|
Bergen
4 All "
Skur 8 " Index "
Marinen
|
Enniken Bergensblårussen som ikke overhodet har forbindelse med svinestien nedenfor.. Her er russens svinesti  De brukte sprøytene i skogkanten ligger rett ved siden av emballasje som må ha blitt åpnet for kort tid siden. Ettersom festplassen ligger avsidesliggende til, er det svært sannsynlig, men ikke helt sikkert, at de er blitt brukt av deltakere på russefesten. bt.no får opplyst at mellom 100 og 200 russ var samlet ved parkeringsplassen i friluftsområdet i natt. Bare russ skal ha deltatt på festen. Politisak
- Vi spilte musikk og hadde det kjempekjekt. Festen ble holdt langt borte fra folk, slik at vi ikke skulle sjenere noen, sier hun.Gamle sprøyter? - Jeg må si at jeg synes det er litt rart at dere ikke er interessert i å gi god omtale av russen. Vi hadde en humanitær aksjon nylig, og da var det ingen journalister som ringte meg, sier Helljesen. Første gangen bt.no snakket med visepresidenten, fikk vi beskjed om at det ikke var planlagt noen opprydding, ettersom festen ikke var et offisielt arrangement i regi av russestyret. - Hvem står bak festen, da? - Russen selv, sier hun.
Vil rydde 
TROLLOFON
Gratis buss i Bergen sentrum Gratisbussen skal kjøre i en fast sløyfe med i alt 14 stoppesteder. På den måten kan folk sette fra seg bilene og benytte kollektivtrafikk inn til bykjernen, noe som resulterer i mindre forurensning og bedre luftkvalitet i Bergen by. Det er på tide å bryte ut av en ond sirkel og tenke annerledes når det gjelder bilkjøring i sentrum. Gratisbussen er en gave til hele Bergens befolkning, sier Roald Stigum Olsen, styreformann i det kommunale Bergen Parkeringsselskap som står bak tilbudet. Bergen Parkeringsselskap regner med på å bruke 3,2 millioner årlig på gratisbussen. Pengesummen håper de å tjene inn ved at flere benytter seg av deres parkeringsanlegg. Anleggene har stor kapasitet og har også parkeringsmuligheter med gratis oppladning for EL-biler. Bergen Parkeringsselskapet påpeker at tilbudet er et tiltak som kommer alle beboere i Bergen til gode, også de som ikke benytter seg parkeringsanleggene står fritt til å ta bussen. - Gratisbussen er et utmerket tilbud til alle som ønsker å forflytte seg internt i sentrum, sier Stigum Olsen, og tilføyer: - Jeg håper tilbudet blir mye brukt. Ingenting hadde vært morsommere enn å utvide busstilbudet med flere ruter etter hvert. Tre busser skal gå i kontinuerlig trafikk, seks dager i uken, mellom klokken 7.30 om morgenen og 21 om kvelden. Bussene stopper blant annet i nærheten av kulturtilbud som kino, restauranter og teater, samt kommunikasjonsknutepunkt som jernbanestasjonen og hurtigruteterminalen. Bussene vil ha kapasitet til å frakte flere tusen passasjerer daglig. Gaia Transport har ansvaret for å operere gratistransporten de første fem årene. (Skrevet av Unni Skoglund, 21. januar 2003) I formiddag gikk startskuddet for gratisbusser i Bergen sentrum. P-Bussen, som den heter, er etablert av Bergen Parkeringsselskap, men skal opereres av GaiaTrafikk. Rune Valderhaug BT Gaia Trafikk har kjøpt fire flunkende nye busser i Italia. Før første avgang i går fikk de navnene Enniken, Fenniken, Fiken og Foken - altså erkebergenske navn hentet fra en barneregle. Tre av de turkise og røde bussene skal kontinuerlig kjøre gjennom sentrumsgatene mellom ByGarasjen og Nøstet hvert 10. minutt mellom klokken 07.20 om morgenen og 21 om kvelden på hverdager, og mellom klokken 09 og 17 på lørdager.
30 passasjerer
Gave til bergenserne Det vil koste Parkeringsselskapet vel 3,2 millioner kroner i året å drive de fire bussene. I første omgang er det inngått en driftsavtale for fem år. Men byråd Trond Tystad regner med at dette blir et varig tilbud.
Gratisbusser
suksess
Gratisbussene
mellom Bygarasjen og Nøstet i Bergen har vært en suksess
siden de startet i midten av juni. Antall passasjerer har
økt uke for uke, og er nå oppe i 1500 per dag. - Vi er veldig fornøyd med resultatet så langt. Å ha 1500 passasjerer daglig midt i ferien er svært oppløftende. Bennaknoken tok jomfruturen Fra 20.11.2006 er parkeringsbussfamilien utvidet med nytt familiemedlem: Bennaknoken. Tekst og foto: ANNE KRINGSTAD - Parkeringsbussen er viktig for at Bergen skal oppleves som en tilgjengelig by for menneskene som ferdes i sentrum og for næringslivet, sa en glad gudmor Lisbeth Iversen da hun døpte den nye bussen.
Forlenget trasé Til glede for de mange pendlerne fra Askøy er holdeplassen flyttet tilbake til Nøstetorget, etter å ha fristet tilværelsen i Komediebakken en tid.
Unik i Norge - Vi er de eneste i Norge med gratis busstilbud i sentrum, men flere henvendelser fra andre byer kan tyde på at andre nå ønsker å lære av Bergen, sa en stolt parkeringsdirektør Bjørg Hatlem.
Høflighet varer lengst Publisert: 2005BT Ekspeditøren er opptatt med en annen kunde, men løfter likevel hodet og hilser blidt i det vi kommer inn i butikken. Vi kikker litt rundt før vi bestemmer oss for å gå. «Au revoir», klinger det i takt med bjellen i det vi forlater lokalet. Etter noen dager i utlendighet vender vi oss til dem - hilseritualene. Høfligheten. Den lille oppmerksomheten. Til slutt blir det en vane å hilse både «Bon jour» når vi kommer og «Bonne journée» når vi går. Litt lenger øst - over grensen til Tyskland - er det heller ikke fred å få. Vår bayerske campingnabo hilser «Grüss Gott» og vi mumler litt beskjemmet et svar til denne uvante hilsenen. Det er bare å konstatere at sure franskmenn og strenge tyskere er atskillig mer hverdagshøflige enn en skarve nordmann klarer å fordøye.
Vel hjemme igjen tar vi med oss den nyerverede erfaring på bussen. En forskrekket HSD-sjåfør blir første offer og stirrer forskrekket på passasjeren. God morgen-smil på HSD-bussen på vei til by'n klokken halv syv er så visst ingen normal foreteelse. Vi nordmenn får ofte kritikk for at vi er så lukket og
mutte. Vi slipper ingen inn på oss. Vi hilser ikke. I alle fall
ikke på folk vi ikke kjenner. Samtidig strever vi
Ritualer, og utvendig staffasje, fnyser du. Vi mener jo ingenting med det. Kanskje ikke, men det skader jo ikke å løfte blikket og se på våre medmennesker en gang iblant. Av og til får vi kanskje øye på noe annet enn vår egen nesetipp, enten det er servitøren på kaffebaren eller sidemannen på busstoppet en hustrig vintermorgen. Dessuten finnes det en rekke gode norske hilsener i tillegg til Hei og Ha det. For eksempel: God morgen, god dag, god middag og ikke minst god kveld, som nesten har forsvunnet fra dagligtalen. Dansker sier farvel, franskmenn adjø og bergensere hallai(s)en. Det er bare å begynne å øve. Men høflighet er en risikosport - man kan komme i snakk med noen! 
Banket kvinne i busskur Kvinnen ble fraktet i ambulanse til legevakten, hvor hun fikk påvist hjernerystelse. Volden skal ha funnet sted i 23-tiden mandag kveld. - Hun har fortalt at hun ble slått av en bekjent i et busskur, sier vaktsjef Rasmus Eikemo ved Bergen politidistrikt til bt.no. Gjerningsmannen, som skal være norsk statsborger, er en kjenning av politiet. Nei til
reklame-busskur i Bergen Både Bergen kommune og Hordaland
fylkeskommune er positive til at private kan sette opp, drive og
vedlikeholde holdeplasser for bussen. Men det er
ikke
vegkontoret i Bergen.
