Tor ingars hjemmeside

>>> Klikk her for å lese min hovedfagsoppgave om William Byrd og hans fantastiske "Messe for 4 stemmer", skrevet ved Universitetet i Oslo.

Nedenfor har du også mulighet til å lese et lite resymé av oppgaven:

(William Byrd, ca. 1540-1623)

For å forstå den engelske komponisten William Byrd og hans musikk fullt ut, er det også svært viktig å kjenne til konteksten han levde i. I Byrds levetid gjennomgikk nemlig den engelske statskirken store forandringer, der kirkens utforming fulgte de ulike monarkenes personlige standpunkt. Her er det viktig å presisere at kirken på denne tiden hadde en langt mektigere posisjon enn i vår tid, og spilte derfor en mer sentral rolle i maktspillet sammenlignet med dagens kirke. Fra å ha en katolsk utforming frem til 1500-tallet, opplevde den engelske statskirken en gradvis dreining mot en mer protestantisk form, som et resultat av personer som Luther og Calvin, og deres reformerte kirkesyn, i tillegg til de nevnte monarkenes personlige standpunkt. Etter at kong Edward VI (1547-1553) gradvis utformet en mer protestantisk statskirke, ble det en skarp motreaksjon under Mary I (1553-1558), som vendte England tilbake i den katolske ånden, før hennes betydingsfulle etterfølger, søsteren Elizabeth (1558-1603), på nytt snudde kirken vekk fra den katolske formen. Både under Mary og Elizabeth opplevde mange å bli henrettet for sin personlige tro, kanskje spesielt under Mary, siden de ikke støttet statskirkens ståsted. Her ser vi dermed viktigheten av å kjenne til den usikre tiden Byrd vokste opp i, slik at vi vet hvilke vilkår han hadde som komponist, samtidig som vi lettere kan forstå musikken hans fullt ut.

William Byrd ble født omkring 1540, et årstall som er basert på et brev skrevet av komponisten selv i 1598, der han omtaler seg selv som "58 yeares or ther abouts". Dette innebærer altså at han gjennomlevde alle de store skiftningene i den engelske kirken, som derved satte sitt preg på komponisten. Byrd-forskningen har tidligere antatt at han ble født noe senere, men nyere studier viser at dette trolig er feil. Vår kjennskap til hans yngre leveår er dessverre svært dårlig, og det eneste vi kan anta er at han kan ha virket som korgutt enten i Westminster Abbey eller ved Det Kongelige Kapellet i London. Først hvis vi beveger oss til 1563, kan vi med sikkerhet si at han mottok en stilling som organist ved Lincoln Cathedral, en stilling han innehadde helt frem til 1572.

Allerede før han hadde avsluttet sin stilling i Lincoln, nærmere bestemt i 1569 eller 1570, fikk han tilbud om jobb som gentleman (=sanger) ved koret i Det Kongelige Kapellet i London, fordi en av de faste medlemmene i dette koret, Robert Parsons, druknet i en tragisk ulykke i River Trent. Her fikk han jobbe under dronning Elizabeth I, og i tillegg til å virke som sanger, delte han også organistarbeidet med den betydningsfulle komponisten Thomas Tallis, en nær venn som blir regnet som læreren til Byrd. Gjennom dronningens tillatelse mottok disse to komponistene enerett på utgivelse av musikk i 1575, det første av sitt slag i England, og dette monopolet gjorde selvsagt at deres samarbeid bare ble enda tettere. Som et direkte resultat av denne beærede posisjonen, utga Tallis og Byrd samme år en motettsamling sammen, "Cantiones Sacrae", hvor begge komponistene hadde bidratt med 17 motetter hver, antagelig for å hylle dronning Elizabeth, som til da hadde regjert i nettopp 17 år. Bortsett fra motettsamlingen var ikke deres samarbeid spesielt fruktbart, og etter at Tallis døde i 1585, beholdt Byrd denne utgiverretten helt alene frem til 1596, da Thomas Morley overtok.

Byrd flyttet til Harlington i London i 1577 og bodde der frem til tidlig på 1590-tallet, før han flyttet videre til Stondon Massey i Essex Fylke, hvor han tilbrakte sine resterende dager frem til sin død 4. juli 1623. Riktignok viser registre at Byrd fortsatte sitt virke i Det Kongelige Kapellet, men likevel må vi spørre oss det interessante spørsmålet om hva som var årsaken til at han flyttet fra London. Kanskje Byrd ble lei av hofflivet eller kanskje han rett og slett mistrivdes som katolikk i et protestantisk miljø. Ved å flytte i Essex oppnådde han i alle fall det å kunne leve ut sin personlige tro i langt mer trygge omgivelser. Som kjent så var det å sverge til en annen kirke enn den gjeldende statskirken på denne tiden ganske farlig, siden mange ble henrettet nettopp på grunn av slike holdninger. Særlig under dronning Mary I, med tilnavnet "den Blodige", var dette direkte livsfarlig, men også Elizabeth viste ingen nåde, til tross for at hun virker noe mer åpensinnet omkring religionsspørsmålet.

