DNA
SOM VERKTØY I SLEKTSFORSKNINGEN
Innhold:
Innledning
Antropologi
DNA som verktøy i slektsforskningen
Y-DNA. Min farslinje, haplogruppe og haplotype
Opphavet til haplogruppen R1a og
spredningen av ulike haplotyper
Andre mannslinjer og deres haplogruppe/haplotype
MtDNA. Min morslinje, haplogruppe
og haplotype
Andre kvinnelinjer og deres haplogruppe/haplotype
Innledning
Hva er DNA?
Hver celle har en kjerne
med 46 kromosomer som styrer cellens liv og bestemmer hvilke egenskaper den
har. De 46 kromosomene ligger i 23 par. 22 av parene er autosomer,
og ett par er kjønnskromosomer, nemlig XX hos kvinner og XY hos menn.
Arvestoffet DNA (deoksyribonukleonsyre) ligger i
kjernen til alle cellene, og har form som en dobbeltspiral. DNA-molekylet har
såkalte trinn som betegnes med basene A, T, C og G. Tre av disse basene på et
stigetrinn danner et kodon (triplett). En rekke slike
kodoner dannet et gen, som inneholder informasjon om
hvordan aminosyrer skal settes sammen til proteiner.
Når et nytt individ
unnfanges, smelter DNA fra far og mor sammen, slik at man får 23 kromosomer fra
far og og 23 kromosomer fra mor. Genene i de autosome kromosomene blandes imidlertid vilkårlig fra
generasjon til generasjon, men det kjønnsspesifikke Y-kromosomet gjør det ikke.
Y-kromosomet overleveres bare fra far til sønn.
I hver celle, men utenfor
cellekjernen, har vi mitokondrier. Disse har til oppgave å være cellenes
kraftverk. I tidenes morgen var mitokondriene selvstendige organismer, og de
har fortsatt sitt eget DNA. Dette kalles mitokondrie-DNA, forkortet mtDNA. MtDNA finnes både i egget
hos mor og i sædcellene hos far, men hos sædcellen er mtDNA
lokalisert i halen, som ved forplantningen kastes av i det sædcellen
penetrerer egget. Det betyr at vi arver mtDNA bare
fra våre mødre. Mødrene gir sitt mtDNA til både døtre
og sønner, men det er altså bare døtrene som kan bringe det videre til sitt
avkom igjen.
Det er altså det
kjønnsspesifikke aspektet ved h.h.v. Y-DNA og mtDNA som gjør det mulig å kunne bruke dem til gentesting i slektsforskningsøyemed, i det de ikke blandes
og bare kan følges i rene manns- og kvinnelinjer bakover i tid.
I prinsippet overleveres
Y-DNA og mtDNA uendret fra generasjon til generasjon.
Gjennom århundrer og årtusener kan det imidlertid skje små mutasjoner. I
prinsippet vil en far og en sønn ha identisk Y-DNA, men siden en mutasjon eller
flere kan skje når som helst, behøver det ikke være 100% identisk. MtDNA muterer veldig langsomt, som gjør at det kan ta flere
tusen år før en mutasjon finner sted. Y-DNA muterer derimot langt raskere, som
foreløpig gjør det til det mest interessante verktøyet for å kunne fastslå
slektskap innenfor rammen av historisk tid. Siden MtDNA
har en så langsom mutasjonsrate, er det foreløpig mest interessant i antropologisk
sammenheng. Nedenfor vil jeg derfor i all hovedsak konsentrere meg om Y-DNA.
Antropologi
Alle nålevende
mennesker kan følge sin morslinje tilbake til Mitochondrial
Eve som levde for omtrent 170 000 år siden (ca. 8000 generasjoner) i Etiopia i
Afrika. Det betyr ikke at det på hennes tid bare fantes ett menneskepar i
verden, men at det bare er hun som i dag har kjente etterkommere. I hver
generasjon er det mange som ikke får barn, slik at slektslinjer hele tiden dør
ut. Dette har skjedd i all tid. MtDNAet til neanderthalerne er analysert, og viser at de hadde et helt
annet mtDNA enn samtlige analyser som hittil er
foretatt av DNA fra dagens mennesker over hele verden. Imidlertid er også genomet til neanderthalerne nå
analysert (2010) Du er 2
prosent neandertaler, og viser at kjønnslig kontakt må ha foregått, selv om
rene kvinnelinjer (og antagelig mannslinjer) ikke lenger kan påvises. Neanderthalerne kan likevel ikke regnes som forfedrene og
mødrene til dagens mennesker, slik man tidligere trodde at de var.
