Tonkineser er en hybridrase, en kryssning mellom siameser og burmeser, og har, som man kunne vente, karaktertrekk fra begge.Fordi den er glad i mennesker,forbinder den biler med mennesker og legger seg rett ned foran dem! Den er nysgjerrig av natur, tar lange turer og risikerer å gå seg bort eller komme ut for en trafikkulykke.Den bør derfor ha en litt begrenset bevegelsesfrihet, men sperr den ikke inne i et rom eller bur.Et ideelt sted for en Tonkineser når eieren er borte, er en innhegning med tak (ca 2 meter høyt) og med mange hyller i forskjellige høyder.Her kan katten ha det moro i timevis og løpe og hoppe høyt og lavt eller bare sitte og hvile i sola på vakt mot eventuelle inntrengere.Den bør også ha et ly mot regn og for mye solskinn.

Stell. Tonkineseren er lett å stelle.Alt den trenger, er en fintannet kam og kanskje en børste med gummibust for massasjens skyld.Et klibad før en utstilling vil fjerne fett, og en omgang med en silkeklut eller et pusseskinn gir pelsen glans.Ørene bør jevnlig sjekkes for midd.Det ytre øret kan man bare tørke over med en bomullsdott når det er nødvendig.

Oppdrett. I USA avles Tonkineser bare innen rasen, noe som gir 50% Tonkinesere, 25% Siamesere og 25% Burmesere.Første krysning mellom Siameser og Burmeser gir 100% Tonkinesere.De ikke Tonkinesiske ungene i denne avlen kan ikke utstilles da de ikke er av ren rase, men de er utmerkede kjæledyr.

Unger. Tonkineser-unger fødes med blekere pels enn foreldrene.Den voksne pelsen utvikles gradvis.

Utstillingskriterier. Tonkineseren er en middels stor katt av orientalsk type.Den er smidig og muskuløs.

Pels. Myk og tettliggende med naturlig glans.

Kropp. Middels stor, muskuløs.Lange bein; bakbena noe lengre enn forbeina.De slanke beina ender i små, nette, ovale poter.

Hale. Lang og avsmalnende fra en tykk halerot til en tynn tipp.Ingen knekk.

Hode. Moderat kileform med firkantet snute. I profil sees en lett neseknekk.Middels lang hals, men ikke så lang som hos siameseren.Ører middels store, avrundede og litt foroverbøyde.

Øyne. Mandelformede og langt fra hverandre.

Farger. Fire farger er godkjent.Den voksne pelsen skal ha solid farge som går over til en lysere tone på underkroppen, og klart definert maskefarge.