Phscs

Et kritisk blikk på bibel og kristendom

Daniels bok fra GT

Daniels bok fra det gamle testamente utgir seg for å være skrevet av Daniel, en jøde som ble bortført fra Juda til Babylon under det babylonske fangenskap. Boken beretter om han opphold ved hoffet i Babylon, der han forteller om drømmer, syn, og hendelser under fire konger, Nebudkanesar, Belsasar, Darius, og Kyros.

Daniel kommer besynderlig nok med to forskjellige tidspunkt for verdens ende, første gang i kapittel 2, der verdens ende inntreffer et sted mellom 320 fvt og 305 fvt.

Det skjedde åpenbart ikke.

Andre gang verdens ende profeteres er i kapittlene 7-12, der verdens ende skal skje når Antiochus IV Epiphanes dør. Han døde i 164 fvt.

Verdens ende kom ikke da heller.

Språk og versjoner

Daniels bok består av 14 kapitler. Av disse er bare de første tolv med i den protestantiske bibel, mens den katolske bibel har også kapittel 13 og 14.

Kapitlene 1-6 pluss endel av 7 er skrevet på arameisk, resten fram til og med 12 er skrevet på hebraisk, mens kapitlene 13 og 14 er skrevet på gresk.

Forfatter

Daniels bok er med stor sannsynlighet skrevet av flere forfattere, minst 2, på vidt forskjellige tidspunkt. Kapitlene 1-6 viser liten påvirkning fra de hellenistiske rikene etter Alexander den store, og er kanskje skrevet rundt 310 fvt. av Daniel-1. Kapitlene 7-12 er nesten sikkert skrevet rundt 165 fvt, i en periode da jødenes religion var under sterkt press fra den lokale kongen, Antiokus IV Epifanes, og er skrevet av Daniel-2.

I tillegg er det endel referanser som virker misplassert - en indikasjon på at en redaktør har vært her og lagt til et ekstra vers (f.eks. 1:21 - en merkelig referanse til kong Kyros - kanskje innsatt av en som visste at Darius ikke var første konge i perserriket, og som ville "dempe" feilen?.

Daniels drømmer/syn

Daniel-1 Daniel-2
Kapittel 2 Kapittel 7 Kapittel 8 Tolkning
Hodet av gull Løve   Babylon
Armene av sølv     Lydia eller Media
Buken og lendene av kobber Bjørn Vær med to horn (Persia+Media) Persia (og Media)
Bein av jern Leopard Gjetebukk Makedonia - Aleksander den stores rike
Føtter dels av jern dels av leire     Aleksanders generaler sloss om riket etter hans død.

Krigene kaltes Diadochi som betyr etterfølgere (norsk diadoker).

Sammenligningen med jern som blandes med leire, og ikke holder i hop, er ganske bra.

    4 horn 4 kongeriker etter Aleksander den store
  "fryktelig dyr" med 10 horn   Seleucidriket
    Det lille horn Antiochus IV av seleucidriket

Legg merke til at Daniel-2 ikke kommenterer Diadochi krigene noe særlig, i motsetning til Daniel-1. Begge Daniel'ene fokuserer på det som skjedde i deres egen samtid - for Daniel-1 var dette nettopp Diadochi, for Daniel-2 var det Antiochus IV Epifanes og seleucidriket.

Kongerekker

Daniel påstå selv å leve under Judeas konge Joakim, de babylonske kongene Nebudkanesar (II), og Belsasar, samt "medeeren Darius" og den persiske kong Kyros (siste referanse er tre år etter Kyros inntok Babylon. Det går entydig frem av teksten at Daniel tror Belsasar er sønn av Nebudkanesar, noe som er historisk feil - Belsasar var sønn av Nabonidus, siste konge i Babylon.

Daniel gjør her feil som står i skrikende kontrast til hans perfekte historie for f.eks. seleucidene i Syria og ptolemeerne i Egypt, nær tre hundre år senere.

årstall (fvt) Judea Babylon Persia Daniel
609 Joakim Joakim
605 Nebudkanesar II Nebudkanesar II
598
598 Jojachin
598 Sedecias
587
587
562
562 Amel Marduk
560
560 Nergalsharus.ur
559 Kyrus II den store
556
556 Labâshi Marduk
556 Nabonidus Belsasar
539
537? "Medeeren" Darius
530 Kyros

Hvor bommer Daniel?

Forfatterne bak Daniel viser en enorm detaljkunnskap om Seleucidriket og ptolemeerne i Egypt, samt detaljer omkring tempelskjendingen i Jerusalem i desember 167 fvt.

Imidlertid bommer alle forsøk på å forutsi hva som skjer etter 165 fvt. Ingen steder er f.eks. Antiochus IV Epiphanes' virkelige endelikt profetert, på tross av at flere kongers endelikt er korrekt beskrevet i kapittel 11 - med svært gode detaljer, som f.eks. Bernice's (datter av Ptolemy II) ekteskap med Antiochus II, og at de begge ble senere myrdet.

Videre kjenner ikke Daniel sin egen "samtid". Han hevder å leve under Nebudkanesar, Belsasar, og Darius - men dette er ikke den korrekte kongerekken i Babylon og Persia. Han kjenner heller ikke til når Jerusalem falt, ei heller hvem som var siste konge i Juda.

Kapitlene 1-6 profeterer verdens ende omkring 305 fvt, på det tidspunkt da Aleksander den stores generaler gav seg selv kongeverdigheter, og dannet 4 kongeriker. Den endetidsprofetien slo feil, og indikerer at denne forfatteren, Daniel-1, levde nettopp på dette tidspunkt (310 fvt).

