Søndre Nittedal Veterankorps’ jubileumstur
til Alpeland
Avreise og ankomst –
torsdag 20.05
Pinsen står for døren. Det er
to år siden forrige utfart, så tradisjonen tro er medlemmene i Veterankorpset mer
enn klare for nok en kulturell utveksling i regi av Sabra
Tours musikkreiser. I tillegg feirer Veteranene femtenårs-jubileum
i år, og det er vel verdt solid markering.
Som alltid er stemningen
upåklagelig like fra innsjekkingen på Gardermoen, for dette er en gjeng i
harmonisk samklang uansett arena!
Målet for reisen er Zell
am See i Østerrike dit vi
befordres med buss etter myk landing i München.
Vår kunnskapsrike reiseleder,
Helge Wilter, har slått følge fra Oslo. Han øser
raust av kunnskapene om landskap og maleriske Dorf’er
underveis.
-Se der! peker han oppglødd idet vi farer gjennom skøytebyen Inzell. Jo da, praktanlegget
virker lovende og vil nok sikre mange idrettsbragder framover.
Ved Steinpass krysser vi grensen
mot Østerrike. Værgudene har vendt oss ryggen, men tross skodde og yr framstår
naturen eventyrlig vakker, hist og her med innsmett av husklynger i karakteristisk
tyrolerstil og omgitt av velstelte hager.
Flere mil og noen timer
senere ankommer vi endelig byen som ble grunnlagt av munker i år 743, derav
navnet Zell som betyr munkecelle, fritt oversatt et ”bosted”
ved innsjøen Zellsee. Sentrumsbebyggelsen brer seg sjenerøst
langs en odde ved sjøens vestre bredd, men vi skal videre til bydelen Schüttdorf utenfor selve bykjernen.
Vertskapet på ”Gasthaus Schütthof” tar imot oss med velment ”Grüss
Gott” og har imponerende kontroll på logistikken. Her skal det bli godt å bo. Etter
et solid måltid står det den enkelte fritt å pleie sosial omgang med musikkfeller
eller trekke seg tilbake til ”cellen” der tunge klokkeslag fra bydelens kirke
varsler kvarter og timer i søvndyssende klanger.
Historisk sus av storhet
og uhygge – fredag 21.05
Korpsmedlemmene har sett fram
til dette, et av reisens desiderte høydepunkter. Dagsturen går nordover til Tyskland
igjen, men dreier øst denne gang, mot Berchtesgaden.
Værgudene er fortsatt i slett
lune. En blytung himmel truer forhåpningene om utsyn mot blåner og juv som etter
sigende skal få det til å svimle!
Josie, vår sprudlende sjåfør, frakter reisefølget trygt i
retning Obersalzberg der bussen blir erstattet av et befordringsmiddel
spesialkonstruert for de steile stigningene opp til en av verdenshistoriens
mest spektakulære høyder. Men først noen ord om stedet hvor vi stanset før siste
oppstigning.
Obersalzberg var en gang befolket av bønder som ifølge reiselederen
ble fordrevet fra landsbyen i løpet av tjuefire timer. Uansett, med ulike
midler tiltvang Adolf Hitler og hans menn seg området og bygde sommerboliger
som etter hvert utgjorde et toppsikret område, ”Führersperrgebiet”,
med underjordiske ganger, underjordisk skytebane, sykehus og konferansesal. Mang en beslutning ble fattet her under
annen verdenskrig, og Hitlers dager kunne like gjerne ha endt i hans vel
bevoktede ”Berghof” som bunkeren i Berlin.
Etthundreogtjuefire meter tunnel til fots inn i fjellet Kehlstein, deretter etthundreogtjuefire
effektive heismetre til værs. Så er vi der. I Adolf
Hitlers Ørnerede. I dag en kafeteria, gigantisk peis, heiser, nødvendige
fasiliteter, souvenirbutikk og utsiktpunkter.
Og man undrer, hva skulle han
med dette, gitt i femtiårsgave av Martin Bormann? For
Hitler led av ekstrem høydeskrekk og besøkte anlegget kun to-tre ganger.
Ørneredet står igjen som et historisk
monument og eneste synlige påminnelse om Førerens tilstedeværelse etter de
alliertes bombing av Obersalzberg.
En siste kikk fra platået i
det tåken letter avslører noe av utsynet, definitivt ingen nytelse for en med høydefobi!
