På "Hæggen" hadde vi gutter i gaten fast sommerjobb under skoleutdanningen, og her hadde vi gleden av å lære jevnaldrende (to år yngre) møller Leif'en fra Skuteviken å kjenne, og vi hadde flotte diskusjoner må du tro! Ikkje en finger imellom farr...og vi rulet verden må vite! Olaf Lund er tvillingbroren som jeg fikk som nabo og venn i 1964-5 uti Fyllingsdalen.

Siste par årene var det oppmøte for alle mann på Statistikken i kjelleren Vikinghallen:
Her fikk vi jobb som losse - og lastearbeidere på kaiene- og eller båtene.Tungt kroppslig arbeid. Men gode penger å tjene.
«Sviktet aldri sin ideologi»
Stortingsrepresentant Leif Lund (1942-2004) kommer til å bli dypt savnet, både på Stortinget og i Bergen.

HYGGELIG
– Leif Lund var en redelig mann. Han sa alltid hva han mente, og sviktet aldri sin ideologi. Han hadde en varm og lun humor, og var veldig hyggelig å samarbeide med. Han vil bli dypt savnet både av partigruppen og hele Hordalandsbenken på Stortinget, sier Arbeiderpartiets Ranveig Frøiland.

Rita Tveiten fra Osterøy har i lengre tid møtt fast for Leif Lund på Stortinget, og fortsetter ut perioden.    

I disse idylliske omgivelsene var det at sandviksgutten forlovet seg med sin sognejente 11.11.1961 klokken 1100 (2300). 18.8.1962 giftet vi oss hos byfogden i Tinghuset i Bergen. Etterpå, denne fine sommerdagen, bevilget vi oss en liten nostalgisk tur hit til forlovelsesstedet i Elsesro.

Kaprer ølkunder med reklame
Den beinharde ølkrigen i indre Sogn har pågått i flere år. Nå tar det kommunale ølmonopolet i Sogndal i bruk ølreklame for å snu elendige omsetningstall.

Publisert: 18. sep. 2004
JAN STEDJE
ØYULF HJERTENES
KARI PEDERSEN

Reklamene ble distribuert til samtlige husstander i avisen Møteplassen torsdag denne uken. Der forteller ølutsalget, som ligger i Sogningen Storsenter, at de har «...fylkets største utval - over 100 sortar!»

I reklamen vises fargesprakende ølbokser og ølflasker, med godt leselige merkenavn som Hansa pils, Mackøl pils og Ringnes pils.

Dette er trolig brudd på forbudet mot reklame for alkohol, mener Sosial- og helsedirektoratet.

Prosjekt transporter  skal kjøre fast rute Bergen - Sogndal-retur lastet med øl.

- Lovbrudd - Slik reklamen blir beskrevet, høres dette ut som et brudd på alkoholloven, sier Jens Guslund, som er avdelingsdirektør i avdeling rus i Sosial- og helsedirektoratet. Avisen utgis av Sogningen Storsenter as, som eies av Coop og de tidligere innehaverne av K-sentret, familien Navarsete. Jens Guslund sier det er lov å reklamere med at «her er det ølutsalg, og dette er åpningstidene». - Men det er ikke lov å reklamere med bilder av ulike ølmerker, eller utsagn som går på utvalget, sier Guslund.

GOD TUR MED Prosjekt Transporter SOGNDAL-BERGEN MAT og TELT MEDTAS

Ønsker lavt ølsalg Bakgrunnen for at Sogndal er én av bare seks kommuner i landet som fortsatt kun har ølsalg i monopol er, ifølge ordfører Karen Marie Hjelmeseter at Sogndal er et sted med svært mye egen ungdom og et stort antall tilreisende studenter ved Høgskolen. - Det har derfor i alle år vært bred politisk enighet om at Sogndal skal ha ølmonopol for å begrense alkoholomsetningen, sier Hjelmeseter til BT. Ordføreren innrømmer at flyttingen av ølmonopolet i april i år, fra gamle handelssentret Sogndalsfjøra til Sogningen Storsenter, kunne oppfattes som et forsøk på å få et øket salg: - Men ølutsalget er en kommunal bedrift som må ha sine inntekter for å eksistere, sier hun som unnskyldning for at kommunen flyttet til et sted med mer «trafikk».

Handelslekkasje
- Etter de omsetningstall jeg har fått har ølomsetningen likevel ikke blitt vesesentlig høyere etter flyttingen til Sogningen Storsenter, sier ordfører Hjelmeseter.

Prisene i ølpolet i Sogndal er høyere enn pils-prisen i butikkene i nabokommunene Luster og Leikanger.

En kort kjøretur på 15-20 minutter gir ikke bare vesentlig billigere ølkjøp, men også billigerer bensin fra pumpene i de to kommunene. Det gir stor øl-lekkasje.

Kan straffe seg selv
Jens Guslund i Sosial- og helsedirektoratet understreker at det er Sogndal kommune selv som gir bevilgninger til ølsalg.

- Det er også et kommunalt ansvar at bevilgninger holdes, påpeker han.

- Hvilke konsekvenser kan brudd på loven få?

- Sanksjonsmulighetene er det kommunen som ha. De kan både gi og ta bevilgninger.

Trikken på full fart rundt Rothaugsvingen på vei til Sogndal Ølutsal. Hu hei hvor det går!

- Men hva når det kommunen selv som bryter loven?

- Vi forutsetter at kommunen selv operer innen for lovens rammer, sier Guslund.

Det lykkes ikke BT å komme i kontakt med styrelder Inge Rolf Torstad ellerdaglig leder Kjetil Kvåle i Sogndal Ølutsal i går.

Drive-in porno i Sogndal
Midt i utstillingsvinduet på Commit-butikken i Sogndal sentrum rulla heftig porno over tv-skjermen.
Publisert: 20. des. 2004BT
PER MARIFJÆREN
Det var ved 01-tida natt til laurdag at Janne Borlaug passerte vinduet og såg den heftige utstillinga, skriv Sogn Avis.

Betjeninga i butikken hadde stillt fjernsynet inn på Canal +. Medan Janne og dei andre synes det var eit vittig innslag i nattelivet, er butikkinnehavar Svein Ove Bergseth lite glad for det som skjedde. Han fortel til Sogn Avis at Canal + viste ein fotballkamp tidlegare på dagen, og at dei hadde gløymt å stille over til ein annan kanal etterpå. Men det skal ikkje skje igjen, lovar han.

En telegrafist fra Monique
ble påkjørt en dag av en trikk,
og sent vil man glemme
hans nødstedte stemme:
Prikk prikk prikk - strek strek strek - prikk prikk prikk.

