|
Bergen 4 All "
Skur 8 "
Index "
Marinen
Valmuene i Balkhprovinsen i Afghanistan pleies med omhu av kvinnene, og narkoen står for 60% av landets brutto nasjonalprodukt. "Den hvite død" Heroin og morfin kommer fra opium, som igjen kommer fra valmuer.
å
|
  Fiken
«Du skulle bare visst hvor mye dop det er» Krister Clausen Hoaas Pål Andreas Mæland De 10–15 unge i hettegensere, luer og caps er ikke på vei noen steder. De henger på Bystasjonen, akkurat som de gjør nesten hver eneste kveld, året rundt. - Det er i hvert fall noe å gjøre på. Jeg har ikke noen andre steder å gå, sier en 15 år gammel gutt. Ti meter unna står tre menn i 30–40-årsalderen tett sammen. Penger og varer skifter hender. En helt åpenlys dophandel. Det er ingen tilfeldighet. Flere av dem som er mye på Bystasjonen forteller at narkomane fra Nygårdsparken daglig kommer ned hit for å selge dop til de unge. - Dette er neste generasjon som havner i Nygårdsparken. Det er slik de rekrutterer folk, sier en. Tredobling i år - Så langt i år har vi har i hvert fall hatt en tredobling av antall narkotikasaker som involverer ungdom under 18, sier politioverbetjent Svein Bjørn Losnegård på ungdomsseksjonen ved Hordaland politikammer. Losnegård kan vise til følgende tall, bare for Bergen
sentrum: - Prognosene tilsier at vi passerer 60 saker før året er omme, sier Losnegård. Det er i så fall femten ganger så mange som for to år siden. Losnegård forklarer noe av økningen med at politiet har satset spesielt på denne type saker, men tror ikke at alt kan tilskrives bedre politiarbeid. - Lett tilgjengelig - Problemet er at stoffet er lett tilgjengelig, sier Losnegård.. Han har også inntrykk av at det er de eldre ungdommene som fôrer de yngste med stoff. - De eldre igjen har vel tilknytning til miljøet i Nygårdsparken, sier politioverbetjenten. Vi spør 15-åringen utenfor Bystasjonen om det er mye stoff å få kjøpt der. Han flirer og trekker på skuldrene. - Vet'kkje. Det er ikke alt jeg kan snakke om, skjønner du. David Martinez i ungdomsorganisasjonen New Page kjenner 15-åringen fra før. Han forteller om helt andre svar når ungdommene snakker med noen de stoler på. - De sier at «du skulle bare visst så mye dop det er her». Dop på alle skoler - Nyrekrutteringen ser dessverre ut til å «være i orden», for å si det på den måten, og det bekymrer oss. Men ungdom som vil ruse seg trenger ikke reise inn til sentrum og Bystasjonen for å få tak i stoff. - Vi har registrert trafikk ved nesten alle ungdomsskoler, sier Solsvik Horene
Det var nok kvinner på landet som ble omtalt som løsaktige eller som drev med hor, men det var i byene at de kunne leve av å yte seksuelle tjenester mot betaling over et lengre tidsrom. Det er dette som defineres som prostitusjon. Det er mulig at det også var mannlige prostituerte, men disse er først nevnt på slutten av 1800-tallet.
2004 2004
2004
Politiet håper at de sjokkerende bildene som brukes i kampanjen, skal virke avskrekkende og forhindre at ungdom prøver crack, kokain og heroin, skriver BBC News. Bildene brukes på plakater, ølbrikker og på løpesedler for nattklubber i London. Den første kvinnen, Roseanne Holland forsiden Byen e' Bergen ble anholdt av politiet da hun var 29 år gammel. Gjennom åtte år ble hun en rekke ganger tatt av politiet for narkotikaforbrytelser. Passbilder av henne gjennom denne perioden viser hvordan hun ble stadig mere mager, og fikk innsunkne kinn i et herjet ansikt. Politiet tror at denne kvinnen, Roseanne Holland, i dag er død, skriver BBC News. Penny Wood, den andre kvinnen på bildene (denne siden), er i dag i et rehabiliteringsprogram for stoffavhengige, og har gitt tillatelse til at bildene kan brukes. - Det er ikke bare den ytre forandringen som er ekstrem, men effekten på vårt indre er verre, skriver hun i et brev til politiet i London. Det er amerikansk politi som har gitt passbildene til sine
engelske kolleger. En dyreglad hasjrøykende mann som gikk av danskebåten i går, fikk lyst til å kose med en hund han oppdaget i ankomsthallen. Av: Geir Kvile Narkohunden til politiet sto i ankomsthallen på Skolten da passasjerene fra danskebåten skulle av i går. Bikkjen trengte ikke anstrenge seg spesielt mye da en 38 år gammel dyrevenn valset inn i hallen.
- Ved innførsel av stoff er det automatisk fengselsstraff, og vanligvis blir det ubetinget, sier Christoffersen. - Er dette årets dummeste småskurk så langt? - Hva skal man si? Han gjorde i hvert fall vår jobb temmelig enkel. PS:
Så syner i narkorus – ringte politiet
Da politiet kom frem til hytten i Fusa i oktober i fjor, fant de ingen hvite menn. Derimot fant de en kraftig ruset vennegjeng. Siden kvinnen (22) hadde med seg sin tre år gamle datter, ble barnevernet tilkalt, og hytta ble ransaket. I hytten og hjemme hos to av de tiltalte fant politiet totalt 23,7 kilo hasj, 314 gram amfetamin og cirka 9.000 tabletter som inneholder det narkotiske stoffet flunitrazepam, skriver Bergensavisen. D 22-åringen fra Ytrebygda ble også dømt for å ha hatt en 7,62 mm pistol, som han ble stoppet med på Fana golfbane i august. Politiet hadde fått melding om uvettig kjøring med golfbiler på banen, og fant pistolen på mannen, som på tidspunktet var ruset.
Politimestrene skal
prioritere menneskehandel - Vi forventer at politimestrene prioriterer dette arbeidet enten de får ekstramidler fra oss eller ikke, sier politiinspektør Annicken Iversen i Politidirektoratet.
- Dette er en ball som har vært i spill lenge, men man skal ikke se bort fra at Bergens Tidendes reportasjeserie satte fart på prosessen, sier konstituert politimester Bernt Adler Solberg. Han bekrefter at Hordaland politidistrikt har fått 100.000
kroner. Stort mer ønsker ikke Solberg å si om det nye
prostitusjonsprosjektet.
Hun understreker at Politidirektoratet har store forventninger til politidistriktenes arbeid på dette feltet. Hun bebuder også en snarlig evaluering av hva politidistriktene gjør og har gjort. Bergens politimester Friele hadde i September 1816 sendt et brev til stadsfysikus Monrad om de "løse Fruentimmer" som oppholdt seg på de såkalte "ordinaire Skjænkestæder". Friele sa at deres levestil førte til at de kunne være befengt med "veneriske Svagheder" og han foreslo at en kyndig lege undersøkt dem hver måned på sykehuset. Det var viktig å hindre spredning av kjønnssykdommer. De syke piker skulle holdes på sykehuset mens de øvrige skulle gis en legeattest.
