Jeg heter Mona, er 37
år og bor i Namsos, en trivelig liten by i Nord-Trøndelag. Her bor jeg
sammen med sønnen min på 16. Stig Nicklas heter han. I tillegg har jeg ei
datter på 10 år som bor hos sin far, men er hos meg så ofte vi får det til,
og det er jo ganske så ofte. Pia Therese heter hun. Og så har jeg
verdens flotteste kjæreste. Han heter Per-Ivar og bor i Alta. Litt lang vei
å reise når vi skal treffes, men kjærligheten spør ikke etter norgeskartet
når den skyter blink. Så på sikt så må vi vel flytte litt på oss.
Når jeg ikke er på jobb driver jeg med en del forskjellige ting. Trives
godt i skog og mark med og uten fiskestang. Og har jeg mulighet til en
telttur sier jeg ikke nei takk til det. I November skal jeg omsider få tatt
jegerprøven. Det gleder jeg meg til. Slektsforsking er også en hobby som jeg
bruker en del tid på. Kjempespennende å grave i historien for å finne
røttene sine.
Noe annet som tar en del av min tid er "alternative" sysler. Jeg setter
av tid til meditasjon hver dag, noe som jeg har oppdaget gir meg
masse overskudd i hverdagen og så får man ryddet så fint opp i hodet. Jeg
driver også med litt healing, en evne jeg håper jeg får utviklet. Er vel
ikke direkte klarsynt men har en veldig sterk intuisjon og magefølelse for
ting.
Når jula er unnagjort og vi kommer uti januar måned begynner det å krible i
fingrene, og plante- og frøkatalogene er sengelektyre. Jeg er vel en av de
som gjerne hjelper snøen vekk fra blomsterbedene. Å jobbe i hagen er
skikkelig avkobling for meg. Da senker jeg skuldrene og slapper av. Er nok
over gjennomsnittlig interessert i hagen ja.
Ellers leser jeg mye. Alt fra krim til kjærlighet. Har nok en liten
forkjærlighet for seriebøker, og venter i stor spenning til neste bok
kommer. Liker best historiske bøker, noe som sikkert har sammenheng med min
andre store hobby, slektsforskning.

Sommeren 2005 fikk jeg også min etterlengtede tur til Nederland. Været
var elendig, men landet var fantastisk. Jeg var der i 3 uker, kombinerte
jobb og ferie og traff mange fantastisk hyggelige og gjestfrie mennesker.
Bildet ved siden av her er fra den veien jeg syklet hver dag for å komme på
jobb. (Dette var en av de få dagene med sol). Nederland kan virkelig
anbefales, både for store og små. Som du kan se på matsiden min er maten
hjemme hos meg litt preget av at jeg er "Nederlandfil". Jeg og datra mi er
vel en av de få innfødte nordmenn som feirer Sinterclaas. (5. desember)
Reising land og strand rundt er i det hele tatt noe jeg liker. Men er nok
ingen typisk sydenfarer. Vil helst oppleve ting utenom turistmaskinene. Føle
kulturen, folket, maten, språket. Det er spennende det. Man får så mye mer
igjen for det enn å ligge på stranda i to uker.