TIDEVANNSKRAFT
 
Tidevannskraft er når tidevannet produserer energi ved å drive en generator.
 
Det er i hovedsak to metoder som er blitt brukt i forsøkene på å utnytte denne energien.
 
Den ene er et tidevannsanlegg, som går ut på at en turbin som utnytter vannets fallhøyde. Anlegget består av en demning, en del skovlhjul og et stort antall turbiner. Dette kan gjøres ved at tidevannet "demmes" ute når det kommer inn mot land slik at det kontrollert kan føres på "skovlhjul" som driver flere turbiner. Når alt vannet er brukt opp på vei inn, demmes det opp når tidevannet går ut igjen og vannets potensielle energi utnyttes igjen. Den best egnede plassen å sette opp slike anlegg er i sund med områder der det er stor forskjell på flo og fjære.
 
 
 
Den andre måten er en undersjøisk mølle, som utnytter strømmen i tidevannet. Det vil si at man i sund der det er forholdsvis stor forskjell på høyvann og lavvann utnytter den strømmen som skapes når den kommer inn og ut. Anlegget består av flere "vindmøller" som er spent over et sund og har påmontert en eller to rotor(er) som igjen er festet til en aksling som driver en turbin.
 
Også ved tidevannskraftanlegg finnes det både fordeler og ulemper med de forskjellige metodene, som er beskrevet ovenfor.
 
Felles for tidevannskraftanlegg er den fordelen at det er miljøvennlig, da også tidevann er en evigvarende energikilde som ikke forurenser. En annen fordel er at ved disse anleggene er energitilgangen ganske jevn. Disse er også ikke så utsatt for knusende stormkast som det bølgekraftanlegg, som befinner seg ute i havet, er, da disse stortsett står i nærheten av land, noe som også gjør det lettere å få ført strømmen i land. Fordelen med de undersjøiske møllene er at de ikke påvirker ikke miljøet i den grad den andre typen anlegg gjør. Her er det nemmelig mulig for de fleste sjødyr, de som er små eller som lever på bunnen, å fortsette å leve som "normalt", men store sjødyr vil jo ikke kunne passere i samme grad som tidligere.
 
Det er også noen ulemper med tidevannsanlegg, de skaper nemmelig problemer for skipsfarten i det området hvor det bygges. Et tidevannsanlegg lager nemlig en barriere som vil holde all skipstrafikk borte fra de områdene som ligger på motsatt side av anlegget da de går fra bredd til bredd. Ikke bare de solide anleggene, men også møllene, som selv om de ser ut som om de ikke er til hinder for båtene på overflaten, er rotorene så store og så nærme overflaten at dersom man hadde prøvd å kjøre mellom dem, hadde man med stor sannsynlighet tatt borti med båten.
 
 
 
[tilbake]