GPS- koordinatene for undervannsbesøk til Knektholmen Trikkemuseum i Byfjorden er 60°  24° 31°N  -  005° 14° 24° Ø. For dem som ikke vil dykke er adressen Teknisk museum på Møhlenpris.
Jonnemann
sin gamle mor

MADAM FELLE
Kjenner dokker madam Felle  
Jonnemann sin gamle mor?  
Hon som hadde øl å selle,c  
ut i Sandviken hon bor.  

No e hon dø for lenge siden,  
Jonnemann sin gamle mor.  
Hon som hadde øl å selle,  
ut i Sandviken hon bor.  

Madammen frå Brekkhus
Det er ikkje sikkert at du har høyrt om fyrbøtar Jahn Peder frå Sandviken, gift med Elisabeth Andrea Iversen. Fyrbøtaren vart ikkje så gamal, han døde i 1897.
Publisert: 05. des. 2006
Men det er Jonnemann, sonen til madam Oline Randine Felle, og barnebarn av Randine Nielsdatter Felle – og Randine (som eigentleg heitte Ranvei) var tilflyttar til Bergen frå Brekkhus i Teigdalen. Men no veit du det, og dette med Brekkhus er grunnen til at du kan lesa om både Jonnemann og hans gamle mor i «Frå fjord til fjell», det årlege skriftet til Vassvøri Sogelag.

Sogelaget har hatt godt samarbeid med Christopher John Harris, ein verkeleg utrøytteleg gullgravar i Bergen bys historie. Dermed har bergensk historie smelta saman med bygdesoga for gamle Evanger.

Men det er med dette som med all god sogeskriving: Det kjem opp nye spørsmål for kvart som ein finn svaret på. I visa er «hon død for lenge siden, Jonnemann sin gamle mor», men mor Oline levde 11 år lenger enn Jonnemann. Så kanskje er det ikkje mora til Jonnemann det handlar om, men tvert om bestemora, altså Ranvei, som døde då Jonnemann var 5 år gamal?

Tyngepunktet i «Frå fjord til fjell» er nok soga om garden To i Evanger, fordi det er minnet om ein av dei mest trufaste sogeleitarane i Vassvøri, Leif Walberg, som var lensmann både i Samnanger og Vaksdal i mange år, og som var eit oppkome av interessant kunnskap om fortida, ikkje minst det som hadde med kriminalhistorie å gjera. Men her har også Helge Bergo skrive om steinkvelvbruene i Teigdalen, slik dei var før vegen vart vølt dei siste åra (ikkje minst om beisk vegstrid!), Per Eskeland skriv om den gongen dei ville ha skipsfart frå Bergen heilt til Voss, med slepebane langs elva, og så er det minne frå barndom og ungdom både på Styve og på Bolstad.

Dessutan er det konfirmantar frå 1956. Kortklypte gutar og jenter i bunad, eller «nasjonal» som dei helst sa den gongen. No er dei også bygdesoge!

KJARTAN RØDLAND

Truls Synnestvedt
Uteseileren fyrbøter Jahn Peder Felle var nemlig ikke så barnløs som hele Sandviken og halve Bergen har trodd i mer enn hundre år!

   For mens moren skjenket tørste repslagere og bygningsarbeidere i Fellehagen ved nåværende Sandviksveien 21, hadde sønnen Jonnemann forbudte amorøse eventyr med tjenestejenten Henriette Lorence Larsdatter f. i Florø 1861, og fikk en sønn på si med henne. Selv var Jonnemann gift med enken Elisabeth Andrea Iversen, et barnløst ekteskap. En luring altså. To år gammel ble Jonnemann junior, Petro Anton Felle, i 1883 sendt bort fra Sandviken til forsterforeldre på øyen Hovden i Sunnfjord.

Og derfra har slekten Felle siden formert seg i slektsledd etter slektsledd, helt uten å vite at Felle-navnet var verdensberømt i Sandviken og Bergen.

Fem slektsledd er det blitt.

 Sandviksguttenes forening skulle på slutten av 1980 tallet sette opp en statue av madam Felle på Sandvikstorget. Ved avdukingen av madam Fellestatuen 4. mai 1990 var slekten invitert og møtte opp fra Sunnfjord.

Jo Gjerstad fra Jægerbakken har samlet bitene som samlet puslespillet. Jonnemanns oldebarn heter Jarle Charles Felle. Han var med på en "beduggingsseremoni"  ved statuen av madam Felle på Sandvikstorget i 1989. Etterpå var det avfotografering av slekten med Fellehagen i Sandviksveien som bakgrunn.

Jonnemanns sønn Petro Anton var marinegast i 1916.

Slaktehuset i Sandviken ble bygget i 1919 og ble lagt ved sjøen fordi det skulle være lett å komme til med båt. Før det var det Kjøttbasaren som var slaktehus i byen.

Overlevd på flaks
- På 1950 - 1960 tallet ble mange av de 180 sjøbodene som en gang lå i Sandviken revet. Nå er det 40 stykker igjen. Det var meningen at hele den gamle trehusbebyggelsen i Sandviken skulle rives, og restene av trehusene skulle flyttes til Gamle Bergen.

Heldigvis var det den gang som nå mange oppgaver som skulle gjøres. Landås og Fyllingsdalen sto dengang for tur til utbygging, så kommunen rakk heldigvis ikke alt.

- Det vi er stolte av i Sandviken i dag - er det faktum at Sandviken har overlevd på flaks de første tretti årene etter krigen (WW2).

Ekregaten eller Ekrengaten
- Jeg visste ikke at det het Fjæregrenden før i tiden, er det noen som sier når de forteller at det var navnet til Rosesmuggrenden tidligere.

- De som bor der kaller det nå Rosegrenden.

I alle fall er grenden oppkalt etter en skipper som het Rose.

Ekregaten -  den har da vitterlig alltid hett Ekrengaten, og bakken der oppe Ekrenbakken.

To Madam Feller
Tidligere gikk grensen for byen ved Slaktehuset. Området utenfor var eid av rike kjøpmenn. Sandviken ble ikke innlemmet i byen før i 1876, sammen med Møhlenpris og Nygårdshøyden.

Statuen av Madam Felle, ølskjenke konen fra 1800-tallet. Egentlig var det to madammer, for det var en svigerdatter inne i bildet også. 

Apropos fra de rette 1890-tallsgatene og opp til villabebyggelsen lenger oppe. Villaområdet ble anlagt for å dempe utflyttingen av velstående borgere til nabokommune Fana med påfølgende tap av kommunale skattepenger, fortelles det.
Digitalarkivet / Kjelder

Kva for kjelder? Folketeljingar, kyrkjebøker, emigrantprotokollar m.m.

