Noen vanlige forsvar av Daniel
Her er kommentarer til vanlige forsvar av Daniel fra noen kristne.
Belshazzar delte kongemakten
Belshazzar var sønn av Babylons siste konge, Nabonidus. Hverken han eller
Nabonidus var i familie med Nebudkanesar. Da Babylon falt i 539 fvt var
Nabonidus borte fra Babylon (og det var han visstnok svært ofte), og
Belshazzar hadde kommandoen i Babylon. Encyclopedia Britannica kaller også
Belshazzar for "co-ruler" av Babylon.
På tross av dette skriver Daniel om Belshazzar som om han er konge, og som
om han er sønn av Nebudkanesar.
Kristne svar på dette er gjerne todelt,
- at Nabonidus delte kongemakten med sin sønn Belshazzar, og
- at uttrykkene "sønn" og "far" som brukes hos Daniel egentlig står for
etterkommer/forfader.
Påstand 1. er basert på to ting,
- det faktum at Belshazzar kommanderte hæren, samt styrte i Babylon,
og
- følgende setning fra Polemiske
Nabonidus Vers: "He let everything go, entrusted the kingship to
him (Belsasar), and, himself, he started out for a long journey."
Imidlertid er det ingen av disse to punktene som gir Belshazzar
-kongetittel-. Det skjer ofte at kronprinser overtar styret i pappas fravær -
enten kongen nå er syk eller på lengre reise. Et eksempel har vi fra Norge,
der kronprinsen overtar i statsråd i farens fravær.
Et eksempel på et far/sønn forhold der begge virkelig var konger samtidig,
finner vi hos ptolemeerne i Egypt. Ptolemy I Soter abdiserte til fordel for
sin sønn, Ptolemy
II Philadelphus, i 285 fvt, og levde videre til 282 fvt. I perioden 285
fvt, til 282 fvt hadde altså Egypt to personer med kongetittel. Det finnes
ingenting som tyder på at dette var tilfelle i Babylon.
Påstand 2. finnes det ingen dekning for, og er en ren ad hoc forklaring uten rot i
virkeligheten. Det er heller ingenting som antyder at Belshazzar skulle ha
vært i familie med Nebudkanesar. Noe som kan heve påstanden opp et hakk, er
om man kan vise til eksempler fra bibelen eller samtidig historie der ordene
far/sønn er blitt brukt om personer som klart ikke var i familie.
Medeeren Darius var en guvernør innsatt av Kyros?
Daniel skriver at medeeren Darius er den som overtar makten etter Babylons
fall. Imidlertid vet vi at det var Kyros, Persias første konge, som slo
Babylon - medeeren Darius er fullstendig ukjent.
Et forsvar som endel har fremmet er at Daniel egentlig mente en guvernør i
Babylon, og ikke perserrikets konge. Som støtte for dette siteres Nabonidus'
krøniker sammen med bibelen:
- In the month of Arahshamnu, the third day [October 29], Cyrus
entered Babylon, green twigs were spread in front of him - the state of
peace was imposed upon the city. Cyrus sent greetings to all Babylon.
Gobryas, his governor, installed subgovernors in Babylon.
- 1 Og mederen Darius mottok riket; han var da
to og seksti år gammel. 2 Darius fant for godt å sette hundre
og tyve satraper over riket; de skulde bo rundt omkring i hele riket.
Fra dette vil noen konkludere at den personen Daniel snakker om, egentlig
er Gobryas. Når spørsmålet om hvorfor Daniel kaller ham "medeeren Darius"
istedet for Gobryas, kommer ad
hoc forklaringen at "Darius" kan være en tittel, ikke et navn.
Imidlertid forsvinner begge punktene over når de respektive setningene
leses i sammenheng.
De kristne som referer til Gobryas, er dypt uærlige. For bare noen linjer
under det som er sitert over, står det:
- In the month of Arashamnu, on the night of the eleventh, Gobryas died
[November 6].
Om Gobryas dør drøyt to uker etter Babylon inntas, kan han umulig være den
kongen Daniel referer til. Man kan bare undres over hvorfor kristne siterer
nettopp linjene om Gobryas som innsetter guvernører, men som utelater at han
dør like etter.
Bedre blir det ikke om man leser bibelen videre fra de versene som er
sitert over:
8 Alle riksrådene, stattholderne og satrapene,
rådsherrene og landshøvdingene har rådslått om at det burde utstedes en
kongelig forordning og gis et strengt forbud, at hver den som i løpet av
tretti dager beder til nogen gud eller noget menneske uten til dig, konge,
skal kastes i løvehulen.
Her gå det klart frem at ingen, ikke engang guder, har høyere rang enn
"medeeren Darius".
Det finnes derfor ingen tvil om at Daniel anså "medeeren Darius" for å
være konge over det riket (Persia) som overtok Babylon.