Kapitlene 7-12 profeterer verdens ende rundt 164 fvt, men forfatteren, Daniel-2, vet ikke når (eller hvor) Antiochus IV døde. Siden Antiochus IV døde i 164 fvt (noen skriver 163 fvt), er det rimelig å anta at Daniel-2 skrev omkring 165/164 fvt.

år (fvt) Daniel-1 kapitler 1-6 Daniel-2 kapitler 7-12 år (fvt)

Historisk feil

Nebudkanesar tar Jerusalem c. 605

 

Historisk feil

Historisk feil

Belsasar sønn av Nebudkanesar

Historisk feil

Historisk feil

Belsasar konge

Historisk feil

Historisk feil

Darius konge

Historisk feil

c. 550 Lydisk rike    
c. 539 Persisk rike c. 539
c. 330 Aleksander den store c. 330
c. 320-310 Aleksanders generaler slåss om makten c. 310
c. 305? Verdens ende 4 riker oppstår c. 305
Kamper/giftemål mellom ptolemeere/seleucider  
Kriger mellom seleucider/ptolemeere (med Judea i midten)  
Antiochus IV 175
Kriger i Egypt c. 170
Stopping av daglig offer 168
Skjending av tempelet 167
Gjenåpning av tempelet (feires med Hannukah) c. 164
Verdens ende c. 164/163

Daniel-1 skriver i tredjeperson, det er stort sett andre som drømmer, tolkningen av drømmene gis direkte av Gud.

Verdens ende profeteres feilaktig å komme mens Aleksanders generaler sloss om riket hans. Legg merke til i kapittel 2, Daniel-1 kjenner ikke til oppdelingen i 4 riker som skjedde rundt 305 fvt.

Daniel-2 skriver i førsteperson, han har selv drømmene, og Gud er borte(?) istedet er det engler og mystiske halvguder som kommer med tolkningene. Eksistensen av andre guder/religioner blir indirekte akseptert flere steder. Forskjellen i teologi skyldes sannsynligvis påvirkning fra rundt 200 år med hellenistisk styre.

Daniel-2 "reparerer" Daniel-1 ved å legge inn et unødig detaljert kapittel 11, der det nesten ser ut som om han har skrevet av en historiebok.

Hva Daniel ikke skrev om

Som en sammenligning, her hva Daniel faktisk tok med av historie:

6 Og mange år efter skal de inngå forbund med hverandre; en datter av Sydens konge skal komme til Nordens konge* for å skape vennskap mellem dem; men hun skal ikke lenge formå å utrette noget, og hverken han** eller datteren som skulde hjelpe ham, skal holde stand, men hun og de som førte henne dit, og hennes far og han som tok imot henne***, skal miste livet på den for hver av dem bestemte tid.

Damen het Bernice, og var datter av Ptolemy II. Hun ble gift med Nordens konge, Antiochus II. Antiochus II ble deretter myrdet (forgiftet) av en av sine medhustruer, og hennes sønn, Seleucus II Callinicus tok tronen. Hans tilhengere drepte deretter Bernice.

Enc. Britannica

Og se de i forhold til alle de riker i Judeaområdet han ikke skrev om:

Romerriket (fra 63 fvt)
Det Bysantinske riket (fra 313 evt)
Arabere (fra 636 evt)
Kristne korsfarere (fra 1099 evt)
Mamlukker under Saladin (fra 1291 evt)
Ottomanske riket (fra 1517 evt)
Britisk protektorat (1917 evt)
Israel (fra 1948)

Det er ganske besynderlig at han tar med en ukjent datter av en ukjent konge, og samtidig overseer alle disse rikene som også kontrollerte Judea.

Datering av Daniel

Det eldste papyri som inneholder et fragment av Daniel er fra 2. århundrede fvt (199 fvt til 100 fvt). Det er en del av Septuagint, Köln Theol 16,9 - 40 + P. Barc. 42 und 43. Det finnes ingen andre kilder som nevner Daniel fra tiden før dette.

Septuagint er en gresk oversettelse av GT som etter legenden ble igangsatt av Ptolemy II Philadelphus, Egypts konge (287-247 fvt), for å oversette Mosebøkene fra hebraisk til gresk. Legenden sier at dette ble gjort, feilfritt, av 72 jøder på 72 dager. Pga av dette kalles oversettelsen Septuagint (70), eller LXX (romertall 70). Legenden kommer fra et brev (epistel) av Aristeas. Det er mye som tyder på at historien i brevet er delvis oppdiktet, og brevet er datert til 200 fvt, nesten 50 år etter Ptolemy II døde (Aristeas hevdet han kommuniserte med Ptolemy II i brevet). For en kritikk av brevet, les artikkelen i Catholic Encyclopaedia.

Uansett viser brevet at Mosebøkene var oversatt rundt 200 fvt. Legenden gir ikke en tidlig datering av Daniel, fordi resten av GT (inklusiv Daniel) ble oversatt senere enn 200 fvt.

Josephus skriver at Daniels bok ble presentert for Aleksander den store da han inntok Babylon, men ingen andre kilder bekrefter dette.

Nettsteder som forsvarer Daniels ekthet (dvs skrevet c. 537 fvt)

Historical Dating of the Book of Daniel

Syvendedags adventister har en noe spesiell tolkning av Daniel.

Andre kommentarer til Daniels bok

Bad History in the Book of Daniel



  Valid XHTML 1.1! Valid CSS! Counter