Cay Hegermann
1861-1926
Ordfører 1914-1919

Tveit

Tveit prestegjeld besto inntil 1905 av Tveit sokn og Birkenes sokn. Ved regj. res. 17.08.1905 ble Birkenes skilt ut som eget prestegjeld. 
Ved kgl. res. 31.08.1861 ble gårdene Øvre Strømme, Hånes, Øvre og Nedre Timenes samt Berhus overført fra Tveit til Randesund sokn.
Tveit var egen kommune fram til 1963.

Strømsvindel..

Jeg har i lengere tid irritert meg over den fordekte svindel norske elektrisitetsverk utsetter sine abonnenter for, og føler det er på sin plass å gjøre andre oppmerksom på forholdene.

Uten å bli for teknisk, er elektrisitet en strøm av partikler med elektrisk ladning. For at disse partiklene skal gjøre nytte for seg, må kretsen være sluttet, og det er da derfor en alltid har to ledninger. En med + og en med -.

Fra elektrisitetsverket produseres strømmen som negativt ladde partikler som sendes ut gjennom "-" ledningen. Denne strømmen passerer så gjennom de ulike apparater slik som ovner, brødristere m.m. Det er klart at det ikke skal like mye kraft til alle disse innretningene, og overskuddet av ladningen går derfor tilbake gjennom den andre "+" ledningen.

Elektrisitetsverket får med andre ord det meste av strømmen tilbake gjennom returledningen, og sender denne så umiddelbart ut på nettet igjen, til samme pris.

Har du derfor på en ting som bruker lite strøm i forhold til hva som er på ledningen, som f.eks. en hårfjerner, vil det meste av strømmen gå tilbake til e-verket, og i neste minutt har den igjen passert apparatet ditt.

Har en således dette på over noen tid, vil en i realiteten ha betalt for den forbrukte strømmen flere ganger, uttrykt gjennom differansen mellom spenningeffekt og tid.

Særlig for eldre mennesker vil dette bety en ekstra omkostnad, da de som kjent i gjennomsnitt har mindre apparater.

E-verkene reklamerer med ren energi. Vi får imidlertid ingen opplysninger om hvor strømmen har vært før. Selv om ledningene er bedre isolert enn hva de var for noen år siden, er det ikke kjekt å tenke på at den strømmen du nå bruker til å vispe krem med, for noen få minutter siden kanskje drev en septikpumpe på Bryne.

Jeg vil derfor foreslå for samtlige abonnementer at de, som meg, forlanger to målere. En som måler hvor mye somer levert til huset, og en som måler hvor mye som er levert tilbake. Differansen er det som skal betales for, og ikke en W mer.

Nå er jeg lei av e-verkene og dere dobbel bokføring ovenfor kreti og pleti. Skulle det lokale e-verket motsette seg dette, vil jeg vurdere å koble fra returledningen tross de konsekvenser dette måtte ha for forsyningssituasjonen, og heller slutte kretsen privat.

T.B.E.

To strømmålere ikke nok!

T.B.E. hadde 3.02.94 et innlegg i Rogalands Avis som jeg først nå ble oppmerksom på. Det er på høy tid at noen tar opp dette problemet, som kort skissert går ut på at:

E-verket produserer strøm som elektrisk ladede partikler som så sendes ut gjennom minus-ledningen. Denne strømmen passerer så gjennom de ulike apparater.

Det er klart at det går ikke like mye kraft til alle slike innretninger, overskuddet av ladninger går derfor tilbake gjennom pluss-ledningen til e-verket som så selger den en gang til.

Allerede for mange år siden oppdaget e-verket at kundene forstod at de ble lurt, og at de ved hjelp av to målere kunne avsløre svindelen. E-verkene gikk da over til vekselstrøm, som kort forklart har følgende egenskap:

Etter at partikkelene er produsert akseleres de gradvis opp inne i lederen til de når maksimal hastighet, som er nesten det samme som lyshastigheten, deretter blir de bremset ned til til de ligger i ro for deretter å akselere i motsatt retning (tilbake til e-verket). Returledningen er nødvendig for å skaffe kraft til denne akselrasjonen, Kraften benevnes spenning.

E-verket gjør dette 50 ganger i sekundet og fyller på med partikler hver gang restene kommer tilbake. En strømmåler som skal måle det virkelige forbruket blir svært kompleks da den må ta hensyn til variasjoner i partikkelens hastighet med tiden.

Antagelig har det til nå vært billigere å godta svindelen. Datateknikk kan imidlertid endre dette bildet.

Etter som forbrukerne er tilkoblet i forskjellig avstand fra kraftstasjonen, vil returpartiklene etter hvert bli blandet slik at alle vil få en viss forurensning. Siden det meste av strømmen går til å drive rene apparater vil ikke ulempene med returpartikkler fra septikkummen bli for stor. Dessuten har en i dag gått over til plastisolasjon som er tettere enn den gamle som 'T.B.E.' antagelig husker fra den gang en oppererte med likestrøm.

Metoden har imidlertid en stor svakhet. Selv om topphastigheten er stor, vil en del tid gå med til akselrasjonene. Dette har som følge at hvis avstanden til forbrukerene er for stor, vil ikke partiklene nå frem før de trekkes tilbake.
Løsningen har vært å spre mange små kraftverk rundt blant forbrukerene. Siden vi i Norge har vannkraft, har ikke dette så store miljøkonsekvenser. Men nede på kontinenet vil mange små varmekraftverk forurense mye mer enn et stort som kunne forsyne hele landet. Kunne man gå tilbake til likestrøm ville dette vært mulig, men monopolkapitalske krefter hindrer antagelig dette.

Jeg synes at dette momentet er langt alvorligere enn det som T.B.E. skisserer, og foreslår at problemet på kort sikt løses med en miljøavgift for vekselstrøm.

(Artikkelene nedenfor stod i Teknisk Ukeblad som tok dem fra leserinlegg i Rogalands
Avis.)