Litt om gitarens historie
Gjennom italienske gitarister, som under påvirkning av lutteknikken hadde utviklet en polyfon spillemåte (punteadoteknikk), ble gitaren spredt til franske hoffkretser på 1600-tallet, og her fikk den en kortvarig, men intens blomstring som aristokratiets moteinstrument. I Spania virket en både folkelig og aristokratisk orientert gitarist, Gaspar Sanz, og hans verker regnes blant perlene i det klassiske gitarrepertoaret. Fram til denne tiden ble gitarmusikken notert i et spesielt tabulatur, men spanjolen Santiago de Murcia introduserte vanlig noteskrift i 1714.
Gitarens klassiske gullalder begynte med blant annet spanjolene Fernando Sor og Dionisio Aguado på 1790-tallet, og varte til omkring 1850. Sors og Aguados spilleteknikk ble utviklet videre av en rekke italienske gitarvirtuoser, blant dem Matteo Carcassi og Mauro Giuliani. Gitaren fikk allmenn popularitet og respekt, og også store komponister interesserte seg for instrumentet. I Tyskland virket samtidig en rekke gitarister som skrev musikk for enkel musisering i hjemmene, ofte i ensembleform. Blant disse var Anton Diabelli, Joseph Küffner og J. K. Mertz.
Francisco Tárrega ble en viktig frontfigur i videreføringen av gitarens utvikling utover i romantikken ved at han utviklet fraseringen og anslagsteknikken i høyre hånd. Den såkalte Tárregaskolen har utover 1900-tallet blitt en viktig modell for mange gitarister, der Andres Segovia kanskje er den mest kjente. Gjennom hans elever har Tárregaskolen hatt en avgjørende innflytelse på moderne klassisk gitarspill. Nye og selvstendige klassiske gitarister, blant dem John Williams og Julian Bream, har etter hvert satt sitt preg i musikkverdenen.
Noen sentrale gitarkomponister
Johann Sebastian Bach (1685-1750)
Kanskje musikkhistoriens mest betydelige komponist, siden få andre komponister kan måle seg med Bach. Enormt produktiv og mest husket for sine pasjoner, kantater, orkestersuiter, konserter, mangfoldige verk for tasteinstrumenter, deriblant flere orgelverker. Blant gitarister er særlig hans 4 luttsuiter mye spilt, men også transkripsjoner av fiolinsonater, fiolinpartitaer og cellosuiter blir ofte fremført.
Leo Brouwer (f. 1939)
Gitaristen, slagverkeren, dirigenten, komponisten og nåværende kulturminister på Cuba, som har en skrevet en mengde gitarmusikk av ulik karakter. Blant hans mange komposisjoner bør man nevne en mengde småstykker, Elogio de la Danza, El decameron negro og Etudes Simples. En av samtidsmusikkens betydeligste gitarkomponister.
John Dowland (ca. 1563-1626)
Som komponist og luttenist er Dowland blant de mest sentrale i senrenessansens England. For gitarister er særlig hans mangfoldige sanger og verk for lutt av interesse, som har en karakteristisk mørk og sorgfull stemning.
Mauro Giuliani (1781-1829)
Den italienske gitarkomponisten, som ble kjent som ”gitarens Paganini”. Giuliani var foruten gitarist også fiolinist og kammermusiker, og han skrev ca. 300 verker for gitar, fra enkle etyder til virtuose konsertstykker.
Luis Milan (ca. 1500-1561)
En av de viktigste skikkelsene i Spanias renessanse som har skrevet en større mengde musikk for vihuela, instrumentet som er en forløper til den moderne gitar. Milans musikk finnes nedskrevet i tabulatur og er derfor lett tilgjengelig for gitarister.
Fernando Sor (1778-1839)
I gitarens etter hvert lange musikkhistorie er Sor et av de mest betydelige navnene og han blir gjerne omtalt som ”gitarens Beethoven”. Mange av hans over 600 gitarkomposisjoner (sonater, etyder m.m.) hører til det beste som er skrevet for instrumentet. Hans lærebok Traité pour la guitare (1832) ble av stor betydning.
