI bygde senere flere sports- og racerbiler. Den siste het KADI-29, hadde VAZ/Lada-motor, og hadde premiere i 1991. Den stiller fortsatt (2004) til start i ulike løp.
 

  Klikk på bildet for å forstørre det!
Kaha Eller KAH. Øst-tyske racerbiler. Etterkrigs. BMW motorsykkel-motorer.
Kaiman Se Cayman
Kaipan
 Tsjekkiskbygd kopi av Lotus Super Seven. Motorer fra Ford og Volkswagen. Prototypen ble vist i 1992, men produksjonen kom ikke i gang før i 1998.
Hjemmeside: http://www.kaipan.cz/
Kaiser Tysk bilmerke, (1935-36). Kaiser-Fahrzeugbau, Aschersleben. Bilene var sportslige 3-hjulinger, med strømlinjeformet karosseri og motorsykkel-motorer på 200 til 600 ccm.
Kalenda Eller Koland. Tsjekkoslovakisk bilmerke (1925). Se også Enka.
Kalinka Modellnavn brukt av VAZ (Lada) i Frankrike. (2104 med 1,7i motor)
Kalita Modellnavn hos Moskvitch. (Moskvitch 2142). Ivan Kalita var en russisk fyrste som levde på 1300-tallet.
Kama-Bus Et samarbeidsprosjekt mellom KamAZ (chassis/motor, Russland) og Avtomontaza (buss-karosserier, Slovenia). Det ble aldri noe mer enn et prøveprosjekt.
KamAZ
 
 
 
Kamskij Avtomobilnij Zavod. (Automobilfabrikken ved (elven) Kama, i byen Naberesnye Chelnij). Den yngste av de lastebilprodusentene som kom til under sovjet-tiden i Russland. (1976 -  ). Fabrikken ble bygd under den niende fem-års-planen og var verdens største lastebilfabrikk. Kamaz leverer også diesel-motorer til andre produsenter, og CKD-sett som settes sammen til lastebiler på Cuba. (Narcisso-Lopez Works). Et samarbeidsprosjekt kalt ScanTat, der russiske myndigheter deltar, sammen med svenske Volvo, går ut på at KamAZ skal bygge buss-chassis med Volvo-spesifikasjoner, sette inn egne eller Volvo diesel-motorer, og sende chassiene videre til PAZ for karosseri og utrusting. Den tidligere busskarosseri-divisjonen til KamAZ ble i 1996 skilt ut som et eget selskap, ChelAZ. KamAZ leverer også chassis til bl.a. PAZ og NefAZ.
KamAZ produserer i tillegg småbilen OKA 1111 (VAZ 1111 Oka) ved avdelingen ZMA. Hjemmeside: http://www.kamaz.net
Militære kjøretøyer: http://www.kcn.ru/tat_en/economics/profiles/k/kamaz/kamaz.html

Se også AltKam.
KamShOMZ Kamensk-Shakh