Web Page Maker : Make your own web page easy!

Vår kirke ble etablert 1895 av forfatteren og unitarpresten Kristofer Janson (1841-1917) under navnet Broderskabets Kirke (Unitarisk Samfund) fram til 1937, da kirkens virksomhet ble lagt ned. Gjenopprettet i perioden fra 1995 til 2005, da vi ble registrert hos Fylkesmannen og skiftet navn til Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke). Til vanlig sier vi bare Unitarforbundet eller Unitarkirken.

I 1909 knyttet kirken kontakt med de ungarske unitarkirker. Siden den gang har vi hatt tette bånd til unitarkirkene i Romania og Ungarn og betrakter oss som en forlengelse av den transilvanske unitartradisjon som ble startet av biskop Frans David i 1568. Slik sett går vi inn i en kristen tradisjon som sprang ut av den radikale reformasjon på 1500-tallet.

Det som særlig kjennetegner oss som kristent trossamfunn er at vi avviser treenighetslæren og Jesu guddommelighet, men viktigere enn dette er vårt krav om fullstendig dogmefrihet. Vi har en felles tro på at Jesu lære slik den kommer frem i evangeliene, er en god vei i vår søken etter Gud, men vi legger ingen føringer for hvordan denne veien skal følges. Det eneste vi krever er at den troende følger veien på en god moralsk måte. Dette er grunnen til at unitarer har forskjellige meninger om Jesus og Gud og kristendom. Vi mener at så lenge disse meningene gjør oss til gode mennesker, da følger vi også evangeliet.

Vi er også av den oppfatning at Gud er kjærlighet, og derfor forkaster vi også lærer om fortapelser og helvete. For oss er det viktig å formidle at en god gud også opprettholder og frelser alle. Her går vi inn i den gamle kristne tradisjon som kalles apokatastasislæren.

Tre stikkord oppsummerer klart det som unitarene står for:

FRIHET - TOLERANSE - RETTFERDIGHET