|
Finnmarksløpet 2005  Showstarten i Alta sentrum, dagen før løpet starta.  Søndag står Søtnos og Sara tålmodig å venter på å få starte. Restarten var i Sorrisnava, ca en mil oppover langs Altaelva. Søndag 6. mars 2005 startet jeg ut på 50-mila på Finnmarksløpet. Jeg startet med åtte hunder. Første etappe gikk fra Alta og 97 km over fjellet til Skoganvarre. Skoganvarre ligger i mellom Lakselv og Karasjok. Denne etappen gikk greit. Jeg kjørte pent uten å stresse hundene. Jeg kjørte denne strekningen på 6 timer og 10 minutter.  Søtnos - Sara Tjukken - Potte Snoopy - Black Egil - Roxy På vei mot Skoganvarre. I Skoganvarre hvilte jeg 4 timer. Før jeg kjørte ut måtte jeg uheldigvis sette ut en hund. Snoopy hadde fått betennelse i venstre håndledd og fikk kose seg i følgebilen resten av løpet . Klokken 22:38 startet jeg ut på den 88 km lange etappen fra Skoganvarre mot Levajok. Levajok ligger mellom Karasjok og Tana. Denne etappen ble den tøffeste. Det snødde, blåste og var dårlig sikt i mørket. Men sporet var bra merket og kl 05:52 mandag morgen kom jeg inn til Levajok Fjellstue. Denne ble en av mine to dårligste etapper. Jeg brukte 7 timer og 14 minutter her og tapte mye tid til de foran. Hvorfor er vanskelig å si. Kanskje gav jeg hundene for kraftig mat i Skoganvarre, eller så hadde jeg tyngre spor pga snøværet. Etter 6,5 timer pause, og etter å ha fått 3 timer søvn selv startet jeg kl 12:22 vestover mot Karasjok langs Tanaelva, grenseelven mellom Norge og Finland. Denne etappen er 86 km lang og går kun på elven. Etter å ha kjørt 20 km i løssnø ble sporet litt bedre. Rett etter at det ble mørkt svingte jeg av Tanaelva og opp Karasjokka mot Karasjok. Klokken 20:22 kom jeg inn til checkpointet. Her måtte jeg bruke opp resten av de 14 timene alle måtte hvile for å få kjøre ut herfra. Klokken 00:06 startet jeg videre på de 83 kilometrene til Sousjavri. Over dette fjellområdet som kalles "Hundevidda" gikk det fort. Kjørte på 6 timer og 7 minutter og tok dermed suverent bestetid på denne etappen. Kjørte en halv time fortere enn vinneren her! I Sousjavri var alle pålagt å hvile 6 timer. Jeg kom inn hit kl 06:13 på morgenen og det var -20 oppe på Sousjavri Fjellstue. Nede på vannet var det visstnok kaldere enn -30!  Spannet mitt hviler på Sousjavri Etter å ha hvilt 6 timer startet jeg kl 12:13 ut på de siste 104 km inn mot Alta og målgang. Pga litt vonde håndledd på Tjukken valgte jeg å sette han igjen på følgebilen. Han fikk kose seg der sammen med Snoopy resten av veien til Alta. Han er ung og jeg ville gjøre dette løpet til en positiv oppplevelse for han, selv om han ikke var verre enn at han hadde fullført greit.  På vei over Iesjavri. Nesten en mil på innsjøen før man er over. I dårlig vær får man lett problemer her. Etter å ha krysset Iesjavri og følt at det gikk litt tungt for hundene, ble det lettere de siste 40 km til mål. Jeg kjørte forbi et spann like før Jotka Fjellstue og holdt god fart i det tette snøværet ned mot Alta. I det jeg kom ned på Altaelva såg jeg et spann foran meg i mørket. Etter å ha kjørt uten hodelykt for å ikke bli sett nådde jeg igjen Vidar Løken ca 5 km før mål. Det gikk tungt for han og jeg må takke han for god sportsånd da han slapp meg forbi. Man har nemlig ikke plikt å hjelpe spann forbi på Altaelva, dvs siste biten til mål. Etter stort snøfall i dagene før kunne det blitt vanskelig å ta en vanlig forbikjøring fordi det kun var et spor på elveisen. 2 km før mål passerte jeg et spann som heller hadde lyst å bli der de var, framfor å gå i mål. Dette kalles parkering og i mange tilfeller er det eneste man kan gjøre å vente. Det kan skje fordi man har presset hundene for mye ved f-eks å hvile for lite, eller hundene kan tro at det er for langt igjen til at de skal orke å løpe uten en pause. På slutten av et løp er det nok at to hunder saboterer, så stopper hele spannet. Kl 20:27 På tirsdag kveld passerte jeg mållinja. Da hadde jeg og hundene vært ute i 2 døgn, 8 timer og 37 minutter totalt. De 6 gjenværende hundene var i fin form og var nok like fornøyd med å ha gjennomført som det jeg var.  14 plass av 43 startende var i overkant av det jeg forventet. Hadde håpet på en plassering blant de 15 beste men anså det før løpet som usannsynlig. Vinneren, Hilde Askild kjørte ca tre timer fortere enn meg. Det gjorde hun på første halvdel av løpet. Hadde jeg ikke måtte sette ut Snoopy så tidlig, hadde jeg nok kjørt litt fortere på 2. og 3. etappe, som var to harde etapper med tunge spor. Snoopy er en lovende og sterk ung hanhund. Men sånnt må man regne med. En uke etterpå var Snoopy helt frisk. Skaden hans kunne ikke oppdages før løpet men var noe han hadde allerede før start mente veterinæren. Tjukken var også helt bra i håndleddet tre dager etter løpet. I tillegg til litt uflaks med tidlig skade på hund var det helt sikkert ting jeg kunne gjort litt annerledes for å kjøre litt fortere. Kanskje gav jeg for kraftig mat i starten, Kanskje burde jeg disponert hviletiden annerledes. Dette får jeg nok aldri svar på. Deltar jeg til neste år har jeg helt sikkert noen andre hunder, annet vær og et helt nytt løp. Med andre ord, en helt annen historie. Tilbake til hovedside |