Model Nicole Lindeblad poserer etter å ha fått kroppen sin malt av kroppsmalings-kunstner Emma Hack i Sydney i Australia. Nicole er malt i et klassisk tema fra 20-tallet, og poserer med kroppsmalingen som en del av en utstilling som handler om sensuell kunst. Ved å klikke model Nicole her eller der kan du lytte til den australske nasjonalsangen. Reis opp! Ved å klikke på nymfene som sitter på bassengkanten med ryggen til kan du klikke inn på en av mine hjemmesider på en annen server og slik finne mer om kroppsmaling på 103 Art- Grafitti-BodyPainting BodyPainting har flere tusen års tradisjon i bl.a. Australia! løkrull
Politiets voldsverstinger UNDER OPPSIKT: Politiets voldsliste viser noen av de mest aktive voldsmennene, som har for vane å havne i bråk på byen. Listen er et verktøy i politiets arbeid med å forhindre vold i Bergen sentrum. Politiet opererer nå med en liste over hvilke personer som er gjengangerne i voldsepisodene i helgene. På den sist oppdaterte listen finner vi 13 menn, alle mellom 18-28 år. Dette er personer politiet har hatt spesielt under oppsikt. Målet har vært å fjerne dem fra bybildet så tidlig som mulig på kvelden. Politiet har brukt bøter, bortvisning og innbringelse i fire timer etter politiloven paragraf 8 i sine sanksjoner mot voldsverstingene. Disse virkemidlene er blitt brukt hver helg så lenge prosjektet har pågått. Listen oppdateres,
men det viser seg at det stort sett er de samme mennene som går
igjen. – Det er bedre å ta en person for urinering klokken elleve om kvelden, enn å vente til han knuser en kjeve klokken halv tre utenfor et utested, sier politioverbetjent Bengt Angeltvedt. Ryddes for voldsmenn Som en del av prosjektet har politiet utarbeidet en liste med oversikt over de mest aktive voldsmennene på gaten i Bergen sentrum. Hovedhensikten har vært å rydde sentrum for disse. Listen har vært oppdatert fire ganger siden prosjektet startet for fullt i fjor høst. Den sist oppdaterte listen er fra 6. mars og viser 13 personer mellom 18-28 år. Alle er norske menn, med ett unntak. Lav terskel for vold Politiet understreker at de 13 personene ikke nødvendigvis er farlige for folk flest, og at personer på listen ofte kan være gjerningsmann en helg, for så å være offer den neste. Intensjonen bak listen er å samle en kjerne med personer man vet har lett for å havne i bråk og som utmerker seg negativt på byen. Ser etter mønster – Vi prøver å se om det er et mønster som går igjen. Målet er å luke disse voldspersonene ut av sentrum tidligst mulig, sier Ørn. Politiet bruker de hjemler som er tilgjengelige i politiloven for å holde verstingene unna bybildet. Sanksjonene er bøter, bortvisning og forvaring på politihuset i inntil fire timer. Ørn understreker at verstinglisten bare er en liten del av politiets tiltak mot sentrumsvolden. – Det er pressen som synes listen er mest spennende. Den representerer klassisk politiarbeid, der vi forsøker å systematisere den informasjonen vi har. Det er ikke mer enn det, sier Ørn. – Ingen heksejakt I starten av prosjektet ble voldslisten oppbevart i bilene til alle patruljene som var ute i sentrum i helgene. Nå blir listen kun oppdatert elektronisk og tatt frem ved møtene. Ingen av de 13 mennene som nå befinner seg på listen skal vite at de står der. Rangeringen har likevel hatt sin effekt. – Noen av dem er blitt prioritert i soningskøen som følge av at de står på listen, sier Ørn. – Kan listen oppfattes som at politiet driver en heksejakt på disse mennene? – Nei, ingen av disse personene har grunn til å føle seg trakassert eller forfulgt av politiet. Listen blir brukt på en diskret måte, sier Ørn. Politioverbetjent Bengt Angeltvedt understreker også at listen bare en liten del av et tverretatlig samarbeid. Verstinglisten vil bli evaluert når politiet skal ha sin endelige vurdering av POP-prosjektet første juni i år. Her er listen: MANN (20): Dømt for en rekke alvorlige voldshandlinger i fjor høst. Han ble også dømt for drapstrussel med kniv og ordensforstyrrelse i fylla. Har hatt en vanskelig oppvekst med vold og rus i hjemmet, samt opphold i fosterhjem. Dom: Fem mnd. fengsel (tre mnd. betinget). MANN (26): Dømt for blant annet tyveri og brudd på våpenloven. Skal være involvert i et ran samt noen voldssaker. MANN (21): Tiltalt for nasking, forfalskning av resepter og mindre narko. Tidligere dømt for tyveri og narko. Har noen eldre voldssaker. MANN (22): Anmeldt for flere legemsfornærmelser i Bergen sentrum. Et av de groveste var da han i desember i fjor utenfor Scotchman gikk til angrep på en dørvakt med spark og slag. MANN (28): Dømt i februar for drapstrussel, tyveri, kjøp- og besittelse av narkotika samt ordensforstyrrelse i rus. Han fikk tre mnd. fengsel (en mnd. betinget). I 2003 ble han dømt for en svært alvorlig voldshandling. Traumatisk bakgrunn fra krigsherjet hjemland; skal ha mistet store deler av familien sin. Eneste innvandrer på listen. MANN (19): Ble i februar dømt for tre til dels svært alvorlige voldshandlinger samt ran og tyveri. Blant annet skjøt han en ungdom i øyet med softgun. Dom: Syv måneder fengsel (fire betinget). Har tidligere også fått forelegg for vold. Har betydelige rusproblemer (hasj, amfetamin, piller og alkohol). Har bodd mye på hospits eller hos kamerater. MANN (22): Dømt tre ganger for besittelse av hasj, samt for en voldshandling. Fikk to måneders fengsel (en betinget). Er nå siktet i en ny narkotikasak. MANN (19): Dømt for blant annet vold mot politimann og promillekjøring i mars. Dømt til 45 dagers fengsel. MANN (21): Dømt to ganger
for legemsfornærmelse (2004 og 2005), hærverk og beruselse.
Begår sine handlinger i fylla. I siste dom står det at «han har
problem med å kontrollere temperamentet sitt når han er full.»
Siste dom: 30
dager betinget fengsel.
MANN (25): Dømt sist høst for blant annet besittelse av små mengder hasj, tyveri, trusler, kniv på offentlig sted, ordensforstyrrelse og vold. Et offer måtte sy et kutt med seks sting. Dom: Syv måneder fengsel (fire betinget). Skal ellers ha vært involvert i mange mindre voldssaker. MANN (20): Lagt inn på voldslisten rett før jul etter et masseslagsmål på lillejulaften. Dømt to ganger, senest i mars, for blant annet vold og trusler. Skal blant annet ha truet en pubgjest med «å knuse ham». Dom: 30 dager fengsel. Skal i tillegg ha vært med på å knuse en leilighet samt vært med på gjengslagsmål på Strandkaien. MANN (20): Tiltalt for flere tilfeller av vold, blant annet skallet han en kvinne i ansiktet på Exodus. Saken går for retten.  
FØLGER MED: Når det går en
voldsalarm kan vi raskt finne ut på dette panelet hvem som eier
alarmen, hvem som er trusselutøver og hvor den truede befinner
seg. Dette går rimelig kjapt fra alarmen går til vi rykker ut,
sier operasjonsleder Kjell-Tore Aarnæs. Det er delt ut fire ganger så mange voldsalarmer i år som i 2004. - Det er bra vi blir tatt på alvor. Alarmen er mitt eneste håp, sier en kvinne. Eir Stegane Gordon Andersen - Jeg er livredd for at min mann skal finne meg. I tre år har
jeg vært på flukt fra ham. Hver gang jeg får nyss i at han vet
hvor jeg er, flytter jeg, sier den 27 år gamle kvinnen. - Terskelen for å dele ut voldsalarmer er blitt mye lavere de siste årene. Årsaken er at det har kommet strengere føringer fra sentralt hold om at hvert enkelt politidistrikt skal fokusere mer på slike saker, sier Sigmund Westrheim, familievoldskoordinator i Hordaland politidistrikt. - Alarmen betyr alt - Alarmen betyr alt for meg. Den er mitt eneste håp. Uten den, hadde jeg ikke våget å gå ut, sier kvinnen som opprinnelig er fra Midtøsten. Hun traff sin mann da han var på ferie i hjemlandet. Etter hvert flyttet hun til Norge, og forholdet var fint. Helt til de giftet seg. - Det begynte med at han truet med at han skulle slå meg, så begynte han å slå. Forholdet ble ulevelig, og en dag rømte jeg bare. Jeg sa jeg skulle hente bosspannet, og så løp jeg. Jeg stoppet første bil, og fikk dem til å kjøre meg til politiet. - Har koffert klar - Jeg har hele tiden kofferten klar, i tilfelle jeg må rømme igjen, sier hun. Men voldsalarmen gjør alt litt enklere, litt mindre farlig. Kvinnen sier hun kan leve, litt. - Jeg har hatt voldsalarm i halvannet år. I begynnelsen var den montert på fasttelefonen. Da satt jeg stort sett bare inne. Med den nye, mobile alarmen er alt mye enklere, sier 27-åringen. Bare en gang har hun trykket på alarmen. Det var da eks-mannen plutselig dukket opp på døren. Politiet var der etter fem minutter og reddet situasjonen. fakta * Hittil i år har politiet rykket på åtte oppdrag der voldsalarmer er blitt utløst. I fjor var det 16 utrykninger. * Samlet antall utrykninger på familievoldssaker i fjor var 169. I år har politiet rykket på 89 ganger. Purken på grisejakt Skolegrisen «Nøffi» nekter å la seg temme. I dag måtte politiet nok en gang tilkalles. VILL I BURET: «Nøffi».
To politibetjenter i Fana brukte nistematen sin da de måtte lokke grisen «Nøffi» inn i innhegningen sin på Skranevatnet skole i dag. Det er gjerne ikke det man ser for seg når man smører niste om kvelden, at man må dele den med en gris, men det var akkurat det som skjedde da politibetjent Bjørn Helge Skurtveit kom på jobb i morges.
Politiet skjønte raskt at det var kjendisgrisen «Nøffi» som nok en gang hadde slitt seg – Da vi kom frem hadde noen klart å lokke grisen inn i innhegningen igjen, men så hadde den slitt seg på ny. Vi hadde litt mat i bilen som vi klarte å lokke den tilbake med, sier politibetjent Skurtveit. Han legger ikke skjul på at denne typen
politioppdrag ikke tilhører drømmesakene til politiet.
– Luktet det gris av dere da dere kom inn på kontoret igjen? – Nei, jeg holdt mest mulig avstand, sier Skurtveit. PS! Det er ikke første gang den viltre
grisen stikker av.
Les sak og
se flere bilder her!