Genetikeren Spencer Wells
har kalt motparten til Mitochondrial Eve for Y-chromosomal Adam. Alle nålevende
menn stammer fra ham. På grunn av den mye raskere mutasjonsraten til Y-DNAet, kan man ikke føre det lenger tilbake i tid enn
rundt 60 000 år, fordi det da kollapser. Lenger enn dette kan man altså ikke
føre mannslinjene genetisk tilbake i tid[1].
Også Y-chromosomal
Adam levde i Afrika.
Det er omtrent på samme
tid, for 60 000 år siden, man regner med at homo sapiens sapiens
forlot Afrika, og begynte befolkningen av resten av verden. Stephen Oppenheimer anfører i boken The Real Eve (se også
nedenfor) at utvandringen skjedde for omtrent 80 000 år siden, men dette må
rimeligvis gjelde for mtDNA. Ut fra dette må man vel
kunne anta at mennesker har migrert til ulike tider ut fra Afrika, men at det i
dag bare er to større bølger som noenlunde kan tidfestes, nemlig de to som
gjelder de tidligste forfedrene og formødrene til dagens manns- og
kvinnelinjer. Tidligere menneskearter, som neanderthaleren
og homo erectus, hadde hatt tilhold utenfor Afrika i
mange tusen år før dette.
Ettersom årtusenene gikk,
dannet det seg ved mutasjoner ulike klaner eller haplogrupper
innenfor både mtDNA og Y-DNA, omtrent som mønsteret i
et etterslektstre, der det innbyrdes slektskapet
innenfor hver generasjon blir fjernere i forhold til opphavet for hver
generasjon som går (to brødre er i nær slekt, fettere mer fjernt, tremenninger
enda fjernere osv.). En oversikt over samtlige Y-DNA-haplogrupper
i verden finnes på ISOGG. Doug MacDonald har utarbeidet en
forenklet oversikt over haplogruppene innenfor mtDNA og Y-DNA, med forekomster, og den kan studeres her . Se også under "Andre nyttige lenker" nederst artikkelen "Origins, age, spread and
ethnic association of European haplogroups and subclades".
Etter Wikipedia
har jeg også laget denne oversikten over henholdsvis Y-DNA- og mtDNA-haplogrupper:
|
Evolusjonært tre
over Y-DNA-haplogrupper |
|
Most recent common Y-ancestor ___________________ A1b A1a-T ___________________ A1a A2-T
_________________ A2 A3 BT
_____________ _______________
___________ ___________
_________________
______________________
___________________
___________________
________________
___________ ________ ________________________
________ __________ ___________ ________________ |
|
Evolusjonært tre over mtDNA-haplogrupper |
||||||||||||||||||||||||||||||||
|
L1-6 |
||||||||||||||||||||||||||||||||
Analogien med etterslektstreet halter imidlertid på ett vesentlig punkt:
Vi er alle et produkt av mange flere enn én mtDNA- ellerY-DNA-klan. Dette hadde vi kunnet erfare dersom vi
hadde hatt anledning til å teste alle våre forfedres og mødres manns- og
kvinnelinjer bakover. Dersom vi har nålevende
slektninger som ønsker å la seg teste, vil det imidlertid være mulig å få
kunnskap om noen av de andre klanene også. Ta derfor
gjerne kontakt dersom du som leser dette er beslektet i ren manns- eller
kvinnelinje til noen av mine forfedre/-mødre og har testet deg, eller ønsker å
gjøre det.