Francisco Tárrega (1852-1909)
Tárrega har hatt svært avgjørende innflytelse på gitarens renessanse gjennom fornyet spilleteknikk og en utvidelse av repertoaret. Gjennom egne komposisjoner som varierer fra enkle småstykker til virtuose, idiomatisk skrevne konsertstykker, ofte i maurisk romantiserende stil har han lykkes i sette gitaren på kartet i siste del av romantikken. Man kan også nevne hans mangfoldige transkripsjoner av musikk skrevet av Beethoven, Chopin, Schumann og Bach.
Heitor Villa-Lobos (1887-1959)
Brasiliansk komponist, hovedsakelig selvlært, som i sin enorme produksjon overførte impulser først og fremst fra brasiliansk folkemusikk og fra fransk impresjonisme og nyere europeiske strømninger. Tonespråket får sin brasilianske karakter gjennom rikelige innslag av folkelige motiver og rytmer i bearbeidet form eller etterlikning. Villa-Lobos kunne eksperimentere mye, noe som kommer til uttrykk i bruken av nye skalatyper og polytonal harmonikk. Gitarkomposisjonene hans omfatter 5 preludier, 12 konsertetyder, en choros samt en konsert.
Noen sentrale gitarbyggere
Michael Gee
Engelsk gitarbygger som bygger veldig flotte gitarer til en anstendig pris. Gitarene bygges først og fremst med granlokk, og har en fin og åpen diskant, med en fin fylde i basstrengene.
Per Hallgren
En svært dyktig gitarbygger fra Sverige, med forbløffende gode gitarer til en svært rimelig pris. Gitarene har gjerne en varm og fyldig tone, og en utpreget personlighet, som absolutt tilfredsstiller gitarister på et høyt nivå.
Leif Jørgen Johansen
Norsk gitarbygger som har vært aktiv gjennom flere år, men som i de siste årene har levd et mer tilbaketrukket liv og stort sett jobbet som lærer. Har selv kjøpt en gitar av Johansen, bygd i 1998. Gitaren har granlokk med indisk palisander i sargen og på baksiden, og personlig er jeg meget fornøyd med denne gitaren, spesielt på grunn av den utrolig fyldige bassen.
Jose Ramirez
En legendarisk spansk gitarbygger, som har bygd en mengde kvalitetsgitarer med en unik diskanttone. Disse gitarene lages primært med sedertre i lokket, og er absolutt verdt prisen sin.
Jose Romanillos
Enda en legendarisk gitarbygger som er kjent for sine fantastiske gitarer. Disse gitarene har noe magisk over seg, noe som antakelig er årsaken til deres
svært høye verdi, og dette føles fra første øyeblikk man berører gitaren.
Greg Smallman
Australsk gitarbygger, som etterhvert har markert seg med sine særegne gitarer, der hans suksess i stor grad skyldes at den kjente gitaristen
John Williams har valgt å spille på hans gitarer. Typisk for hans gitarer er tynne lokk, med et lag av karbonfiber, som gir en helt spesiell klang.
Yngvar Thomassen
Per dags dato er Thomassen en av de få aktive norske gitarbyggere. Han er en meget dyktig håndverker, som etter hvert har solgt en rekke gitarer av høy kvalitet til en fin pris. Det er særlig verdt å merke seg hans glimrende grangitarer, som har en utrolig bra klang.
Philipp Woodfield
En av Englands fremste gitarbyggere som er beryktet for sine utrolige gitarer til en meget rimelig pris. Selv kjenner jeg mange som har kjøpt gitar av Woodfield, og som er meget fornøyde med valget. Disse gitarenes varmhet og personlighet er verdt å oppleve. Ellers er det morsomt å registrere at han har valgt å sette kvinnenavn på alle sine instrumenter.
Noen sentrale gitarister
Manuel Barrueco
En gitarist jeg ikke kjenner i særlig stor grad, men som jeg likevel har hatt gleden av å høre gjennom herlige plateinnspillinger av spansk romantisk musikk.
Mats Bergstrøm
En av de fremste og mest lovende unge gitaristene i Sverige med et relativt hektisk konsertprogram. Personlig har jeg foreløpig liten kjennskap til Bergstrøm.