Miljøarbeideren Nøffi Bak Skranevatnet skole ligger et lite grisehus. Der bor miljøarbeideren som skal hjelpe elever som ikke trives på skolen. - Barn og dyr er en god kombinasjon, sier Hadland. Grisen er blitt en del av undervisningen på skolen. - Nå har elever nøkkelen til grisehuset, og grisen er avhengig av dem. Da lærer de å ha et ansvar for noe, sier han.
Maten er rester fra kantinen og matsalen. Komposten brukes i kjøkkenhagen, og på den måten får elevene lære om naturens gang. SNILL: Charlotte Haugen og Rolf-Erik
Abbedissen trives godt i lag med grisen, men sliter med å få den
til å gå i bånd. - Den liker best skinke, sier Rolf-Erik Abbedissen og flirer. Han går i niende klasse sammen med Charlotte Haugen. De har ansvaret for å temme grisen, før andre slipper til med dyrepasset. - Noen spør seg hvorfor vi ikke har råd til bøker, men råd til en gris. Grisen er mer verdt enn bøkene, sier Hadland. Barna ved skolen har selv tegnet og bygget grisebingen og huset, som en del av undervisningen. Nå gjenstår bare å få skikk på dyret. - Det er vanskelig å få av og på båndet, sier Abbedissen etter en periode med grisehyl. Snart håper de å kunne gå tur med grisen, og vise den frem i klasserommene. Dessverre tar ikke Nøffi ferie, så de må passe på den både i helger og høytider. - Charlotte vil ta den med hjem til jul,
og jeg vil ta den hjem på nyttårsaften, slik at den ikke blir
alene.
Nå ettermiddag har politiet nok en gang fått melding om at grisen Nøffi har stukket av. - Grisen har stormet ut av innhegningen sin nok en gang, bekrefter operasjonsleder Per Stiegler til bt.no Politiet i Fana sukker om at nå
må rektor Omar Mekki ved Skranevatnet skole ta grep om grisen
sin, men han er på ferie i Paris og ute av stand til å ta
ansvar. Vaktmesteren gjorde sitt beste for å sikre gjerdet
tidligere i dag, men det var tilsynelatende til ingen nytte. «Jeg er og heter den norske purke, har hud som en vakker kvinne. Jeg ligger med edle og uedle folk, i tillegg til kjøpmenn fra alle nasjoner. Jeg eter, skiter, spyr og legger meg ned. Står opp, og begynner på nytt . Publisert: 20. mai. 2006 Agnete Nesse førsteamanuensis i språkvitenskap ved Høgskolen i Bodø. Tekstene som ble skrevet på 1500-tallet i Norge har hatt en lei tendens til å bli borte i skyggen fra middelalderens sagaer. Mens middelalderen er kanonisert som Norges politiske og kulturelle storhetstid, befinner 1500-tallet seg trygt plassert i firehundreårsnatten, og skriveriene fra den tiden på kolonimaktens dansk (eller enda verre: på hanseatenes tysk), er ikke det første vi trekker frem for å vise hvem vi er. Så mens alle kjenner til Snorre og de fleste kan ramse opp en eller annen saga utenom det, er tekstene fra 1500-tallet mest for de spesielt interesserte, kanskje med Absalon Pedersøns dagbok som et hederlig unntak.
Allegorien går ut på at Norge er som en hønsekurv. Det var kanskje ikke så vanlig med burhøns den gang, men de hadde hønsekurver til å frakte høns i, og disse kurvene var tydeligvis lange og smale, akkurat som Norge. DEN NORSKE PURKE: En av bøkene fra andre halvdel av 1500-tallet som burde hatt stor interesse for både forskere og folk flest i dag, er den som blir referert til (dansk for sugge/purke).Originalmanuskriptet befinner seg i København.ARKIV. Dessuten var de laget av tre, med spiler som holdt hønsene på plass. Eieren av hønsekurven, og ansvarlig for hønsenes ve og vel, var husholderen, forklart som den dansk-norske kongen. Hønsene var av mange slag, store og små, svarte, hvite og røde, akkurat som der var mange ulike yrkesgrupper representert i landet. Dessuten var hakkeloven ikke ukjent den gang heller, verken blant mennesker eller høns: De store hanene hakket på de små, de små hanene hakket
på hønene, og hønene hakket på kyllingene i kampen om det lille
som var av korn, «das geringe körnlein». Det er med andre ord en trist historie om mødrelandet boken skisserer, og en ser tydelig at denne første delen av boken må ha hatt mye politisk sprengstoff i seg. Utbyttingen av den norske befolkningen gjorde at folk flest ikke fikk utnyttet verken sine egne ressurser eller de naturlige ressursene landet hadde å by på. Dette er et tema som, ikke minst når det gjaldt den nordnorske fiskeribefolkningen, skulle bli gjentatt med styrke i århundrene som fulgte. Den andre delen av boken vil nok være mer spennende enn den første for en moderne medievirkelighet som tilsynelatende er vel så interessert i sex som i sosialisme. Dette er den moralske delen av boken, og vi får lese mye harmdirrende indignasjon over drikk og ureglementert samkvem folk imellom. For sikkerhets skyld har forfatteren kodet mange av navnene til folk som har forbrutt seg mot takt og tone enten på den ene eller den annen måte. Kodene er tegn som i noen grad ligner på bokstaver, men som i noen tilfeller er skrevet bak frem eller opp ned. Noen er også tegn uten likhet med våre bokstaver. Så her er det en stor oppgave for Da Vinci-tilhengere! Den tredje og siste delen av boken handler om himmelfenomener som bør gjøre menneskene redde, tatt i betraktning all den urettferdighet og umoral som hersker blant dem. Her henvises det til ulike himmelfenomener og til hvordan Gud ved å sende slike tegn over himmelen prøver å gi sine tydelige beskjeder til menneskene – og særlig til dem i Bergen. Opptattheten av stjerner, kometer og annet astronomisk kjenner vi igjen fra dagboken til Absalon Pedersøn; han var forøvrig også inne på at moralen i datidens Bergen sto noe tilbake å ønske. Det er to spørsmål som dukker opp i forbindelse med denne
boken. Det første er hvorfor en bok som handler om
I tillegg til dette innledningsdiktet har forfatteren sitert et annet dikt lenger bak i boken. Dette diktet er visstnok trykket i samtiden, og forfatteren gjengir det samvittighetsfullt på norsk, selv om resten av teksten er på tysk. Mye tyder på at han bare har hørt dette diktet muntlig, for gjengivelsen av det norske språket er noe gebrokkent, og som sådan gefundenes fressen for språkvitere. Dette diktet handler også om den norske purke,
men overlapper bare på noen punkt (som når det gjelder apeørene)
med det første diktet. Her får vi først høre om grisens fødsel i
Akershus i Videre følger flere detaljer om utseendet
til purken, blant annet at den på hodet hadde Alt i alt er det litt av et fabeldyr som skisseres, og det er ikke rart at flere av avskriverne av denne boken har latt seg friste til å tegne den norske purken i all sin herlighet på første side. Det andre spørsmålet, som ikke fullt så lett lar seg besvare, er hvorfor denne boken aldri er blitt gitt ut i sin helhet på originalspråket. Den viktigste grunnen er nok at den ble skrevet på tysk, noe som har ført til at ingen egentlig har følt eiendomsrett til den. Det er en bok om Bergen, trolig skrevet i Bergen, men på et språk som til tross for at det var tydelig til stede i byen i over 400 år, primært er blitt sett på som en utidig kompliserende faktor i språkhistorien. Norske forskere har konsentrert seg om det som var helt norsk, og det er denne boken ikke. Danskene – som har de fleste avskriftene av boken i sin varetekt – har ikke hatt noen grunn til å gi ut boken om de norske viderverdigheter, de har sine egne tekster om danske forhold, både på dansk og på tysk som de kan arbeide med. Tyskerne har også mer enn nok av interessant materiale som handler om tyske forhold i Tyskland, så hvorfor skulle de ta tak i en bergensk purke-hønse-allegori?
Grunnen til at det likevel har vært mulig for oss å bli kjent med boken om den norske purken, er at N. Nicolaysen i 1868 utgav deler av den oversatt til datidens dansk. Han skriver selvsikkert at det ikke kan «være tale om nogen anden fremgangs maade ved udgivelsen end [¿] kun at gjengive bogen i utdrag og paa moders maalet». L'igg merke te' madammen me' paraply så' stopper trikken Grunnen er at originalspråket er mindreverdig i hans øyne, en inkonsekvent blanding av nedertysk og høytysk. En annen grunn er at originalen inneholder «vidløftige gudelige betragtninger, som ikke ere trykning verd». I dag vil vi vurdere dette annerledes. Det Nicolaysen kaller unøyaktig rettskriving kaller vi variasjon, som kan lære oss mye om 1500-tallets språkforhold. Det Nicolaysen kaller vidløftige gudelige betraktninger kan vi studere i lys av religionshistoriske og mentalitetshistoriske teorier. En moderne utgivelse av Den norske purke burde derfor inneholde både den tyske originalteksten og en oversettelse til moderne norsk. En slik bok ville blitt et viktig kildeskrift for ulike forskere innenfor svært mange fag. Dessuten er dette en tekst som burde være tilgjengelig for alle dem som er interesserte i hvordan våre formødre og forfedre i Bergen så på tilværelsen – både den på jorden og den i himmelen.