Publisert:
2005BT Det er 900 leskur i Bergen kommune i dag. Over halvparten av disse kan nå bli erstattet av nye, gjennomsiktige leskur, dekorert med store reklameplakater. Det er langt flere enn forventet. En halv milliard kroner
Han forhandler på vegne av kommune, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune. Ingen av de to selskapene vil fortelle BT hvilken verdi de setter på det totale markedet for utendørs reklame her i byen. Tilsvarende utendørs avtale i Trondheim har en verdi på nærmere 500 millioner kroner over 15 år. - Hvis dette gjøres ordentlig, så er det greit, men det må ikke tippe over til å bli for mye, sier kommunalråd Anne-Grete Strøm-Erichsen (A). Skurene på Bryggen skal for eksempel ikke ha reklame. Kjipe toaletter - Den som har vært på dagens toaletter, går ikke ned der igjen, sier han. Bergen er den siste store byen i Norge som inngår en avtale med et av de to selskapene. En slik avtale gir dem eksklusiv rett til et attraktivt reklamemarked i inntil 15 år. Det er også selskapets plikt å utføre vedlikehold. Selskapet Clear Channel har allerede hatt en prøvekontrakt med Bergen kommune som gjaldt bysykler. I tillegg blir det nok noen frittstående reklamemontere på gaten, men han lover at disse ikke skal bli plassert slik som i Oslo, altså midt på fortauet. Os, Voss, Lindås - Vi ønsker å få plass reklamefinansierte leskur for å kunne få et par nye offentlige toaletter ved fergekaien på Halhjem, sier Os-ordfører Terje Søviknes. Dermed må nok Os tillate noen titall frittstående reklamemontere eller leskur. Dessverre, men dette går ikke an
– Med forbehold om at noen her hos oss kan ha gitt samtykke til det, kaller jeg dette selvtekt – og er lite begeistret for det. Og det uansett om det er aldri så pent. Sjefsingeniøren hos Statens vegvesen har fått se på BAs bilder av et busskur i Vilhelm Bjerknes vei på Slettebakken. Mens barna som har malt det, beboerne i strøket og busspassasjerene på linje 90 synes det opprinnelige grå og triste betongskuret nå er blitt pent, er ikke Kråkenes noen tilhenger av det som her er blitt gjort. – I sin tid inngikk vi et samarbeid med Søreide skole. Tanken bak var grei nok, barna skulle pynte opp i venteskuret. Joda, det fikk stå en liten stund, men så dukket taggere opp med spraymaling, og plutselig så ikke venteskuret ut i det hele tatt, opplyser Kråkenes som er sjef for drift og vedlikehold av alle riks- og fylkesveiene her i distriktet. – Og etter samtaler med bl.a. politiet, er vi kommet frem til at det eneste som nytter, er nulltoleranse. Vi bruker rundt én million kroner på å vaske ned venteskurene på riks- og fylkesveiene i Bergen og distriktene rundt, og vi kan simpelthen ikke fravike nei-prinsippet. Hvor skulle vi sette grensen for hva som er vakkert og hva som er stygt? Uansett vil taggere dukke opp i kjølvannet, og så er det gjort. Fortsatt finnes der betongskur a la dette på Slettebakken, men de fleste et stykke ute av bykjernen. – Tagging av skurene, enten på disse av betong eller de av nyere dato, er et bydelsfenomen. Og det flytter på seg. Nå i den siste tiden har vi slitt med taggere i Nesttun-området, hvor både murer og skur i forbindelse med det nye veianlegget, er blitt tilgriset med maling.
42000 passasjerer - For å være helt ærlig, så var det nesten umulig å budsjettere med noen tall. Men jeg tror nok det vil overstige forventningene alle hadde på forhånd!  Aviser og busskur i brann
Martin Kristiansen - Samtlige abonnenter skal nå ha fått avisene sine, forteller budsjef i Bergens Tidende Bjørn Otto Aarheim. Budkontoret og trykkeriet har jobbet på spreng i natt for å få ut nye aviser til kundene. - Dette kunne gått mye verre. Budene hadde nettopp vært og hentet halvparten av dem, legger han til. Pisser og spyr Han fikk tak i en av guttene og holdt ham til politiet kom. - Flere distribusjonsbiler kom raskt til, men resten av gjengen rakk å stikke av, forteller Vangsnes. Dette var fjerde gang avisene er påtent på dette stedet. - Det er ikke uvanlig at avisene i dette området blir ødelagt. Det skjer ofte at folk pisser på avisene eller spyr utover dem, sier Vangsnes. - Et sted var det så ille at vi måtte flytte avisene til et videoovervåket område, legger han til. Andre aviser som gikk med i brannen var Dagens Næringsliv,
Vårt land og Finansavisen. Mannen var på vei hjem fra et barbesøk, da han plutselig måtte pisse. Han lente seg mot et busskur for støtte, men mistet balansen i et avgjørende øyeblikk - og dermed var det gjort. En stor folkemengde samlet seg og ropte ut mer eller mindre gode råd. Til slutt fikk den forbipasserende Valery Levchenko frigjort den stakkars mannen ved hjelp av en kjele med varmvann lånt fra et nærliggende apotek. Den uheldige peniseieren skal ha nektet å ta imot noen
videre medisinsk hjelp, før han sprang avgårde fra folkemengden. Clear Channel fikk aldri innpass i de bergenske busskurene. Nå rykker kunstnerne inn i stedet. Kunstkuratorne Malin Barth, Anne Szefer Karlsen og Sissel Lillebostad tok utfordringen og inviterte med seg 13 kunstnere til å bruke busskurene som utstillingssted. Rita Marhaugs skur. Fra Bradbenken til Kalfaret og Komediebakken blir du
tatt med på en kunstreise i selskap med den moderne Peer Gynt. NYTT SKRIFTBILDE: Det er ikke meningen at vi skal forstå teksten i Anne Skaansars installasjon - Det skal være like
vanskelig å lese denne teksten som det er for enkelte å komme
inn i Norge, sier kunstneren.Skaansar har tatt utgangspunkt i
den nomadiske Peer og reflekterer over hvordan det er å reise i
verden i våre dager. Peer Gynt drar ut på en dannelsesreise.
Hvordan er det for en ung mann å dra ut på en slik reise i dag?
Er det likt for alle? Hva skjer hvis noen fra områdene Peer
reiste til vil gjøre en tilsvarende reise til Norge?Busskuret
hennes står i Nygaten. Det er ikke tilfeldig. På den andre siden
av gaten ligger politistasjonen og utlendingspolitiet. - En
lovtekst sier noe om et samfunns holdninger og verdier. Uten
alle de politiske flosklene og festtalene står vi igjen med en
tekst som faktisk sier noe om tingenes tilstand. Det er dette
som gjelder i vårt rike, sier Anna Skaansar. NYTT HUS: Solveigs hus minner ikke
så lite om en rødmalt svensk sommerstuga. - Det er fordi jeg er
svensk og bygger sånne hus, sier Ellen Jakobsson. Hun hadde
tenkt å bruke et ferdig lekehus, men fant ikke noe som passet.
«Ibsen mens du venter»
NextGenTel blir svensk
Det svenske teleselskapet TeliaSonera kjøper bredbåndsselskapet NextGentel. TeliaSonera har sikret seg 82,3 prosent av aksjene i selskapet, som har base i Bergen. Blant selgerne er administrerende direktør Olav stokke og økonomidirektør Odd Bjørn Ur, ifølge en børsmelding. Det svenske selskapet betaler 65,50 kroner per aksje. Det verdsetter NextGenTel til nærmere 1,9 milliarder kroner. TeliaSonera har planer om å kjøpe alle aksjene i NextGenTel og vil nå fremme et pliktig bud til selskapets øvrige aksjonærer. Svensk nasjonalrett
på norske hender: Konserndirektør
Asbjørn Reinkind hos Rieber & Søn ASA i Bergen er stolt over å
ha overtatt Frödinge i Sverige, og dermed blant annet den kjente
og kjære svenske ostkakan. Hovedmarkedene er Vest-Europa og Sentral- og Øst-Europa. Der her konsernet betydelige markedsandeler i dagligvareforretningene I 2005 omsatte Rieber & Søn for mer enn 3,5 milliarder kroner. Rieber & Søn har ledende merkevarer som TORO, DenJa, MrLee, King Oscar, Vossafår, Vestlandslefsa, Sopps, Black Boy krydder, Geisha, Ming, Trondhjems, Mrs Cheng’s (Sverige), K-salat, Bähnckeš (Danmark), Delecta (Polen) Vitana (Tsjekkia) og Slovakia og Chaka (Russland). Konsernet sysselsetter 3650 ansatte (hvorav
1.050 i Norge), har produksjonsvirksomheter i seks land og er
representert gjennom salgs- og markedsorganisasjoner i
ytterligere seks land med 26 merkevarer. Jan I. Eliassen
– Avtalen er at beløpet foreløpig ikke skal offentliggjøres, sier Svarstad. Selger er storkonsernet Arla Foods, Europas største meieriselskap med en omsetning på 55 milliarder kroner og 20.000 ansatte over hele verden, men med Sverige, Danmark og Storbritannia som hjemmemarked. Rieber blir i så måte med sine 3650 ansatte og produksjon i seks land, rene myggen. 200 flere
ansatte Avtalen om kjøp av den svenske bedriften ble undertegnet fredag. Frödinge ble grunnlag som meieri i 1929, men det meieriet inngår nå bare som et ledd i produksjonen av kaker og desserter. Det nye Rieber-selskapet i Sverige er markedsleder i Sverige og eksporterer ca. 45 prosent av sine kjølte og frosne kaker og desserter til Storbritannia, Finland og Tyskland. Ved dette kjøpet kommer intet annet enn flere svenske meget populære nasjonalretter, blant annet det kjente ostkakan fra Frödinge, på norske hender. Den sterke merkevaren er etter hvert blitt utviklet mot ferdigkaker og paier. Kjell Svarstad må innerømme at det ligger en god porsjon prestisje i kjøpet, ikke minst siden Arla Foods valgte Rieber som ny eier. – Gjennom overtakelsen av Frödinge bekrefter Rieber & Søn sin strategiske målsetting om å vokse og forsterke sin posisjon i Norden. Kategoriene desserter, kaker og kakemikser er i vekst og vi er markedsleder i Norge, Polen og Tsjekka, sier konsernsjef Asbjørn Reinkind til bt.no Dobler
Sverige-omsetningen
Dette er noe jeg har undret meg på. Hvorfor er Fyllingsdalen så svensk? (Og hvorfor eies BT av svenskene?) Her kommer kjørende vi i Bergen, og så heter gaten Folke Bernadottes vei, vi svinger inn Hjalmar Brantings vei, videre i Torgny Segerstedts vei. Om vi vil kan vi kjøre bortover Dag Hammerskjølds vei eller fortsette i Ture Nermanns vei. Er det rart vi lurer på hvilket land vi er i?