Inngangar:

           Sandviken fattigskole

Kjeldetype

Historiske kommunar

Dagens kommunar

Landsdekkjande søk

Bli kjent med arkivet og kjeldene

Personsøk

• Finn ein person du kjenner på din heimstad, t.d. besteforeldre, oldeforeldre. Karakteriser hushaldet, tal medlemmar, yrke. Består hushaldet av personar som ikkje er i slekt med hovudpersonane? Kven er desse og kva gjer dei?
  eller
• Finn "Einar Gerhardsen" i folketeljinga 1900 for 0236 Næs i Akershus. Kva familienamn har landsfaderen? Kor mange er dei i familien? Kva er avstanden i alder mellom barna? Legg merke til yrkesfeltet for familiemedlemmane.
  eller
• Finn Amalie Skram i folketeljinga for Bergen 1865. Tips: Etternamnet første mannen til Amalie er Muller Tips 2: Amailie hadde også "Berthe" som fornamn. Er det medlemmer i hushaldet som ikkje er i familie med Amalie og hr. Muller? Kven og kva gjer vedkommande?
  eller
• Finn "Jonnemann og Madam Fælle som hadde øll at selle" i folketeljinga 1875 for Bergen. Tips: Madam Fælle var enke(madam) og kom frå Nordfjord. Yrke: Øllselger? Bruk folkteljinga til å gi ein karakteristikk av medlemmane i hushaldet til "Madam Fælle". Kan du finne andre ølselgarar og ølhandlarar i folketeljingane for 1865 og 1875? Har 'bransjemedlemmane' noko fellestrekk?
  eller
• Rekonstruer livshistoria for "Rasmus og Rasmine Andersen" (Omfattande oppgåve)
  eller
• Rekonstruer livshistorie til ei av desse vertshuspikene (Omfattande oppgåve)

"Record-linkage" - finne samme person i ulike kjelder

Finn samme person i ei anna kjelde, t.d. anna folketeljing, emigrantprotokoll eller kyrkjebok
(eventuelt finn eit anna familiemedlem)
Arne Solli
arne.solli@hi.uib.no

Hvor smart er din høyre fot?
Prøv dette, og det skjer rare ting med kroppen din.

Pål Engesæter
Publisert: 30. okt. 2006

Prøv så mye du vil, men du klarer neppe å lure din høyre fot.
 

STOR SMART FOT: Dette er min høyre fot. Den bruker skostørrelse 46, men jeg har ikke regnet den som spesielt intelligent før. Likevel, ikke pokker om jeg greier å overstyre den.
Foto: PÅL Engesæter
 

Klar til å kjøre i gang?

1. Du sitter ved bordet, løft den høyre foten din opp fra gulvet og lag sirkelbevegelser med klokken.

2. Mens du lar foten gå i sirkelbevegelser, tegner du et sekstall i luften, med din høyre hånd.

3. Foten din vil endre retning og gå mot klokken.

Litt rart, ikke sant.

Kystkulturens skatter
De fleste nordmenn bor innenfor én mil fra kysten, to tredjedeler av oss har vårt hjemsted i direkte kystnære områder. Norge er en sjøfartsnasjon - men kystkulturen har historisk sett ikke vært «fin» nok, ikke nok rotekte norsk.

Publisert: 19. sep. 2004
LOTTE SCHØNFELDER
EIVIND H. NATVIG (foto)

At kystkulturen etter hvert begynner å komme til heder og verdighet, kan vi takke en gjeng entusiaster for. Vel 50 av dem stiftet Forbundet KYSTEN for 25 år siden, og ifølge forbundets historikkforfatter Geir Berge skjedde det i både harme og frykt. Harme over at myndigheter og ansvarlige ikke lot til å bry seg, frykt for at både gjenstander og kunnskaper ville henholdsvis råtne og gå i glemmeboken.

De fortjener sin omfattende og gjennomillustrerte historiebok.

Uryddige i flokk
Berge er ikke medlem av forbundet, har ikke engang båt, men er blitt en entusiast i løpet av disse årene han har arbeidet med stoffet, og det skinner igjennom i boken.

- Forbundet ville ha en utenforstående historiker med kritisk blikk til å vurdere det som var gjort i disse 25 årene - de mente de selv var for involverte og engasjerte og bare ville skryte av hva de hadde oppnådd. Men de har da også litt å skryte av.

«Uryddige individualister i flokk» heter 25-årshistorikken, en betegnelse Berge har tatt fra forbundet selv.

- Medlemmene er nok mer interesserte i vedlikehold og restaurering, bevaring og bruk av kulturminner enn i det mer formelle, og en del båtnostalgikere er det nok også blant dem. Men det som begynte som en idealistisk forening har vokst så vel i bredde som i dybde og er nå både utreder og premissleverandør.

Bøndene var det rotnorske
Vi er enig med Berge og de 50 som begynte: Det er pussig at det fortsatt trengs argumenter for kystkulturen i et land med en av verdens lengste kyststrekninger. Båten må ha fulgt nordmennene fra de kom til landet, «vår ære og vår makt har hvite seil oss brakt,» skrev Bjørnson. Men kulturen rundt ble ikke synderlig estimert. Og fartøy ble gjerne slitt ned til siste spant - hvis de ikke gikk på sankthansbålet.

- Da eliten skulle konstruere en nasjonal identitet på 1800-tallet, hadde vi stavkirkene. Mens vikingskipene ennå ikke var funnet. Nasjonalstaten ble bygget opp på utvalgte deler av bondekulturen - valget falt på stabbur og ikke naust, på bunad og ikke sjøhyre. Bøndene ble utropt som bærere av den norske identitet og det nasjonale særpreg, som det ekte, rotnorske.

Og en mobil, åpen kultur som kystens var nærmest å betrakte som en trussel mot det rotfaste.

Vår viktige kultur
Et innbitt kystmenneske kan bli hellig forarget av mindre. Og tilsvarende begeistret for det Forbundet KYSTEN har gjort - og fortsatt gjør. Det har ca. 9000 medlemmer fordelt på 100 lokallag, det driver flere kystkultursentre og 11 av de nedlagte fyrene, det har laget Kystled - en slags kystens tursti, og det har tidsskriftet Kysten som har brakt mye verdifullt stoff siden det begynte å komme allerede i 1980.

La bøndene ha sine stabbur og framskap - sjøfartsnasjonen Norge har også en annen kultur. En annen og viktig kultur som endelig noen tar seg av.

