Incestutsatte har mye motstand på å bryte
hemmeligholdelsen, for den gamle redselen for konsekvensene henger
fortsatt i. Skamfølelsen får dem også til å tie og gjemme seg bort.
Når motstanden er overvunnet og sannheten om overgrepene kan komme
fram, kan bearbeidelsen starte. Dette er et viktig vendepunkt. Samtidig
må dere forberede dere på at det er en svært krevende prosess når
den gamle smerten skal opp og ut.
Du fortjener ros hvis du har overvunnet en skamfølelse som svært mange
har over at de har et problemfylt samliv.
Men det er ikke noe å skamme seg over at du er glad i ei kvinne som har
opplevd incest! Og det er ikke noe å skamme seg over å oppleve
seinskadene som en belastning i et parforhold.
TRYGGHET
En person som har opplevd seksuelle overgrep som barn, bærer med
seg ei tung bor av utrygghet. Utryggheten handler om mange ting: - Kan
jeg stole på noen? - Hvem kan jeg stole på - Er jeg verdt å elske?
Fortjener jeg å bli tatt hensyn til? - Har jeg noen verdi ut over det
å være en kropp, et seksualobjekt? - Hvis jeg deler mine følelser med
andre, blir det sannsynligvis enda verre.. - Finnes det en bedre
morgendag? Er neste katastrofe rundt hjørnet?
Partneren din har kanskje skapt seg en slags trygghet ved å
"godta" en utrygg verden. For å slippe å bli skuffet, stoler
hun ikke på deg. Hun tar ikke å tro eller satse på at trygghet
finnes. Samtidig har hun et desperat behov for å få tillit til nettopp
deg. Hun veksler kanskje mellom å avvise deg og klamre seg til deg.
Fordi hun ikke tror hun er verdt å elske som hun er, strever hun
muligens med å vise sin verdi ved å være flink eller hjelpsom. Hun er
våken for dine og andres behov og stiller opp på disse; hun kan være
ganske selvutslettende. Sine egne behov kjenner hun dårlig og viser dem
fram i liten grad.
Men den sterke og sunne delen i henne er heldigvis ikke død: Hun
bærer på lengselen etter å bli verdsatt, - ikke fordi hun er hjelpsom
og forståelsesfull, men å bli elsket akkurat sånn som hun er. Og
gjett hvem hun spesielt vil bli elsket av...?
Konflikten mellom håp og håpløshet som hun bærer på, fører til
humørsvingninger. Du merker at hun strekker seg etter deg - og hun
raser mot deg. Eller reaksjonen går niere innover, og hun lukker seg
inn i seg selv. Hun er da for det meste vennlig og føyelig, men du vet
hun sliter med depresjoner og angst.
Du vil så gjerne hjelpe, nå fram til denne redde jenta/kvinna. Du har
oppdaget at dette er en vanskelig oppgave.
På hvilke felter er du til å stole på? Og med det menes å stå
som et fjell.
Hvor kan du gi trygghet?
Vi er alle litt uberegnelige og inkonsekvente på en del områder,
det hører med til i være et levende menneske. Når vi tar avtaler
lettvindt; roter til for andre og tenker pytt, pytt, inviterer vi ikke
til tillit og trygghet.
Mennesker som er skades på sin tillit, f.eks. incestutsatte, behøver
å oppleve gjentatte ganger at noen er til å stole på. På hvilke
områder kan du være l00% til å stole på?
SMERTEN
HENNES.
I kriseperioder er smerten hos
partneren din ekstra tydelig. alun er kanskje i et følelseskaos og tåler svært lite for
hun kommer med sterke reaksjoner. Eller hun trekker seg helt tilbake, og du blir overlatt
til dine egne bekymringer. Det kan være den første tida ette: at hun har begynt å
snakke; og for alvor huske, - eller det kan være i forbindelse med ulike oppgjør med
familien Dennes. I slike perioder er det svært tungt å være sammen med henne og se;
hvor vondt hun har det. Og du blir kanskje rasende på overgriper eller hennes
oppvekstfamilie.
Hun greier ikke å sortere hva
som forårsaker alle følelsesstormene i henne. Ofte retter hun bebreidelser mot deg, og du
føler deg elendig behandla. Hverdagen blir full av konflikter. I tillegg til dette må du
på jobb, du må kanskje ta hovedbyrden både av omsorgen for barna og husarbeidet.
Regningene står i kø. Du føler deg redd og usikker på hva dere har foran dere.
Du er konstant bekymra og redd for hvordan hun har
det. Hver gang du går inn entrédøra, forbereder du deg på en følelsesmessig
katastrofe.
Partneren din er kanskje
deprimert, og denne depresjonen kan spre seg ut over et stort felt. Hele familien går som
i ei tung myr, og du føler deg hjelpesløs. Hun har kanskje også truet med sjølmord
eller gjort sjølmordsforsøk. Dette sitter som en djup angst i deg.
Husk: Dette skal ikke vare
evig! Hun er i en helingsprosess og arbeider for å bli av med gammel verk, som når det
går hull på en byll.
Skaff hjelp begge to!
Du
Du kan også havne i krise
sammen med henne. Du kan f. eks begynne å få søvnvansker, det blir tyngre
og tyngre å
gå på jobb, du kjenner deg alene... Oppe i dette begynner yngstebarnets problemer i
barnehagen å forverre seg...
Om å hjelpe henne. Du
forsøker fortvilt å hjelpe, men lykkes ikke stort. Husk: Det er ikke stort du kan gjøre
når det gjelder å lindre hennes smerte, den er noe hun må gjennom..
* Din oppgave er å være en
kjærlig partner i ei vanskelig tid.
* Lytt. Sitt hos henne og la henne prate. * Forsøk å forstå, vis innlevelse.
* Spør henne hva hun trenger.
* Ikke ignorer, men støt henne med respekt.
* Ikke glatt over eller ta noen i forsvar.
* Oppmuntre henne, si det er OK å føle som hun gjør.
* Få hjelp hvis du begynner å bli utrygg.
* Vær tålmodig.
* Lett børa hennes når du kan?,- - gjør husarbeid, ta deg av barna, lag et godt måltid.
Ved at du gjør dette, får
hun kanskje også for aller første gang oppleve en sunn og givende nærrelasjon som
tåler at hun erkjenner sin smerte.
Forbundsfeller.
Se
på dette som ei vanskelig tid dere sammen skal greie. Bli forbundsfeller! Uttrykk dette
språklig med jevne mellomrom: "Denne uka har vært stri, men vi kom oss gjennom den
uten å stå mot hverandre denne gangen." Ha fokus på det positive: "Du er ikke
deprimert på samme måte nå som før: noe virker lettere. Nedturene er blitt kortere og
sjeldnere."
|