|
Mini`s side. I slutten av mai 2003 la vi ut på den lange reisen til Kennel Diplomatic`s i Vara, noen mil utenfor Gjøteborg. Det var en lang kjøretur, men spenningen og forventningene gjorde turen kortere enn den egentlig var.. Etter ca 15 timers kjøring kom vi frem til Lidkøping. Det var i 7-tia på morran, og vi var vel kanskje "litt tidlig ute" .. Vi fant en liten avkjørsel, der vi tok oss et par timers velfortjent søvn. ZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZ Og da klokka var blitt elleve, og etter masse leting, roting og fram og tilbake, var endelig det store øyeblikket kommet!! Endelig skulle vi få treffe den lille gutten vår! Og det ble stort!! Vi kom til en stor gård..- Men på gården hadde de ingen kyr, ingen hester,ingen høns... Men bare Grandiser!!! Et øyeblikk følte jeg meg som Alice i eventyrland! (oppførte meg sikkert deretter også..) Fotoapparatet fikk hard medfart... Det var utrolig fint å treffe Bjørn og Johnny. Triveligere folk kan man lete lenge etter!!  MAN SKAL TIDLIG KRØKES..  KJÆRLIGHET VED FØRSTE BLIKK!!!  MINI`S MAMMA SUCH DIPLOMATIC`S MAGGIE MAY Hjemturen ble laaaang... Heldigvis måtte vi jo ha mange små stopp, ikke minst for Mini`s del. Dette var andre kjøreturen i hans liv.. (Den første var til veterinæren for vaksinering og chipping.) Vi var ganske spent på hvordan han skulle ta det de 122,3 lange milene hjem... Men det gikk over all forventning, han var veldig rolig - ikke noe stress og han ble ikke bilsyk. Da var det verre for oss mennesker.. Jeg (Susanne) har to ting som vanligvis dukker opp hvis jeg blir veldig trøtt eller sliten. 1 - jeg får utrolig dårlig humor. 2 - jeg blir extremt "hålaus"... Og begge deler dukka jo sakte men sikkert opp etterhvert som timene gikk. Både jeg og Ronny røyker, og både for Chris (som også var med) og Mini, ble det jo kun røyka på stoppene. Men alt av "løse" deler vi hadde med oss inn og ut av bilen, greide jeg å glemme på biltaket.. ALT! Så, for å være ærlig stod Ronny for det meste av kjøringa, og jeg for "underholdninga".. Og egentlig var det vel bare jeg som syntes det var utrolig "underholdende" når først Prix-lighteren "sklei" over takluka etterfulgt av tobakk od div. andre ting... Men da vi skulle innom en hamburger-sjappe for å få oss litt mat, og vi ikke kunne finne pengboka, og køen bak oss ble lengre og lengre.. Ja da var jeg på grensen til å bli upopulær.. Den hadde heldigvis kilt seg fast i takgrinda. Gud veit hvor mange mil den har ligget der.. Åsså er det jo denne beregninga på bensinfronten.. Utpå natta begynte vi å leite etter en bensinstasjon, og da vi endelig fant en, var det en ubemannet stasjon med en seddelautomat. Vi pakka på en 200-lapp, og ut kom det litt over en liter - åsså var det bom stopp.. Pumpen er tom stod det.. Vi kjørte derifra med en sånn "går det ann å ha sånn uflaks"- følelse. Da hørte vi en merkelig skrapelyd på taket.. Dæven! tanklokket. Her var det bare å snu, og begynne leitinga.(i svarteste natta) Jeg tror aldrig jeg har flira så mye på en gang!! Vi fant tanklokket, og vi fant heldigvis en bensinstasjon som HADDE bensin før det var for sent. Men tro det eller ei, vi kom oss hjem - alle sammen. Noen små gjenstander dukket vel aldrig opp igjen. Men viktigst av alt, vi fikk hjem den etterlengtete lille gutten vår! Mini fant seg fort til rette og ble vår alles lille kosegutt!!  Ronny og Mini lufter seg ved veikanten på hjemturen   RONJE OG MINI PÅ LEKNES AUGUST 2005 Mini`s utstillingsresultater Flere bilder av Mini Informasjonsark. (NKK) |