Nettguiden: Sang og Taletips
Link	Beskrivelse
Abakus	Dette er en av de absolutt beste basene for sitater på nettet. Står du helt fast finnes det også et eget forum hvor du kan diskutere dine taleproblemer med andre.
Du skal høre mye	Her finner du de mest kjente historiene fra Rorbua i Tromsø.
Fest Musikk Side	Denne siden bør sette fart på festen. Her finner du takk for maten sanger, kaffesanger og drikkeviser.
Historiske sitater	Skal du ha virkelig "schwung" over talen er det en god ide å ty til historiens mest kjente forfattere og filosofer. Sitatene finner du her.
Humorweb	Kanskje Norges morsomste nettsted. Her kan du lett forhindre at talen blir for kjedelig.
Illustrerte festsanger	Allsang liver opp ethvert selskap. På Martin's allsangsider finner du i tillegg til tekstene også midifiler. Dermed blir det lettere å lære seg teksten. Denne siden anbefales. På grunn av krav fra rettighetshaverne er enkelte områder passordbeskyttet.
Norges Toastmasterforbund	Toastmasteren er ofte nøkkelen til et vellykket selskap. Her ser du hvordan jobben bør gjennomføres. Kildene finner du under knappen bibliotek. Har også gode taletips.
Ordtak	En av Norges aller beste sitatsamlinger. Nettstedet for alle som elsker raske replikker.
Sitater og gullkorn fra Lofoten	Sitater fra vanlige menneskers hverdagsliv nordpå.
Sitater til oppmuntring	Her finner du sitater, vitser og filosofiske betraktninger.
Tale-arkivet

                                                D/S Stord

  M/S Sunnhordland
          M/S Sunnfjord
                  M/S Sognefjord
                          M/S Haugesund
                 M/S Sunnhordland

USS PCE 830.

Byggd 1943 av Pullmann Standard Car Mfg. Co., Chicago, Illinois, USA.
Varvsnummer. ?.
Dimensioner. 56,49 x 10,09 x 2,80 m.
Efter ombyggnad. Brt. 1105.
Efter maskinbyte. Två 8-cyl, Caterpillar dieslar.
Effekt. 1735 kW.
Knop. 14,0.
Efter ombyggnad. Passagerare.600
Efter ombyggnad. 176.
Efter ombyggnad. Hyttplatser. 176.
Efter ombyggnad. Bilar. 13.
 

1947 09 04. Såld till Hardanger Sunnhordlanske D/S, Bergen, Norge.
1947 12 19 - 1947 12 22. Överfart från England till Bergen, ankom Pudderfjord där det läggs upp.
1948 08. Ombyggd till bil och passagerar färja vid Bergens Mek. Verksteder, Bergen.

1949 06 20. Återlevererad efter ombyggnad. Omdöpt till SUNNHORDLAND.
1949 06 22. Insatt mellan Hardangerfjord - Sørfjord - Sunnfjord.
1973 06 22. Upplagd i Florvag.

1974 03. Såld till Oy Fager Lines, Ristiina, Finland.
1974 05 07. Avgick mot Finland för ombyggnad till kryssningsfartyg.
1974. Omdöpt till KRISTINA BRAHE.
1975 05 15. Insatt på kryssningar på Saimaa sjö.
1976. Även kryssningar till Viborg.
982. Kryssningar mellan Helsingfors - Tallinn.
1983. Kryssningar mellan Helsingfors - Leningrad.

1985. Övertagen av Rannikkolinjat Ltd, Kotka, Finland.
1985. Kryssningar på Saimaa kanal, även i Finska viken, med utgång från Kotka.http://www.faktaomfartyg.com/index.html

In 1948 the ship was sold to Norway and Kristina Brahe was built to be a military vessel in Chicago, USA in 1943. She is known to have crossed the Atlantic Ocean once during the war under the flag of USA.

The vessel was called HMS Kilchernan when she served under the Union Jack as a submarine destroyer at the western coast of Africa and the Gibraltar area. rebuilt to become a passenger ferry. Named Sunnhordland, the vessel operated as a mail steamer between Bergen and Stavanger up to the year 1973.

At that time the vessel's capacity was 600 passengers and 13 cars. The ship was sold to Finland in 1971 and was named Kristina Brahe after Ristiina, the vessel's that time home port. The ship was turned into a cruise vessel by building more cabins and restaurant facilities. 

Kristina Brahe's maiden voyage took place on 15th May, 1975. At first the ship cruised mainly on Lake Saimaa making two- to five-day cruises. In the following years the cruising area was expanded, first to Vyborg and to the Gulf of Finland. In 1982 Kristina Brahe made the first cruise across the Gulf of Finland from Helsinki to Tallinn and in the next year to Leningrad, now known as St. Petersburg. In 1985 Rannikkolinjat Ltd. bought the shipping company who owned Kristina Brahe and Kotka became the vessel's new home port. More cabins were built and the restaurant improved. At the same time more cruises were made abroad.

Today Kristina Brahe's novelty cruise “The Czars’ Route” takes her to the Lake Saimaa, the Saimaa Canal, Gulf of Finland and the Archipelago Sea. Passengers can enjoy Finnish inland waters and Archipelago in the wake of the Czars’ until the end of August.

The cruise season however continues until beginning of December. During that period the vessel is an excellent choice for instance for a charter cruise, operating from Kotka or Helsinki.Kristina Brahe's charm is in the atmosphere of "the good old days". In spite of several changes, the original style of the ship has been kept by choosing genuine materials.

The ship’s restaurant is proud to provide exellent culinary experiences while the atmosphere in the dance-bar offers passengers unforgettable cruise memories. Kristina Brahe was named after Ristiina, the home port of the vessel at that time. Ristiina, on the other hand, was named after Christina Catarina Stenbock, who was the wife of Peter Brahe, a regent in Finland
Cruiser på finske innsjøer
"Sunnhordland" - den gamle "snøggrutebåten" til HSD, nyter pensjonistilværelsen som cruiseskip i Østersjøen - og på de finske innsjøene.

Under reiselivsmessen ITB i Berlin ble skipets "Tsar-rute" kåret til beste reiselivprodukt i  Norden.

I over 25 år -fra slutten av 1940 årene til langt uti 70 årene, seilte "Sunnhordland" i sin daglige rute mellom Ølen , Etne, Stord og Bergen .
Operacruise
Den over 60 år gamle "Kristina Brahe" seiler nå for rederiet "Kristinacruises", som har sin hovedbase i byen Kotka øst for Helsingfors. Den mest spesielle reisen som tilbys er operacruise på de finske innsjøene opp til Kuopio og Savonlinna. Båten er ikke mere en 56 meter lang og 10 meter bred , noe som gjør det mulig å seile opp slusene i Saimaankanalen og inn på de finske innsjøene - 76 meter over havet.
M/S Sunnfjord
               M/S Sognefjord
                    M/S ORION
                                   M/S ORION ll
                                       M/S ORION Explorer
 M/S Haugesund

M/S Haugesund, danskene hadde en M/S Jylland...Look at the automobiles!

Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane fekk i 1949 levert «M/S SUNNFJORD» -og i 1950 «M/S SOGNEFJORD». Desse to praktfulle skipa revolusjonerte samferdsla mellom Bergen og Sogn og Fjordane, og selskapet vart i stand til å skilje passasjerar- og godstrafikken i særskilte ruter.

Båtane var bygt av Pullmann Standard Car Mfg. Co., Chicago, Illinois, USA, og levert som ubatjagarar i juli og august 1943 som USS PCE 832 og USS PCF 833.