Julian Bream
Legendariske Bream er en av vår tids viktigste eksponenter for klassisk gitar. Breams mangfoldige plateinnspillinger, utgitt i en samling på 27 cd’er i 1993, samt en mengde konserter har begeistret publikum verden over. Hans spillestil er ganske lett gjenkjennelig med sin utrolige energi og hyppige bruk av effekter som registrering og vibrato. Gitaristen David Russell skal faktisk en gang ha sagt om Bream: “hvis jeg hadde hatt en teknikk som Bream, ville jeg ha sovet dårlig om nettene”. Men uavhengig av dette kan man si at Bream har hatt en enorm betydning for gitaren ved at mange komponister har skrevet musikk til dette instrumentet. Det er muligens bare Segovia som kan måle seg med Bream når det gjelder den enorme innsatsen som har vært gjort for instrumentets videre utvikling.
Trond Davidsen
Som en av medlemmene i Arctic Guitar Trio og en av de faste representantene ved den årlige gitarfestivalen i Skjeberg, har Davidsen bevist sine fantastiske ferdigheter som gitarist. Davidsen har en utrolig energi og sikkerhet i sitt spill og er også å regne som en av Norges fremste utøvere.
Sven Lundestad
Kanskje også blant Norges fremste klassiske gitarister, med musikk fra Sør- og Mellom-Amerika som spesialområde. Også den som ble Norges første professor på området. Lundestad er dessuten en av initiativtagerne bak Norsk Gitarfestival som foregår hvert år på Skjeberg folkehøgskole.
John Mills
Som elev av blant annet Segovia og Bream, har Mills markert seg som en av Storbritannias mest interessante gitarister. Særlig kjent er han for sin magiske toneproduksjon og sin utrolige gjennomtenkte musisering.
Geir-Otto Nilsson
En av de fire faste ansatte ved Norges Musikkhøgskole, som samtidig har ansvaret for Norsk Gitarliste. Har blant annet spilt duo med Sven Lundestad under navnet The Norwegian Guitar Duo. Ellers var Nilsson forøvrig sensor ved min solisteksamen på Musikkonservatoriet i Kristiansand våren 2002.
Stein Erik Olsen
Det å vurdere hvem som er den fremste gitaristen her i Norge er svært vanskelig, men uansett kan man raskt konkludere med at Stein Erik Olsen definitivt er en het kandidat til en slik kåring. Han har gjennom flere plateinnspillinger og en rekke konserter gjort seg svært bemerket både i Norge og i utlandet. Olsen er forøvrig også lærer ved Griegakademiet i Bergen.
Jan Erik Pettersen
Nærmest som gitarlegende å regne her til lands, som har drevet fram en mengde dyktige klassiske gitarister. Pettersen er en svært allsidig kunstner som har barokkmusikk og samtidsmusikk som sine spesialfelt. Som min gitarlærer i Kristiansand har han vist seg som en meget musikalsk person som har mye å lære bort.
David Russell
Kanskje en av de fremste gitaristene i verden akkurat nå, som imponerer med sin fantastiske teknikk og en gjennomtenkt musisering. Russell holdt blant annet konsert under gitarfestivalen i Skjeberg for noen år siden, en konsert som beviste hvorfor akkurat han er blant de beste for tiden.
Erik Stenstadvold
Han må også karakteriseres som en av de fremste norske gitaristene, og er en av de fire faste ansatte gitarlærerne på Norges Musikkhøgskole. Stenstadvold ble for en stund siden utnevnt som professor ved denne institusjonen og har wienerklassisk musikk som sitt store spesialområde.
Göran Söllscher
En av tidenes betydeligste gitarister i Sverige med en rekke plateinnspillinger hos Deutsche Grammophon. Söllscher har holdt en mengde konserter og masterclasses rundt omkring, noe som har satt ham høyt på verdenskartet.
John Williams
Regnet som en av de fremste elevene til Andres Segovia og karakteristisk for sin imponerende tekniske briljanse og sikkerhet. Williams har gjort en mengde konserter og plateinnspillinger og må sies å være en dyktig utøver særlig innenfor spansk musikk fra romantikken.