Vi har spurt mange folk, men ingen har kunnet svare for svenskene. Nysgjerrig, som jeg er, har jeg gravd videre. Kjøpte Fyllingsdalen fra Fana I løpet av noen tiår ble jordbruksbygden med 1200 innbyggere til en moderne bydel med over 30.000 mennesker. Ikke alle fyllingsdøler ville
bli bergensere. Hvorfor kalle opp veiene etter
svensker? Gatenavnsutvalget la frem sin innstilling om gatenavn i Fyllingsdalen for Bystyret den 8. juni 1964. ”De vedtok å foreslå at de større veiløp blir oppkalt etter en del fremtredende svenske personligheter, som mer eller mindre har spilt en stor rolle for norsk politisk liv. En oppnår også derved at veinavnene danner en viss større enhet, hvilket kommunikasjonsmessig vil være en fordel”. Og slik ble det! Hvem var disse svenskene?
Torgny Karl Segersted, 1876-1945, svensk pressemann og religionshistoriker. Professor i religionshistorie ved Stockholms høyskole 1913-17. Mest kjent var Segerstedt som redaktør av den liberale Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning fra 1917 til sin død. Hans uredde kamp for frihet og rett og avisens høye kulturelle nivå ga den en ledende posisjon innen nordisk presse. Hans sterke innsats for Norges sak under okkupasjonsårene skaffet ham en stor krets av beundrere i Norge, mens hans ubønnhørlige kritikk av visse sider ved Sveriges offisielle utenrikspolitikk vakte uvilje i mange svenske kretser. Karl Hjalmar Branting,1860-1925, sosialdemokratisk politiker og svensk statsminister (1920-25), talte Norges sak under unionsstriden - fikk Nobels fredspris i 1921. Branting er den fremste personlighet som ikke bare svensk, men nordisk arbeiderbevegelse har fostret, og mer enn noen annen enkelt mann la han ved sin kloke ledelse grunnen til den sterke stilling svensk sosialdemokrati har nådd. Dag Hammarskjøld, 1905-61, svensk diplomat, sosialøkonom og politiker. Dosent ved Stockholms høyskole 1933. I 1953 ble han valgt til generalsekretær i FN etter Trygve Lie. Hammarskjöld arbeidet utrettelig for å hindre at generalsekretærens virkemuligheter ble begrenset som følge av spenningen mellom stormaktene. Gjennom personlig initiativ og et nært samarbeid med det store flertall av små og mellomstore medlemsland lyktes det ham ved flere anledninger å gripe avgjørende inn for å forhindre krig i spenningsladde områder. Ved å handle resolutt og bestemt lyktes det ham å sikre at FN-organer ble representert ved kriser i Midtøsten (Egypt, Palestina, Libanon, Jordan, Irak), Asia (Laos, Korea) og i Afrika (spesielt Kongo). Under et forsøk på å få i stand våpenhvile styrtet Hammarskjöld med et fly i Nord-Rhodesia (Zambia) 17.-18. september 1961 og omkom. Posthumt ble Hammarskjöld tildelt Nobels fredspris for 1960 Blå og gule drakter - Du må ha rimelig god fantasi for å komme på noe sånt, er det første Fyllingen-veteranen Ove Helgesen utbryter, når vi spør han om klubbfargene. Men Helgesen innrømmer at han ikke vet hvorfor draktfargen ble gul og blå. - Fyllingen IL ble stiftet i 1946, så du må snu tallene for å komme til 1964 da veiene fikk svenske navn. Idrettslaget er altså mye eldre en gatenavnene i Fyllingsdalen, sier Helgesen i klubben som skal feire 60 års jubileum i sommer. - Jeg har hørt at draktfargen var inspirert av det svenske landslaget en gang i tiden, men jeg er ikke sikker, sier derimot Fyllingen-supporter Arve Eide. Tenkte vi det ikke. Det jeg nå lurer på er om det er tilfeldig med svensk finanskapital i Dalen også, og på hvorfor ikke IKEA også ligger i svenskedalen? Vet du mer?
Daue svensker og en dame i Dalen Pål Engesæter Hvorfor er Fyllingsdalen så svensk, spurte vi på bt.no - og fortalte ovenfor om alle de svenske linkene til Dalen. Responsen har ikke latt vente på seg. Her er noen: - Dau svenske, det er i
Fyllingsdalen De har svensk trener: Mika Nurmi. Dessuten er begge keeperne svenske: Johan Johnsson og Jan Stanciewizc. Neste år forsøker de å erstatte Mika Nurmi med en annen svenske: Anders Fältnäs. Forrige sesong hadde de enda en svenske på laget: Niklas Gudmundsson (kantspiller), mailer Reidun Svenske konsulatet i Dalen Hvorfor heter det
Fyllingsdalen? Svenskehjelp? Jørgen Julius, fyllingsdøl i eksil i Haugesund, forteller at de laget en prosjektoppgave om Fyllingsdalen den gang de gikk på Fyllingsdalen Videregående. Her skrev de mellom annet om årsaken til gatenavnene. Oppgaven skal være å få tak i på skolebiblioteket. Fyllinge i Halmstad - Typisk å glemme damene
Nevner også at Lillehatten ble vedtatt av bystyret fordi medlemmene syntes at det var et så morsomt navn. Lillehatten betyr den lille runde, isolerte høyden, skriver Bjørn Otto. Din mor har helt rett, Bjørn Otto. Også jeg som aldri pleier å glemme en kvinne. Som gate kom den svenske damen litt senere enn de andre. De pleier gjerne det, kvinnene... Jenny Linds vei, blindveien nordvestover fra Krohnegården, ble i 1976 oppkalt etter den svenske operasangeren Jenny Lind (1820-1870). Den ”svenske nattergalen” var også kjent som en betydelig donator, står det i Bergen Byleksikon. - Dette burde Oven visst Dag Hammarskjöld var ikke bare svensk politiker og embetsmann, men han var generalsekretær i FN. Som kjent styrtet han med et fly i Kongo. Det var en fin anledning å hedre denne mannen med et veinavn, nå som man var begynt å bygge i Fyllingsdalen. At det kom andre kjente svenske navn senere, var vel kanskje mer tilfeldig, men de er alle kjente navn. Oven (Helgesen) burde visst dette, hilser Arne, forhenværende kjuagutt, og fortsatt bergenspatriot Fargeblinde Brasil-fans - Jeg fullt klar over at Fyllingen bruker gul og blå (som Sverige) mens Brasil bruker gul og grønn. Men fargene til Fyllingen skal likevel være tatt fra Brasil. Det sies at folk som er fargeblind sliter med forskjellen på grønt og blått, ikke vet jeg hva som er grunnen, e-poster Anders Scisly. Vet du mer? Eller lurer du på noe? Kontakt meg her!  Skrubbsår og skli-taklinger- en oppvekst i Fyllingsdalen av Andreas Wangensten Hatlevik Jeg er en ekte Fyllingsdøl. Det vil si: Det er få mennesker som kan kalle seg ekte Fyllingsdøler. I alle fall om man skal regne bakover i generasjoner. For bare 50 år siden var Dalen et stille bondesamfunn på baksiden av Løvstakken. Et paradis for de få gårdsbrukerne som livberget seg der og de bybeboerne som reiste ut av by¹n for å slappe av. Så ble det vedtatt en byutvidelse sørover - og Fyllingsdalen ble forstad og drabantby for Stor-Bergen. Høyblokker og lavblokker, rekkehus og en og annen villa reiste seg rundt gårdsbruk og under Damsgårdsfjellet og Løvstakken. Infrastruktur ble bygget - veisystemer, skoler, helsestasjoner, ungdomsklubber, idrettsanlegg og et stort kjøpesenter - og mennesker flyttet inn og ble Fyllingsdøler. De første kom til en byggeplass i 1964, de neste til nymalte skoler og lekestativer - de siste til en verden som sakte, men sikkert ble glemt. Gravemaskiner, snekkere og budsjettsstrømmer forsvant, Fyllingsdølene ble overlatt til seg selv. Kun en mørk tunnel forbandt stedet til mer urbane strøk. Det vil si, ikke helt glemt. I hele min oppvekst kjempet Dalen med slumrykter og fnising fra jevnaldrende som bodde i Åsane og Fana. Vi var egentlig litt vulgære - snakket fort med avkuttede ord, hadde hockeysveis litt for lenge og hadde for høy selvtillit i forhold til stand. Og så slo vi dem stadig i fotball. Så vi holdt oss litt for oss selv. Oppvekst på en plass så langt borte fra begivenhetenes sentrum, krevde at vi selv satte dagsorden. Jeg ble ikke en gang født i Fyllingsdalen, men jeg hadde oppveksten og ungdommen min der. Innflytter, som så mange andre, da jeg var 6 år, fra Os og med en beskyttet barndom i bagasjen. Min mor og far fikk seg et rekkehus på Lyshovden og jobb i Vesta og på Haukeland. Klassisk Fyllingsdals-familie, og jeg ble raskt en klassisk Fyllingsdalsgutt. Etter noen få dager i nr. 22, trampet en frekk, liten guttunge inn på stueteppet vårt og sa at «nå skal du være med meg og leke». Det var Bønnien i nr. 36 som kom til å bli min bestekompis. Jeg ble med, og da var det gjort. Det tok to timer å bli Fyllingsdøl - et mer inkluderende og integrerende miljø skal du lete lenge etter. Det er ikke tilfeldig at utviskingen av forskjellene mellom skj-, sj- og kj-lyd, som var et målmerke for et bestemt borettslag i Fyllingsdalen på begynnelsen av 70-tallet, bare 20 år senere er et generelt trekk på en hel generasjon - Fyllingsdalen er smittsom. En Fyllingsdøl er en moderne tjuagutt - med farlige knyttenever og senete kropp. Det gjelder å ha god fysikk.  Min første slåsskamp var
