L Y M F E K R E F T

sykdommen vi hadde

(Denne teksten er tatt fra en hjemmeside jeg fant på nettet)

Ca. 700 nordmenn rammes årlig av lymfekreft. Sykdommen oppstår ved ukontrollert vekst av lymfeceller. Hyppigst påvises sykdommen i lymfeknuter, men også rett som det er i andre organer. De vanligste symptomene er ubehag fra forstørrete lymfeknuter og slapphet og dernest feber, vekttap og nattesvette. Diagnosen stilles ved mikroskopisk undersøkelse av svulstvev. Sykdomsutbredelsen stadfestes først og fremst ved røntgenundersøkelser.

Lymfekreft-sykdommer rammer flest eldre, gjennomsnittsalderen er 62 år. Litt flere kvinner enn menn får lymfekreft, forholdet er 1,4:1. Det finnes flere lymfekrefttyper. Den vanligste er non-Hodgkins lymfom med ca. 600 nye tilfeller i året i vårt land. Sykdommen oppstår i lymfeknutene og i milten, i nesten halvparten av tilfellene også i andre organ som benmargen, huden, magen eller tarmsystemet. Halvparten av pasientene har en høygradig form, dvs. at kreftcellene deler seg raskt. Cellegifter kan kurere denne formen, selv ved utbredt sykdom. Hos ca. 10% er sykdommens utbredelse begrenset, og hos dem gis i tillegg strålebehandling med meget god effekt. Den andre halvparten har en lavgradig form der kreftcellene deler seg sakte og der cellegifter virker bra, men uten å kunne kurere sykdommen når den er utbredt.

Hodgkins lymfom rammer ca. 80 i året, og flest mennesker mellom 20 og 30 år. Risikoen minsker frem mot 50-årsalder, så stiger den igjen. Mens tallet på de som får Hodgkins lymfom har vært noenlunde konstant de siste årene, øker tallet på dem som får non-Hodgkins lymfom. Det kan ha noe å gjøre med at befolkningen blir eldre, risikoen for å rammes øker med alderen. Man vet ikke hvorfor sykdommen oppstår, men et svekket immunforsvar og tidligere strålebehandling gir en liten risikoøkning. Det er også sterk mistanke om at ulike plantevernmidler og en del løsemidler kan øke risikoen. Når det gjelder Hodgkins sykdom er årsakene mer ukjente.

Sykdomsstadier
Lymfesystemet brer seg ut i hele kroppen og består av finmaskete lymfeårer og lymfekjertler. Milten, mandlene og annet lymfevev i ulike organ hører også med. Ordet lymfe er latin og betyr klart vann. Lymfen som renner gjennom lymfeårene er tynn, men hvit og ikke gjennomsiktig. Til forskjell fra blodet som pumpes rundt i kroppen av hjertet, er det kroppens egne bevegelser som presser sammen lymfesystemet og holder lymfen i sirkulasjon. Lymfen har som oppgave å samle opp overflødig væske, fange opp forskjellige stoffer som har trengt seg ut gjennom blodårene, og være med å rense bort fremmede organismer som virus og bakterier. ”Hovedrengjøringssentralene” er lymfekjertlene i lysken, armhulene, på halsen og i buken. Lymfen tømmer seg i blodbanen bak den øvre del av brystbeinet.

Hva er lymfekreft?
Kreft karakteriseres ved ukontrollert celledeling, og lymfekreft oppstår når en slik ukontrollert celledeling begynner i en lymfecelle, sier overlege Harald Holte ved Radiumhospitalet. – I motsetning til friske celler, kan kreftceller gi seg til å vokse ut over de naturlige grensene mellom kroppens organ slik at naboorganer kan skades når svulsten vokser. Lymfekreft sprer seg imidlertid først og fremst gjennom lymfesystemet, men også gjennom blodbanen. Sykdommen deles inn i fire ulike stadier. I det første stadiet er det kun lymfeknuter i ett område, over eller under mellomgulvet, som er rammet. I andre stadiet er det påvist to eller flere syke lymfeknuteområder på samme side av mellomgulvet. I tredje stadiet finnes syke lymfeknuteområder på begge sider av mellomgulvet, evt. med spredning til milten eller mandlene. I fjerde stadiet er også organer utenfor lymfesystemet rammet, for eksempel lever, lunge eller beinmarg.