En vanlig misforståelse
er å tro at haplogruppene har noe med f.eks. hår- eller øyenfarge å gjøre. Disse fysiske egenskapene
styres imidlertid av genene som blandes for hver generasjon (autosomale gener). Hvis jeg ser på min egen farslinje, har jeg brunt hår, min far svart hår, min farfar
svart hår og min oldefar lyst hår. En annen sak er at grupper av mennesker som
har levd separat gjennom mange tusen år, som f.eks. h.h.v.
europeere og øst-asiater, innbyrdes vil ha en god del
fysiske trekk felles, siden de har giftet seg innenfor gruppen gjennom mange
generasjoner, i tillegg til at de vil ha noen dominerende haplogrupper
i hver sin folkegruppe eller rase[2].
Man kan også se forskjell på mennesker som f.eks. har bodd lenge i
middelhavslandene og andre europeere, men haplogruppene
viser at menneskene i Nord- og Sør-Europa likevel er nærmere beslektet enn hva
utseendet skulle tilsi.
Litteratur som kan
anbefales, selv om noen slutninger nok nå har blitt foreldet:
Stephen Oppenheimer: The Real Eve. Moderen
Mans Journey Out of Africa, New York 2003
Spencer Wells: The Journey of Man. A Genetic Odyssey,
Princeton University Press 2002
Bryan Sykes: Evas sju
døtre. En fortelling om våre genetiske formødre, Oslo 2003
DNA som verktøy i slektsforskningen
DNA-forskningen er
generelt en ung vitenskap. De viktigste gjennombruddene skjedde så sent som i
1940- og 50-årene, og innenfor antropologiske studier er Y-DNA og mtDNA ikke brukt særlig mye tidligere enn fra begynnelsen
av 1990-tallet. Som et redskap innen slektsforskning har Y-DNA og mtDNA neppe vært brukt særlig mye tidligere enn fra
begynnelsen av 2000-tallet. Det skjer derfor stadig en utvikling både innenfor
den antropologiske forskningen og innenfor den slektshistoriske bruken av DNA.
Det siste er hovedsaklig takket være privat initiativ.
I Norge har kanskje
særlig Bryan Sykes bok Evas sju døtre bidratt til å gjøre feltet kjent. Hans
beskrivelse av de ulike mtDNA-klanene (døtrene) i
Europa er etter manges mening i overkant spekulativ, men han har også med
konkret forskning som viser at myter og spekulasjoner kan avlives ved hjelp av mtDNA-tester. For eksempel kunne myten om at den siste
russiske tsarens datter Anastasia hadde unnsluppet
bøddelen i kjølvannet av revolusjonen i 1917 avlives, fordi mtDNA
fra kvinnen som påsto å være Anastasia ikke matchet mtDNA-prøver tatt fra levningene til tsarfamiliens barn.
Sykes kunne også avkrefte Thor Heyerdahls hypotese om at polynesierne skulle ha
kommet fra Amerika. MtDNA-testene av folk både fra
Amerika og Asia viste at det var fra Asia de kom.
Samtidig kan både mtDNA og kanskje særlig Y-DNA brukes til å fastslå
slektssammenhenger. Dette har så langt vært populært særlig blant amerikanere
som forsøker å finne tilbake til sitt opphav i Europa, men hvor det kan være
vanskelig å bruke en tradisjonell genealogisk tilnærming hvis kilder mangler.
Det har også vært et populært redskap sammen med tradisjonell genealogi på De
britiske øyer. Forskeres forsøk på å koble Y-DNA der med Y-DNA fra Norge ut fra
en hypotese om at vikingene la genene etter seg på toktene sine, gjorde
antagelig mye for at DNA-forskningen ble kjent for almennheten
i Storbritannia. Det ble laget en tv-serie om prosjektet, som også ble vist på
norsk tv for en del år tilbake.
Både på De britiske øyer
og på kontinentet er det ellers lang tradisjon for faste etternavn, slik at Surname projects, hvor man får
mange med samme etternavn til å teste seg for innbyrdes sammenligning, er meget
populære. Det er også når folk har samme etternavn at DNA-verktøyet er mest
nyttig for å kunne finne et evt. felles opphav, ettersom det ved hjelp av
DNA-tester alene ikke er mulig å fastslå nøyaktig på hvilken måte folk er i
slekt med hverandre lenger tilbake i tid. Dette fordi mutasjonsratene varierer,
og mutasjoner kan slå inn på ulikt tidspunkt i ulike deler av slektsgrenene.
