Oppstandelsen

¹ Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende urter for å gå og salve ham.

1 Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.

Lukas nevner urtene fra Markus, som Matteus utelot. Legg også merke til at de er DE som kommer til graven - lenger nede viser det seg at DE er.

Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem

Historien vokser med tiden.

² Og meget tidlig på den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk op.

1 Men ved enden av sabbaten, da det lysnet mot den første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.

1 Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennu var mørkt, og hun så at stenen var tatt bort fra graven.

Her er det mørkt, både Matteus og Lukas har lysning av dag. Her er det også bare en dame som kommer.

³ Og de sa til hverandre: Hvem skal velte bort stenen fra døren til graven for oss?

2 Og se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel fór ned fra himmelen og trådte til og veltet stenen fra og satte sig på den.

Wow! En liten forbedring her - jordskjelv og engler. Legg merke til at stenen nå var på plass.

2 Men de fant stenen veltet fra graven, 3 og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.

Intet jordskjelvdrama her.

Damen sjekker ikke graven, men løper avsted.

⁴ Og da de så op, blev de var at stenen var veltet bort; for den var meget stor.

2 Hun løp da avsted, og kom til Simon Peter og til den andre disippel, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham. 3 Peter og den andre disippel gikk da avsted og kom til graven. 4 Men de to løp sammen, og den andre disippel løp i forveien, hurtigere enn Peter, og kom først til graven, 5 og da han bøide sig ned, så han linklærne ligge der; men han gikk ikke inn. 6 Simon Peter kom da bakefter ham, og han gikk inn i graven, og så at linklærne lå der, 7 og at svededuken som hadde vært på hans hode, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for sig selv. 8 Da gikk også den andre disippel inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde; 9 for de forstod ennu ikke Skriften, at han skulde opstå fra de døde. 10 Disiplene gikk da hjem igjen.

Historien fra Lukas er kraftig utbrodert, og er plassert i en annen rekkefølge enn hos Lukas.

5 Og da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høire side, klædd i en hvit, sid kjortel; og de blev forferdet.

3 Og han var som et lyn å se til, og hans klædning var hvit som sne; 4 og av frykt for ham skalv de som holdt vakt, og de blev som døde.

Vakter har vi også.

4 Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon; 5 og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden,

Nå er det plutselig to menn som viser seg. Legg merke til at Lukas bare antyder engler. Ingen vakter.

11 Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Som hun nu gråt, bøide hun sig og så inn i graven, 12 og hun fikk se to engler sitte i hvite klær, en ved hodet og en ved føttene, der hvor Jesu legeme hadde ligget. 13 Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham!

Mennene fra Lukas er offisielt forfremmet til engler.

14 Da hun hadde sagt dette, vendte hun sig om og så Jesus stå der; og hun visste ikke at det var Jesus. 15 Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du efter? Hun trodde at det var urtegårdsmannen, og sa til ham: Herre! dersom du har båret ham bort, da si mig hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham! 16 Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun sig om og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! det er mester. 17 Jesus sier til henne: Rør ikke ved mig! for jeg er ennu ikke faret op til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer op til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!

Jaha, nå er plutselig Jesus selv ved graven. Merkelig at de tre andre evangelistene ikke fikk med seg det.

⁶ Men han sier til dem: Forferdes ikke! I søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede; han er opstanden, han er ikke her; se, der er stedet hvor de la ham.

⁵ Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! jeg vet at I søker efter Jesus, den korsfestede; ⁶ han er ikke her; han er opstanden, som han sa; kom og se stedet hvor han lå!

sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde? 6 Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa

Siden Jesus selv prater her, er det ikke nødvendig for de to englene å prate så mye.

7 at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag! 8 Da kom de hans ord i hu.

Ja, damene kom i hu, men ikke Markus eller Matteus - ingen av dem husket denne samtalen.

7 Men gå bort og si til hans disipler og til Peter at han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham, som han har sagt eder.

7 Og gå avsted i hast og si til hans disipler at han er opstanden fra de døde. Og se, han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham. Se, jeg har sagt eder det!

8 Og de gikk ut og flydde bort fra graven; for beven og forferdelse var kommet over dem; og de talte ikke et ord til nogen; for de fryktet.

8 Og de gikk i hast bort fra graven med frykt og stor glede, og løp avsted for å fortelle hans disipler det.

Stikk motsatt av Markus.

9 Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. 10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,

¹⁸ Maria Magdalena kommer og forteller disiplene: Jeg har sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.

11 og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke. 12 Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.

Her er en liten sub-historie som verken Markus eller Matteus fikk med seg.

Denne mangler(!) fra de tidligste manuskriptene av Lukas, og er med stor sikkerhet kopiert inn av en senere redaktør (gresken som er benyttet er nærmest kopiert fra Johannes, og er ikke brukt andre steder hos Lukas).