- Ikke positivt
- Hva synes Politidirektoratet om det? - Det er i så fall ikke positivt. Men jeg vil ikke uttale meg om de enkelte politidistrikt, sier hun. - Hva venter dere at politidistriktene skal gjøre? - Politiet må ut på de arenaene der salg av seksuelle tjenester foregår for å finne ut om det er saker politiet bør ta tak i eller ikke. Dette krever proaktiv etterforskning og er en lang prosess. Det er ikke slik at det kommer en lastebil med narkotika, og så jobber man ut fra det. Politiet må selv ut og få tak i sakene.
Nøstet hadde flere vertshus med vertshuspiker på 1830-og 1840-tallet. Baneveien, Kjellersmuget og Halvkandebakken var beryktede strøk med mange skjenkesteder. De to største offentlige bordellene lå i Nøstegaaten og het "Vestindien" og "De Fire Løver". Fra 1840-årene og i 30 år fremover, ble
disse to vertshusene Bergens mest kjente horehus, og herfra drev
de fleste av de offentlig prostituerte drev sin virksomhet.
Horehusene var styrt av madammer eller vertinner som samlet inn
pengene. Hver morgen gikk de oppover Sydneskleven for å levere
nattens fortjeneste til Duckwitz, som bodde i et fint hus på
Sydneshaugen. Vertinnene var horer som hadde arbeidet i bransjen
lenge, og de tjente godt ifølge skattelistene.
I mars ble 38-åringen dømt for å ha tatt bilder av jenter i prøverom og filmet oppunder skjørtene deres i rulletrapper. I dag ble han tatt igjen Helge O. Svela Publisert: 23. mai. 2006 - Han ble pågrepet, siktet for liknende fotografering, sier politiadvokat Kjetil Kvalvik i Hordaland politidistrikt. 38-åringen vil bli vurdert for varetektsfengsling i dag. Mannen skulle egentlig inn og sone fotograferingsdommen i slutten av måneden. I mars ble han dømt for å ha tatt 500 bilder av bakender på kjøpesentre i Bergen. Fem av bildene er tatt under jenters skjørt. I tillegg hadde 38-åringen filmet oppunder skjørtene til 20-30 jenter i rulletrapper og i prøverom. Bildene ble tatt i perioden fra april til juli i fjor, på flere av byens kjøpesentre, blant annet Galleriet, Bergen Storsenter og Sundt. En av jentene som ble fotografert delvis avkledd i et prøverom, var kun 14 år gammel. 38-åringen ble i mars dømt til 120 dagers fengsel, hvorav 90 av dem er gjort betinget, for å ha utvist krenkende og uanstendig atferd på offentlig sted. I tillegg inndrog retten en mobiltelefon, et digitalt videokamera, seks videofilmer og en spesiallaget plastpose til videokameraet. - Retten bemerker at det av allmennpreventive grunner er nødvendig å reagere forholdsvis strengt mot den type straffbare handlinger siktede har begått, står det i dommen. Før han ble dømt i mars, var den enslige og arbeidsledige mannen ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt.
Når fremmede skip lå i Puddefjorden , og passasjerene og mannskapet skulle iland, var "Vestindien" og "De fire Løver " to av de første hus ved kaien. Senere i århundret fikk enkelte av vertshuspikene en "cruise" inn i fjordene på turistskipene o g keiser Wilhelms flåte om sommeren. Her ser du Kaiser Wilhelms yacht " Hohenzollern" på vei til sitt årlige Balestrand besøk, innom for proviantering av "ferskvarer"...
banan -Må kartlegge markedet - Det vil si at de må kartlegge nettsider der seksuelle tjenester blir annonsert, aviser, massasjeinstitutter, gaten, leiligheter og eventuelt hoteller. Vi forventer at politidistriktene gjør dette etterretningsarbeidet, sier politiinspektøren. Den kjente danske zoolog, Henrik Nikolai Krøyer, besøkte Bergen flere ganger mellom 1827 og 1838. Han hadde studert medisin og filosofi og var en ivrig talsmann for de undertryktes sak. Han er kanskje mest kjent i Norge for sin deltagelse i den berømte franske vitenskapsekspedisjon på "La Recherche" i 1838. I hans selvbiografiske bok "Erindringer af Henrik Krøyers liv 1821-1838" forteller han om et besøk i Bergen. Da "forsikrede men mig, hvad der næsten forekom mig utroligt, at Tjenestepigerne, naar de i denne By fæste sig bort, gjøre det til en udtrykkelig Betingelse, at det maae være dem tilladt at gaa ærinde i Byen, naar det kommer Bud efter dem. Ved dette forventede Bud hentydes paa Bordelholderne, der lade Pigerne hente, naar de behøve dem. Vist nok er det i alt Fald, at Bergen var opfyldt med Bordeller."
Iversen påpeker at ikke alle utenlandske prostituerte er ofre for menneskehandel. - Men det er klart at det meste av menneskehandelen foregår i akkurat dette markedet, sier hun. I BT i går innrømmet Hordaland politidistrikt at de verken har kartlagt denne delen av prostitusjonsmarkedet eller gitt noen opplæring til ansvarlige for dette feltet. Politimester Julius Olsen sa i 1898 at det var kun 30 prostituerte registrert hos politiet, og av disse var kun 10 regelmessig visitert. Han mente derfor at regelmentering i praksis var opphevet i Bergen. Iversen påpeker at dette er vanskelige og ressurskrevende saker. - Noen politidistrikt, som Oslo og Rogaland, er kommet godt i gang og har fått gjort en hel del. - Er det noen rapporteringsplikt for politidistriktene på dette satsingsområdet? - Vi har foreløpig ikke bedt om rapporter fra politidistriktene. Men det vil bli en evaluering i løpet av høsten av hva distriktene gjør og har gjort, sier hun. hallaisen du... Slavehandel - Jeg vet det jobbes veldig bra i enkelte politidistrikt. Hva de gjør i Bergen, ønsker jeg ikke å kommentere. Det vet jeg ikke nok om, sier hun. Likevel er statssekretæren klar på at politiet skal prioritere kampen mot bakmenn i sex-bransjen. - Vi forventer at samtlige politidistrikt prioriterer kampen mot organisert kriminalitet og menneskehandel. De skal drive etterretning, etterforske og straffeforfølge bakmenn, sier Sletner. hovve Hun mener det er nødvendig at politiet jobber systematisk og langsiktig for å beskytte prostituerte mot overgrep. - Det er fullstendig uakseptabelt at vi har slavehandel i Norge i 2004. Vi vet dessuten at trafficking henger sammen med annen organisert kriminalitet. De samme miljøene smugler sprit, narkotika og kvinner. Alt henger sammen, sier statssekretæren - Klarer politiet å ta én eller to bakmenn, kan de kanskje
spare hundre jenter fra å leve som slaver. bt.no  Klar kritikk mot Bergens-politiet Hordaland politidistrikt fekk klar kritikk i Stortinget i
går for manglande innsats mot hallikverksemd og menneskehandel.
Justisminister Odd Einar Dørum fortalde Stortinget at Hordaland politidistrikt har vedgått overfor han at dei ikkje har gjort ein god nok jobb på dette området. Må skjerpa seg Det var stortingsrepresentant Audun Bjørlo Lysbakken (SV) som stilte spørsmål til justisministeren om kva statsråden vil gjere for at etterforskinga i slike saker blir prioritert i Hordaland. Dørum opplyste også at Hordalands-politiet nå vil kartlegge organisert prostitusjon og hallikverksemd i eige distrikt. Samstundes skal ein starte etterforsking av konkrete saker og etablere samarbeid med Kripos. Siktemålet er å verne offera for menneskehandel og etterforske bakmennene, forklarte Dørum. Dørum viser til at politimeister Vidar Refvik, har teke kraftig sjølvkritikk for manglande innsats på dette feltet, gjennom Bergens Tidende sine spalter. I svar til Lysbakken opplyste Dørum at Kripos meiner at politiet på landsbasis berre har avdekt toppen av eit isfjell når det gjeld mistanke om halliksaker og menneskehandel med forgreiningar til utlandet.
