|
Startsiden
En Minneside om Weimaraneren Inca
 Odin, Mette og Inca Hella's Inca fikk bare bli 6 år gammel. I oktober 2003 ble hun påkjørt og drept i en tragisk ulykke. Odin, Anita og Per Ove savner henne veldig. Før Odin kom til Balane så passet vi Inca for hennes første eiere. De hadde nettopp fått en liten sønn og holdt på med husbygging, noe som førte til at de ikke fikk tatt Inca med så mye på tur som de ønsket. Vi fikk gleden av å bli kjent med henne i denne perioden. Anita tok henne med på tur på fridager eller etter arbeid flere ganger i uken. I tillegg var Inca med oss på en helgetur på vinterfjellet i Granvin. Hun var helt utslitt etter 7 timer i snøen. Hun var ikke vant til så lange turer og hadde ikke lært seg å disponere kreftene. Først de siste to timene skjønte hun at det var best å holde seg i nærheten av oss og ikke løpe i alle retninger.  Etterhvert fikk vi lyst på en hund selv, og en dag fikk vi se en annonse om weimaranervalper tilsalgs i Kvinnherad. Anita reiste ned for å se på valpene og to uker senere kom Odin til oss. Vi kan altså takke Inca for at det ble weimaraner for oss. Inca sine eiere bestemte seg på denne tiden for å omplassere henne. Inca kom da til Mette som nettopp hadde mistet sin første weimaraner Shana. Shana ble ødelagt av ufornuftig rakettoppskyting i nabolaget mellom jul og nyttår. Redselen ble generalisert til lyn og torden slik at det ble vanskelig å gå fra henne. Avlivingen var en tung avgjørelse for Mette og Inca ble en god støtte i denne vanskelige tiden. Inca fikk et godt hjem hos Mette. Hun fikk mange nye utfordringer og lærte enormt mye på kort tid. Agility og apport-trening stod i fokus. Inca rakk å bli høyt premiert i agility. Blant annet så vant hun den første konkurransen de deltok i, og hun fikk etterhvert opprykk til klasse II. Når det gjaldt apport så var det ikke den ting Inca ikke kunne hente - alt fra brusflasker og epler til mer tradisjonelle apporter. Alt Inca gjorde gjorde hun med en voldsom iver. Hun klarte nesten ikke å sitte i ro når hun visste at hun skulle få jobbe for eieren sin. Mette og Inca var et flott team. Det var vondt å se hvor tungt det var for Mette å miste Inca. Vi savner henne veldig. Vi er også takknemlige for at vi fikk bli kjent med Mette gjennom Inca. Hun har blitt en god venninne for Anita og er alltid en god støtte både i livet og ikke minst når det gjelder oppdragelsen av Odin.
|
