KRIGEN I NORGE 1940-1945
Kopi fra infotavlen på Stavne
 |
| Info-tavlen på Stavne med tekst på engelsk og norsk. |
Den 9. april 1940 gikk Hitlers Tyskland til invasjon av Norge. Tyskland var da alt i krig med Storbritannia og de øvrige Samveldelandene og med Frankrike og Polen (de allierte).
Innen kvelden var omme, hadde tyskerne besatt Oslo, Kristiansand, Bergen og Narvik. Også Sola, flyplassen ved Stavanger, var tatt Tyskerne tok sikte på å sikre seg marine - og flybaser på vestkysten av Norge for å kunne bruke den isfrie ruten langs denne kysten til å skipe jernmalm fra Gallivare over Narvik.
Invasjonen la store vanskeligheter i veien for mobiliseringen av den norske hæren, men tyske krigsskip ble påført store tap av den norske marinen og kystforsvaret etter at de også var angrepet av britiske ubåter i Skagerrak.
Av en større tysk flåte ble to jagere og seks forsyningsskip senket den 10. april i Narvik havn av en britisk flotilje på fem jagere. To britiske skip gikk tapt. Senere, den 13. april, ble de siste tyske skipene senket, etterat de var gjort kampudyktige av de britiske styrkene. Det var slagskipet HMS Warspite som sammen med sju jagere og med flystøtte fra hangarskipet HMS Glorious gjennomførte denne operasjonen.
Til tross for at Sør-Norge måtte oppgis, syntes det allikevel å være en sjanse for å kunne holde Midt-Norge. Man måtte da kunne holde Gudbrandsdalen og Østerdalen og overvinne den tyske garnisonen i Trondheim. Norske tropper forsvarte tappert rutene gjennom disse dalene. Allierte styrker ("Mauriceforce" og "Sickleforce") ble satt i land i Namsos og ved Åndalsnes henholdsvis den 14. og 17. april for å ta Trondheim i en knipetangmanøver.
"Mauriceforce" bestod av den britiske 146th Brigade og tre bataljoner av franske Chasseurs Alpins (Alpejegere). De avanserte sørover, men ble stoppet innerst i Trondheimsfjorden av en tysk kolonne som kom dem i møte. Samtidig ble de beskutt av artilleri fra krigsskip på fjorden. Tyske tropper ble også satt i land for å angripe i flanken.
"Sickleforce" som bestod av de britiske 15th og 148th Brigades, rykket fram til Dombås som ble holdt av norske styrker etterat et tysk fallskjermangrep var slått tilbake. Men de norske soldatene trengte assistanse for å kunne holde Gudbrandsdalen. Styrkene fra "Sickleforce" drog derfor sørover og klarte to ganger, ved Kvam og ved Otta, å sette en stopper for tyskernes frammarsj. De klarte imidlertid ikke holde stillingene over lengre tid. Samtidig med dette avanserte en annen tysk styrke opp Østerdalen og truet "Sickleforce's" kommunikasjonslinje til Åndalsnes.
Det var bare mulig å gi begrenset flystøtte fra hangarskip og fra en skvadron jagerfly på det islagte Lesjaskogvatnet nær Dombås. Da den reduserte skvadronen måtte trekke seg tilbake, fikk tyskerne overlegenhet i luften. Troppene ble utsatt for stadige flyangrep, og basene i Namsos og Åndalsnes ble nesten satt ut av spill ved bombing. Både "Mauriceforce" og "Sickleforce" ble drevet tilbake, og den 27. april ble det tatt en avgjørelse om å trekke styrkene ut av Norge. Evakueringen ble fullført 3 mai.
Den 16 april begynte ilandføringen av en styrke med kodenavnet "Rupertforce" ved Harstad. Den bestod av den britiske 24th (Guards) Brigade, tre franske bataljoner fra Chasseurs Alpins, to fra Fremmedlegionen og en polsk brigade. Flere sammensatte norske avdelinger deltok med både infanteri og bergartilleri.