Selv om haplotypesekvensen skulle være helt lik, kan
man ikke uten støtte fra andre kilder avgjøre om slektssammenhengen er den at
testerne for eksempel er onkel og nevø, fettere eller tremenninger. I
Skandinavia har vi en navnetradisjon hvor etternavnet for hver generasjon er
avledet av farens fornavn, altså patronymer eller sen-navn
(Olsen, Hansen osv.). Dette gjør at DNA-verktøyet ikke er like enkelt å bruke
her, hvis man ikke har tradisjonell genealogi å støtte seg til i tillegg, dvs.
at man kan klare å påvise en felles forbindelse innen ca. midten av 1600-tallet.
Min egen farslinje og dens nærmeste matcher, som jeg
omtaler nærmere nedenfor, vil vise dette problemet ganske tydelig.
En annen ting man bør ha
i tankene, er at det kan være forskjell på genetisk og sosialt slektskap. Fra
gammelt av har gjeldende rett vært at barnets far er den som mor er gift med
(Pater est-regelen). Slik er det fortsatt, men i dag
har man muligheten til å få fastslått om så virkelig er tilfelle. Nyere
undersøkelser har anslått at ca. 10% av barn ikke er i genetisk slekt med sin
sosiale far. Imidlertid har disse undersøkelsene vært gjort der man allerede
har mistanke om at den oppgitte faren ikke er faren, altså farskapssaker. Den islandske Genome-undersøkelsen viser derimot at tallene for NPE (Non-Paternity
Event) er omkring 1,5 %, og det kan antas at dette
har vært omtrent tilsvarende i Norge. Det finnes også kulturelle forskjeller, som man kan
se av lenken. Den sosiale kontrollen med kvinnene var ellers mye
større tidligere enn i dag. Risikoen er der likevel, og det betyr at man i
ytterste konsekvens, i hvert fall der man sammenligner tester fra to linjer som
på papiret synes å være slektsmessig forankret, kan oppdage at man på ett eller
annet tidspunkt bakover er et resultat av en utenomekteskapelig forbindelse.
Dersom man synes at en slik oppdagelse vil være problematisk, bør man la være å
teste seg, eller i hvert fall ikke sammenligne testresultatet med antatte
slektningers.
Man skal altså ikke ha
urealistiske forventninger til å kunne påvise slektskap utover det man allerede
kjenner til ut fra tradisjonelle genealogiske metoder, når man tester seg. På
den annen side synes jeg det er interessant i seg selv å finne ut hvilken haplogruppe man tilhører, og opphavsstedene til menneskene
man viser seg å være nærmest beslektet med. Det var hovedsaklig derfor jeg lot
meg teste.
Y-DNA. Min farslinje, haplogruppe og haplotype
Min farslinje
tilhører haplogruppen R1a, nærmere bestemt R1a1a1g3*[3], og dersom det ikke har vært et sidesprang noe
sted, kan linjen føres tilbake til Halvor Hovaldsen,
som giftet seg 1694 i Svene i Flesberg, Buskerud, med Berthe Knutsdatter. De hadde da begge vært i tjeneste i Sandsvær.
Halvor var kanskje født i 1660-årene en gang. Begges opphav er så langt ukjent,
men han var trolig fra Buskerud, og hadde kanskje i hvert fall farsslekten sin mer spesifikt fra Hallingdal, siden jeg har
fått nær match med 2 personer med aner derfra (se tabell 2 nedenfor).
Hver haplogruppe
er inndelt i mange haplotyper, som er den konkrete
DNA-sekvensen man selv har. En haplotype er videre
delt inn i markører eller loci. En markør eller locus kalles også et DNA Y-kromosomsegment (DYS), og
inneholder mutasjoner i "short tandem repeats" (STR), som gjør dem kortere eller lenger i
blokker av nucleotider. Denne gjentagelsen kan for
markøren DYS 391 se f.eks. slik ut:
TGTCTG/TCTA/TCTA/TCTA/TCTA/TCTA/TCTA/TCTA/TCTA/TCTA/TCTA/TCTGCCT
Her er TCTA (uthevet)
gjentatt 10 ganger. Laboratoriesvaret ville dermed være DYS 391=10 for denne
markøren.