på Lyshovden barneskole.Da ble jeg slått med flat hånd av en som var fryktelig god til å sloss og senere kunne skryte av å aldri ha tapt en fight. Senere ble det flere. Jeg lo når Lars Ove hadde knyttet hendene mine bak hodet og sa han kunne drepe meg på fingeren inn i tinningen min. Jeg smilte da Trond klasket meg i bakhodet til jeg sprakk og klasket tilbake. Men da Inge brakte alvor inn i kroppen min, etter ett minutts forsvarskamp med halve skolen som tilskuere, sluttet jeg og gikk inn i tilskuernes rekker. Siden ble det bare verre. Og da Petter knuste hodet til Jan ned i asfalten så blodet skvatt etter 7.klasseavslutningen ved Lynghaugtjernet, ble det klart at det var snakk om å overleve. Langt hår og idrett var perfekt kamuflasje. Ingen slår en som har hockeysveis og spiller venstreback på Fyllingen. Den viktigste aktiviteten vi drev med på barneskolen var kappløping. Etterhvert ble det dødsens alvor og toppidrett. Vi gikk med joggesko og treningsbukse på skolen. Satt og målte hverandre i norsktimene. Musen var raskest - taus og med en fryktet lettbenthet som ikke kunne matches. Truls var nr. 2 - en kraftig plugg som var ett år og en evig het eldre enn oss. Han kom ned fra Storeplassen hvor 3.-, 4.-, 5. og 6.-klassingene befant seg, når Musen var borte. Nr. 3 var Bønnien. Jeg var nr. 4 - en plassering som krevde daglig kjemping mot en lang rekke utfordrere. Det var stafett med valg av lag - oftest Musen og Bønnien som valgte. Eller vi lekte noe som hette 21 - hvor en stod oppe og tenkte på et tall - den som nærmest skulle løpe om kapp med den som stod oppe. Den som vant fikk stå oppe neste gang. Så samlet folk seg, og vi løp for livet, rundt og rundt den vesle skolebygningen. I dag ser den så liten ut, den gangen var det gedigen - kjenner ennå melkesyren i beina, ensomheten når man rundet hjørnet nederst mot bilveien - der stod ingen og så på. Når vi ikke løp, spilte vi fotball. Hver eneste dag - hele tiden. Jeg hadde lest om Duncan Edwards, som døde i Manchester United flystyrten i 1956, og hvordan han sparket en fotball foran seg hver eneste dag til og fra skolen. Så vi gjorde det samme. Vi var enormt tiltaksfulle. Om vinteren skuret vi av mønsteret under cheroxene for å få isglatte skøyte-cherox som vi kunne gli nedover Bratte-bakken til skolen med. Når snøen var borte lekte vi
luskeleker i skogen. Fotball derimot, var en helårsaktivitet.
Fra jeg begynte som 10-åring i 1983 til jeg sluttet som 20
åringen i 1993, var jeg borte fra 10 treninger. Da var jeg så
syk at jeg ikke kunne gå. Resten av tiden trente vi i diverse
lagsammenhenger, reiste på Dana Cup, Pondus Cup, Sørlands-cup,
Gothia Cup og arrangerte innendørs Julecup.
Jeg har sett baner på de mest bortgjemte steder - det mest minneverdige er hjemmebanen til Søfteland, hvor man har en gedigen 10 meter lang hov stående for å fiske opp baller som havner i elven like ved. Det var historie å ta med seg tilbake til Dalen - guttene flirte av landsbygda. Vi følte oss som bygutter.  Tilbake til Fyllingsdalen - det å være
fotballspiller garanterte ikke bare for sikkerheten, men også
for posisjonen i ulike miljøer. Fremdeles kjenner jeg kilingen i
ryggmargen når jeg tenker på treneren til LøvHam som sa han
vurderte å tilby meg en fast venstrebackplass på 1. laget.
Da var jeg høyt oppe, for de guttene der kom hjem med
medaljer hver eneste jul og sommer. Ellers var det greit å ha noe å gjøre - de som ikke spilte fotball så ut til å enten sitte hjemme på rommet sitt og spille PC-spill, eller se på pornoblader oppi gamle hytter i skogen og røyke hasj. Alle kjente alle, men etter hvert delte man seg opp i mindre grupper. Jeg var med de 'snille' som spilte fotball og leste på leksene. Andre var med de 'tøffe' som kysset damene i busskur og kom med sugemerker på skolen. Noen reiste tidlig til by¹n og kom hjem med historier om folk som sa slike ting som «det hjelper ikke å være full i karate når man ikke har punsj i slagene» og «pakistanerne på Torgallmenningen er de beste til å kline». Andre igjen gikk rundt alene og var borte fra skolen i alle evighet. En av dem var med klassen på tur en gang i 8. klasse, og drev stort sett og drepte lemen. Siden så vi han ikke mer. Det var avgjørende å være med i den riktige gjengen. Idretten ble det samlende fellesskapet. På laget var der både folk fra høyblokkene på Løvåsen og Storhammeren, rekkehusene på Varden og terrasse-blokkene nede i Dalen. Noen ganger kom det trekkende en taklingssterk midtbanespiller fra Bønes eller en langhåret spiss helt i fra Straums-grend.  Oppveksten min falt sammen med oppturen til
Fyllingen IL. Det virket som om hele Dalen laget vaffelrøre,
knyttet fotballsko eller laget dusker. Folk i alle aldre,
størrelser og formater hang med - alle kunne snakke om Per Ove
Ludvigsens fantastiske scoring mot Rosenborg i 1-1 kampen på
Varden eller Cupfinalen som nærmet seg. Da vi tapte 1-5 mot
Rosenborg på Ullevål, var vi blitt så hese av "Heia
Fyllingen"-sangene til Tommy Sulen at vi ikke klarte å
synge mer. Da begynte nedturen.Da vi ble eldre kom festingen inn i bildet - og musikken. Smiths og Stone Roses mot Bon Jovi var rått parti for de som begynte å kjøpe Doktor Martens sko og gå i svart. Vi andre prøvde å henge med, for å bli invitert på de kule festene. Noen hadde allerede festet i evigheter - det gikk stadig rykter om hjemme-alene-fester som endte med knuste møbler og pissing i fryseren. Men da de første seriøse parene begynte å leie og kysse på skoleplassen på Fyllingsdalen videregående, var motivasjonen for å være med blitt så sterk at man gikk til innkjøp av sine første pils: Hansa 1991. Andre hadde drukket pils siden 1986 - men de var fremdeles med. Fyllingsdøler er hardføre folk. Så dro Fyllingsdølene i høylytte grupper ut i den store verden - Downstairs og Fotballpuben på Vestre Torgallmenning. Alltid kjente tryner. Det var som om alle mellom 16 (jenter, guttene hang utenfor til var blitt 18) og 25 år hadde bestemt seg for å fyre i Dalen og la det brenne på Fotballpuben. Det bare fortsatte gjennom russetiden til videregående plutselig var slutt. Og så stod man der da - et produkt av Fyllingsdalen og prøvde å bestemme seg: «Should I stay or should I go ?» Det kom til å bli et enormt skille. Det var de som ble værende, stiftet familie og holder kontinuiteten og kulturen i Dalen i hevd. De er stolte mennesker. De andre kommer aldri tilbake. Men fremdeles i dag kan man høre høylytte, avkuttede setninger på offentlige plasser i Oslo, og hardføre, optimistiske fjes i Trondheim. Og helt umiddelbart kan man se det: De har det draget, den måten å bevege seg og oppføre seg på som bare en spesiell gruppe mennesker har - de som vokste opp i Dalen. Kanskje ørlite mer livssugne enn andre, et tegn på en oppvekst med Oasen som omdreiningspunkt. De kommer mest sannsynlig ikke tilbake. Men selv tar jeg meg i å sjekke resultatene til Fyllingen IL i de lavere divisjonene. Når jeg ser tilbake skjønner jeg hvorfor det ble slik. Det ligger glasskår på stiene i Fyllingsdalen, så når vi skulle gå barføtt, dro vi andre steder. Men Fyllingsdalen er fremdeles et godt sted å vokse opp. Det er bare viktigere enn noen gang å ha på seg skikkelige sko. Skrubbsår og skli taklinger - en oppvekst i Fyllingsdalen.