Harstad var valgt som base for angrepet mot Narvik. Til å begynne med var Harstad ofte utsatt for tyske luftangrep. Den 21. mai ble imidlertid flyplassen på Bardufoss satt i full operativ drift. En skvadron Gloster Gladiator jagerfly og en med Hurricanes ble stasjonert der. Dette gav det britiske Royal Air Force et overtak i dette området og var i stor grad til hjelp for krigføringen på land.
Guards-brigaden ble forsterket med fem "uavhengige geriljakompanier" og satt til å forsvare havnene i Mosjøen, Mo og Bodø mot tysk landsetting. De greide å holde Mosjøen til den 10., Mo til den 18. og Bodø til den 31. mai.
Resten av de allierte styrkene, inklusive mannskaper fra en britisk luftvernbrigade, angrep i mellomtiden Narvik. Byen ble gjenerobret den 27. mai.
Det var imidlertid betydelige problemer med å holde byen. Mindre nederlag for de allierte i Frankrike førte til en omprioritering og "Rupertforce" bla trukket tilbake. Den 8. juni hadde alle forlatt landet. Konvoiene kom uskadd fram til Storbritannia. Også Kong Haakon og den norske regjering kom trygt over. Men HMS Glorious og de ledsagende jagerne Acasta og Ardent ble senket av de tyske slagkrysserne Scharnhorst og Gneisenau og mange liv gikk tapt.
Gjennom resten av krigen ble det på en effektiv måte øvet press mot de tyske styrkene i Norge av den norske motstandsbevegelsen med god støtte av forsyninger fløyet inn av Royal Air Force, av bombetokter og britisk/norske kommandoangrep langs kysten. Også disse operasjonene kostet mange liv.
Den 8. mai 1945 var Norge igjen et fritt land. Norske og britiske tropper sikret frigjøringen. Den 13. mai kom daværende Kronprins Olav tilbake til Oslo sammen med representanter for den norske regjeringen. Med Kong Haakons tilbakekomst den 7. juni 1945 - på dagen fem år etterat han forlot landet - var frigjøringen et faktum.
De 988 soldatene fra Samveldelandene som døde i Norge under den andre verdenskrig, ligger begravet på 65 lokale gravsteder. 160 av disse var fra marinen, 343 fra hæren, 450 fra luftforsvaret og 35 fra handelsflåten. Inndelt etter land, teller de 901 fra Storbritannia, 50 fra Canada, 24 fra Australia, 11 fra New Zealand, l fra Syd-Afrika og l fra Norge. Krigsofre med ukjent gravsted minnes på monumenter i Storbritannia - men fra marinen i sine hjemstedshavner, fra hæren på Brookwood og fra luftforsvaret på Runnymede.
STAVNE KIRKEGÅRD I TRONDHEIM
På denne kirkegården ligger krigens første ofre, seks menn fra jageren HMS Glowworm som eksploderte etter å ha rent den tyske krysseren Hipper i senk den 8. april. Kapteinen på Glowworn ble etter sin død tildelt krigens første Victoriakors. Her ligger også soldater fira "Mauriceforce" - landgangsstyrken ved Namsos i 1940 - og fra raidet mot Lofoten 26.-28. desember 1941¹). Flymannskapene falt for det meste under angrep på skip. Gravene er samlet inn fra mange steder langs kysten.
Det totale antall gravlagte er 155. Av disse var 27 fra den britiske marinen, 24 fra hæren, 99 fra luftforsvaret og fem handelsflåten. 140 var britiske, seks kanadiske, fem australske, tre fra New Zealand og en fra Sør-Afrika.
¹) Dette utsagnet har vist seg å ikke være helt korrekt, det burde stått: Her ligger også soldater fira "Mauriceforce" - landgangsstyrken ved Namsos i 1940 - og fra raidet mot Måløy som var en del av den såkalte Operation Archery.
| Gravstedet på Stavne ble anlagt av og holdes vedlike av "Samveldets Krigsgravskommisjon" |
E-Mail: webmaster