TRYGGHET
 En person som har opplevd seksuelle overgrep som barn, bærer med seg ei tung bor av utrygghet. Utryggheten handler om mange ting: - Kan jeg stole på noen? - Hvem kan jeg stole på - Er jeg verdt å elske? Fortjener jeg å bli tatt hensyn til? - Har jeg noen verdi ut over det å være en kropp, et seksualobjekt? - Hvis jeg deler mine følelser med andre, blir det sannsynligvis enda verre.. - Finnes det en bedre morgendag? Er neste katastrofe rundt hjørnet?
 Partneren din har kanskje skapt seg en slags trygghet ved å "godta" en utrygg verden. For å slippe å bli skuffet, stoler hun ikke på deg. Hun tar ikke å tro eller satse på at trygghet finnes. Samtidig har hun et desperat behov for å få tillit til nettopp deg. Hun veksler kanskje mellom å avvise deg og klamre seg til deg.
 Fordi hun ikke tror hun er verdt å elske som hun er, strever hun muligens med å vise sin verdi ved å være flink eller hjelpsom. Hun er våken for dine og andres behov og stiller opp på disse; hun kan være ganske selvutslettende. Sine egne behov kjenner hun dårlig og viser dem fram i liten grad.
 Men den sterke og sunne delen i henne er heldigvis ikke død: Hun bærer på lengselen etter å bli verdsatt, - ikke fordi hun er hjelpsom og forståelsesfull, men å bli elsket akkurat sånn som hun er. Og gjett hvem hun spesielt vil bli elsket av...?

Konflikten mellom håp og håpløshet som hun bærer på, fører til humørsvingninger. Du merker at hun strekker seg etter deg - og hun raser mot deg. Eller reaksjonen går niere innover, og hun lukker seg inn i seg selv. Hun er da for det meste vennlig og føyelig, men du vet hun sliter med depresjoner og angst.
Du vil så gjerne hjelpe, nå fram til denne redde jenta/kvinna. Du har oppdaget at dette er en vanskelig oppgave.

På hvilke felter er du til å stole på? Og med det menes å stå som et fjell.
Hvor kan du gi trygghet?

Vi er alle litt uberegnelige og inkonsekvente på en del områder, det hører med til i være et levende menneske. Når vi tar avtaler lettvindt; roter til for andre og tenker pytt, pytt, inviterer vi ikke til tillit og trygghet.
Mennesker som er skades på sin tillit, f.eks. incestutsatte, behøver å oppleve gjentatte ganger at noen er til å stole på. På hvilke områder kan du være l00% til å stole på?

SMERTEN HENNES.

I kriseperioder er smerten hos partneren din ekstra tydelig. alun er kanskje i et følelseskaos og tåler svært lite for hun kommer med sterke reaksjoner. Eller hun trekker seg helt tilbake, og du blir overlatt til dine egne bekymringer. Det kan være den første tida ette: at hun har begynt å snakke; og for alvor huske, - eller det kan være i forbindelse med ulike oppgjør med familien Dennes. I slike perioder er det svært tungt å være sammen med henne og se; hvor vondt hun har det. Og du blir kanskje rasende på overgriper eller hennes oppvekstfamilie.

Hun greier ikke å sortere hva som forårsaker alle følelsesstormene i henne. Ofte retter hun bebreidelser mot deg, og du føler deg elendig behandla. Hverdagen blir full av konflikter. I tillegg til dette må du på jobb, du må kanskje ta hovedbyrden både av omsorgen for barna og husarbeidet. Regningene står i kø. Du føler deg redd og usikker på hva dere har foran dere.
Du er konstant bekymra og redd for hvordan hun har det. Hver gang du går inn entrédøra, forbereder du deg på en følelsesmessig katastrofe.

Partneren din er kanskje deprimert, og denne depresjonen kan spre seg ut over et stort felt. Hele familien går som i ei tung myr, og du føler deg hjelpesløs. Hun har kanskje også truet med sjølmord eller gjort sjølmordsforsøk. Dette sitter som en djup angst i deg.

Husk: Dette skal ikke vare evig! Hun er i en helingsprosess og arbeider for å bli av med gammel verk, som når det går hull på en byll.

Skaff hjelp begge to!

Du

Du kan også havne i krise sammen med henne. Du kan f. eks begynne å få søvnvansker, det blir tyngre og tyngre å gå på jobb, du kjenner deg alene... Oppe i dette begynner yngstebarnets problemer i barnehagen å forverre seg...

Om å hjelpe henne. Du forsøker fortvilt å hjelpe, men lykkes ikke stort. Husk: Det er ikke stort du kan gjøre når det gjelder å lindre hennes smerte, den er noe hun må gjennom..

* Din oppgave er å være en kjærlig partner i ei vanskelig tid.
* Lytt. Sitt hos henne og la henne prate. * Forsøk å forstå, vis innlevelse.
* Spør henne hva hun trenger.
* Ikke ignorer, men støt henne med respekt.
* Ikke glatt over eller ta noen i forsvar.
* Oppmuntre henne, si det er OK å føle som hun gjør.
* Få hjelp hvis du begynner å bli utrygg.
* Vær tålmodig.
* Lett børa hennes når du kan?,- - gjør husarbeid, ta deg av barna, lag et godt  måltid.

Ved at du gjør dette, får hun kanskje også for aller første gang oppleve en sunn og givende nærrelasjon som tåler at hun erkjenner sin smerte.

Forbundsfeller.