B 13038 - Vestlandsøks av grønnstein
Ute ved Stordalsvatnet under gården
Bjørndal er det funnet en del av en
Vestlandsøks fra yngre steinalder.
Eggfragment av Vestlandsøks av
grønnstein. St. l. 5,9 cm. Funnet av Carsten J. Troye ved
Stordalsvatnet, gnr. 22, bnr. 12,
Laksevåg, Bergen, Hordaland.
Hjort sprer frykt i
boligområde Kontaktet politiet Går mellom bilene Men fyllingsdølene fikk likevel underholdning – i bakgården.
Flere beboere sto på terrassen og betraktet en liten flokk
med hjort som hadde forvillet seg inn i bakgården tirsdag. Skjønt, mye tyder på at dyrene visste hva de gjorde. - De kommer her hvert år. Nå har de vært her i flere timer.
De elsker epler. Vi har kastet ut både gulrøtter og kål til dem,
men det spiser de ikke. De er kresne, forteller Ruth Elin Eide
til bt.no. Like bortenfor står 15-åringen David Larsen og kikker på at
hjortene har inntatt sandvolleyballbanen. - En gang stod jeg ti meter unna. De er ikke redde. Det er
ikke jeg heller. PS! Hjorteflokken sprang inn igjen i skogen like etter
klokken ti. Da var til gjengjeld kabelmannen fra Telenor kommet
seg i arbeid.
Glemmer aldri sekundene etterpå 
Karin Huus (67)Glemmer ikke sekundene etter
den dramatiske busskollisjonen i Fyllingsdalen i går formiddag.
Sjåføren gjorde en kjempeinnsats
Apropos til bilbelter og bruk av dem
på buss Jan Stian Vold Irina BT:Publisert: 14. sep. 2004  - Han gjorde en kjempeinnsats. Han
tenkte ikke på seg selv i hele tatt, og gjorde alt han kunne for
å hjelpe andre, sier Johansen om sjåføren på linje 9 til
Øyjorden.
Ifølge Johansen, servicetekniker i Alarm og sikkerhetsteknikk, var sjåføren lettere skadet. Han hadde kutt i nevene, sier Johansen til bt.no. Serviceteknikeren har all grunn til å være fornøyd med sin egen innsats også. - Jeg så ikke selv ulykken, men var første mann inne i bussen, sier Johansen. Han gikk rundt og stanset blødninger med kompresser som han fant i førstehjelpsskrin. Han snakket også med passasjerene, slik at de ikke falt inn i sjokk. I
BANGKOK:
| |||||||||||||||||||||||||
- Det er ennå ikke avklart hvem som skal rydde. Politiet vil
ta kontakt med russestyret mandag. Dersom de er ansvarlige, vil
russen få regningen, sier operasjonsleder Konrad Grindeland ved
Hordaland politidistrikt. Visepresidenten til russen i Bergen,
Pia Helljesen, var selv på festen på Fanafjellet natt til
søndag. 
Fra mai måned 2003 ruller
P-bussen skal altså gå i en fast
sløyfe fra Bystasjonen, gjennom Kaigaten, Christiesgate,
Småstrandgaten, Strandkaien, Strandgaten, Chr. Michelsensgate,
Teatergaten og Baneveien til Nøstet. Der snur den like ved
parkeringsanlegget og kaien til hurtigbåten «Benveien,» og
fortsetter tilbake gjennom Komediebakken, Teatergaten, Jon Smørs
gate, Strandgaten, Olav Kyrresgate og Kaigaten tilbake til
ByGarasjen. Bussen får i alt 12 faste stoppesteder i Bergen
sentrum. Passasjerene kan fritt gå på og av bussene på disse
stoppestedene. 
Foto/ill.: Charlotte Helgeland
Til og med «stiff upper lip» engelskmenn kaller oss «darling»
og «love». Og mens vi konsentrer oss om å holde tungen bent i
munnen og plassere «Yes, please» og «No, thank you» på rett
plass i samtalen, tenker vi at det er jo hyggelig med disse
høflighetsfrasene, også. 
alle med den
nye folkesykdommen «å bli sett». Vi trenger så sårt til litt
oppmerksomhet. Det var vel akkurat det hun sa, vår franske
ekspeditrise: Jeg ser deg. Du finnes! 
Selv midt i fellesferien strømmet passasjerene på. Turistene har
også oppdaget gratisbussene, blant annet Hurtigrutepassasjerene.
Nå håper Gaia-direktøren at bergensere følger opp, når turistene
forsvinner 
Nå finner du ikke bare rutetabeller
og tagging på venteskurene i sentrum. Fra i dag kan du se
utstillingen «Ibsen mens du venter» i tolv utvalgte busskur. Da
reklameavtalen med Clear Channel gikk i vasken i fjor høst,
inviterte kommunen bergenserne til å komme med alternativer.
Han
har helt rett, og det er nettopp det som er meningen. Teksten
står opp ned og skal leses fra venstre mot høyre. Den som klarer
å tyde ordene, vil kanskje se at dette er en lovtekst, et utdrag
av noen av paragrafene i utlendingsloven.
videre
på historien om Solveig og Peer. Hun bygget like godt Solveigs
hus, der hun sitter og venter på Peer mens han reiser verden
rundt.
Farstad
har laget det som kunne vært tatoveringene til Peer Gynt. Han
har ikke tenkt på datidens billedspråk, men valgt moderne
symboler, for å vise at dette kunne vært en hvilken som helst
ung mann som reiser ut. Men de klassiske tatoveringssymbolene er
med. Her er hjerte og smerte så det holder. Både Solveig, Ingrid
og en litt søtladen «mamma Åse» er med. Dessuten et litt furtent
«Fuck bygda» med elg og solnedgang og det hele.
Svenskene
må dermed finne seg i at noen av deres nasjonalretter heretter
blir produsert med en bergensk eier. Det Rieber nå har kjøpt er
samtlige aksjer i Frödinge Mejeri AB, midt i hjemtraktene til
Emil i Lønneberget, ikke langt fra Astrid Lindgrens hjemby
Vimmerby i Småland. Informasjonssjef Kjell Svarstad i Rieber &
Søn ASA vil ikke ut med hva Rieber har betalt. 
Svensker alle veier. Hvorfor er
de her? Hvem fant på det? Og hvem var egentlig disse folkene? 
Ture Nerman, 1886-1969,
svensk journalist, politiker og forfatter. Representerte 1930-37
det kommunistiske parti i Riksdagen. Fra 1946 -53 for
sosialdemokratene. Sin største politiske innsats gjorde Nerman
som redaktør av den radikale ukeavisen Trots allt! 1939-45. Han
førte her en uredd kamp mot nazismen både i og utenfor Sverige,
og ble etter den tyske okkupasjon av Norge den fremste talsmann
for Norges sak i svensk presse sammen med Torgny Segerstedt i
Göteborg. 
Og
så var det dette med draktene til Fyllingen IL. Hvorfor er de
gule og blå? Har det også noe med svenskene å gjøre? 