⁹ Men efterat han var opstanden tidlig den første dag i uken, åpenbarte han sig først for Maria Magdalena, som han hadde utdrevet syv onde ånder av.

9 Og se, Jesus møtte dem og sa: Fred være med eder! Men de gikk frem og omfavnet hans føtter og tilbad ham. 10 Da sa Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de få se mig.

Hos Markus er det bare Maria Magdalena som møter Jesus.

11 Men mens de var på veien, se, da kom nogen av vakten inn i byen og fortalte yppersteprestene alt det som var skjedd. 12 Da kom disse sammen med de eldste og rådslo, og de gav stridsmennene mange penger 13 og sa: I skal si: Hans disipler kom om natten og stjal ham bort mens vi sov. 14 Og om det skulde komme landshøvdingen for øre, da skal vi tale vel med ham, og lage det så at I kan være trygge. 15 De tok da pengene, og gjorde som de blev lært; og dette rykte kom ut blandt jødene, og har holdt sig til denne dag.

Matteus forklarer et rykte som sirkulerte på denne tiden. Markus hadde åpenbart ikke et behov for det samme. Kan det være ryktet oppsto etter år 70 evt?

¹⁰ Hun gikk bort og fortalte det til dem som hadde vært med ham og nu sørget og gråt;

Disse åpenbaringene nevner ikke Matteus.

¹¹ og da disse hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.

¹² Derefter åpenbarte han sig i en annen skikkelse for to av dem, mens de gikk ut på landet.

13 Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus, 14 og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt. 15 Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem; 16 men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham. 17 Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn. 18 Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager? 19 Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket, 20 og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham. 21 Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde. 22 Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven, 23 og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever; 24 og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke. 25 Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt! 26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? 27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham. 28 Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre. 29 Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem. 30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem; 31 da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem. 32 Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?

Legg merke til hvor mye mer utbrodert historien er i forhold til Markus, 20 år tidligere.

¹³ Også disse gikk bort og fortalte det til de andre; heller ikke dem trodde de.

33 Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa: 34 Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon! 35 Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.

¹⁴ Men til sist åpenbarte han sig for de elleve selv, mens de satt til bords, og han refset dem for deres vantro og hårde hjerte, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham opstanden.

¹⁶ Men de elleve disipler drog til Galilea til det fjell hvor Jesus hadde satt dem stevne. ¹⁷ Og da de så ham, tilbad de ham; men nogen tvilte.

³⁶ Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder! ³⁷ Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.

Ja hvor skjer dette egentlig? Hos Lukas treffer de Jesus i Jerusalem, mens Matteus hevder de møtes på et fjell i Galilea. Markus sier ingenting.

¹⁹ Da det nu var aften den dag, den første dag i uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder! ²⁰ Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da blev disiplene glade, da de så Herren. ²¹ Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. ²² Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot den Hellige Ånd! ²³ Dersom I forlater nogen deres synder, da er de dem forlatt; dersom I fastholder dem for nogen, da er de fastholdt.

¹⁸ Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord;

Evangelistene hadde åpenbart forskjellige opplysninger om akkurat hva Jesus sa.

³⁸ Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte? ³⁹ Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har. ⁴⁰ Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. ⁴¹ Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete? ⁴² Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake, ⁴³ og han tok det og åt for deres øine. ⁴⁴ Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig. ⁴⁵ Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene. ⁴⁶ Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag, ⁴⁷ og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. ⁴⁸ I er vidner om dette. ⁴⁹ Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie. ⁵⁰ Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;

Uenigheten om hva Jesus sa ved det siste møtet er tydligvis total. Lukas er den som kommer med de lengste historiene.

¹⁵ Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!

¹⁹ gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, ²⁰ og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!

¹⁶ Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.

¹⁷ Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale med tunger,

Ingen kommentarer fra Matteus om hvor det ble av Jesus etter dette.

Legg merke til at hos Markus blir Jesus tatt opp til himmelen DIREKTE etter han har talt.

¹⁸ de skal ta slanger i hendene, og om de drikker noget giftig, skal det ikke skade dem; på syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.

¹⁹ Så blev den Herre Jesus, efterat han hadde talt til dem, optatt til himmelen, og satte sig ved Guds høire hånd.

  ²⁰ Men de gikk ut og forkynte ordet allesteds, og Herren virket med og stadfestet ordet ved de tegn som fulgte med.

 ⁵² Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede, ⁵³ Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.

Også her er evangelistene noe uenige, Markus sender disiplene ut i verden, Lukas sendte dem til tempelet.

Det under er resten av Johannes evangelium, som er utbrodert kraftig i forhold til de korte historiene i de tidligste evangeliene. Når Jesus drar til himmelen er ikke nevnt. Forfatteren hevder selv han er den disippelen Jesus elsket.