Selv om alle nålevende mennesker dypest sett er i slekt med hverandre,
er man nærmest i slekt med de som befinner seg i samme haplogruppe,
og dernest med de som har samme eller lignende haplotypesekvens
som en selv. Men også da kan det felles opphavet ligge flere hundre eller
tusener av år tilbake i tid. Dette gjelder spesielt hvis man bare sammenligner
de 12 første markørene i haplotypesekvensen. Dersom
man ikke har et felles slektsnavn å gå etter, er 12 markører bare egnet til å
anslå hvor farslinjen kan ha hatt sitt opphav hen i
løpet av de siste 1500-2000 år, eller enda lenger tilbake i tid.
Jeg har bl.a. testet meg
hos Family
Tree DNA, og nedenfor følger først de første 12 markørene av min haplotype, dernest en oversikt over testere i FTDNA med
eksakt match eller 1 mutasjon, og deres nylige opphav (Recent
Ancestral Origins). Dette
er pr. januar 2012.
Haplotypesekvens:
|
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
|
13 |
25 |
16 |
11 |
11 |
14 |
12 |
12 |
10 |
13 |
11 |
30 |
De enkelte forekomstene,
spesielt på eksakt match, er små og må bare sees på som en tendens, hvor det oppgitte
opphavslandet er mest interessant. Det er flest vesteuropeere og amerikanere
med vesteuropeisk opphav som hittil har testet seg, og de fleste av disse
tilhører andre haplogrupper, spesielt R1b. Dette kan
man få et godt bilde av i oversikten over haplogruppene
i linken ovenfor. Det er selvfølgelig heller ikke alle som har testet seg hos
FTDNA, selv om de etter hvert har blitt markedsledende.
Jeg har tatt med en
kolonne som viser totalt antall personer som har testet seg fra de ulike
områdene i FTDNA, og hvis vi så ser på prosentandelen av disse som matcher
eller nesten matcher min haplotype, blir det mer
interessant, i det prosenttallet antyder en relativ hyppighet av min haplotype. Man bør likevel merke seg at selv en liten
endring i den ene eller andre retning kan gi store prosentvise utslag, siden
grunnlagstallene i enkelte tilfeller er svært små. Dette gjelder spesielt for
en del land i Asia og Midt-Østen. Haplogruppen R1a
som sådan har selvfølgelig uansett en større utbredelse totalt i disse landene,
men der det er liten utbredelse av min haplotype, er
det oftest liten utbredelse av de andre R1a-haplotypene også, og vice versa.
Likevel skal min haplotype faktisk være en av de som
er geografisk mest vidtspredd. Landene som er farget orange er de land som jeg har eksakt match fra.
Ennå i 2006 mottok jeg
fra FTDNA oppgaver over 2-trinnsmutasjoner. Det var det innen 2009 dessverre
slutt på, antagelig fordi jeg etter hvert tross alt fikk mange tilslag både på
eksakte matcher og på 1-trinnsmutasjoner. Men dette betyr i hvert fall at
prosenttallene nå totalt sett ofte er lavere enn tidligere, siden ikke
2-trinnsmutasjonene lenger er med. Jeg har tatt med prosentkolonnen fra
2006-undersøkelsen min for sammenligningens skyld (der altså 2-trinnsmutasjonene
er med i totaltallet), dessuten summene i absolutte tall for både 2006 og 2012.
FTDNA opererer med at
tall som tilsvarer 2% av populasjonen av testerne, tyder på signifikans mht.
opphavsområde, mens 4% og høyere betyr høy signifikans.