For øvrig kan det nevnes at Åsane
sine oransje drakter kommer av de ble stiftet av en stor
Wolverhampton Wanderers-fan. 
følge Johansen hadde mange av passasjerene kutt- og
ansiktsskader. Det virket som de hardt skadete var eldre
mennesker, sier han
Journalist Ken Andre Ottesen og fotograf Arne Ristsund
rykket ut. Seinere på kvelden var Ottesen også vaktsjef, og
laget de premierte sidene sammen med typograf Anne-Birgitte
Larsen.
 |
 |
 |
Foretrekker buss foran bybane
Utrecht,
Nederlands 4. største by, har gjort det som mange mener Bergen
også bør gjøre - bygge vei som kan bære en bybane, og la 25
meter lange busser kjøre der så lenge de fint klarer å ta unna
trafikken.
Publisert: 10. sep. 2004
JOHN
LINDEBOTTEN
- Dette bør de
også gjøre i Bergen. Da blir investeringene i bybanetraseen mye
billigere, og bussene som trengs er mye billigere å kjøpe inn
enn bybanesettene, sier konsernsjef i Gaia Trafikk, Arne Buanes,
til Bergens Tidende.
Sammen med administrerende direktør Idar Sylta i Gaia Buss har Buanes vært på visitt i Nederland for å få nye ideer til videre utvikling av kollektivtilbudet i Bergen.
En 25 meter lang trolleybuss har plass til 150
passasjerer, 30 prosent mindre
enn en bybane. Gaia trafikk vil sende slike inn på
bybanetraseen i stedet for skinnegående vogner.
Vedtak i høst
Spenningen stiger. I løpet av høsten skal Bergen bystyre ta
endelig stilling til om det skal satses på full utbygging av
bybane med skinner og elektrisk anlegg mellom Bergen sentrum og
Nesttun, eller om man skal nøye seg med å bygge traseen, og la
bussene få kjøre den uten hindringer fra øvrig trafikk
Uten skinner og annet teknisk anlegg for banedrift, men solid nok fra A til Å til å bære banen, vil prisen bli ca. 1,1 milliarder kroner for de 10 kilometerne, sier prosjektleder for bybanen, Lars Chr. Stendal, til BT.
To trekkspill
- Vi har 20.000 passasjerer for dagen på den strekningen som er
planlagt for bybane mellom sentrum og Nesttun. Så sier man at
dette vil vokse til 26.000 i 2015. Hvis vi får kjøre på egen
trasé med nye, treleddede busser, slik som i Utrecht, vil vi
fint kunne hamle opp med trafikkøkningen i mange, mange år
fremover, sier Idar Sylta.
De nye bussene som de har satt i trafikk i Utrecht, har to «trekkspill» (twee harmonica bus) og består altså av tre ledd. I Utrecht rommer disse bussene normalt 170-180 passasjerer. Utrecht har skaffet seg 27 av disse fra den belgiske fabrikken van Hool. Bussene er satt inn på en nybygget strekning fra sentrum ut til byens universitet, som er blant de største i landet. Trengselen på bussholdeplassene om morgenen er enorm. Én viktig årsak til det, er at samtlige studenter i Nederland frå gratis kollektivkort betalt av regjeringen i Haag. Kostnaden for kortet blir riktignok trukket fra studiestipendet.
- I den travleste tiden om morgenen, fra ca. 8 til 9,30, kjører bussene hvert 2. minutt. I den perioden frakter vi ca. 20.000 passasjerer på linjen til Uithof, hvor Universitetet ligger. Tettere enn dette går det ikke, sier konsernsjefen i GVU (Gemeentelijk Vervoerbedrijf Utrecht), Pedro Peters.
Upopulær bybane
- Hvorfor ble det da ikke bygget bybane, som kan ta unna flere
passasjerer?
- Det er en politisk beslutning. I Utrecht har vi hatt bybane i mange årtier. Men den har aldri vært særlig populær. Da vi for fire-fem år siden startet planleggingen av den nye linjen til universitetsområdet, hadde vi valget mellom å satse på bane eller på buss. Det bygget seg da opp en opinion mot banen. Folk ville ikke ha flere baner inne i byen. Den tok stor plass, fikk gaten til å riste, og så bråket den. Politikerne tok signalene og vedtok buss.
- Men samtidig var vi klar over at med den trafikkmengden som den nye linjen ville få, var det grenser for hvor lenge bussene kunne klare å ta unna. Derfor ble den nye traseen bygget med betongfundament, slik at den tåler vekten av en bybane.
- Hvor lang tid vil det ta før de treleddete bussene må skiftes ut med banesett?
- Ca. 10 år fra nå. Da må byen ta den politiske belastningen, selv om det er upopulært, sier Peters.
Fra Flesland
til Åsane
- Vi innser vel at det før eller siden blir nødvendig med bybane
også i
Bergen, men hvis vi kan trafikkere strekningen Nesttun-Sentrum med treleddete busser, vil det holde fint et godt stykke inn i fremtiden. Husk at den trafikken de har her i Utrecht på linjen ut til universitetet om morgenen, ca. 20.000, den bruker vi hele dagen på å kjøre mellom Nesttun og Sentrum, sier Idar Sylta.
- Enda en stor fordel med treleddete busser, er at «bybanen med buss» mellom Nesttun og Bergen sentrum uten problemer - og så å si uten ekstra utgifter - kan forlenges, både til Lagunen og til Flesland, om det skulle være ønskelig. I den andre retningen kan «banebussene» fortsette helt til Åsane senter, sier Sylta.
Vår tids sofister
Hva er det med dere som ser på bybanen som Bergens
undergang?
Publisert: 22. jan. 2006
Dere snakker som om noen skulle flå hele byen for eksisterende
veirett og kjøre alle eksisterende biler og busser i Byfjorden,
for deretter å legge noen usle skinner utover i Fana og plassere
et lite legotog oppå. Ikke nok med det, aldri har jeg sett
skattepenger bli så private. Folk hisser seg opp til det
uanstendige over at de skal betale for noe de ikke skal bruke.
Kjære dere, det gjør vi hele
tiden - sånn virker offentlige
goder. Til glede for alle, men ikke nødvendigvis det du ønsker
mest hele tiden. Det blir ikke påbudt å kjøre med bybanen, dere
som holder på å få hjertestans bare ved tanken, dere får mye
bedre plass på veiene når alle vi andre flytter oss derfra.
Jeg lurer også veldig på hvordan dere ser for dere Bergen om
ti-tjue år. Tror dere biler og busser vil krympe eller tror dere
arealet innenfor fjellene vil ekspandere? Helt seriøst,
argumentet om å bygge ut veinettet enda mer, tror dere på det
selv? Jo bedre veier, desto mer trafikk.
Jeg forstår at det ideelle for hvermannsen er å sette seg i en
bil å flytte seg fra a til b på en vei hvor man er nesten for
seg selv, men de tider er forbi. Bilparken vil ikke minke,
heller ikke antall innbyggere.
Så var det dette med arealet da. Vi kan jo fylle igjen Byfjorden
og gjennomhulle alle fjellene, det ville nok monne en stund, men
hva så? Veier i to etasjer? Hvorfor er det så vanskelig å se at
skinner er fremtiden også for Bergen, ja, spesielt for Bergen,
som har så begrenset areal å ta av.
Politikerne lot sjansen gå fra seg på syttitallet, da lå
skinnene klare helt til Nesttun. Det er beundringsverdig at de
denne gangen står rakrygget mot hylekoret som reiser seg.
«Alle tenker på seg, det er bare jeg som tenker på meg.»
Av Pia Lindseth
Kan Bybanen måle seg med Bryggen?
...eller slik. Eller slik. Se designforslagene med
3D-video!
Rune Stølås
Publisert: 02. jun. 2006
- Design skal brukes på en gjennomtenkt og systematisk måte for
å bygge merkevaren Bybanen i Bergen. Derfor har vi valgt å holde
en designkonkurranse, sier prosjektleder Lars Chr. Stendal ved
Bybanekontoret i en pressemelding.
Designerne har ikke lite de skal ta hensyn til:
Bybanen skal bli et bergensikon på linje med Håkonshallen, Bryggen, Trollhaugen, Gamlehaugen, Fløibanen og Akvariet - som en moderne og fremtidsrettet del av bybildet, visjonerer Bybanekontoret.
I konkurransen skal design kombineres med effektiv og
økonomisk drift og vedlikehold. I designprosessen skal det tas
hensyn til at Bergen har et klimatisk forhold med mye regn og
vind og lange perioder hvor det er relativt mørkt.
billett fra 1950
Bybanen prioriterer bruk av standardelementer, forutsatt at de kan tilpasses ønsket visuell profil.
Videre ønskes det at Bybanen skal oppleves som kunderettet, sikker, moderne, miljøbevisst, høy reisekomfort, rask, presis, vennlig, på dine premisser, byens stolthet, forutsigbar og trygg.
Byråd for byutvikling Lisbeth Iversen åpnet i dag utstillingen med designforslagene for Bybanen på Galleriet.
Se 3D-film av Bybanen (Filmen er ikke ferdig
utviklet, kjøreledninger m.m. skal settes inn)
Se BTV-innslag!