Byrds tre latinske messer ble skrevet i perioden 1592-1595, i alle fall vi skal tro Peter Clulows dateringer i sin artikkel "Publication Dates for Byrd's Latin Masses", så med utgangspunkt i dette ble dermed messene utgitt rundt den tiden da Byrd flyttet fra London. Disse tre messene fremstår som svært interessante, særlig fordi de i det hele tatt ble utgitt. Vi vet at messeformen var en av de mest forpestede formene i anglikanernes øyne, og dette er vel også grunnen den store anonymiteten. Messene utkom nemlig uten tittelside eller navn på utgiver, og det står kun skrevet "W. Byrd" øverst på høyre side. Hva var så årsaken til at Byrd foretok denne risikable handlingen med å gi ut de tre messene? Han må jo ha vært klar over hvilke farer som lå i bli satt i forbindelse med slike verker, og det forblir derfor et lite mysterium hvorfor han trosset slike elementer, og likevel valgte å sette musikk til disse tekstene.

Ved å ta et nærmere innblikk inn i de tre messene, ser vi en moden komponist som fremstår fra en av sine beste sider. Tar vi med flere av hans ekspressive motetter, i tillegg til disse messene, har vi kanskje noe av det beste som har vært skrevet blant de mangfoldige komposisjonene i renessansen. Som i så mange av Byrds andre verker, er også disse messene typiske eksempler på komponistens bevisste forhold mellom tekst og musikk. Som kjent så var fokuset på retorikken svært sterkt mot slutten av renessansen, og teksten sto i fokus kanskje mer enn noen gang. Musikkens mål var å understreke det tekstlige, slik flere av datidens teoretikere uttrykker det. Det handlet om å integrere musikken inn i teksten, med teksten som det primære element. Dette fikk kanskje sterkest innvirkning på den verdslige musikken, men samtidig nådde også disse strømningene inn i de kirkemusikalske formene.

Byrds tre messer er kanskje noe av det mest personlige komponisten har skrevet, og det er kanskje ikke overraskende, siden messeformen ligger veldig nær en katolikks hjerte. Av disse tre verkene, fremhever den anerkjente forskeren Joseph Kerman hans "Messe for 4 stemmer", som han omtaler som den mest personlige og intense av de tre, forøvrig et synspunkt jeg deler med Kerman. Denne messen er et godt eksempel på det å være konsis, det å skape kontraster, det å kunne balansere ut ekspressive elementer, og nettopp det å koordinere tekst og musikk. Med tanke på koordinasjonen mellom tekst og musikk fremstår det to svært påfallende partier i musikken, som får oss i dag til å tenke på om komponisten kan ha lagt inn en dobbeltsidig mening, som altså innebærer symbolikk i musikken. Dette begrunnes både med at messene utkom under ganske mystiske omstendigheter, og med en viss risiko rundt denne handlingen, i tillegg til at disse nevnte tekstpartiene i messen tillegges et så spesielt fokus med bruk av musikalske virkemidler, som gjør at jeg føler at komponisten faktisk ønsker å protestere på vegne av hele det katolske folket i England. Dette blir selvsagt en spennende og utfordrende diskusjon, men forskningen har fremtonet nettopp dette innenfor flere av hans motetter fra 1580-årene, noe som har gitt disse verkene betegnelsen "politiske motetter". I avhandlingen forsøker jeg derfor å se denne problematikken fra begge sider, der jeg trekker fram forskere som både argumenterer for og mot et slikt synspunkt, for så å vurdere hvilket standpunkt jeg selv velger med utgangspunkt i alt som har vært lagt frem gjennom hele avhandlingen.

Videre lesning om William Byrd:

- Joseph Kerman: "The Masses and Motets of William Byrd"

- Philipp Brett: "Homage to Taverner in Byrd's masses"

- John Harley: "Gentleman of the Chapel Royal"

- Edmund H. Fellowes: "William Byrd (2nd edition)"

- Herbert K. Andrews: "The technique of Byrd's vocal polyphony"

- Walter Gray: "Some aspects of word treatment in the music of William Byrd"

- Josep Kerman: "The Elizabethan motet: a Study of Texts for Music"

- Peter Le Huray: "Music and the Reformation in England 1549-1660"

- Lillian M. Ruff, D. Arnold Wilson: "The madrigal, the lute song and Elizabethan politics"

- Joseph Kerman: "Write all these down"; med artikler om William Byrd

Anbefalte innspillinger av William Byrds messer:

1) Naxos: Oxford Camerata (med kun "Messe for 4 stemmer" og "Messe for 5 stemmer")

2) EMI Reflexe: The Hilliard Ensemble

3) Gimell Records: The Tallis Scholars (min favoritt!)

4) Harmonia Mundi Ltd.: Pro Arte Singers

5) ASV Classical: The Cardinall´s Musick