Handbok for politiet Dørum understrekar sterkt at desse sakene krev eit omfattande internasjonalt politisamarbeid. Han opplyser at Politidirektoratet arbeider med å styrke politiet sin kompetanse på denne typen etterforsking. Mellom anna lagar nå Politidirektoratet ei handbok for politidistrikta om menneskehandel, og det skal haldast regionale møte og seminar i 2005. Lysbakken seier at ein del av dei utsegnene som har kome frå politiet i Hordaland i denne saka, er direkte pinlege. Han viser då til at det er stilt spørsmål ved om det i det heile finst hallikverksemd i Bergen. - Bergen er ikkje skåna for kriminalitet med internasjonale
forgreiningar. Det kan ein trygt legge til grunn, seier
Lysbakken. Nigerianske prostituerte kjøper merkeklokker for tusenvis av kroner. På denne måten kan de frakte lett omsettelige verdier ut av landet. Ørjan Torheim Helge O. Svela Kristin Jansen Publisert: 19. mai. 2006 - Jentene vet hva de vil ha. Det går i kjente merker som Calvin Klein, Guess og Dolce & Gabbana. De kjøper gjerne flere i slengen og betaler i avdrag, sier urmaker Robert Antonissen og viser frem flere papirposer med dameur som oppbevares på bakrommet. Hver av posene er merket enkle engelske navn. De nigerianske kvinnene pleier å ta ut klokker som de legger av og betaler for etter hvert som de får penger. Når varene er nedbetalt, tar de urene med seg. - De er gode kunder med mye kontanter. Derfor gir jeg dem reduserte priser og lar dem betale når det passer, sier Antonissen. Over 50.000 kroner  Urmakeren i Strandgaten 2 anslår at han jevnlig har besøk av
10-12 utenlandske kvinner som kjøper klokker. De kommer ofte
sammen i grupper, og alle vil ha det samme; Merkevarer i
prisklassen fra like under 1000 kroner og oppover. Ifølge
Antonissen sier flere av kvinnene at de kjøper klokkene som
gaver til familien i hjemlandet, men selv tror han at de kjøper
urene for å slippe å frakte for mange kontanter ut av landet.
- Klokker koster det samme i Norge som i andre land. Derfor er det en gunstig vare å handle her dersom man ønsker noe som er lett å omsette. De kjente merkene selger også godt overalt. Det er jo begrenset hvor mange klokker man trenger til seg selv og sin familie, sier han. Antonissen anslår at han har solgt klokker for godt over 50.000 kroner til nigerianerne. Han har et godt inntrykk av kvinnene som handler i butikken hans. - De aller fleste er hyggelige, høflige og greie. Mange av dem forsørger familien sin i Nigeria ved å jobbe her i Norge. Jeg ser ingen grunn til å fordømme dem, sier Antonissen. Alltid kontanter Han er ikke den eneste som har fått nye kunder etter at de afrikanske kvinnene kom til byen for rundt halvannet år siden. Urmaker Arne Hauge har også merket pågangen av afrikanske kvinner som vil kjøpe klokker. - Jeg tenkte at det var noe rart med dem. De betaler alltid med kontanter. Nå for tiden er det jo veldig uvanlig å gå rundt med 4000 kroner i sedler, sier han. Også hos han spør kvinnene etter bestemte merker når de skal kjøpe klokkene. - De sier de tar klokkene med seg hjem. Men hvem trenger 10 klokker, undrer Hauge. Astrid Renland er administrativt ansvarlig i Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge (PION). Hun var ukjent med de omfattende klokkekjøpene da Bergens Tidende kontaktet henne i går. - Jeg kan tenke meg at dette er en måte å investere pengene på. Mange land har et dårlig utviklet banksystem. Samtidig kan det være en måte å sikre seg mot ran. Det er mange som ikke ønsker å gå rundt med for mange kontanter, sier Renland. Kjøp av sex kan bli forbudt Justisminister Knut Storberget (Ap) vil vurdere kriminalisering av horekunder på nytt dersom flere naboland forbyr kjøp av sex. Publisert: 20. mai. 2006  - Vi
lever ikke i et vakuum, hvis alle landene rundt oss innfører
forbud, er det naturlig at vi også går inn i den diskusjonen.
Norge kan ikke stå igjen som en enslig øy, et fristed for salg
av sex, sier justisministeren til Aftenposten.
I Sverige har kjøp av sex vært forbudt i syv år. Og nå har den finske regjeringen fremmet forslag om å innføre kriminalisering av horekunder for Riksdagen. I tillegg vurderer Estland forbud som et ledd i å bekjempe menneskehandel, skriver avisen. 55 prosent av den norske befolkningen ønsker at politikerne gjør kjøp av seksuelle tjenester straffbart. Ser man bort fra dem som ikke har gjort seg opp noen mening om saken, er 63 prosent for kriminalisering og 37 prosent mot. Det kommer fram i en måling Sentio har gjort for Adresseavisen Horer får erstatta tapt arbeidsinntekt Prostituerte kan nå med hjelp frå påtalemakta krevje erstatning for tapte arbeidsinntekter. Publisert: 12. okt. 2006 Fakta om inntekt frå prostitusjon Inntekter frå prostitusjon er skattepliktige. Det fastslår ekspedisjonssjef Stig Bernhard Sollund i Skattelovavdelinga i Finansdepartementet Inntekter frå prostitusjon gjev også grunnlag for opptening av pensjonspoeng. Føresetnaden for dette er at alle opplysningar blir gitt til skattevesenet. Med støtte frå statsadvokaten i Oslo har nå ei gift kvinne med utanlandsk bakgrunn blitt tilkjent 55.000 kroner i erstatning for tapt arbeidsinntekt. Bakgrunnen var at ho vart mishandla slik av ein kunde at ho ikkje kunne arbeide som prostituert på fleire månader. Aktor kravde erstatning Statsadvokaten la i retten ned påstand om at valdsutøvaren skulle betale 165.000 kroner i erstatning for tapt arbeidsinntekt, pluss 75.000 kroner i oppreising og 11.500 kroner i erstatning for faktiske utgifter. Det inneber ein ny kurs frå påtalemakta si side. I ei tidlegare sak gjekk aktoratet ikkje inn for erstatning for tapte arbeidsinntekter til den prostituerte. Oslo tingrett var likevel ikkje fullt så raus som aktor. Den prostituerte måtte nøye seg med dei 55.000 kronene i erstatning for tapt arbeidsinntekt, 50.000 kroner i oppreising og 3000 kroner i erstatning for faktiske utlegg. Fekk erstatning i Borgarting I denne saka gjekk aktoratet ikkje inn for å tilkjenne erstatning for tapt arbeidsforteneste. Det gjorde derimot bistandsadvokaten som fekk medhald av retten. Lagmannsretten slår fast at «Prostitusjon er ikke ulovlig etter norsk rett, og det legges til grunn at prostituertes inntekt etter gjeldende rett er skattepliktig.» Retten kom til at det måtte finnast eit klart rettsgrunnlag for at tap av inntekt frå prostitusjon ikkje skulle ha erstatningsrettsleg vern. Lagmannsretten fann etter dette ikkje at det finst noko rettsgrunnlag for å nekte erstatning. Oslo tingrett viser til lagmannsrettsdommen og slår fast at inntekter frå prostitusjon er erstatningsrettsleg verna. Dommen frå Oslo tingrett er på line med ein dom i ei liknande sak frå Bergen tingrett frå desember i fjor. Omstridd juss - Dette har vore omstridd i teorien. Tradisjonelt har oppfatninga vore at verksemd som er ulovleg eller ikkje i samsvar med vanlege moralnormer, ikkje utløyser erstatningsplikt. Eg trur kanskje at samfunnsoppfatninga av prostitusjon har endra seg og at ein ut frå ei moderne rettsoppfatning vil meine at også denne aktiviteten kan ha eit erstatningsvern, seier Askeland. Heilt annleis vil det til dømes vere med narkotikaomsetning som i seg sjølv er straffbar. Den som blir hindra i slik omsetning, kan ikkje krevje erstatning. Førstestatsadvokat Ingunn Fossgard ved riksadvokatembetet opplyser til Bergens Tidende at spørsmålet om erstatning for tapt arbeidsinntekt for prostituerte ikkje har vore drøfta eller teke opp med embetet. Embetet er heller ikkje kjent med dei dommane som er avsagt om desse spørsmåla. Stoppeklokkens far Han ble skjelt ut for hundre år siden og blir det fremdeles. Likevel er Frederick W. Taylor (1865-1915) den som har hatt mest å si for effektiviseringen av arbeidslivet i Vesten. Publisert: 21. mai. 2006 Kjersti Halvorsen Trolig hadde han vært riktig fornøyd om han hadde sett at hjemmehjelpene i Bergen vasker bad etter tidsskjema, og at postbudene i distribusjonssentralen helst ikke skal snakke sammen slik at de kan klare å sortere minst 18 brev i minuttet.
