Parson Weekend 2007
På fredag skulle vi vise at parsons også kan gå lydighet.
 Klare for fri ved foten  Minnie viser "gå mellom bena" |
 Malin og Doggy i aksjon  Fido med innlæring av apport |
Parson Weekenden 2005
Som førstegangs Parson eier og ny i gjengen vil jeg gjerne dele noen av mine opplevelser med andre.
Vi pakket bilen med sengetøy, mat og hunder og dro av gårde. Installerte oss på hytta og var klare. Allerede første kvelden var vi i gang med forelesning om klikkertrening. Pål Bruneberg fortalte og viste oss hvordan dette fungerer, og hvilke fordeler man har med denne metoden. Her benytter man kun positiv forsterkning og negativ straff. (fjerner et gode) Veldig spennende, og jeg har selv valgt å bruke denne metoden både i trening av lydighetsøvelser og til innøving av morsomme kunster.
Dagen etter var det den store utstillingen. En gang må være den første så her var det bare å bli med. Været viste seg fra sin beste side, og jeg stilte opp med bur, telt, vannkopp og nygredd hund. Vi merket ganske fort at dette er jammen ingen spøk. Her må hunden gå pent i bånd og i hvert fall ikke snuse i bakken. Vi skulle nemlig vise dommeren det mor allerede vet - at dette er den vakreste parsonhunden i Norge. Dommeren var kanskje ikke helt enig, men det spilte ingen rolle. Det var morsomt og spennende og fristet absolutt til gjentagelse, og vi blir nok å finne i ringen ved andre anledninger også. Det hjalp jo litt at vi delte hytte med vinneren av hele utstillingen! Gratulerer til Alexander og Andy.
Dagen hadde mer å by på. Rett etter utstillingen bar det til hytta for å skifte og senere kjøre i lang, lang rekke ut i skogen. Nå skulle vi få prøve oss på det hunden egentlig er bygd til – nemlig revejakt! Heldigvis for både hund og eier foregår denne treningen i kontrollerte former, og jeg må vel innrømme at jeg skvatt mer enn hunden da det viste seg å være liv inne i kassa. Noen av ekvipasjene hadde kommet lenger i treningen, så vi ferske fikk også se øvelsen ferdig. Jeg ble utrolig imponert av hundene som kommer seg gjennom ”løypa”. Her skal det forseres vann, hoppes opp til et hull høyt på veggen, og det i nesten helt mørke, samt graves gjennom sandhinder. Igjen et fint opplegg med god hjelp og veiledning av Knut Øen og Eirik Jørgensen.
Tilbake igjen til Sanngrund Camping og i gang med full innsats på kjøkkenet. Her skulle det ordnes til fest og 3 retters middag. Jeg skulle hjelpe til med danderingen av forretten. Vi hadde i løpet av dagen lånt ut hytta m/komfyr til den eminente ”kokken” Geir Asbjørn, så vi vet at det var lange forberedelser for at alt skulle bli perfekt. Og det ble det virkelig. Vi koste oss med mat, vin og hundeprat til langt utover kvelden. Premieutdeling og taler ble det også.
Våre dyktige arrangører hadde også fått i stand blodsporkurs på søndagen. Vi vasket hytta, pakket ned alt og dro av gårde til skogs igjen. Der møtte vi ……..,som hadde en kort og grei teoretisk innføring.
Så til det praktiske. Frem med ketchupflasker fulle med blod og en rådyrskank. Instruktøren viste oss hele veien – lage skikkelig blodsøl i begynnelsen, dryppe blod på bakken når man går, merke sporet og ved slutten binde skanken i et tre. Da var jeg ferdig med min del og resten var opp til hunden. På med sporsele og du verden – hun gikk av gårde etter først å ha undersøkt starten grundig. Deretter var det lite nøling og fint drag i lina. Noen ganger var det stopp og da kunne jeg faktisk se blodflekken hun luktet på. Vel fremme ved slutten var det litt skummelt med dette rådyrbeinet som lå der, men etter hvert kunne vi til nød bite litt i det så mor ble fornøyd. Og det ble jeg. Jeg synes blodspor var en flott øvelse hvor hunden får brukt nesa og vil absolutt prøve dette senere.
Da var det slutt for denne gang og hjemover bar det med mange nye erfaringer. Slitne var vi nok begge to både fysisk og psykisk og det var rolig i hundekurven den kvelden!
Igjen takk til alle som var med og spesielt til Kari-Anne, som lot meg bli forvert til verdens beste hund, og Lena. De har stått på både i lang tid i forveien og under hele helgen. Alltid hjelpsomme og med gode råd og vink der det trengs. Jeg har allerede satt av helgen neste år.
Hilsen Anne-Berit m/ Minnie Me
Tilbake til Utstillingssiden
Tilbake til Startsiden