| |
| BØLGEKRAFT |
| |
| Bølgekraft er når bølger
produserer energi ved å drive en generator. |
| |
| Det var innen 2001 tatt ut patent på
1000 forskjellige måter for utnyttelse av bølgeenergi,
men bare noen få har vist seg å fungere i virkeligheten.
Det er i hovedsak tre metoder som er blitt brukt i forsøkene
på å utnytte denne energien. |
| |
|
|
En er en vannmotor
som er konstruert for å stå på havbunnen,
denne består av et bølgekammer som er åpent
i bunnen, en turbin i toppen, et luft inntak og ventiler som
skal åpne og stenge for vann/luft om hverandre.
Når en bølge slår mot anlegget, stiger vannstanden
i bølgekammeret og luften i kammeret presses opp og driver
turbinen. Når bølgen så trekker seg igjen,
vil vannet strømme ut av kammeret og luft ovenfra suges
nå inn gjennom turbinen. Ventilene i vannmotoren vil sørge
for at turbinen går samme vei både når luft
presses ut av og trekkes i inn kammeret. |
|
| |
En annen er et bølgekraftverk,
kalt en bølgedrake, som er konstruert for åpent
hav. Draken består av to fangarmer på 100 m, en
rampe, et reservoar, 5 turbiner med hver sin generator og to
vindmøller.
Fangarmene skal føre bølgene fram mot rampen,
denne skal så løfte bølgen så den
faller ned i reservoaret som fører vannet til turbinene.
Når vannet har passert turbinene og deres generatorer,
strømmer vannet ned og ut av anlegget. Vindmøllene
er plassert på hver sin side av reservoaret og vil øke
strømproduksjonen. Fangarmene kan klappes sammen i stormfullt
vær slik at de beskytter anlegget. |
|
|
| |
 |
Den tredje måten
er et bølgestempel, som er konstruert for å stå
i åpent vann. Bølgestempelet vil best utnytte energien
i bølgene dersom det blir plassert mange stempler sammen
i en såkalt energipark. Stempelet består av en bøye
som er koblet til et stempel, en generator, en turbin og en
ventil.
Når bølgene løfter bøyen opp og ned
vil dette heve og presse ned stempelet. Når stempelet
heves, suger det gjennom generatoren inn vann som driver turbinen
og presser det ut igjen gjennom ventilen når det presses
ned.
|
|
|
|
| |
| Det er både fordeler og ulemper
med de forskjellige metodene, beskrevet ovenfor, for å utnytte
bølgeenergien. |
| |
| Felles for alle er den fordelen at det
er miljøvennlig, da bølger er en evigvarende energikilde
som ikke forurenser. Havbølgene inneholder svært mye
energi, og man har funnet ut at, i teorien, langs Nordsjøen,
i en nord - sørgående linje, kan man produsere ca 20
000 watt per meter, noe som tilsvarer strømforbruket til 30
husstander i løpet av et år. En annen fordel er at siden
det er større bølger om vinteren, vil det bli mest energi
til rådighet da når samfunnet trenger det mest. |
| |
| Det er også noen felles ulemper,
nemmelig det at ingen av dem, med unntak av kanskje draken, vil tåle
sterk storm eller orkan til havs og at siden bølger varierer
så sterkt i høyden, og dermed også i kraft, vil
energitilgangen bli ujevn. Alle bølgekraftanlegg må altså
derfor ha et energilager som kan jevne ut forskjellene. Men også
det at disse kraftverkene står i saltvann er en ting man må
vektlegge når man skal konstruere disse anleggene, saltvann
er nemmelig et svært barskt miljø, som gjør at
anleggene må kunne motstå kraftig korrosjon. Dette vil
nok gjøre dem en del dyrere med tanke på bygging og vedlikehold.
Det at disse anleggene ligger ute i havet vil også gjøre
det mer kostbart fordi kablene som skal føre strømmen
i land er svært kostbar å legge. |
| |
| |
|
|