Tid er penger, var Taylors slagord. Den viktigste kilden til sløseri med tid og penger var slik han så det lathet, tyvaktighet og løgnaktighet. Ikke bare hadde folk flest for vane å komme for sent på jobb og å ta for lange pauser, i tillegg var det alminnelig at den enkelte ikke arbeidet så hurtig han kunne. En av utfordringene denne amerikanske effektiviseringsingeniøren sto ovenfor var derfor å finne ut hvor raskt et gitt arbeid egentlig kan gjøres. For ethvert arbeid skulle det settes en rekord – en standardtid som tilsvarer de rekordene topptrente idrettsutøvere presterer. Selv om Posten Norge AS neppe har brukt sportsfolk for å finne frem til hvor fort det er mulig å sortere brev, er det likevel en utpreget ny-tayloristisk tankegang som gjør seg gjeldende når hvert postbud ifølge de nye standardene skal sortere minst 18 brev i minuttet og ikke kaste bort verdifull arbeidstid på å snakke med sine kolleger. Dessuten skal ustrukturerte pauser erstattes med en strukturert pause på 10 minutter pr. time. Om jeg skal tillate meg å tipse postens effektiviseringsmenn kunne det jo ha vært en idé å følge Taylor enda et skritt og gjøre den vanlige samtalen mellom postmenn om til en utveksling av forkortelser ? I motsetning til svenskene, tyskerne, russerne, italienerne og kineserne som gjorde Taylors mest kjente bok «Prinsippene for vitenskapelig arbeidsledelse» til sin egen ved å oversette den umiddelbart etter at den ble gitt ut i 1911, har vi nordmenn like til i fjor latt denne gamle effektiviseringsboken støve ned i vitenskapshistoriens mørke kjeller. En av grunnene til dette kan være at vi i her til lands rett og slett ikke har tradisjoner for å like Taylors måte å tenke på. Når for eksempel helsebyråden i Bergen, Trude Drevland, nekter for at det brukes stoppeklokke i eldreomsorgen (BA 3. februar 2006), er det trolig et uttrykk for at hun, på samme måte som mange av oss andre, synes det er vanskelig å gå god for dagens firkantede effektiviseringsmetoder. Journalistene hadde imidlertid håndfaste bevis for sine påstander, i form av fotografier som viser skjema der hjemmehjelpenes tilmålte tidsbruk på alt fra å dosere medisin til å støvsuge og skifte bleier blir nøye spesifisert og standardisert. I motsetning til den bergenske helsebyråden som ble pinlig berørt, hadde Frederick W. Taylor vært riktig stolt av å offentliggjøre slike tidsskjema. Hans enkle idé var at alt arbeid kan deles opp i sine minste bestanddeler, slik at enhver unødvendig bevegelse kunne identifiseres og fjernes. Dette effektiviseringsprinsippet mente han burde brukes overalt, enten det gjaldt husmorens bevegelser ved kjøkkenbenken, forfatterens håndbevegelser med pennen eller industriarbeiderens bevegelser for å betjene maskinen. Ettersom Taylor hadde til hensikt å utvikle en eksakt vitenskap om optimal ressursbruk, gikk han grundig til verks i sine såkalte 'tids og bevegelsesstudier'. I samarbeid med ekteparet Frank og Lillian Gilbreth utforsket han hvordan stoppeklokken i kombinasjon med det avanserte filmapparaturet som ble kalt kronosyklografen, kunne anvendes for å gjøre mer nøyaktige detaljstudier av arbeidsprosessene. Som Lillian Gilbreth formulerer det besto den kronosyklografiske måten å gjøre tidsstudier på i at «det blir festet små elektriske lyspærer på operatørens fingre eller andre steder på den operatøren eller det materialet som skal studeres». De av leserne som har sett Bernt Hamers film Salmer fra kjøkkenet (2003) vil gjenkjenne nettopp denne typen «tids- og bevegelsesstudier» utført på enslige menn fra landsbygden i Norge. Filmen skildrer et team av ambisiøse tidsstudiemenn fra et svensk forskningsinstitutt som på 1950-tallet hadde til hensikt å gjøre seg en karriere på å finstudere ungkarers mer eller mindre formålsløse tusling frem og tilbake på kjøkkengulvet. Høyt hevet over sine studieobjekter, plassert på et sittestativ som rekker til taket, registrerer forskeren hver minst bevegelse ungkaren foretar seg. Det sier seg selv at stemningen på kjøkkenet blir temmelig oppstyltet og kunstig både for tidsstudiemannen og ungkaren, og hele eksperimentet går etter hvert i oppløsning fordi de to begynner å snakke sammen og blir kjent med hverandre. Som et alternativ til sin tapte karriere som stum og nøytral tidsstudiemann ender forskeren opp med å flytte inn hos ungkaren på ødemarken som nå i godt selskap fortsetter å tusle rundt på kjøkkenet. Otto Jespersens tragikomiske karrierekvinne Tårnfrid er et annet eksempel på vår norske skepsis mot å gjøre Taylors effektiviseringsidealer til våre egne. Det Tårnfrid ikke klarer er å finne en balanse mellom arbeidslivets høye tempo og privatlivets fred, derfor ender hun opp med å vugge sin lille sønn i søvn med den ene hånden mens hun har mobilen og tidsplanleggeren i den andre. Kort sagt lever hun et anstrengende og ukomfortabelt liv som likner mye på Taylors eget. Som gammel mann ble «Speedy-Fred», eller Hurtige Fred som mange kalte ham plaget av en tiltakende søvnløshet som han forsøkte å bøte på ved å utvikle stadig nye sovestillinger. De kompliserte prosedyrene for å finne frem til en effektiv sovestilling forhindret ham i å reise noen steder den siste delen av sitt liv. Men den opprinnelige gevinsten som ble utlovet dersom man tok i bruk Taylors effektiviseringsteknikker, var selvsagt ikke søvnløshet. Tvert om skulle man kunne hente ut et større antall 'lykkeminutter' på fritiden dersom arbeidstiden ble bedre utnyttet. Det var psykologen Lillian Gilbreth, altså damen med den hypermoderne kronosyklografen, som lokket med flere «happiness minutes». Slik hun så det måtte alt effektiviseringsarbeid til syvende og sist måles ut fra det antallet lykkeminutter det genererte. Uten et økt antall lykkeminutter var det jo ikke noe poeng i
å sette alle sine krefter inn på å fjerne sløseri med tid og
penger. Dersom Lillian Gilbreth hadde levd i dag hadde hun
kanskje foreslått at Taylors effektiviseringstanker også kan
anvendes på fritiden, slik at hver enkelt får mer ut av sine
lykkeminutter. Er det muligens en slik ny-taylorisering av
fritiden vi kan se konturene av i de fremgangsrike næringene som
utlover raske lykkeopplevelser i form av fristende weekendtilbud
til Legoland med barna eller til Barcelona med kjæresten?  
Ute på den gamle bybrygge - "Bryggen" -er det gravet ut sjakkbrikker som er 700-800 år gamle. Like før "NM i Bergen 1967" ble det funnet en vakker utskåret dronningbrikke, "Bryggens Madonna", en av de peneste tingene i Bryggemuseet. Brikken ble klubbens mascot under NM det året. Senere er også kongen og andre brikker gravet frem. Således har vi håndgripelige beviser for at sjakkspillet har tradisjoner i byen vår. Faktisk er klubben den beste i Norge – selvsagt. Uten å
skryte...
Foto: Chanette Skjønberg
For postsjakk er ikke en sport man blir rik av å være god i.
Selv ikke porto blir dekket. Med opp til 40 trekk hver mot
16 motstandere, blir det Posten som stikker av med pengene.
Fagpressen består av 240, norske fag- og interesse-, hobby- og bransjeblader. Ingen andre steder finner du så mange nisjeblader samlet under ett. Søk på blad, kategori eller skriv rett og slett et stikkord som er relevant for det bladet eller den målgruppen du er på jakt etter.
 Spørreundersøkelsen hadde som mål å kartlegge bergenseres og østlendingers syn på hvordan vi bergensere egentlig er.
– Bergenserne er utadvendte og direkte. Dessuten har vi buekorpsene som hjelper oss å holde takten, vi er mye inne på grunn av regnet, og vi trenger trøst fordi Brann taper så mye, forklarer Davy Wathne til BA. Ifølge de spurte bergensere og østlendinger er han den mest typiske representanten for bergenserne, og Davy kan dermed uoffisielt kåres til Bergens førsteelsker. – For meg er sex bare en vag erindring – duse minner fra en svunnen tid, svarer TV 2-kjendisen og understreker at hans generasjon bare hadde sex i forplantningsøyemed. LIKER ØL OG FOTBALL To studenter ved Handelshøyskolen BI har spurt i alt 600 mennesker om deres syn på bergenserne. De hadde en teori om at Oslo-folk har et annet inntrykk av bergenserne enn bergensere selv. Det viste seg bare å stemme til en viss grad. Derimot kommer det tydelig frem at innbyggerne i Bergen ses på som patriotiske, enkle mennesker som mangler interesse for kultur. «Den virkelige bergenseren ser helst på fotball mens han drikker øl. (&) Han er enkel og patriotisk, og en lojal Brannsupporter», heter det i konklusjonen av undersøkelsen. – Vi har spurt et representativt utvalg. Hadde noen andre utført undersøkelsen på nytt, ville de antakeligvis fått de samme svarene, hevder student Merete Blaasmo, som sammen med Caroline Bruvik står bak holdningsundersøkelsen. DAVY ERKEBERGENSER De spurte også folk hvilken kjendis som er den mest typiske bergenseren. Hele 34 prosent lander på Davy Wathne, som dermed kåres til den mest representative bergenseren, fulgt av Herman Friele, Hans-Wilhelm Steinfeld, Kurt Nilsen, Sissel Kyrkjebø og Erna Solberg. – Som bergensere flest er jeg glad i og stolt av byen vår og innbyggerne her. Det tror jeg folk legger merke til og oppfatter som «typisk bergensk». At patriotismen er så sterk og så godt begrunnet, finner nok mange misunnelsesverdig, understreker Davy og innrømmer at mange nok oppfatter bergensere som brautende og selvgode. – Spesielt østlendinger har et slikt bilde av oss. Men da har de ikke sett all selvironien vår. Trøndere og nordlendinger forstår heldigvis den folkelige humoren vår, men den går ikke like lett hjem hos østlendingene, tror TV 2-sportens ankermann. LES MER :
Bra for sex-lysten
- Hver gang du og din partner
planlegger å ha sex, bør dere spise en neve jordbær først,
sier Patrick Holford til nyhetsportalen Ananova.