Under låne- leigeavtalen med Storbritannia kom dei straks inn i Royal Navv under namna «HMS KILWICK» og «HMS KILHAM». Då krigen var slutt vart skipa ført attende til US Navy, og deretter tilbudt for salg.

FSF kunne på denne tida berre makte å finansiere kjøp og ombygging av ett skip, og i 1948 kom «KILWICK» til Haugesunds Mek. Verksted for ombygging.

I mai 1949 var «SUNNFJORD» ferdig og gjekk inn i hurtigrute Bergen-Årdalstangen. Den vart omtalt som kystens flottaste ruteskip og kosta avgårde med 15 knops fart.

Tonnasjen var 934 TBR og måla 178,1 x 33,1 x 12,7 fot.
Motorane, to tolvsylindra dieslar med ein effekt på 1324, var levert av General Motors Corp. og skipet hadde 2 propeller.

FSF ville snart ha eit søsterskip, og Bergens Handelsforening var interessert i å bedre sambandet til Sogn og Fjordane. Eit nytt selskap vart skipa: Skips A/S Investment, og dette selskapet kjøpte «KILHAM» som og vart ombygd i Haugesund og kom i fart sommaren 1950 som «SOGNEFJORD».

«SUNNFJORD» kom no i fart mellom Bergen og Nordfjord i den nattruta som i «NORDFJORD 1» og «KOMMANDØREN» hadde hatt.
 

1. FLAGGSKIP. M/S "Sunnfjord" frå 1949 representerer ruteskipa som batt saman by og land. Fotoet er frå jubileumsferda som Kong Olav gjorde med "Sunnfjord" då Fylkesbaatane fylte 100 år i desember 1958.

2. INNGANG FRÅ BRYGGJA. Inngangspartiet til utstillinga om kyst- og fjordabåtane er laga til som ei av dei tradisjonelle rutebåtbryggjene, med både livbelte, mjølkespann, sekkehjul, brødkasse, reklameskilt og ei oppslagstavle frå Fylkesbaatane. (Foto: FSF)

«SOGNEFJORD» tok over ruta Bergen - Lavik - Vadheim - Høyanger - Balestrand - Hermannsverk - Lærdal - Årdalstangen, med dagturar om sommeren og natt-turar om vinteren.

«SUNNFJORD» hadde mange uhell i sin karriere, grunnstøytinger og kollisjon med BDS-båten «DIANA» sør for Florø.

I 1974 fekk «SUNNFJORD» eit alvorleg motorhavari, og kom etter dette ikkje meir i fart. Båten vart lagt i opplag i Florvåg, og maskineriet vart brukt til reservedelar for «SOGNEFJORD», som no gjekk inn i Nordfjord-ruta.
I november vart båten teken ut av rutefarten, og markerte sin avskjed med ein ekstratur til Årdalstangen.

«SUNNFJORD» vart selt til eit firma i Oslo, som planla å bygge skipet om til eit flytande kontor. Men skipet forliste under slep østover.

21. november 1982 var siste dagen «SOGNEFJORD» var i trafikk for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane.
Ridder Helge
Helge Jordal er utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
Av: Bjørn Thomas Olsen

Ifølge NTB får Jordal ordenen for sin innsats for scene- og filmkunsten.

Begrunnelsen fra komiteen er at han er en av våre ledende sceneskuespillere, og at hans virksomhet spenner over et bredt spekter.

Helge til venstre og Olav til høyre: Ordenen er oppkalt etter Olav den hellige, og er en fortjenesteorden. Den ble stiftet av kong Oscar den første i 1847, og tildeles som «belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten». Ordenen er inndelt i fem grader; storkors, kommandør med stjerne, kommandør, ridder av 1. klasse og ridder, og tildeles atter en gang en ekte bergenser, ellers  kun nordmenn.

Helge har i flere tiår vært en av Norges mest kjente skuespillere, med sine mest kjente roller i filmene "Orions Belte" (1985) og "Landstrykere" (1988).

I utnevnelsen fra juryen heter det også at Jordals betydelige kunstneriske innsats i filmer "har vunnet et stort publikum".

Orions belte er en norsk spillefilm fra 1985, regissert av Ola Solum.

Filmen er basert på romanen ved samme navn av Jon Michelet fra 1977. Filmen er en klassisk thriller fra den kalde krigs tid, og handlingen utspiller seg på Svalbard. Den regnes som en av de mer velykkede norske filmer på 80-tallet. I motsetning til andre norske filmer på denne tiden, er den en genre-film med ambisjoner mot et internasjonalt publikum. I tillegg til den norske versjonen, ble filmen samtidig tatt opp i en engelsk-språklig versjon med tittelen Orion's Belt.
Orions belte vant Amanda-prisen i kategorien beste norske film i 1985.
Helge var boss i brukthallen
Helge Jordal (60) leste fra BIRs jubileumsbok «Fra boss til bruk» da den ble lansert på BIRs nye gjenvinningsstasjon i går.
Ingrid Åbergsjord
Publisert: 31. aug. 2006
Journalist Mikael Olsen Lerøen intervjuet bokens forfatter Siv Sæveraas i en brukt, rød sofa, og skuespiller Helge Jordal leste høyt fra den. Bokslippet fant sted på Espehaugen gjenvinningsstasjon ved Flesland i går formiddag. Stasjonen ble åpnet 18. juli i år, på dagen 125 år etter at Bergen som første by i Norden startet med kommunal renovasjon.

Jordal høstet latter hos de om lag 50 tilhørerne for sin levendegjøring av Sæveraas' tekst om bosstømmernes arbeidsforhold gjennom 125 år.

- Etter å ha lest denne boken sitter jeg igjen med et inntrykk av at Bergen var en skikkelig drittplass, sa Olsen Lerøen til forfatter Sæveraas.

- Folk i Bergen bodde trangt før, og hadde ikke noe annet sted å gjøre av innholdet i nattpotten sin enn å kaste det ut av vinduet. Men i Bergen har det alltid regnet mye, og dermed ble en del av dritten vasket raskere vekk enn i andre byer, sier Sæveraas.

Hun har jobbet halvannet år med boken, som gis ut av BIR. Den er trykt i et opplag på 2000 eksemplarer og vil være i salg fra denne uken.
 

Historia vidare for M/S SOGNEFJORD - kjær båt med mange navn ;
1982 : Seld til Filmeffekt A/S, Oslo. Overhalt og ombygd ved Mjellem & Karlsen, Bergen, og medvirka til filminnspeling i Nordishavet. Omdøpt til Orion.

1984 : Selt till A/S Orion, Molde, Noreg. Opplag.

1987 : Selt til Matkat OY, Helsingfors, Finland. I rute på dagsturar.

1989 : I rute mellom Fredrikshamn - Vyborg.

