| TIDEVANNSKRAFT |
| |
| Tidevannskraft er når tidevannet
produserer energi ved å drive en generator. |
| |
| Det er i hovedsak to metoder som er
blitt brukt i forsøkene på å utnytte denne energien.
|
| |
| Den ene er et tidevannsanlegg,
som går ut på at en turbin som utnytter vannets
fallhøyde. Anlegget består av en demning, en del
skovlhjul og et stort antall turbiner. Dette kan gjøres
ved at tidevannet "demmes" ute når det kommer
inn mot land slik at det kontrollert kan føres på
"skovlhjul" som driver flere turbiner. Når alt
vannet er brukt opp på vei inn, demmes det opp når
tidevannet går ut igjen og vannets potensielle energi
utnyttes igjen. Den best egnede plassen å sette opp slike
anlegg er i sund med områder der det er stor forskjell
på flo og fjære. |
|
|
| |
|
|
Den andre måten
er en undersjøisk mølle, som utnytter strømmen
i tidevannet. Det vil si at man i sund der det er forholdsvis
stor forskjell på høyvann og lavvann utnytter den
strømmen som skapes når den kommer inn og ut. Anlegget
består av flere "vindmøller" som er spent
over et sund og har påmontert en eller to rotor(er) som
igjen er festet til en aksling som driver en turbin. |
|
| |
| Også ved tidevannskraftanlegg
finnes det både fordeler og ulemper med de forskjellige metodene,
som er beskrevet ovenfor. |
| |
| Felles for tidevannskraftanlegg er den
fordelen at det er miljøvennlig, da også tidevann er
en evigvarende energikilde som ikke forurenser. En annen fordel er
at ved disse anleggene er energitilgangen ganske jevn. Disse er også
ikke så utsatt for knusende stormkast som det bølgekraftanlegg,
som befinner seg ute i havet, er, da disse stortsett står i
nærheten av land, noe som også gjør det lettere
å få ført strømmen i land. Fordelen med
de undersjøiske møllene er at de ikke påvirker
ikke miljøet i den grad den andre typen anlegg gjør.
Her er det nemmelig mulig for de fleste sjødyr, de som er små
eller som lever på bunnen, å fortsette å leve som
"normalt", men store sjødyr vil jo ikke kunne passere
i samme grad som tidligere. |
| |
| Det er også noen ulemper med tidevannsanlegg,
de skaper nemmelig problemer for skipsfarten i det området hvor
det bygges. Et tidevannsanlegg lager nemlig en barriere som vil holde
all skipstrafikk borte fra de områdene som ligger på motsatt
side av anlegget da de går fra bredd til bredd. Ikke bare de
solide anleggene, men også møllene, som selv om de ser
ut som om de ikke er til hinder for båtene på overflaten,
er rotorene så store og så nærme overflaten at dersom
man hadde prøvd å kjøre mellom dem, hadde man
med stor sannsynlighet tatt borti med båten. |
| |