Han besøkte
Vestlandet og i Bergen i slutten av mai i år, og innrømmer i
artikkelen blankt at han først forelsket seg i byen - og
deretter er begynt å elske den. - Bergen er allerede
på listen over mine favorittbyer, skriver den erfarne
reiselivsjournalisten i den syv sider store reportasjen.
I et blad som også tar for seg homsereisemål verden rundt,
som Montevideo, New Orleans og Glasgow. - En fantastisk reiselivsreklame for Bergen, sier
informasjonsmedarbeider Siri Giil Rolland i Bergen Reiselivslag.
Hun har sjelden sett så
mange superlativer om Vestlandet og Bergen i én og samme
artikkel. Ikke vi heller. Bare én gay bar For eksempel denne
kjærlighetserklæringen: «Like the best of relationships, love at
first sight turns into something deeper as time goes by, and
Bergen will continue to win you over - and more profoundly - as
you get to know it better.» Syv sider som sagt,
med den slags høysang, til klassiske bergenske highlights som
Troldhaugen, Bergen Kunsthall, Smålungeren og Fløyen. Men også
til smått og stort som USF på Verftet, Thetamuseet og
Torgallmenningen Plaza. Han karakteriserer
Bergen som «verdensvant, sofistikert og åpen - og alt annet enn
provinsiell.» Fincken bør utvide Han foreslår at
Bergen tar i bruk ordspråket «We bring into this world something
beautiful and new». Hørt på maken? Fincken kan like godt utvide først som sist, spør du oss. Pornografiens usensurerte blikk Pornografibegrepet ufarlig  - Å kalle det erotikk har vært en måte å forsøke å hvitvaske noe som ikke trenger hvitvasking. Som all annen kunst rettferdiggjøres pornografi gjennom sin kvalitet. Vi som konsumenter må forholde oss til kvalitet eller eventuelt ikke kvalitet. Den kriminelle siden ved pornografi er for øvrig en sak for politiet, fastslår Fartein Horgar overfor Bergens Tidende. Han er ikke alene om å forfekte en legitimering av pornografibegrepet innenfor litteratur. Både Spartacus forlag og Kagge forlag har de siste årene utgitt en rekke klassiske pornografibøker. Spartacus har også etablert serien «Sexus», som tidligere kaltes «Litterær erotikk». Forlagssjef i Spartacus, Per Nordanger, mener det er like greit å bruke pornografibegrepet. - Jeg tror man må se på sjangerkriteriene og erkjenne at det nødvendigvis ikke er noen store sjangermessige forskjeller på det man liker og ikke liker. Vi har vært opptatt av å finne det som er litterært spennende, både klassiske bidrag til pornografien eller nyere utgivelser, sier Nordanger. Oppvokst på Madagaskar
- Da kristendommen fikk skikkelig fotfeste i verden ble sex skjøvet inn i ekteskapet, i privatlivet. Den forsvant fra det offentlige rom. Sjelen og kroppen tok farvel med hverandre. Det var noe nytt i verdenshistorien, mener Fartein Horgar. Bryst og lår ut av språket - Boken viser hvordan det var i 1800-tallets England, på tross av at erotikk offisielt sett ikke eksisterte. De hadde avskrevet seksualiteten. Man tok ut av språket ord som «bryst, og erstattet det med «hals». «Lår» ble erstattet med «ben». Ordet «bryst» ble fjernet fra ordboken i 1800-tallets England. Ingen skulle heller kjenne til at folk noensinne var nakne. Han påviste at folk eksperimenterte og var seksuelt vågale. Kontroversielt nok hevdet han at engelske underklassepiker faktisk valgte å være prostituerte, for å være økonomisk uavhengige.
Feminismen i relieff Georges Batailles «Historien om øyet» (1928) er klassisk pornografi som berører religiøse temaer. - Bataille bruker de religiøse følelsene i litteraturen. Gjennom sin erotikk ønsker han å gjenoppta kontakten med det guddommelige. En kontakt som han mener er brutt. Også «Venus i pels» berører religiøse emner. I tidligere kulturer levde kroppen og sjelen godt sammen. Pyramidene i Egypt viser dette. Her finnes masse erotiske motiver. Når det gjelder vår egen kulturs vugge ser vi at antikk gresk pottemakerkunst viser påfallende mange erotiske motiver, registrerer Fartein Horgar. PS: Hjemme hos seg selv har han for øvrig flere misjonsbøker enn pornografisk litteratur. MENINGSBÆRER: - Erotikk og pornografi i massekulturen er der av kommersielle hensyn. Det signaliserer ikke noen egentlig åpenhet i forhold til seksualitet, mener Fartein Horgar. Dette bildet, signert Friedrich Schröder-Sonnenstein, ble vist under den meget populære utstillingen «Eros hage» i Bergen kunstmuseum i 2000. MISJONÆRSØNN: - Da kristendommen
fikk skikkelig fotfeste i verden ble sex skjøvet inn i
ekteskapet, sier Fartein Horgar som vokste opp på Madagaskar som
misjonærsønn. Mest populær blant de erotisk opptatte tjuvraddene er den franske, sadomasochistiske klassikeren "Historien om O" fra 1954 som Kagge forlag ga ut på norsk i 2001. Forlaget trykket "Norges mest stjålne bok" på forsiden etter at påfallende mange eksemplarer ble stjålet fra bokhandlerne. Forlaget har også solgt langt flere av disse bøkene på nettet enn hva tilfellet er for andre bøker forlaget har utgitt. Kvinner kan skrive erotikk "Historien om O" ble skrevet under psevdonymet Pauline Réage. Bak psevdonymet skjulte det seg en 47 år gammel kvinnelig journalist, redaktør, kritiker og oversetter som het Dominique Aury. Hun skal ha skrevet boken etter at hennes elsker kom med en bemerkning om at kvinner ikke var i stand til å skrive erotisk litteratur. Selv om boken ble en internasjonal bestselger tok det nesten 40 år før Aury innrømte offentlig at hun hadde skrevet boken. -I dag kan man sende pornografi ut i verden uten at det blir oppstuss.
Men å kjøpe pornografiske bøker er tydeligvis noe som mange
ikke vil vedkjenne seg, sier redaktør Kristin Johansen i Kagge
forlag som likevel er litt overrasket over boktyveriene.
-Merkelig -Det er litt merkelig at så mange opplever det som
pinlig å gå i kassen med disse. Man må vel kanskje være
litterært interessert og kjenne titlene for å vite at dette er
pornografiske bøker, sier Johansen. Men bokhandlerne kan
bekrefte at mange synes det er pinlig. -Enkelte bøker, og da
særlig de pornografiske klassikerne, forsvinner fortere enn
salgstallene tilsier, sier markedssjef Ilse Owren i Tanum. Også
hos konkurrenten Norli er dette fenomenet velkjent. Butikksjef
Borgar Aspeim forteller til Aftenposten at de pleier å sette
slik litteratur godt synlig på sentrale steder i butikken slik
at folk ikke faller for fristelsen til å stjele bøkene. Publisert:
25. des.
2004BT Nakenforbudet trer i kraft fra nyttår, og eventuelle lovbrudd vil bli straffet med inntil 36 timer i fengsel eller 750 kroner i bot, melder CBS. Opposisjonen kaller forbudet latterlig, og spør hvordan
myndighetene har tenkt å avsløre eventuelle syndere. Pulido avviser kritikken, og setter sin lit til at lovlydige borgere vil angi dem de måtte få et glimt av i bare messingen. Om folk tør å anmelde naboen, er likevel et åpent spørsmål. Også anmelderne risikerer nemlig fengsel, ettersom det fra før er innført forbud mot kikking i Villahermosa.
Hei! I en familie kan man si akkurat hva man mener
uten å være redd for at noen andre skal mene det samme..