1991 : Selt till Orion Risteilyt O/Y, Hamina, Finland. (Registrert for Cruiser Corp, Kingstown, St Vincent. Omdøypt til Orion II.

1991 : I rute på kortkryssningar mellom Helsingfors - Viborg.

1992 : I trafikk frå Riga.

1993 : I rute mellom Rhodos - Tyrkia.

1994 : I rute mellom Lovisa - Tallinn. Seinare i rute mellom Slite - Ødsel. Det vart her store problem med skipet.

1996 : Opplag i Slite. Seinare flytta til Visby. Selt på auksjon..

1996 : Selt til Jaako Mathias Eriksson, Honduras.

1997 : Selt til ukjente kjøparar i Thailand. Gjekk frå Finland via Rotterdam mot Thailand. Omdøpt til Orient Explorer:

Veit du meir om M/S SOGNEFJORD - og skipet si vidare ferd - så kontakt oss på mopdal@online.no "Ryktene sier at marinebåten ble observert i Asia i et finsk tv program om kraftanleggene kinesere bygger på elvene sine," denne båten som fikk lengst seilingstid i Norge, 32 år mellom 1950 og 1982. Ubåtjageren bygget i Chicago i 1943.

Jakter på bilder fra ruteskip
Forfatter Otto Ersland er på bildejakt. Han ønsker seg bilder fra ruteskipene «Sunnhordland», «Sognefjord» og «Sunnfjord».
Olav Gorseth
Publisert: 26. mai. 2006
Ekstra flott hadde det vært med bilder fra ombyggingen av skipene like etter krigen.

Etter fjorårets bok «Dei fine fergene» har Ersland denne gangen kastet seg over et nytt kapittel i vestnorsk skipsfartshistorie. Denne gangen er det passasjerskipene som gikk i ruter mellom Bergen og Sogn, Sunnfjord eller Sunnhordland han skriver om.

- Fartøyene har en spesiell historie. Opprinnelig var de bygget til krigsbruk, som ubåtjagere eller eskortefartøy til konvoier. De var bygget i deler ved et verft i Chicago, og britene overtok de 15 første. Dette var ikke stasbåter, de var i en slags hverdagsmarine og er bortimot glemt av historikerne. Skipene ble brukt til å følge konvoier på Vest-Afrika-kysten og opp mot Gibraltar. Etter at krigen var over gikk de i opplag i Storbritannia og ble overdratt til amerikanerne igjen, forteller Ersland.

- Hvordan havnet de på Vestlandet?

Til slutten av 1970-årene
- Det er to grunner til det. Etter krigen var det viktig å få resirkulert overflødig krigsmateriell. Og Norge var en fattig nasjon som var hissig på bruktmarkedet. Landgangsfartøy og minesveipere var populære å bygge om til ferger og frakteskuter. En fremsynt skipsingeniør fra Haugesund hadde funnet ut at amerikanerne ikke var så veldig interessert i å ta tilbake ubåtjagerne. Han kjøpte den første til Norge, fikk den bygd om og døpt «Haugesund». Det var så vellykket at den ble oppfattet som Norges vakreste lokalrutebåt i sin tid. Snart slo også HSD og Fylkesbaatane til og kjøpte tre jagere i desember 1947. Disse ble bygd om i Bergen og Haugesund, og fikk altså navnene «Sunnhordland», «Sognefjord» og «Sunnfjord». Deretter gikk de i rutefart til slutten av 70-tallet.

- Og så forsvant de?

To av dem flyter ennå
- De ble akterutseilt av utviklingen. Frakten gikk over på land, og passasjerer ville reise raskere. Så nå kom hydrofoilene og hurtigbåtene. Da holdt ikke en maksfart på 17 mil, som faktisk var hurtig i femtiårene. Men de forsvant ikke helt. «Sognefjord» var baseskip på Svalbard da «Orions belte» ble spilt inn. Og «Sunnhordland» seiler faktisk den dag i dag i Finland, som cruiseskipet «Christina Brahe». Den går turer fra Helsingfors rundt på de store sjøene, og gjør dessuten avstikkere til St. Petersburg. Denne farten har pågått siden 1971, så den båten har nå vært lenger i finsk eie enn i norsk. «Sunnfjord» forliste, mens «Sognefjord» havnet i Asia. Den er sist sett på en elvemunning i Malaysia, som «Orient Explorer».

- Og nå vil du altså ha bilder av disse båtene.

Dagliglivet om bord
- Jeg er ikke ute etter stasbilder av båtene i og for seg. Men hvis det er noen som kan ha liggende bilder fra dagliglivet om bord, blir jeg lykkelig om jeg kan få bruke dem i boken. Jeg ønsker meg hverdagslige bilder som kan dokumentere hvordan reisene om bord artet seg. Og folk må ikke være redde for at bildene er såkalt dårlige. Det er innholdet i dem som betyr mest for meg.

- Og ditt høyeste ønske er?

- Det hadde vært helt fantastisk å komme over bilder av ombyggingen av «Kilchernan» til «Sunnhordland». Det skjedde i Bergen. En annen drøm er å spore opp bilder av da båtene kom til Bergen, like før jul i 1947.

Cruisehamna i Eidfjord får pris i Miami
Den nye cruisehamna i Eidfjord er ein pris verd, meiner magasinet Dream Word Cruise Destinations. Prisen vert overrekt i Miami måndag.

Arne Hofseth
Publisert: 09. mar. 2006
- Fabelaktig, jublar Anne-Beth Skjæveland, som får prisen i fanget i si andre veke på jobben i Destinasjon Eidfjord.
Difor tek ho heller ikkje æra for prisen.

- Æra må gå til dei som har stått på for å få kaien på plass, og alle dei frivillige i mannskapet på kaien. Dei har gjort ein framifrå jobb, seier ho til Bergens Tidende.
Men destinasjonsleiar Skjæveland tek gjerne mot prisen på vegner av Eidfjord. Ho reiser laurdag til USA for å delta i den store cruisemessa Seatrade som opnar i Miami måndag, og varer tre heile dagar til ende. Føremålet med turen var å «selja» Eidfjord overfor cruisearrangørar og reiarlag. No kjem prisutdelinga som eit kjempehyggeleg tillegg.

- Då stiller du i Hardangerbunad, sjølv om du er frå Stavanger?

- Nei, eg har diverre ikkje bunad, så eg får nok stilla i sivilt. Det går greitt det, i USA.
Eidfjord vann i kategorien «Most Improved Port Facility», forbetring samanlikna med tidlegare. Fjorårsvinnar var Helsinki.
Også ordførar Ola B. Hereid er begeistra for prisen, og han let seg ikkje erta med at pristildelinga kanskje berre indikerer elendige tilhøve før.

