Yaris - en herlig blandingsgutt

Fakta:

Om Yaris:

Yaris ble til ved et bitte lite uhell, å så dagens lys 3 mai 2004. Han ble født som nummer fire av et kull på Syv. Alt var vel med alle valpene å da jeg så på han for første gang (da var han rundt sju uker) var han en liten brun bøtteknott som umiddelbart fant seg vei inn til mitt hjerte:) Ventetiden var ufattelig lang å når jeg endelig kunne hente han var gleden stor.
Da jeg hentet han veide han 3 kilo å jeg synes han var utrolig liten. Men Yaris vokste fort å jeg skjønte fort at dette ikke ville bli noen liten pusling.

Tida gikk å vi bestemte oss for at valpekurs absolutt var tingen å tenke på .Kurset på Oslo hundeskole falt i smak å vi fortsatte videre på grunnkurs.

Yaris var blitt fire måneder å lærte fort. Etter endt grunnkurs var Yaris klar for en pause, men etter et litt skuffende resultat på grunnkurs (Yaris hadde oppdaget at han hadde fuglehund i seg) var jeg   helt klar på at jakthund skulle han ikke bli så for å få konsentrasjonen over på noe annet enn fugl bestemte jeg meg for å melde oss på bronsjemerke kurs. Her skulle det jobbes!!

Seks måneder gammel tok jeg og Yaris bronsjemerket og besto med glans! vi oppnådde 137p av 180p, å selv om jeg ikke var helt fornøyd med konsentrasjonen til Yaris på bronsjemerkedagen, var jeg allikevel veldig fornøyd over at vi kom oss helskinnet igjennom programmet å veldig stolt over å ha fått en fuglehund midt i puberteten til å i alle fall gidde å gå programmet sammen med meg.


Etter bronsjemerket tok vi begge en velfortjent pust i bakken å tilbrakte hele jula med å bare kose oss og leke. (men vi holdt selvsagt den grunnleggende lydigheten på plass)

Det var ikke før ut i januar at jeg merket at nå var det helt klart på tide å "våkne" opp av vinterdvalen. Yaris var blitt nesten åtte måneder å hormonene løp løpsk. Han var utrolig slitsom å ha i huset, å begynte å vise klare tegn på eiendomsaggresjon.

I februar   begynte vi på et hverdagslydighetskurs ,litt pga at vi trengte å komme i gang litt med trening, men også fordi   vi trengte begge to å komme oss ut å møte andre folk og hunder som også var i "den alderen" . Problemet var bare at så fort vi kom på kurset var det ingen problemer!   Når Yaris så kursplassen koblet han det umiddelbart med lydighets treningen å mente helt klart at på plassen skal vi gå ordentlig lineføring å ikke drive hilsetrening... Så i bunn og grunn hjalp det ikke oss så veldig fordi Yaris aldri fant på noe bøll på plassen, men sparte alt til vi var hjemme.

I mars var Yaris maks fjortis. Han "ga meg fingeren" bare jeg   prøvde å snakke til han, å eiendomsaggresjonen vokste, da det i tillegg bodde to løpetid tisper på gården var han i totalt helspenn hele dagen ,å hele natta var det bare uling.

Etter å ha vridd huet rundt å prøvd en del ting bestemte jeg meg for å snakke med veterinær om kastrering. Veterinæren støttet meg fullt , han mente kastrering kunne bedre både hans og mitt liv betraktelig å siden han aldri skulle brukes til avl, å   jeg i tillegg hadde store planer om å skaffe meg en tispe etter hvert var egentlig   avgjørelsen ganske lett.

I april ble veslegutten (egentlig ikke fullt så liten lenger; vekta viste nå 20 kg) til mammaen   sin kastrert. ukene gikk å Yaris var ikke til å kjenne igjen! Hvor var det blitt av den pesende   og utrolig slitsomme hunden?, han som alltid skulle "ri "på alle gjestene sitt bein,   han som terget familie tispa fra vettet pga av all" parringen". Han som sa grrr hver gang jeg gikk forbi buret hans?? Det var borte , alt sammen. Jeg satt igjen med verdens koseligste hund. En hund som plutselig likte alle hunder og mennesker i verden, som elsket å krype opp på fanget mitt å bare kose. å som sa ”kom igjen a mutter`n skal vi ikke trene snart”.?

Etter denne positive opplevelsen var livet igjen godt å leve å , vi så frem mot en deilig sommer.

Sommeren kom å de få dagene sola var oppe løp vi ned til stranda å badet.
Bortsett fra å kaste ball er nok bading Yaris favoritt ting ,å han svømmer å svømmer. Da han plutselig oppdaget at det også gikk an å dykke , ble det den nye "favoritten" å når varmen virkelig kom til dalane ble jeg også med på svømmetur, å sammen svømte vi lenge lenge, å på vei innover hengte jeg meg fast i Yaris å oppmuntret han til å ta ordentlig i. Kjempegøy!!!

Det å måtte dele "mamma" med en  hund til  og en haug med smådyr er ikke bestandig like gøy, å derfor bestemte jeg meg for å sette av litt tid som bare skulle være min og Yaris sin. Hver kveld har vi to en rutine som jeg har passet på at fortsatt holdes, å da får Yaris litt ekstra kos og stell. Jeg bestemte meg også for å melde oss på et nytt bronsjemerke kurs hvor vi kunne jobbe mer på lydigheten, å satse litt på å Komme opp til lydihetsklasse 1. Vi går nå på konkurranse kurs på Nordbys Hundesenter  å det går bra,men da Yaris  fort blir lei av lp øvelsene trener vi litt annet innimellom. bla rundering og vi vil prøve ag!

Drømmen er å kunne gå klasse 1,2 og 3 sammen:) Vi går foreløpig i klasse 1.
Yaris har også et annet viktig arbeid, han er min terapihund å er med absolutt overalt hvor jeg går. Han er veldig rolig hund og er vant med di fleste steder.