Tilbake til Østerrike og
konsert i Kitzbühl
Etter lunsj returnerer bussen
mot Steinpass, men fortsetter i sørvestlig retning til alpinbyen
Kitzbühl som befinner seg mellom tre store fjellmassiver. Byen har beriket seg
på malmen i bergene og tar hyppig imot kongelige prominenser,
verdenskjente idrettsstjerner
og ”jet-settere” som tiltrekkes av hverandre, det berømte
Hahnenkamhenget og byens særegne sjarm.
Endelig og omsider skal
Veterankorpset få oppvise noen av sine kunster.
En folketom passasje fylles
raskt når ”Semper Fidelis”
gjaller mellom husveggene i den vesle gatestubben så damene på uteserveringen tar fram dansefoten
og vugger i takten. Begeistringen tiltar gjennom Anne Marit Harbeks
innlevende trompetsolo og fortsetter med tonene fra Stig Harald Sundquists altsaxofon og Gro Iversens trillende tverrfløytespill.
Publikum setter tydeligvis pris på korpsets opptreden, for etter sluttakkordene
klapper de velvillig inntil byvandrerne innser at
konserten ubønnhørlig er over og de vandrer videre mellom smale smug.
-Kom igjen! Helge reisesjef leder an til en snau men uhyre
interessant omvisning i denne middelalderbyen som man
lett kan forelske seg i og hvor vi gjerne skulle ha tilbrakt nok en time.
I følge tradisjonen er det på
høy tid med vår ”trerunders”. For den uinnvidde handler det om å finne en stor
og fet rundkjøring og dernest overtale sjåføren…
Men Josie
er straks med på notene og sirkler lydig gjennom de obligatoriske tre rundene
mens passasjerene tar bølgen under støyende jubel.
På vårt Gasthof
i Zell blir kvelden avrundet med ytterligere ”seremoniell”
om enn av noe yngre dato: Høytidelig dåp av korpsets siste tilskudd, som blir
utholdt med imponerende fatning av nykommerne.
Konsert i Zell am See
– lørdag 22.05
Han svinger henne elegant
over steinhellene. Jo da, man er i valsens hjemland, må vite!
Etter morgenøvelsen har følget
tatt oppstilling på markedsplassen midt i byen. ”Spanish
Flea”, ”Maple Leaf Rag March” og ”The Wall Street Rag” er bare noen av dagens framføringer
fra korpsets samlede repertoar. Det spenner vidt og i ulike stilarter, alt fra forventede
marsjer til melankolske toner, eller hissende bossanovarytmer som trigger en
danseglad mann til livsglad utfoldelse midt på markedsplassen en lørdag
formiddag.
Gruppen har fri resten av
dagen – og ender som alltid i samlet tropp. Vi
bringer
storsmilet fram hos restauranteieren når alle tretti benker seg ved langbordet
til etterlengtet pizzalunsj.
Tilbake på Gasthofet er musikantene fortsatt spillesugne og blir enige
om nok en gjennomkjøring av spilleprogrammet, ikke minst fordi morgendagens
program byr på store utfordringer. Men innen øvelsen får gruppen en festlig bonusopplevelse
ved synet av staute menn i full tyrolermundur som avspiller en sin hyllest til brudeparet
Astrid og Michael utenfor Stadtpfarrkirche Schüttdorf, som er vår neste konsertarena.
Fra sakral morgen til
tyrolerfest – søndag 23.mai
Du verden! Plakaten ved
inngangen forkynner i prangende skrift og fotografi av Veterankorpset at kirkelyden
kan imøtese storfint besøk denne søndags-morgenen.
Kirken er av nyere dato. Moderne
arkitektur preger hele kirkerommet men ivaretar alle tradisjonelle elementer i
sober eleganse. Fra inngangspartiet og skålen med vievann, skrår gulvet svakt
nedover mot alteret som er bygd i robust stein liksom altertavler og prekestol.
Her er glassmalerier gnistrende opplyst av dagslyset, ikoner i vakker
forgylling, kraftige søyler behengt med utskårete trefigurer. Og langs høyre
langvegg dominerer barnekunsten med sola som hovedmotiv. Kunstnerne og motivet
er ikke tilfeldig. Fruen i den italienske familien Litani, eierne av vårt
losji, bedrev utstrakt humanitært arbeid for barn og unge i menigheten. Hun var
aktet og elsket og ble minnet med en barnegudstjeneste ved sin død som
innbyggerne i Schütteldorf fortsatt har i frisk
erindring
Klokka er ni når Veterankorpset
lar tonene til ”Vitae Lux” strømme fra galleriet i det
presten Rupert Reidl leder an prosesjonen, tett fulgt
av ni høytidsstemte jenter og gutter i lyse kjortler. Inntrykket beveger i all sin
enkelhet.