- Vi har fått ei flott cruisehamn. Det meiner vi sjølv, og det seier også alle andre. Tilbakemeldingane er mange og eintydig positive, seier Hereid.
Den nye kaien i Eidfjord kosta kommunen og fylket 26 millionar kroner, og stod ferdig til pinse i fjor. Alt første sommaren fekk Eidfjord 27 cruiseskip på vitjing, og no til sommaren er 64 innmelde pr. i dag.

Reddet av helikopter etter grunnstøting (BA)
MMS-FOTO Lars Magne Hovtun
To menn fra Bergen måtte reddes med helikopter etter at de grunnstøtte utenfor Jæren lørdag kveld. Båten deres er en Viknes 880.

Og samtidig:

Hovedredningssentralen (HRS) fikk melding om grunnstøtingen i 22-tiden lørdag kveld. HRS slo full alarm og sendte et redningshelikopter for å hjelpe de to bergenserne.

De to visste ikke nøyaktig hvor de var da de grunnstøtte, men etter en stund ble de funnet utenfor Orre på Jæren.

Begge kom uskadd fra ulykken.

Mennene fra Bergen hadde vært i Arendal for å hente båten. En helt ny båt av typen Viknes 880.
Paven talte homofestivalen i Roma midt i mot
I forrige uke herjet sodomitene på gater og torg i Roma, meddelte Luciano Y. Grönvall, Svevende Ord sin utsendte til denne djevelens parade. Grönvall er selv halvt italiener, halvt svenske og helt kristen. Han var veldig sjokkert over at menn i parykker og kvinner i militærboots fikk lov å lire av seg et uhørt leven, mens de vist nok krevde å få "like rettigheter" som oss normale mennesker! Til slutt så også selveste Paven seg nødt å gå ut på balkongen sin for å hysje på disse vandalene.

Svevende Ord Bibelsenter mener at Paven representerer en falsk versjon av kristendommen. Den katolske kirke er et hån mot Jesus, som selvfølgelig er en ekte protestant. Men vi er likevel på lag med Paven når han tar opp det stadig økende homoproblemet, som nå tydeligvis også har slått ut i full blomst i Italia.
- Klokken er kvart over ti, ropte en sint Johannes Paul II (Jonnemann blant venner) til den homofile folkemengden, mens han klemte hardt på sin hellige teddybjørn (se bildet).
- Jeg og alle mine kardinaler forsøker å sover her oppe! Denne varmen gjørt det i utgangspunktet ikke så lett å få i gang snorkeren, og det blir slett ikke bedre når dere har spiller så høy musikk!, fortsatte Paven og hyttet med neven så det klirret i de hellige gullarmbåndene.
- Hvis dere ikke nå holder kjeft og demper musikken, så havner dere alle i Helvete! Det skal jeg, for pokker, selv sørge for!, hylte den enda mer hysteriske "Vicarius Fili Dei", da det var tydelig at ingen av homoaktivistene hørte på ham. Dette skyldes nok støyen fra den neger-orienterte musikken var høy, og at alle lo og hujet og skrek i en orgie som Lucifer selv hadde organisert.

- Dere er unaturlige og syke! Dere er vemmelige og jeg avskyr dere!, hylte Paven videre, da i en falsett som endelig klarte å overdøve satanstøyen fra gaten. Da ble det, som ved et Guds mirakel, helt stille. Alle de forskrekkede homofile ansiktene vendte seg nå mot Paven, som da tydeligvis ble litt usikker. Han fiklet litt med kanten på kjolen sin og smøg seg nervøst tilbake til sengekammeret sitt igjen.

Den militante homobevegelsen, som bare tenker på sex og som forlanger å få lover og rettigheter, som bare er til fordel for dem selv og som undergaver kjernefamilien og smitter folk med Aids, ble tydeligvis veldig provosert av Pavens utfall.
Ledende praktiserende homofile planlegger nå å stå og skrike og bråke utenfor Pavens vindu helt til han ber om unnskyld. Dette er en skremmende trussel som Pave Johannes Paul II bør ta alvorlig. Jødiske musikanter klarte å tvinge Paven til å uttrykte sorg over de kristnes århundrelange forfølgelse av jødene, ved å spille bråkete klezmermusikk utenfor hans soveromsvindu i flere uker. Pavemakten bør sette inn alle tiltak for å hindre pederastene i å utøve denne type press framover, slik at de ikke klarer å tvinge fram en beklagelse fra den katolske kirke sitt overhode.

Svevende Ord Bibelsenter vil fortsette med å legge hindringer i sodomitene framferd, både i Skandinavia og i resten av verden. Alle monetære bidrag, små og store, mottas med takknemlighet.
Aktuelle lenker:
Nettavisen: Paven bitter på homofestival
Her går det så det suser!
Det var en gutt som hadde fått seg lereplass i Bergen by. I itt bergensk bygningsfirma. De jobbet på taket på en ganske høy boligblokk. Ikkje altfor langt fra Chicago Street..

En ta' de ansatte ble pissetrengt, og fant ut at det ble for langt te gå helt ner.

Så han tenkte som så at korfor ikkje pisse utfor bygget. Et langt piss, og den ideen va' go', men ’kordan skulle han gjorre det?

Han tenkte då at han kunne ’ligge en planke ut over kanten. Men han måtte jo ha nokke så kunne støtte planken bak.

Han så då leregutten Piddien ifra Sandviken så gikk og tuslet rundt, og ropte på han. ”Hei, kan’kje du stå på planken her mens ’eg går ut å' pisser?”

Ok’i, sa leregutten. Mannen gikk då ut og be'jynte te pisse.

Ah, det va’ godt! Mens han sto' å pisset ropte sjefen på leregutten, og Piddien, han dumme neket fra Sandviken hoppet av planken, og han så stod på planken suste jo rett ner i bakken så det sang og hylte.

Etterpå stod ansatte og nokken uta' beboerne rundt den stakkars mannen så' lå most ner'i bakken. Så seier en 'ta beboerne: ” Det gjor'e jo ikkje nokke om han dauet, for'han va’ jo homo likavel”. ”Kordan det då?” spurte di andre.

"Jau, han suste forbi stuevindøget mitt og holdt seg i pikken å' gaulte så det bar: "Kor i helvete ble Sandviksstrilen Piddien ut'a, det rævhållet?!!!”

Jørgensen er professor ved Senter for middelalderstudier ved Universitetet i Bergen (UiB). Materialet kommer nå ut som bok. Les artikkelen på forskning.no: Paven tilga prestedrap
Spaltist BA: - Et skadedyr er borte
Erling Gjelsvik
«Hele Johannes Pauls virksomhet har gått ut på å konsolidere den katolske kirken som et av verdens mest reaksjonære rottereir.»

Det heter seg at man ikke skal snakke stygt om de døde. Men nylig avdøde pave Johannes Paul II etterlater seg et såpass svart rulleblad at han bør være fritt vilt.