Gordon Andersen
- Rett ut av Ten sing med puppen i været, hon kler seg som Madonna, hon vet kordan det skal vere, Frøken Bibelstrip. Strofen er fra Øystein Sunde landeplage for nokken år siden. Hadde Sunde møtt på damene i JCs Girls, hadde nok sangen hans fått nokken vers te'... - Stripping e'
synd Heather Veitch reiser nå rundt på strippebarer og pornotreff og forteller både strippere og siklere om Jesus. Med tettsittende T-skjorter, uten så altfor dype utringninger, med påskriften JCs Girls, utfordrer de tre jentene menn og kvinner med budskapet om Jesus. I januar i år reiste jentene te' den årlige pornoutstillingen i Las Vegas, AVN Adult Entertainment Expo, kor de hadde sin egen stand med bibleutdeling og «Holy Hottie»-t-skjorter. Motstand fra
kristne I USA e' det flere kirker som ikkje ve' ha nokke me' damene å gjorre. Historien om JCs Girls er historien om kordan stripperen Heather Veitch (31), etter fire år i bransjen, fikk nok, tok seg en utdannelse, giftet seg og fikk baren. Dette skjedde rundt årtusenskiftet og hun forteller te'l magazinet Hamilton Spectator at det var frykten for at jorden skulle gå under at hun fant troen på Gud. TIDLIGERE STRIPPER: Nå utfordrer hon på en helt annen måte. Mistet venn Løsningen ble ganske drøy for det 31 år gamle kvinnfolket som rett og slett startet organisasjonen JCs Girls med et tilhørende nettsted kor det ikkje e' spart på glamour og glossy image. - Skal man bli tatt på alvor i denne bransjen må man ha et troverdig utseende. Utseende er utrolig viktig, forklarer Heather på sin hemeside.
NYE JEKTEVIKEN: Slik vil
hurtigruteterminalen og et nytt parkeringshus se ut fra Nøstet.
Et nytt sjøbad kan komme der kanalen et tegnet inn foran den
gamle Nøsteboden. Sydnes sjøbad til overflaten igjen Publisert: 05. okt. 2004 TRULS SYNNESTVEDT Det er Sydnes & Nøstet Velforening som har tatt initiativet, og både byråd Lisbeth Iversen, havnedirektør Morten Meibom og byantikvar Siri Myrvoll har «hoppet uti». - Jeg har hele byrådet bak meg når jeg sier at dette vil vi prøve å få til, sier Lisbeth Iversen. Sammen med havnedirektøren og Gunn-Vivian Eide fra velforeningen balanserer hun på en haug med brostein foran den gamle Nøsteboden. Akkurat her kan byens nye sjøbad komme, kanskje sommeren 2005, sannsynligvis først i 2006. - La oss håpe på 2005, sier nærbeboer Eide. I Havnevesenets mange prosjekter på Jektevik-utstikkeren inngår også en kanal bak Nøsteboden. Det er denne kanalen velforeningen har kastet sine øyne på, som et mulig sjøbad. - Et sjøbad her vil bli en attraksjon, både for nærmiljøet og for hele byen, mener Eide. Og både byråd Iversen og havnedirektør Meibom er enige. De ser begge miljøverdien av et urbant sjøbad tett på sentrum. - Aktiviteten på Verftet i sommer fortalte litt om behovet, mener de. Brukbar vannkvalitet Hun forteller at nye rapporter viser at vannkvaliteten i Bergens havnebasseng nå er «brukbar», etter at forurensende utslipp er stoppet. I et sjøbad må det i tillegg sikres gode hygieniske forhold, vannsirkulasjon og akseptabelt lavt antall tarmbakterier, dessuten en oljelense ved innløpet som stopper overflateforurensning. Det er de tre klar over. - Et sjøbad her vil bli en flott miljøkvalitet, sier Iversen. Hun forteller at hun har bedt planavdeling og byantikvar utarbeide en områdeplan fra Klosteret til Nøstet. En plan som skal romme alt fra strøkenes historie til trafikk og gatemiljø. Gunn-Vivian Eide benytter anledningen til å påpeke at det går tjue tusen biler daglig gjennom Nøstegaten, og at det er på tide å «ta byen tilbake». Lisbeth Iversen er skjønt enig og minner om byrådets klare intensjon med å få mest mulig av trafikken under jorden, i tunneler og parkeringshus. - Vi skal gjenvinne gatene og tunene, sier Lisbeth Iversen. - Og på Nøstekaien og Sukkerhusbryggen vil vi svært gjerne få gravd frem gamle trapper og hoper, plusser Eide på ønskelisten. Og kan det lages et vassebasseng for barn i tillegg, blir hun veldig godt fornøyd, skjønner vi. Ikke Baywatch Både Iversen og velforeningen og havnedirektøren er enige om at man snakker om et sjøbad av den enkle typen; urbant, lett tilgjengelig, åpent, gratis, uten vakter og derfor bare for svømmedyktige. - I Havnevesenet har vi sans for denne ideen, sier Meibom, og mener at arbeidet med kanalen/sjøbadet kan begynne når Hurtigruteterminalen er ferdig og tatt i bruk i januar neste år. - Men fylkesmannen har gjort det klart at terminalen ikke kan tas i bruk før de «avbøtende tiltakene» for miljøet er på plass, påpeker Eide. - Jo, men det er begrenset hvor mange entreprenører vi kan ha på området samtidig, det har med logistikk å gjøre, sier havnedirektøren. Han peker på et lite fjell med gammel kaistein. - De steinene der kommer fra Tollboden, nå får de nytt liv i kanalen her på Nøstet. Satt på dagsordenen Sammen med den restaurerte Nøsteboden, torgaktivitet og uteservering vil sjøbadet bli et nytt møtested for mennesker i sommer-Bergen. - Kan vi bestemme datoen for første møte i arbeidsgruppen? spør Gunn-Vivian Eide. Hun vil i bad allerede sommeren 2005.
Ekstremt rolig fredagskveld Kun to personer fikk for mye å drikke og måtte sove ut rusen i kjelleren i Allehelgensgate.
20. mai 2006 |
- Han
lokket hunden til seg. Da han ville kjæle med den, markerte
hunden straks funn av narkotika, forteller politiadvokat Rudolf
Christoffersen lattermildt. Da tollerne ransakte ham, fant de to
gram hasj. To gram hasj er trolig for lite til at narkohunden
ville oppdaget det på avstand. Men det er ikke for lite til at
mannen nå risikerer fengsel. 
ommen,
Midhordland tingrett dømte hovedmannen til fire års fengsel,
hvor ett år ble gjort betinget, kvinnen (22) fikk 300 timers
sammfunnstraff mens sistemann må sone ett år og tre måneder. 
Den 24. september avslørte BT at
Hordaland politidistrikt hadde gjort null og niks for å
kartlegge byens sex-marked. Bare tre uker senere mottok
Politidirektoratet en søknad om ekstramidler til bekjempelse av
trafficking i Bergen. 
Prosjektet
Problemorientert politiarbeid (POP) ble startet i fjor hø st og
skal vare frem til 1.juni i år. En del av arbeidet er
systematisering av hvem som skaper trøbbel på byen.
Politiet måtte ta en skikkelig grisejobb
da de fikk melding fra bekymrede bilkjørere om at det gikk et
svin i veibanen ved Skranevatnet skole. 
En
av bøkene fra andre halvdel av 1500-tallet som burde hatt stor
interesse for både forskere og folk flest i dag, er den som blir
referert til (for eksempel i Bergen bys historie) som Den norske
So (dansk for sugge/purke).
Kripos si kartlegging viser at politiet har vore inne i 42
saker der med er mistanke om menneskehandel og 36 halliksaker
med utanlandske forgreiningar, hittil i år. 
Stoppeklokkesamfunnet
er et begrep vi stadig oftere hører brukt om de negative følgene
av den effektiviseringsbølgen som har slått inn over de fleste
arbeidsplasser både i offentlig og privat sektor. Færre vet
antakelig at mannen som i helt konkret og bokstavelig forstand
introduserte stoppeklokken som et nyttig
effektiviseringsverktøy, var den amerikanske
organisasjonsteoretikeren Frederick W. Taylor. Taylor ble født i
Pennsylvania i 1865 av velstående kvekerforeldre. Han var
maskiningeniør av yrke og mot slutten av sin karriere ved
Midvale Steel Company satte han seg fore å utvikle en ny
effektiviseringsformel som skulle gjøre det mulig å fjerne alt
sløseri med tid og penger i arbeidslivet. 
Vant sjakk-VM etter
fire års finale
VM-seieren kom ikke uventet på
Ivar Bern. 
Man kan spørre seg hvorfor forfatteren
Fartein Horgar, av alle, så det som sin oppgave å samle verdens
pornografiske bøker i et samleverk. Som sønn av misjonæren Kaare
Horgar vokste han opp på Madagaskar. Han innrømmer at
engasjementet nettopp er å finne i hans kristne oppdragelse. 
Walter var et supplement til Charles
Dickens og hans sosialrealistiske skildringer. Selv skrev
Dickens at det var bare onde mennesker som hadde sex. Han skrev
den offisielle versjonen av Victoria-tidens mennesker. I bøkene
hans er det som om de gode mennesker vandrer kjønnsløst gjennom
Londons verste slum, sier Horgar. 
Tanten min har en sønn som ikke er hennes, men som er datteren
til stefaren. Han er ti år og har Dow Jones syndrom. Han er
veldig blid og litt klumpete og veldig positiv på en negativ
måte. 