Den neste timen er man
tilhører og tilskuer til et kirkelig seremoniell i perfekt harmoni med korpsets
musikalske utvalg, som ”Lascia” og ”Visa från Utanmyra” innen dirigent
Tormod tar sikker føring på baryton i ”Peace Please”
senere fulgt av ”Tir´Na Noir”
og Stig Haralds altsax.
Uansett livssyn blir det en
minnerik opplevelse for korpsmedlemmene – og garantert også for menigheten. For
etter messens offisielle ”program” inkludert nattverden, forkynner
presteassistent Johannes Dürlinger at gjestene fra Norwegen har et par ekstra innslag å by på. Og se, sannelig
livner det til langs benkeradene når Veterankorpset stemmer i med henholdsvis
”St. Thomas” og ”Sir Duke”, mildt sagt uventede rytmer her i det sakrale rommet.
Men etter de vippende skotuppene å dømme og de påfølgende
klappsalvene, har dirigenten truffet godt med sine musikkvalg. Noe ikke minst Dürlinger bekrefter under kirkekaffen der vi blir mottatt
med entusiasme og nødes med alskens godsaker.
Vennligheten her er slett
ikke enestående. Folk hilser og utviser en høflighet og
respekt som
varmer langt inn i sjelen.
Musikantene får ikke hvile
lenge på laurbærene.
–Opp og skift og still
presis! Helge vil ha oss med på nok en fjelltur, til en av toppene vest for Zell.
Veteranene myldrer ut av
bussen og sikter mot heisene under rappe kommentarer til en og annen som gruer
for høyden. Men alle er med. Selvsagt. Etter suksessen i kirken rir man på euforien,
ja selv helt opp til Schmittenhöhe som rager
Utsynet er overveldende og
nesten surrealistisk der følget stirrer ut fra gondolene som siger sakte mot
det blå. Her ser man beitende buskap i nær loddrette gressganger, tyrolerhus som
klorer seg fast i stupbratte lier. Det eneste vi mangler nå er alpehorn og
jodling for å gjøre idyllen komplett.
Men det skal skje om enn ikke
riktig ennå. Ikke før vi har fått med oss turen på Zellersee
og flere uforglemmelige inntrykk av landskapet. Ikke før vi har tatt
oppstilling under Tom Arne Labergs kommando, på to rekker i stram marsjtakt
gjennom hovedgaten der forfjamsede tilskuere bifaller spontant. Nei, ikke før kvelden
siger på og vi befinner oss inne på Romantik Hotel. Først
da er tiden inne for heftige
tyrolersprell.
Tross tett reiseprogram har de
handlelystne ervervet seg nye skatter, og dette er den perfekte anledningen til
å framvise anskaffelsene – Lederhosen og tyrolerdrakter som
pryder mang en korpsmusikant denne siste kvelden. En lokal gruppe av kvinnelige
og mannlige dansere presenterer festlige krumspring, sprett og klokkespill før
de fanger inn Veteranene til løyer på dansegulvet. Østerrikerne blir en smule
befippet når gjestene nødes til å prøve ut alpehornet som løftes inn. Er det
noe Veteranene mestrer, er det vel å blåse rent og kraftig! Og den berømmelige
jodlingen som man skulle tro utgjorde langt større utfordringer? Det blir en
fornøyelig seanse når de utvalgte entrer benken. Hvilken lungekapasitet og kreativt
kroppsspråk!
En vellykket kveld avrundes
med feiringen av Veterankorpsets nybakte attenåring. – Morsomt at du valgte
oss, og bevar spillegleden i deg, hilser korpsets eldste, Jan, ved
gaveoverrekkelsen.
Ja, gjør han dét, er han
garantert varig ungdom langt inn i alderdommen!
Neste morgen siger sannheten
innover oss idet vi passerer skjønne Walchsee. Det er
over. Takk Sabra Tours for utmerket opplegg. Og takk,
Helge, som har loset oss punktlig og trygt på ferden. Men, vi har jo ikke sett mer
enn en brøkdel av dette vakre landet... Stemmen hvisker i øret: Vi kommer igjen!
Auf Wiederschauen, Österreich!