Tabell 1
|
Land i Vest-Europa
|
Eksakt match |
1-trinns-mut. |
Sum (2006) |
Sum (2012) |
Totalt antall testere (2006) |
Totalt antall testere (2012) |
Haplotypens %-andel av tot. antall testere (2006) |
Haplotypens %-andel av tot. antall testere (2012) |
|
Norge |
6 |
51 |
64 |
57 |
506 |
1318 |
12,6% |
4,3% |
|
Sverige |
3 |
22 |
33 |
25 |
667 |
1585 |
4,9% |
1,5% |
|
Danmark |
1 |
9 |
15 |
10 |
348 |
813 |
4,3% |
1,2% |
|
Finland |
3 |
10 |
8 |
13 |
407 |
1819 |
1,7% |
0,7% |
|
Island |
0 |
2 |
6 |
2 |
130 |
147 |
4,6% |
1,3% |
|
England |
9 |
82 |
122 |
91 |
10069 |
23817 |
1,2% |
0,3% |
|
Skottland |
10 |
84 |
110 |
94 |
4332 |
11369 |
2,5% |
0,8% |
|
Wales |
0 |
4 |
2 |
4 |
814 |
2026 |
0,2% |
0,1% |
|
Irland |
7 |
43 |
40 |
50 |
5408 |
13962 |
0,7% |
0,3% |
|
Nord-Irland |
1 |
6 |
3 |
7 |
229 |
805 |
1,3% |
0,8% |
|
Storbritannia/UK[4] |
2 |
53 |
73 |
55 |
4809 |
10568 |
1,5% |
0,5% |
|
Frankrike |
0 |
20 |
12 |
19 |
1264 |
3355 |
0,9% |
0,5% |
|
Tyskland |
11 |
145 |
167 |
156 |
4739 |
12004 |
3,5% |
1,2% |
|
Østerrike |
1 |
16 |
18 |
17 |
344 |
598 |
5,2% |
2,8% |
|
Sveits |
1 |
6 |
7 |
7 |
570 |
1829 |
1,2% |
0,3% |
|
Nederland |
3 |
6 |
8 |
9 |
651 |
1682 |
1,2% |
0,5% |
|
Belgia |
0 |
2 |
0 |
2 |
0 |
512 |
0% |
0,3% |
|
Spania |
1 |
4 |
6 |
5 |
1158 |
3340 |
0,5% |
0,1% |
|
Portugal |
0 |
1 |
0 |
1 |
0 |
780 |
0% |
0,1% |
|
Italia |
5 |
11 |
18 |
16 |
1283 |
3319 |
1,4% |
0,4% |
|
Hellas |
3 |
10 |
15 |
13 |
312 |
680 |
4,8% |
1,9% |
|
Kypros |
0 |
1 |
1 |
1 |
22 |
53 |
4,5% |
1,8% |
|
Sum |
67 |
588 |
728 |
654 |
38062 |
96381 |
1,9% |
0,6% |
|
Land i Øst-Europa
|
Eksakt match |
1-trinns-mut. |
Sum (2006) |
Sum (2012) |
Totalt antall testere (2006) |
Totalt antall testere (2012) |
Haplotypens %-andel av tot. antall testere (2006) |
Haplotypens %-andel av tot. antall testere (2012) |
|
Polen |
20 |
167 |
129 |
187 |
1189 |
3607 |
10,8% |
5,1% |
|
Hviterussland |
0 |
27 |
19 |
27 |
238 |
666 |
7,9% |
4,0% |
|
Latvia |
1 |
10 |
10 |
11 |
93 |
257 |
10,7% |
4,2% |
|
Litauen |
6 |
48 |
34 |
54 |
381 |
1003 |
8,9% |
5,3% |
|
Estland |
0 |
3 |
2 |
3 |
22 |
75 |
9,0% |
4,0% |
|
Russland[5] |
25 |
88 |
114 |
113 |
1822 |
3033 |
6,2% |
3,7% |
|
Ukraina |
9 |
68 |
38 |
77 |
551 |
1533 |
6,8% |
5,0% |
|
Romania |
1 |
17 |
25 |
18 |
251 |
544 |
9,9% |
3,3% |
|
Slovenia |
1 |
11 |
7 |
12 |
46 |
146 |
15,2% |
8,2% |
|
Kroatia |
0 |
10 |
5 |
10 |
68 |
211 |
7,3% |
4,7% |
|
Serbia |
0 |
2 |
4 |
2 |
54 |
86 |
7,4% |
2,3% |
|
Bosnia og Herz. |
0 |
1 |
0 |
1 |
0 |