Katolikkenes overhode inntar, i kraft av tradisjonens tyngde, en unik posisjon i verdenssamfunnet. Og få paver har vært flinkere enn Johannes Paul til å utnytte paveverdighetens makt. I de siste tiårene av forrige århundret og de første årene av dette er det knapt nok noe enkeltmenneske som har hatt tilsvarende muligheter når det gjelder å fremme velferden blant verdens folk. Men på de områdene der Johannes Paul hadde størst anledning til å skape forandringer som kunne bedre vanlige menneskers levevilkår, for ikke å snakke om å redde livene deres, inntok han standpunkter som virket i stikk motsatt retning. Og han gjorde det med nådeløs, ufølsom og dødbringende konsekvens.

I kraft av forestillingen om at paven er Guds stedfortreder på jorden, hadde Johannes Paul en nærmest uinnskrenket makt over sinnene til et ufattelig antall mennesker over hele kloden, ikke minst millioner av fattige i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Som alle vet er det blant befolkningen i disse verdensdelene at samfunns- og helseproblemer med utspring i kjønnslivet, fremfor alt overbefolkning og AIDS, er på sitt mest akutte.

Ved hjelp av et så latterlig enkelt grep som å avvikle den katolske kirkens makabre motstand mot prevensjon, kunne Johannes Paul – om han faktisk var den menneskevennen han har vært så flinkt til å maie seg ut som – ha gitt et uvurderlig bidrag til en heving av livskvaliteten og helsetilstanden i den tredje verden. Men ved å tviholde på katolisismens middelalderske holdning til barnebegrensning, selve nøkkelen til klodens ve og vel, befestet Johannes Paul pavestolens stilling som en kompromissløs fiende av menneskeheten i sin alminnelighet, og fattige mennesker i særdeleshet.

Hvor mange lik har Johannes Paul på samvittigheten? Hvor mange har ikke dødd som følge av ubeskyttet sex, takket være katolisismens innflytelse på samfunnsnormene disse ofrene ble påtvunget? Hvor mange uskyldige barn er ikke blitt smittet, som følge av den sammen uansvarligheten? Hvor mange kvinner har ikke bukket under etter et meningsløst antall barnefødsler? Hvor mange triste skjebner har ikke verden vært vitne til, på grunn av hungeren, volden, uvitenheten og den generelle nøden som overbefolkning uvegerlig fører med seg? Hvor mye lidelse har ikke den katolske kirken påført både kvinner og menn, også i mer velstående deler av verden, gjennom sin steile holdning til abort og skillsmisse?

Det er meg en gåte at media også her i Norge, et relativt fremskredent samfunn, langt utenfor den klamme katolske maktsfæren, forholder seg til pavens død med en ærefrykt og med et føleri som ikke noe fornuftig menneske kan se at mannen har gjort seg fortjent til. Ut i fra hovedtendensene i den norske samfunnsutviklingen, som har gått helt på tvers av det meste som Johannes Paul sto for, skulle man tro at denne mannen var å anse som en patetisk og livsfjern figur.

Men i stedet for at han fordømmes for all faenskapen han faktisk har stelt i stand i livene til utallige hverdagsmennesker, opplever vi at han hylles for – hva? Sitt bidrag til kommunismens sammenbrudd, en prosess som fremfor alt var selvforskyldt? Norske medias knefall for Peters trone er enda ett av disse utallige jærtegnene som viser hvilken ubevisst tid vi lever i.

Hele Johannes Pauls virksomhet har gått ut på å konsolidere den katolske kirken som et av verdens mest reaksjonære rottereir. Hans systematiske motstand mot ethvert forsøk på å myke opp dogmatikken i seksuelle spørsmål har vært vår tids grelleste eksempel, ved siden av den jødiske og den muslimske fundamentalismen, på hvilken negativ og destruktiv kraft religion kan være når den ikke holdes i tømme av en kritisk offentlighet.

Åndskampen som startet i Europa på 1700-tallet, mot de forskjellige kirkesamfunnenes åndelige kvelertak på vanlige folk, var et av de største frigjøringsverkene menneskeheten har gjennomført. Den tankeløse, nesegruse beundringen for et skadedyr som Johannes Paul II, slik den kommer til uttrykk ved hans bortgang, er et tydelig vitnesbyrd om at denne kampen skriker etter fornyelse
Håkonsgaten gjenerobret
Selvsagt måtte det kongsmenn til. Og gjøglere. I går gjenåpnet de Håkonsgaten sammen. Nå er den langt vakrere og sikrer Bergen et bedre bymiljø.

Tor Kristiansen
Publisert: 21. mai. 2006

Gamlekongen Håkon Håkonsson var selv til stede da Håkonsgaten endelig kunne gjenåpnes i går. Da hans menn trente litt på åpningsnummeret fredag kveld, kom politiet bort og lurte på om veiskiltene de slo på, var stjålet. I går fikk de slå på skiltene i fred.

For hva passer vel bedre enn å slå på skilt når alle omkjøringsskiltene endelig kan fjernes? Statens vegvesen har i samarbeid med Bergen og Hordaland fylkeskommune stått for fornyelsen av Håkonsgaten. I går hadde de fått hjelp av Bergen Byspill. Da ble det liv og røre og skikkelig sus over gateåpningen.

GATEHUMOR: Gjøglerne August og Jorunn Lullau fikk folk til å trekke på smilebåndet.
Foto: VEGAR VALDE

- Bergen har landets største og bredeste program for gateopprustning. Vi skaper en by som blir bedre å ferdes i i fremtiden, forsikret ordfører Herman Friele.

Distriktssjef Olav Finne i Statens vegvesen pekte på at Håkonsgaten har vært en viktig gjennomfartsåre i alle år. Nå har den fått avløsning av Nygårdstunnelen. Dermed kan biltrafikken reduseres og fotgjengerne få langt bedre forhold i byens sentrale gater. Her er brostein fra Sogn og granitt fra Kina, alt tilpasset en ny tid.

Så overtok idolsanger Håkon Njøten scenen sammen med flere lokale band. Sammen med næringslivet i gaten skapte han en flere timer lang folkefest.

Friele på cat- walken
Ordføreren debuterte lørdag som modell. - Enn så lenge forblir jeg ordfører, lo han etterpå.

Det var i forbindelse med det store trendshowet, hvor butikker i Bergen sentrum viste frem sine siste skrik, at Friele fikk sin første tur på catwalken.

- Jeg gjør dette for å skape blest om en god sak, nemlig Ren Bergen, sier Friele til BA.

Ordføreren legger til at det er hans første tur på catwalken noen sinne.

- En happening som dette er en enestående måte på å vise at vi har et levende sentrum, sier han.

- Vurderer du å bytte karriere?

- Enn så lenge forblir jeg ordfører. Det er bedre betalt, sier Friele og ler.

Foto: Geir Dillan Ordfører Hermann Friele fikk debutert på Catwalken.