Hva er symptomer på lymfekreft?
Hovne lymfeknuter på halsen, i armhulen eller lysken kan være tidlige tegn. Sykdommen kan også starte i lymfeknuter i vevet mellom lungene, og kan da gi plagsom hoste og pustevansker. Feber, vekttap, kløe over hele kroppen og økt svetting kan være andre tegn på lymfekreft. Etter symptomene kategoriseres sykdommen videre: A-stadiet betyr at pasienten ikke har tilleggssymptomer. I B-stadiet har pasienten gjerne feber, vekttap og betydelig nattesvette.

Undersøkelser
Hvordan stilles diagnosen?
Hvis legen får mistanke om at en pasient har lymfekreft, blir vedkommende sendt til en spesialist eller et sykehus hvor det blir foretatt vevsprøve fra en eller flere lymfeknuter. Prøven undersøkes i mikroskop, og patologen kan avgjøre om det foreligger lymfekreft, og i tillegg om det dreier seg om Hodgkins eller non-Hodgkins lymfom. Nyere diagnostiske metoder som innbefatter molekylærbiologiske undersøkelser av vevsprøven kan gir nødvendig tilleggsinformasjon. Dernest foretas undersøkelser med vanlig røntgen og CT (computertomografi). Det blir alltid tatt vevsprøve av benmargen for mikroskopi. Tilleggsundersøkelser, for eksempel av svelget ved øre-nese-halslege, eller av magesekk, blir foretatt ut fra symptomer, funn og lymfekrefttype.

Hvordan behandles lymfekreft?
Vanligvis med cellegift og stråleterapi, det kommer an på krefttypen og hvor mye kreftcellene har spredt seg. Det tas også hensyn til pasientens alder. Nyere tids forskning har gitt oss nye typer medisiner som kan ha god virkning.

Hvordan er sykdomsutsiktene?
Hodgkins sykdom har best prognose med en overlevelse på 90 prosent etter fem år. Sykdomsutsiktene for non-Hodgkins lymfom er noe dårligere, men de er stadig blitt bedre. Ulike lymfekrefttyper oppfører seg svært forskjellig; andelen av pasienter som er i live etter fem år varierer helt fra 25 prosent til 90 prosent for de forskjellige gruppene.

Hva skjer om pasienten får tilbakefall?
Noen får det, og derfor går de til regelmessige kontroller i inntil fem år etter at de er blitt friske igjen. Symptomene på tilbakefall tilsvarer ofte de som forelå første gang, men kan også arte seg annerledes ut fra hvilke organ som er affisert. I så fall må man straks søke lege, selv om man nettopp har vært eller skal til kontroll.

Hvordan er mulighetene for helbredelse ved tilbakefall?
De er varierende. Noen behandlingsmetoder kan brukes på nytt med like bra resultat flere ganger, eller man kan forsøke en annen type behandling.

Møte med helsevesenet
Å bli rammet av kreft er en stor påkjenning, fastslår Harald Holte. – Foruten sjokket ved å ha fått en alvorlig diagnose, og å skulle forholde seg til selve sykdommen, skal pasienten også fortelle familie, venner og kolleger om sykdommen, og hun/han skal møte mange leger, mange sykepleiere og annet helsepersonell. Pasienten skal gjennom en behandling som de i en periode blir sykere av enn de har vært av selve sykdommen.

Har du noe råd til pasienter som gjennomgår en slik sykdom?
Mange har funnet stor trøst i å skrive ned opplevelsene sine. Noen finner hjelp i å skaffe seg så mye kunnskap om sykdommen som mulig, andre konsentrerer seg om andre ting for å skyve til side det de ikke vil vite. Å ha nære mennesker å snakke med, synes å være bra for de fleste. Det er viktig at legen tar seg god tid til å informere pasient og pårørende og la dem selv få stille spørsmål som de synes er viktige å få svar på. Som kreftlege møter jeg mange mennesker som føler at livet ble rikere etter kreftdiagnosen, mange lærer å se forskjell på hva som er viktig og hva som er mindre viktig i livet – og å ta vare på de gode stundene. Mange unge som får sykdommen blir veldig fort voksne, og jeg tror at de siden opplever livet som mer verdifullt fordi de har opplevd at det ikke er en selvfølge.

Søk-lege-signaler
Ved ett eller flere av disse symptomene bør man søke lege:

Hovne lymfeknuter på halsen, i armhulen eller lysken over kortere eller lenger tid. Dette er ofte en start på lymfekreft.
Hoste eller pustebesvær. Dette kan være de første symptomene hvis sykdommen starter mellom lungene.
Påfallende slapphet og kraftesløshet.
Uforklarlig feber (over 38 grader) i minst en uke.
Uforklarlig vekttap (mer enn 10 prosent på et halvår).
Betydelig nattesvette slik at sengetøyet må skiftes.
Kløe over hele kroppen.