87 |
0% |
1,1% |
|
Albania |
0 |
1 |
0 |
1 |
0 |
28 |
0% |
3,5% |
|
Tsjekkia |
2 |
15 |
16 |
17 |
315 |
673 |
5,0% |
2,5% |
|
Slovakia |
0 |
24 |
29 |
24 |
220 |
495 |
13,1% |
4,8% |
|
Makedonia |
0 |
1 |
0 |
1 |
0 |
61 |
0% |
1,6% |
|
Bulgaria |
1 |
5 |
1 |
6 |
30 |
168 |
3,3% |
3,5% |
|
Ungarn |
2 |
38 |
30 |
40 |
382 |
1172 |
7,8% |
3,4% |
|
Moldova |
0 |
3 |
5 |
3 |
26 |
76 |
19,2% |
3,9% |
|
Sum |
68 |
539 |
468 |
607 |
5688 |
13921 |
8,2% |
4,3% |
|
Land i Midt-Østen og
Asia
|
Eksakt match |
1-trinns-mut. |
Sum (2006) |
Sum (2012) |
Totalt antall testere (2006) |
Totalt antall testere (2012) |
Haplotypens %-andel av tot. antall testere (2006) |
Haplotypens %-andel av tot. antall testere (2012) |
|
Tyrkia |
0 |
7 |
4 |
7 |
102 |
554 |
3,9% |
1,2% |
|
Georgia |
1 |
2 |
0 |
3 |
0 |
54 |
0% |
5,5% |
|
Armenia |
0 |
1 |
0 |
1 |
0 |
222 |
0% |
0,4% |
|
Libanon |
0 |
2 |
1 |
2 |
77 |
237 |
1,2% |
0,8% |
|
Syria |
1 |
0 |
3 |
1 |
129 |
205 |
2,3% |
0,4% |
|
Israel |
0 |
2 |
1 |
2 |
95 |
138 |
1,0% |
1,4% |
|
Palestinsk territorium |
0 |
1 |
0 |
1 |
0 |
33 |
0% |
3,0% |
|
Jordan |
1 |
0 |
0 |
1 |
0 |
40 |
0% |
2,5% |
|
Iran |
0 |
5 |
4 |
5 |
105 |
264 |
3,8% |
1,8% |
|
Saudi-Arabia |
0 |
5 |
0 |
5 |
0 |
1065 |
0% |
0,4% |
|
Qatar |
0 |
1 |
0 |
1 |
0 |
133 |
0% |
0,7% |
|
Kuwait |
0 |
1 |
0 |
1 |
0 |
141 |
0% |
0,7% |
|
Jemen |
2 |
0 |
0 |
2 |
0 |
109 |
0% |
1,8% |
|
De forente arab.emirater |
1 |
6 |
2 |
7 |
34 |
263 |
5,8% |
2,6% |
|
India |
8 |
36 |
53 |
44 |
788 |
1321 |
6,7% |
3,3% |
|
Pakistan |
1 |
9 |
10 |
10 |
65 |
150 |
15,3% |
6,6% |
|
Sri Lanka |
0 |
1 |
3 |
1 |
133 |
157 |
2,2% |
0,6% |
|
Bangladesh |
0 |
1 |
1 |
1 |
12 |
33 |
8,3% |
3,0% |
|
Kazakhstan (2 russere) |
0 |
6 |
3 |
6 |
38 |
155 |
7,8% |
3,8% |
|
Kirgyzstan |
0 |
3 |
1 |
3 |
10 |
20 |
10,0% |
15,0% |
|
Uzbekistan |
0 |
5 |
7 |
5 |
147 |
173 |
4,7% |
2,8% |
|
Afghanistan |
0 |
1 |
0 |
1 |
0 |
24 |
0% |
4,1% |
|
Mongolia |
2 |
2 |
6 |
4 |
574 |
588 |
1,0% |
0,6% |
|
Kina (2 Uygur)[6] |
2 |
2 |
10 |
4 |
676 |
976 |
1,4% |
0,4% |
|
Tibet |
0 |
0 |
4 |
0 |
77 |
0 |
5,1% |
0% |
|
Indonesia |
0 |
0 |
3 |
0 |
645 |
0 |
0,4% |
0% |
|
Sum |
19 |
99 |
116 |
118 |
3707 |
7055 |
3,1% |
1,6% |
Andre land og
kontinenter
|
Eksakt match |
1-trinns-mut. |
Sum (2006) |
Sum (2012) |
Totalt antall testere (2012) |
|
USA |
1 |
15 |
0 |
16 |
1613 |
|
Puerto Rico |
0 |
1 |
0 |
1 |
243 |
|
Brasil |
0 |
1 |
1 |
0 |
0 |
|
Colombia |
0 |
0 |
1 |
0 |
0 |
|
Venezuela |
0 |
1 |
1 |
1 |
28 |
|
Jamaica |
0 |
1 |
1 |
