|
PASVIK-TRAIL 2007 Etter en heller svak sesong etter Alta to-dagers i januar og fram til og med Finnmarksløpet, var det igjen min tur til å kjøre løp. Torsdag kveld den 29 mars kl 18:11 startet jeg ut som startnummer 2 i begrenset-klasse ut på de første 93 km fra Kirkenes sentrum mot Vaggatem langt oppe i Pasvikdalen. Løpet startet i mildvær, med lett regn og sludd. Sporet var til dels svært bløtt, med mye gjennomslag for hundene. Men det var mye trøkk i spannet og mine to ledere Fibi og Sjoko gikk som to små raketter i led. Uten å kjøre hundene for hardt tok jeg igjen samtlige åpen-klasse-spann før Vaggatem. Jeg ble kun forbikjørt av Roger Dahl som jeg kl 00:08 ankom Vaggatem rett bak. Fredag 30 mars kl 05:29 startet jeg ut på de neste 92 km mot Neiden. Traseen her følger stort sett grensen til Finland. På Vaggatem vurderte jeg å sette ut Frost fordi han hadde litt stive tricepser etter å ha anstrengt den store tunge kroppen sin mye pga alle gjennomslagene. Men han var ikke verre enn at jeg etter litt massasje og varmekrem vurderte det sånn at han fint kunne gå til Neiden. Han sto å hoppet og hylte før start ut fra Vaggatem så jeg var egentlig ikke i tvil. I starten var det bløtt med endel vann og råtten snø, men etter hvert ble det bedre spor. Men ca halvveis fikk Frost nok og jeg var tvunget å sette han i sleden. Det var åpenbart en tabbe å ikke sette han ut i Vaggatem, siden jeg nå var i et tildels kuppert terreng.  På vei langs grensen til Finland, nordover mot Neiden.  Pasvikdalen. Sett fra Finskegrensen og østover. Nikel er umulig å se men er ca midt i bildet.  Frost nyter turen i sleden og gledet de andre med sin noe falske sang  På vei mot Neiden gjennom nydelig natur. Resten av veien inn til Neiden ble litt tyngre enn planlagt pga 30 kg mer i sleden og en hund mindre til å dra. Hadde ikke sporet vært så bra hadde jeg tapt mye mer til teten enn de ca 50 minutt jeg tapte her. Utsikten var iallefall upåklagelig på toppene med utsikt over stort sett hele Pasvikdalen, langt nedover Finland, og et stykke innover Russland med Nikel i forgrunnen. Kl 11:49 ankom jeg Neiden. Frost som hadde sunget fra sleden i flere timer fikk endelig legge seg på halm igjen. Etter å ha foret hundene gikk jeg og en veterinær over hundene. Sjoko som jeg såg hadde fått seg en trøkk i et gjennomslag på andre etappe, gikk fint inn til Neiden, men veterinæren fant en liten strekk i skulderen på henne. Det var da klart at også hun gikk ut her. Til min store overraskelse gikk også Mille ut her. Også hun med en stiv triceps pga alle gjennomslagene. Dette overrasket meg litt siden jeg etter å ha kjørt henne som leder sammen med Fibi etter trøkken til Sjoko ikke kunne se noe galt. Men no var eg plutselig nede i 5 hunder. Minimum antall for å få fortsette løpet. Kl 19:07 kjørte jeg ut fra Neiden med 5 hunder. Det var Fibi, Trøbbel, Tjukken, Malten og Kiara. Det positive, tross få hunder, var at alle var glade, hadde spist bra og var helt skadefrie. Trøbbel og Fibi gikk som ledere. Trøbbel er vanligvis en hund man har lengst bak i spannet, fordi navnet rett og slett er fortjent, men uten andre gode alternativer fikk det stå til. Han går kjempefint framme, men er litt for glad i tisper, helst de som går fremst i andre spann... Dette fører til en del håpløse situasjoner om man må kjøre forbi andre... Natt til lørdag 31 mars, kl 02:22 kjørte jeg inn til mål i Kirkenes, 1 t 57 min bak vinneren. Endte på 18 plass i løpet. og nr 16 i NM-Begrenset klasse. Hadde håpet på en bedre plassering før løpet, men når man er uheldig med skader på hundene så får man heller ta det som en fin tur. Av de tre store løpene i Norge er nok Pasvik-Trail det vakreste. Siste etappe med nesten fullmåne og kjempefine forhold kan ikke bli bedre. Det er da man vet man driver verdens vakreste idrett... Tilbake til hovedside |