En jury begynner denne uken sitt arbeid med å kåre designvinneren blant de fire forslagene som er kommet inn. Vinneren annonseres 23. juni.
Se også designforslagene til uniformer, og
si din mening!
BA:Busskurvegg veltet over to-åring
En to år gammel gutt ble lettere skadd da en buss rev ned veggen
i et busskur mandag morgen.
Ulykken skjedde i Vardeveien i Fyllingsdalen og skjedde da en
bussjåfør mistet kontrollen over bussen han kjørte.
Politiet tror bussen skled på det glatte morgenføret. Dermed braste den inn i busskuret og rev ned en sidevegg.
To åringen ble sendt til Legevakten for sjekk.
 Foto: Edvard PettersenBusskuret vegg i vegg med byens flotteste plass, fortjener ikke lenger å stå her ved 30-millionersplassen. Og det er Statens vegvesen enig i. |
 Foto: Tom Hjertholm BANytt busskur er på plass ved Festplassen. Her Magnar Røen og Terje Skråmestø som utførte jobben. |
Ti år uten et nikk i busskuret
Psykologiprofessor Maurice B. Mittelmark har møtt de
samme naboene i busskuret hver morgen i ti år uten å veksle så
mye som et nikk med dem.
Kjell Østerbø
Publisert: 21. jan. 2006
- Slik er nordmenn ute. Enten de treffer hverandre på BEF'en, på
gaten eller i busskuret, sier amerikaneren som har bodd her så
lenge at han har adoptert denne delen av den norske væremåten.
Altså den kalde, distanserte og nærmest uhøflige typen.
- Men tenk om jeg hadde truffet en av mine naboer fra busskuret på fest. Da hadde vi vips brutt isen og vært de hjerteligste naboer i busskuret dagen etter. Skal du som utlending trives i Norge og like nordmenn må du komme deg inn i deres hjem. Der er de verdens mest rause og hyggelig mennesker, sier Mittelmark. Til daglig jobber han ved Hemil-senteret på Institutt for Utdanning og helse ved Universitetet i Bergen.
- I svært mange andre land vil man i løpet av en tur på byen stanse opp og hilse og småprate med så mange underveis at det tar lang tid å forflytte seg. Men «smalltalks» på gaten er ikke noe for nordmenn. Her går man i fred med seg selv uten å bry seg om den slags. Det verste er at jeg er begynt å like å kunne gå i fred ute selv, sier Maurice.
Første gang jeg har elsket...
Og han elsker å gå rundt i Bergen uten nødvendigvis så mye mål
og mening.
- Bergen er en by som er bygget for mennesker. I sentrum kan du
nå alle viktige steder med å bruke beina noen minutter. Jeg
jobber i byen og tar meg en tur rundt i sentrum så ofte jeg kan.
Aller helst tar jeg BEF'en som symboliserer noe av det unike ved byen.
Jeg har bodd mange, mange steder, men det er første gang jeg virkelig har elsket en by, sier Mittelmark.
Han mener at Bergen er et produkt av det norske velferdssystemet, som igjen er basert på likhet og solidaritet.
- Du finner ikke gettoer i Bergen og heller ikke skikkelig rikmannsstrøk. På Straumsgrend bor vi taxisjåfører, håndverkere, direktører og leger om hverandre. Og slik er det stort sett i hele byen. Mittelmark tror slett ikke at det er dette mangfoldet som gjør at han og naboene der ute ikke hilser på hverandre i busskuret.
- Det skyldes nok mer sjenerthet, tror han.
Har ikke Høyre-partier
Professoren ser ikke de store tegnene på at oljerikdommen roller
særlig med likhetsidealet som ligger i bunn av velferdsstaten.
- Husk at både Fremskrittspartiet og Høyre vil bedre både eldreomsorg og sykehusvesen. Og i amerikansk målestokk ville begge disse høyre-partiene vært temmelig radikale. Deere har derfor mye å gå på før det er grunn til bekymring, mener professoren.
Han tror derimot at det er svært få mennesker utenfor Skandinavia som har peiling på hvordan vi lever og har organisert oss her nord.
- Der ute aner de ikke....
- Nordmenn er for beskjedne til å fortelle om hvordan tingene
fungerer i hjemlandet når de er ute. Og for utlendinger finnes
det ingen skriftlig informasjon på engelsk som prøver å gi svar
på de spørsmål som utledninger flest lurer på når det gjelder
Norge. Det finnes masse vakre bilder av norske fjorder og fjell
der ute, men ingenting om det å bo, arbeide og leve i Norge.
Mittelmark tror at det ville vært et langt større trøkk fra
dyktige forskere, fagfolk og høystatusgrupper der ute, om de
bare kjente litt til livet her nord.
Han selv gikk glipp av en internasjonal forskerkapasitet innen sitt eget fagfelt nettopp fordi kollegaen ble så usikker på hvordan levestandarden ville endre seg om han flyttet til Norge.
- Han visste at nettolønnen ville bli halvert. Men jeg klarte ikke å overbevise han om at han ville få svært mye av dette kompensert gjennom gratis velferdsgoder og bedre livskvalitet. Mittelmark mener at tilrettelagt informasjon på engelske om dette vil ha hjulpet han betydelig i den situasjonen.
- Fattige med fokus
Nesten halvparten av Maurice Mittelmark sine studenter kommer
fra Asia og fattige land i Afrika. Disse har kanskje enda mer å
bidra med enn de beste fagfolkene fra vestlige land, mener
professoren.
- Nå vil jeg si at de norske studentene er veldig opptatt av at deres utenlandske medstudenter virkelig skal trives i Bergen. Men det de får igjen er en ny virkelighetsoppfatning og en helt annen fokus på det de driver med. For en norsk ungdom er det ingen «big deal» å gå på et universitet og skaffe seg en grad. Men kommer du fra Uganda betyr denne utdanningsmuligheten noe langt, langt mer, sier Mittelmark.
Ga opp norskundervisning
Han selv ble kjent med at det fantes et land som het Norge da
han traff Grethe Tell fra Harstad i kjelleren på et fengsel i
Berlin for over 25 år siden. Det var i underetasjen til
Spandhaus der Berlin kommune hadde representasjonslokaler.
Maurice og Grethe var begge på konferansemiddag der. Hun er i
dag konen til Maurice og forskningsdirektør ved Helse Bergen. De
første 14 årene av ekteskapet bodde de i Minnesota og North
Carolina. Da åpnet det seg en jobbmulighet på professornivå for
begge to, og de dro til Bergen.
Da de kom hit insisterte Maurice på at alle skulle snakke norsk til han.
- Å lære språket skikkelig er helt nødvendig for å ha en sjanse til å trives her.
Selv trives professoren tydeligvis så godt at aksenten er blitt tynnslitt. Det er bare enkelte ordvalg som røper han. Det er bare karikerte erkebergensere som kan finne på å si at han elsker denne byen. I hvert fall høyt og tydelig til en helt fremmed på kafé i Christiesgate.
BRUKER ENHVER SJANSE: Den amerikanske
psykologiprofessoren Maurice
B. Mittelmark benytter enhver
mulighet til å ta en spasertur på måfå rundt om i sentrum. Dette
er en by som er skapt for mennesker. Alle viktige steder når man
ved å bruke beina. Men aller helst tar han BEF'en. Fergen over
vågen har han helt dilla på.
Bergens Tidende har gjennom flere artikler fokusert på hvordan
utlendinger opplever Bergen. Etter et år med rekordnedbør og
påstander om hjerneflukt østover, synes mange likevel å være
opptatt av helt andre sider ved byen.
Boss og reklame i gamle busskur
- Ser du der! Det har stått slik i fire dager nå. Bussjåfør
Per Henrik Brown peker på et herpet busskur.
Publisert: 02. okt. 2005
Ti over fem mandag 19. september kom bussjåfør Kenneth
Rasmussen pesende inn i bystyresalen i Gamle rådhus.
Passasjerene hadde den frafalne FrP-eren kastet av i Åsane, og nå rakk han til alles overraskelse møtet tidsnok til å få utsatt hele Clear Channel-avtalen.
- Ja, da kan det nå komme en bussjåfør som mener noe annet. Reklame kan være fint det, sier Per Henrik Brown.
Han
har tatt kontakt med BT etter at vi den siste uken har vist at
kommunen, fylket og staten vil spare langt mindre enn tidligere
antatt på avtalen om reklamefinansierte byromsmøbler.
STÅTT I 20-30 ÅR: De er slitt, de er gule og har stått slik i 20-30 år. Det tar dager før bosspannet tømmes. FOTO: RUNE SÆVIG
Brown er enig med byråd Lisbeth Iversen: Dette handler ikke først og fremst om å spare penger, men om å få nye, opplyste og velstelte busskur.
Pent i sentrum
Hver dag kjører Brown linje 31 fra Mannsverk til Varden, og ser
busskur gli forbi. Det er ikke noe vakkert syn, synes Brown.