1 |
53 |
|
Algerie[7] |
1 |
0 |
0 |
1 |
89 |
|
Sør-Afrika |
1 |
0 |
1 |
1 |
134 |
Tanzania
|
0 |
0 |
1 |
0 |
0 |
Afrika
|
0 |
1 |
1 |
0 |
0 |
|
Australia (greker) |
0 |
0 |
1 |
0 |
0 |
New
Zealand
|
0 |
1 |
0 |
1 |
52 |
Sum
|
3 |
21 |
8 |
22 |
2212 |
|
Sammenfatning |
Eksakt
match |
1-trinns-mut. |
Sum (2006) |
Sum (2012) |
Totalt antall testere (2006) |
Totalt antall testere (2012) |
Haplotypens %-andel av tot. antall testere (2006) |
Haplotypens %-andel av tot.
antall testere (2012) |
|
Vest-Europa |
67 |
588 |
728 |
654 |
38062 |
96381 |
1,9% |
0,6% |
|
Øst-Europa |
68 |
539 |
468 |
607 |
5688 |
13921 |
8,2% |
4,3% |
|
Midt-Østen/Asia |
19 |
99 |
116 |
118 |
3707 |
7055 |
3,1% |
1,6% |
Andre
|
3 |
21 |
8 |
22 |
0 |
2212 |
||
|
Sum |
157 |
1247 |
1320 |
1401 |
47457 |
119569 |
2,7% |
1,1% |
Som tendens kan vi se at
min haplotype synes å være sterkest representert i de
områdene der det ellers er kjent at R1a står sterkt som haplogruppe,
dvs. i Skandinavia, spesielt Norge; Øst-Europa, India og Pakistan. Svakest står
R1a i latinske land, Midt-Østen og Øst-Asia, ved siden av kontinentene Amerika,
Australia og Afrika. De jeg matcher på de sistnevnte kontinenter er nesten
garantert alle av europeisk opphav.
Forekomsten av R1a på De
britiske øyer er tradisjonelt blitt knyttet til norske vikinger, men haplogruppen er ikke veldig utbredt der, og tilsynelatende
nokså ujevnt. I det senere har man kommet til at det trolig er minst to ulike
kilder for R1a på De britiske øyer. Skottland og Nord-England har trolig fått
R1a gjennom vikingene, mens Sør-England kan ha fått R1a via øst-europeiske
leiesoldater som kom dit i romertiden. Noen øst-europeere
kan også ha kommet dit som slaver. Se Haplogroup R1a - Part II. Lenken jeg viser til her, har
min haplotype listet som # 20.
Imidlertid er det ikke så
rent få med haplogruppen R1a i Tyskland, heller, så
man skal ikke se bort fra at i hvert fall noen har kommet over med anglerne,
sakserne og jydene (disse var dog dansker) som emigrerte til De britiske øyer
på 600-tallet i meget stort antall, noe britiske forskere har vegret seg for å
ta inn over seg The Anglo-Saxon Invasion: Britain Is More Germanic than It Thinks - SPIEGEL ONLINE -
News - International .
|
|
Land med høyest frekvens av min haplotype. % av testere pr. januar 2012[8] (Topp 20) |
|
|
1 |
Slovenia |
8,2% |
|
2 |
Pakistan |
6,6% |
|
3 |
Litauen |
5,3% |
|
4 |
Polen |
5,1% |
|
5 |
Ukraina |
5,0% |
|
6 |
Slovakia |
4,8% |
|
7 |
Kroatia |
4,7% |
|
8 |
Norge |
<
|