Kattens sanser.

Katten sies i alminnelighet å ha ni sanser: Berøring, lult, smak, syn, hørsel, temperatur, balanse, steds og tidssans.

Berøring.

En kattunge får bevissthet om berøring fra tidlig kontakt med moren. Hennes tunge vasker den nyfødte ungen, og morens poter flytter ungen til katteredet. Ungen lærer å forbinde morens tunge-berøring med en kjærlig holdning. Og senere i livet blir stryking og klapping med hånd et substistutt for morens tunge. Når man steller og koser med katten, får katten roligere puls og slapper av. Dette er en av grunnene til at en katt ofte vasker seg når den er i tvil eller når den har vært skremt. Berøringssansen spiller inn når katten velger seg soveplass. Katter ser ut til å føle teksturen gjennom potene. De liker myke, varme stoffer og nekter ofte å ligge i fanget hos noen som har en kald, glatt kjole eller dress i kustfiber.

Lukt.

dette er en annen sans som utvikles tidlig. Hvis kattunger blir flyttet fra et rede til et annet, vil de skrike til moren kommer - de vet at lukten er blitt annerledes, når moren så kommer, blir de beroliget igjen av morens lukt. Eldre unger kan både se og lukte sine søsken, så de blir ikke så oppskjørtet av å bli flyttet over i en ren seng. I motsetning til hundevalper blir kattunger bundet til en bestemt brystvorte hos moren, og antagelig er det lukten som styrer den enkelte kattungen til sin bestemte plass. På grunn av den skarpe luktesansen vil katter nøye undersøke enhver gjenstand som bringes inn i hjemmet. Når en katt gnir seg mot et møbel eller leggen til et menneske, avsetter den litt av duften av seg.Og når to katter gnir hodene mot hverandre avsetter de litt lukt på hverandre slik at de kjenner hverandre igjen neste gang. hvis en av kattene i huset drar bort for å bli bedekket, vil hun først bli avvist av de andre kattene når hun kommer hjem, for nå har hun partnerens lukt på seg, hvilket er uakseptabelt for dem. Hun må bort og vaske dem og fortelle hvor glad hun er for å se dem igjen før de tror henne og tar imot henne. På samme måte vil katten din oppdage det når du har vært i et hjem hvor det fins katter, og kattene du har vært på besøk hos, vil vite at du er katteeier.Den duften en katt sender ut, forteller andre katter mye mer enn vi er klar over, om kattens kjønn, alder og helse. Det er muligens luktene på et fremmed sted som gjør at katter av og til ikke vil flytte. De føler seg trygge der hvor de kjenner alle luktene, og misliker noen hanger at møblene blir skiftet ut. Noen er så ulykkelige over å flytte at de slutter å spise og bare går rundt og mjauer. Noen katter blir tilog med agressive, men dette er uvanlig. Mye ømhet og oppmerksomhet er løsningen i slike tilfeller, og de fleste kattene slår seg til ro etter hvert. Likevel er det lurt etter en flytting å holde katten inne noen dager så den ikke stikker av, glemmer hvor den nå bor, og går seg bort. Intelligente eller kanskje emosjonelt stabile og selvsikre katter ser ut til å tilpasse seg fortere enn andre. Katter liker instinktivt behagelige dufter og prøver å kamuflere lukten fra sine egne ekskrementer (i kattedoen og ute) Lukten fra visse planter fasinerer mange katter. Øverst på listen står den aromatiske flerårige kattemynten, som ser ut til å gi katten en slags rus. Katter ruller seg instinktivt i kattemynte eller i butikkjøpte tørkede blader og blomster fra denne planten. Hvis du har lyst til å plante den selv, kjøper du frø til  nepeta cataria. Vendelrot er også en plante katter liker, og hvis en katt blir sluppet ut i hagen, vil den gå rundt og lukte på blomstene. Dette ikke bare for å finne ut hvem som har vært i hagen denne dagen, katter simpelthen liker vellukt. Derfor er parfyme også en kattefavoritt.

Smak.

Smak er sterkt knyttet til lukt.En katt som av en eller annen grunn har mistet luktesansen, vil ofte nekte å spise. Av og til kan du se katten lukte på noe med munnen åpen, hensikten er å la en del av luktpartiklene komme i kontakt med de vormeronasale organene og dermed erfare mer enn ved bruk av bare neseborene. Legekattemynte, en fremmed person eller en seksuell påvirkning vil fremkalle denne reaksjonen, som er en kombinasjon av lukt og smak.

Syn.

Katter har godt syn, men får lettest øye på gjenstander som er i bevegelse. Dette vet en katt instinktivt, så når den ser en annen katt vil den bli stående som forsteinet. På lignende måte vil en mus stå urørlig og håpe på å bli oversett hvis en katt nærmer seg. I halvmørke ser katter bedre enn mennesker, men i totalt mørke ser de ingenting. Pupillene åpner seg i svakt lys så de kan se bedre, og de blir til smale streker i sterkt sollys. Kattepupillene åpner seg også når katten er på defansiven, og trekker seg sammen når den går til angrep. I motsetning til hva mange tror, er katter ikke fargeblinde. Mange katter er levende opptatt av katter på fjersyn eller film og kan til og med prøve å hoppe inn i skjermen for å være med på moroa. Andre katter syn simpelthen det er moro å se på fjersyn. Det er vel de flimrende bildene som tiltrekker.

Hørsel.