Han har et eksempel til oss, når vi går på bussen i Olav
Kyrresgate. Men ikke i sentrum. Her er det nye skur,
svartlakkert metall og relativt rene vinduer. Ikke ulikt
skurene
Clear Channel vil sette opp, hvis bystyret går inn for avtalen
24. oktober.
Først når bussen runder toppen av Puddefjordsbroen og suser nedover mot tunneleldoradoet på Gyldenpris, nærmer vi oss elendigheten.
- Det hadde vært så typisk om de nå har fjernet det... Nei! Der er det. Ser du? Det har stått slik i fire dager nå, sier Brown før vi forsvinner inn i Løvstakktunnelen.
Busskuret vi fikk et glimt av på den andre siden av motorveien, hadde fått slått ut deler av bakveggen.
Slik er det, sier bussjåføren. Det er knapt noe vedlikehold på busskurene i dag.
HÆRVERK: Hærverk på busskurene er ikke uvanlig, og det tar alltid lang tid før de ordnes. FOTO: RUNE SÆVIG
Betong i Fyllingsdalen
I Fyllingsdalen er det definitivt slutt på de nye svarte
sentrumsskurene, med unntak for Oasen og på endestoppet i
Vardesvingen.
Det går mest i betongskur, og i de gule skurene Bergen Sporveier satte opp en gang for 20-30 år siden.
- Det er jo reklame på disse også, men det er sånn snikreklame. Og den blir aldri fjernet, sier sjåføren, og nikker mot busskuret utenfor den åpne døren.
På det gule busskuret henger det plakater som reklamerer for et lokalt Taekwon-Do-senter.
Kommentaren blir gjentatt på Oasen. Her har to utesteder klistret store plakater på busskurene, med invitasjon til «Skumparty».
- Ser du bosset, spør Brown en pensjonert kollega på vei ut av bussen.
- Ja, det er jo Mesta som skulle ta det, svarer kollegaen.
Rent i Frankrike
Brown har sett reklamefinansierte busskur i praksis i Frankrike.
Det var noe annet.
- Det var alltid rent og fint, og det lå aldri boss og fløt. Og med en gang noe ble ødelagt ble det reparert. Og ikke minst - det var lys i skurene.
Det siste er viktig, mener han. Spesielt fordi gatelys ifølge Brown ofte er mørklagt i månedsvis før de blir skiftet.
Men selv om bosset flyter i skurene på Oasen og ved Puddefjordsbroen, ser det rent ut i de fleste andre skurene langs ruten. Men mange av skurene er slitt, med pleksiglassruter grå etter mange runder med taggevask.
- Det som holder er de gamle betongskurene. De er tilnærmet
vedlikeholdsfrie. Det eneste problemet er at du ikke ser om det
står folk der. Men de kunne jo vært snudd litt, foreslår Brown.
Test: Hvilken
vei kjører bussen?
Dette er en barnehagetest. Studer tegningen nøye før
du bestemmer deg for svaret.
Barnehagebarna fikk følgende spørsmål:
- I hvilken retning kjører bussen på tegningen over?"
Se oppmerksomt på bildet. Kan du finne svaret?
Du kan bare velge mellom venstre eller høyre.
Heihei! Ingen juksing her!
Bestem deg for et svar FØR du kikker lengre ned på siden. Høyre eller venstre?
Tenk deg veldig godt om... Vet du fortsatt ikke?
Okei, jeg skal avsløre det.......
Banning
på bussen
Busspassasjerene fikk bakoversveis da de leste «nyheter» på
flatskjerm i Gaia-bussen.
På linje 24 fredag ettermiddag kunne passasjerene i går lese følgende melding:
«Måtte de brenne i helvete. Jeg ønsker dem alt ondt i verden.»
Meldingen dukket opp i stripen som skal formidle nyheter fra P4.
– Det sto ingenting annet.
Jeg skjønner virkelig ikke hva meningen skulle være, sier
busspassasjer Rolf Johan Kristensen til BA.
Publiseringsansvarlig Bjørn Ove Aastsjø i Digital Posters, firmaet som driver flatskjermene, sier at nyhetene kommer direkte fra P4.
:RAFoto
– De leveres i form av en datafil. Vi har ingen påvirkning på dem. Men dette må jeg sjekke opp i, sier Aastsjø.
Heller ikke Gaia-direktør Arne Buanes hadde hørt om eden som ble formidlet i bussene i går.
– Her må det være hackere ute og går. Det er den eneste forklaringen jeg kan komme på, sier Buanes.
Rablet galen,
berserk, amok med
paraply
51-åringen gikk løs på en bussjåfør med paraply. Nå må han i
fengsel.
Den 51 år gamle strilen var godt beruset og nektet å betale for billetten sin på bussen. Godt tilsjasket av alkoholholdig leskedrikk. Han begynte istedenfor å argumentere ved å stikke paraplyen sin i ansiktet , ja, direkte oppi i «naien» på sjåføren
Sjåføren kastet ham selvsagt ut av bussen. Dette endte med at den noe ustø strilen «passasjeren» mistet ytterlige balanse. Under utkastelsen falt strilen langflat ut av bussen og landet på bakken.
Bussjåføren ville gi den falne strilen en hjelpende hånd, men takken ble fem-seks slag mot hodet med paraplyen.
Politiet rykket ut med ulende sirener og tauet mannen til kammeret og i kjelleren. To måneder tidligere gikk 51-åringen løs på en politimann på Legevakten, uten at politimannen ble skadet.
Sjåføren slapp fra paraplyprylen med et tre cm langt kutt i pannen.
Nordhordland tingrett sendte mannen til 30 dagers fengsel. Selv sendte mannen seg til rehablitering for sitt alkoholproblem.
Skift
hårfrisyre
De
svenske tabloidene er ikke nådige mot Mette-Marits antrekk og
frisyre. De mener hun ser tantete ut.
Gordon
Andersen
Publisert: 01. mai. 2006
De svenske avisene liker best sine egne og de svenske
prinsessene som får mest skryt.
Det er bare avisene Expressen og Aftonbladet som kommer ut i Sverige 1. mai, men de har til gjengjeld viet flere sider til de kongelige kvinnenes gallaantrekk. Madeleine og Victoria var i henholdsvis babyrosa og babyblått, og var sammen med danske kronprinsesse Mary ifølge Expressen «vakre som prinsesser». Kronprinsesse Mette-Marit som var i et elegant todelt, lilla antrekk med blondeoverdel, så «tantete» ut selv om fargen var fin, ifølge den samme avisen. Hennes antrekk til lørdagens fest fikk også gjennomgå i de svenske avisene. Ifølge Expressen ser Mette-Marit ut som en Hollywood-stjerne når hun får det til, men ofte blir det kjedelig.
– Bytt hårfrisyre, Mette-Marit! er avisens råd.
Høydepunkt
Aftonbladet skriver ingenting om den norske kronprinsessens
kjolevalg i mandagens avis. Men avisen betegner de svenske
prinsessenes antrekk som kveldens høydepunkt.
Svenskeknugen har i sin modne alder gått over til hest (1Hk) og kjerre i staden - etter å ha kollidert med sin knuglia BMV automobil. Og en får ikke nok bensin for knuglia tre kronor på tur i Norge heller...Bildet i kjerren er tatt i forbindelse med knugens 60 årsdag hemma i staden Sockholm den 30. april 2006.
Dronning
Sonja får derimot god omtale for sin pastellgrønne kjole. Hun
hadde pyntet seg med smaragddiademet etter kronprinsesse Märtha,
og ifølge Aftonbladet «løftet smykkene hele antrekket». Dagen
før fikk for øvrig Norges dronning påpakning for sin frisyre,
som avisen mente lignet «en Elvis-sveis på snei».
140 arresterte i Stockholm
Rundt 140 personer ble pågrepet for vold og hærverk
under forskjellige demonstrasjoner i Stockholm 1. mai.
Publisert: 01. mai. 2006
- De arresterte vil bli fraktet til forskjellige
politistasjoner, sier Björn Engström, pressetalsmann for
politiet i Stockholm.
Hundrevis av mennesker samlet seg tidligere på dagen for å marsjere mot Sergels torg under parolen «Reclaim the city». Men gatefesten utartet og mange av deltakerne begynte å knuse vinduer og annet hærverk.
- Menneskene delte seg opp i ulike grupperinger og forsøkte å gjøre det vanskelig for politiet, sier Engström til aftonbladet.se.
Politiet klarte å omringe bråkmakerne ved 18.30-tida. Personene ble pågrepet blant annet for steinkasting, vold mot offentlige tjenestemenn, brudd på knivloven og skadeverk.
Barna svarte alle venstre.
Javel, og så ble de spurt:
Hvorfor tror dere det?
Hvorfor kjører bussen mot venstre?
Svarer de ga er ganske logisk:
For du kan ikke se døren.
Hvordan har du det nå?????