²⁴ Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem dengang Jesus kom. ²⁵ De andre disipler sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Uten at jeg får se naglegapet i hans hender og stikke min finger i naglegapet og stikke min hånd i hans side, vil jeg ingenlunde tro. ²⁶ Og åtte dager derefter var hans disipler atter inne, og Tomas med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og stod midt iblandt dem og sa: Fred være med eder! ²⁷ Derefter sier han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender, og rekk din hånd hit og stikk den i min side, og vær ikke vantro, men troende! ²⁸ Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! ²⁹ Jesus sier til ham: Fordi du har sett mig, tror du; salige er de som ikke ser og dog tror.

³⁰ Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øine, tegn som ikke er skrevet i denne bok;

Mon tro hvorfor de trengte så mange tegn?

³¹ men disse er skrevet forat I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og forat I ved troen skal ha liv i hans navn.¹ Siden åpenbarte Jesus sig atter for disiplene ved Tiberias-sjøen; og han åpenbarte sig på denne måte: ² Simon Peter og Tomas, det er tvilling, og Natanael fra Kana i Galilea og Sebedeus' sønner og to andre av hans disipler var sammen. ³ Simon Peter sier til dem: Jeg går avsted for å fiske. De sier til ham: Vi går også med dig. De gikk avsted og steg i båten; men den natt fikk de intet. ⁴ Da det alt led mot morgenen, stod Jesus ved stranden; men disiplene visste ikke at det var Jesus. ⁵ Jesus sier da til dem: Barn! har I fisk? De svarte ham: Nei. ⁶ Men han sa til dem: Kast garnet på den høire side av båten, så skal I få! De kastet det da ut, og nu var de ikke i stand til å dra det op, så meget fisk var der.

⁷ Den disippel som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! Da nu Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han sin kjortel om sig - for han var naken - og kastet sig i sjøen; ⁸ men de andre disipler kom med båten - de var ikke lang fra land, bare omkring to hundre alen - og drog garnet med fiskene efter sig. ⁹ Da de var steget i land, så de glødende kull ligge der, og på dem fisk og brød. ¹⁰ Jesus sier til dem: Kom hit med noget av den fisk som I nu fikk! ¹¹ Simon Peter gikk ombord og drog garnet på land, fullt av store fisker, hundre og tre og femti, og enda det var så mange, gikk garnet ikke i sønder. ¹² Jesus sier til dem: Kom hit og hold måltid! Men ingen av disiplene vågde å spørre ham: Hvem er du? for de forstod at det var Herren. ¹³ Jesus kommer og tar brødet og gir dem, og likeså fisken.

¹⁴ Dette var nu tredje gang Jesus åpenbarte sig for sine disipler efterat han var opstanden fra de døde.

Hele tre ganger nå. Man kan bare undres hvorfor Markus, Matteus, og Lukas ikke skrev noe som helst om all denne aktiviteten til Jesus.

¹⁵ Da de nu hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes' sønn! elsker du mig mere enn disse? Han sier til ham: Ja, Herre! du vet at jeg har dig kjær. Han sier til ham: Fø mine lam! ¹⁶ Atter sier han til ham, annen gang: Simon, Johannes' sønn! elsker du mig? Han sier til ham: Ja, Herre! du vet at jeg har dig kjær. Han sier til ham: Vokt mine får! ¹⁷ Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes' sønn! har du mig kjær? Peter blev bedrøvet over at han tredje gang sa til ham: Har du mig kjær? Og han sier til ham: Herre! du vet alt, du vet at jeg har dig kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får! ¹⁸ Sannelig, sannelig sier jeg dig: Da du var yngre, bandt du selv op om dig og gikk dit du vilde; men når du er blitt gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde op om dig og føre dig dit du ikke vil. ¹⁹ Dette sa han for å gi til kjenne med hvad slags død han skulde ære Gud. Og da han hadde sagt dette, sier han til ham: Følg mig!

²⁰ Da Peter vender sig, ser han den disippel følge med som Jesus elsket, og som lå op til hans bryst ved nattverden og sa: Herre! hvem er det som forråder dig? ²¹ Da nu Peter ser denne, sier han til Jesus: Herre! hvorledes skal det da gå denne? ²² Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hvad kommer det dig ved? Følg du mig! ²³ Derfor kom det ord ut blandt brødrene: Denne disippel dør ikke. Og dog sa Jesus ikke til ham at han ikke skulde dø, men: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hvad kommer det dig ved? ²⁴ Dette er den disippel som vidner om dette og har skrevet dette; og vi vet at hans vidnesbyrd er sant. ²⁵ Men det er også meget annet som Jesus har gjort; skulde det skrives, hver ting for sig, da mener jeg at ikke hele verden vilde rumme de bøker som da måtte skrives.

Johannes nevner ingenting om når Jesus tas opp til himmelen. Han vandrer tydligvis rundtomkring i langt tid, noe som tydligvis var helt ukjent for Markus og Lukas - som begge skriver at Jesus farer til himmelen rett etter det første møtet med disiplene. Matteus sier ingenting.