Katter har god hørsel og kan høre lyder som er for svake til å bli oppfattet av det menneskelige øret, dette forklarer den "ekstra sansen"som gjør at katter merker at noen kommer eller at telefonen ringer før du selv vet det.Katten har da hørt den første svake lydbølgen som du ikke kan høre. Hvite katter med blå øyne er ofte døve. Men også disse ser ut til å kunne "høre" med andre kroppsdeler. Antagelig oppfatter de lydbølger som går igjennom faste gjenstander. Katter har klare preferanser og aversjoner når det gjelder lyder. Noen sies å like musikk. I et kattepensjonat jeg vet om, spilles det musikk for kattene til bestemte tider på dagen for å berolige kattene og få dem til å føle seg mer hjemme når de er forstyrret av forflytningen. De fleste katter misliker høye lyder. Jeg husker en brun Burmeser-hunn som klaget høylydt og bittert hver gang telefonen ringte. Når det er søppeltømming, holder kattene seg vekk. Og de ligger langt unna når annleggsarbeid pågår.Hvis du vet at det vil bli mye bråk hjemme hos deg, er det mest hensynsfullt å plassere katten og dens nødvendigheter i et rom lengst bort fra støykilden. Katter som er blitt utsatt for mye bråk hjemme, har stukket av for flere dager av gangen. Du vil oppdage at katten er følsom overfor stemmeleie og tonefall hos deg. Dette har praktisk betydning, for det hjelper deg til å styre kattens oppførsel, som er noe nanskeligere enn å holde kustus på en hund.Katter misliker roping og skriking, så et høylydt kommandorop kan stanse katten i en virksomhet du ikke liker, katter gjør nesten hva som helst for å ha det stille! Samtidig liker de å lyde sitt eget navn, og katten vil vanligvis komme springende, forutsatt at du har motstått fristelsen til å rope på den uten grunn. Hvis katten ser noen vits i å reagere så gjør den det, men hvis det ikke blir noen belønning, er det lite sannsynlig at den vil komme neste gang du roper. Hvis katten din nettopp har gått ut og tror at du roper for å få den inn,vil den bare overhøre deg. katter er nokså fornuftige vesener og passer ikke inn i urimelige ordninger. Katter elsker at du visker til dem og maler i det vide og brede når de blir visket koselige meningsløsheter i øret. Katter har følsomme ører, og det spiller langt mindre rolle hva du sier enn tonen du sier det i.

Temperatur.

Dette er et individuelt annliggende - noen katter liker det hett, andre vil ha det kaldt. de mer tynnpelsede orientalerne liker og trenger mye varme og tar gjerne solbad på en varm sommerdag, kanskje liggende i legekattemyntebedet eller på en haug med slått plengress. I kaldt eller temperert klima foretrekker de fleste katter å sove på et varmt sted innendørs. Men en katt som føler seg for varm, vil søke seg til et kjøligere og luftigere sted. De fleste katter som får adgang til møblementet, lærer snart at når et menneske reiser seg fra en lenestol, så er setet behagelig varmt. Når du må ta katten vekk fra fanget for å ta telefonen, vil katten bli langt mindre irritert om du plasserer den i stolsetet enn om du slipper den ned på et kaldt gulv. Når du så løfter katten opp av stolen når du kommer tilbake, vil den knapt merke at du har vært borte.

Balanse.

Katter har eksepsjonelt god balansesans, noe de trenger for å klatre i trær og på hustak og andre - for oss mennesker - livsfarlige steder som gesimser og vinduskarmer. Denne balansen hjelper katten til å komme seg til steder som er utenfor rekkevidde for dens naturlige fiender som hund og rev. Med en rask spurt og kvikk klatring er en forfulgt katt på et øyeblikk i sikkerhet oppe i et tre. Og det er svært sannsynlig at når katten først har kommet seg opp, vil den også klare å komme ned igjen. Når vi mennesker får øye på en liten kattunge som er fordrevet til toppen av et stort tre av fryk for naboens hund, har vi lett for å få panikk og tilkalle brannvesenet. Men hvis vi lar den være i fred, vil den i ni av ti tilfeller komme ned ved egen hjelp, omm enn ikke før mørkets frembrudd hvis uforstandige redningsmenn har laget oppstyr nede på bakken. Hvis en katt faller fra forholdsvis lave høyder, sørger balanseevnen for at katten snur seg i lufta og lander på beina, en egenskap som forebygger skader. Men fra store høyder kan katten godt falle i den visse død.

Stedsans.

Mange beretninger, hvorav noen er meget godt dokumentert, forteller om katter som har reist hundrevis av kilometer fra sitt nye hjem og tilbake til der den bodde før. Omtrent som duene må katter ha en slags instinktiv retningssans som gjør at de finner fram, for det kan ikke dreie seg om å lukte seg fram over så store avstander.

Tidssans.

Katter liker rutiner. De liker at ting skjer til samme tid hver dag eller hver uke. De venter at måltider serveres til bestemte tidspunkter og tropper da opp for å innta dem. Dette gjør livet letter for både menneske og katt, kanskje untatt i helgene da mange mennesker kan tenke seg et avbrekk fra hverdagens rutiner og gjøremål. Katter liker også regelmessig stell.De vil kort sagt ha et velordnet liv, noe som kan virke overraskende hos dyr som på så mange andre måter er individualister. Kanskje disse ni høyt utviklede sansene kan forklare hvorfor katten sies å ha ni liv.